På terskelen til Harmageddon
I OMKRING fire og et halvt tusen år har to store organisasjoner vært på kollisjonskurs med hverandre. Dette vil til slutt føre til at verden blir styrtet ut i den mest ødeleggende krig i historien. Bibelen kaller den «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag». Men den er kanskje bedre kjent under et mer illevarslende navn — Harmageddon.a — Åpenbaringen 16: 14, 16.
Denne krigen har ikke alltid vært kjent under dette navnet. Men de to ættene som er omtalt i 1. Mosebok 3: 15 (EN), vil være innblandet i den. Vi leser der: «Og jeg [Gud] vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.»
Etter hvert åpenbarte Jehova Gud at den makt som stod bak slangen, som disse ordene tydeligvis var rettet til, var en usynlig åndeskapning som senere ble kalt «djevelen og Satan». (Åpenbaringen 12: 9) Hans «ætt» — både den himmelske og den jordiske del av den — er en mektig organisasjon som har et fast grep om hele verden. (Johannes 8: 44; Efeserne 6: 12; Hebreerne 2: 14) Den «kvinnen» som Jehova Gud omtalte, er hans trofaste, hustrulignende himmelske organisasjon. (Galaterne 4: 26) Hun har også en «ætt», et avkom, og denne «ætten» er gjenstand for fiendskap fra Satan Djevelens organisasjon.
Hvorfor det må bli krig
Da Satan forledet våre første foreldre til å tro at de kunne styre seg selv, forstyrret han freden i det paradiset der menneskene bodde. (1. Mosebok 3: 1—6) Han antydet at Gud var selvisk og uskikket til å herske, og at han påla sine skapninger å følge lover og prinsipper som unødig og ubarmhjertig innskrenket deres frihet. Universets Overherre kunne ikke for alltid tolerere denne bakvaskelsen av sitt navn og rykte. Hadde han gjort det, ville det ha sett ut som om han var svak og maktesløs, og med tiden ville forderv ha kommet til å spre seg over hele universet.
Av hensyn til seg selv var Gud følgelig nødt til å gå til handling. Han kunne ikke tillate at hans navn ble vanæret i all evighet, eller at hans universelle overherredømme ikke ble forsvart. (Jevnfør Jesaja 48: 11, 12.) Når Satans organisasjon blir slått i Harmageddon, kommer Guds uforlignelige navn, Jehova, til å bli renvasket. (Salme 83: 19) Og siden en krig med Satan også vil føre til enorme tap av menneskeliv, vil Guds krig også tilintetgjøre Satans jordiske organisasjon eller tingenes ordning. Dette vil være den ’store trengsel’ (EN) som Jesus forutsa i Matteus 24: 21, 22, og som ’noen mennesker’ vil få overleve. Menneskenes dristige forsøk på å oppnå uavhengighet har allerede resultert i at jorden er i ferd med å bli ødelagt av kriger, forurensning og lignende. Men Harmageddon skal «ødelegge dem som ødelegger jorden». (Åpenbaringen 11: 18) Ved å fjerne ødeleggerne vil Gud bane veien for paradiset.
Men når og hvordan vil Guds krig bli utkjempet? Mange tror at den kommer til å bryte ut i Midtøsten, særlig på bakgrunn av det som fant sted der den 14. mai 1948. Den dagen proklamerte Israel sin selvstendighet — øyensynlig en triumf for et folk som i århundrer var blitt spredt, forfulgt og til og med utsatt for folkemord. Og selv om den lille nasjonen ikke så ut til å ha noe særlig godt fotfeste til å begynne med, har den nå holdt stand i det problemfylte Midtøsten i over 30 år. Mange mener at det moderne Israels fødsel skyldes en guddommelig inngripen og oppfatter det som et sikkert tegn på at Harmageddon er nær.
Nå er det riktignok ikke alle teologer som deler denne overbevisningen. En presbyteriansk prest sier: «Jeg synes det er bortkastet å forsøke å få dagens symboler og begivenheter til å stemme med [de bibelske] profetiene og prøve å anvende dem på bestemte personer.» Ikke desto mindre fremmer mange bøker, filmer og fjernsynspredikanter det populære syn at Midtøsten er Harmageddons framtidige skueplass.
Men kommer Harmageddon til å finne sted i Midtøsten? Hvordan skal egentlig denne «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» utkjempes? Hva vil være foranledningen til den? Hvordan kan en overleve Harmageddon? Og hva kommer til å skje etter denne store krigen?
[Fotnote]
a Det hebraiske uttrykket «Har-Magedon» sikter egentlig til en symbolsk verdenssituasjon der troppene er samlet for å utkjempe et slag. Men i vanlig språkbruk har det gått over til å betegne selve slaget.