I 2 Peter 1: 5—11 viser apostelen Peter hva Kristi åndelige brødre vil være opptatt med. Han sier at de må bestrebe seg på å frambringe åndens frukt for å ’gjøre sitt kall og sin utvelgelse fast’. Dette krever at de vandrer med ’ydmykhet og saktmodighet, med langmodighet, så de tåler hverandre i kjærlighet, idet de legger vinn på å bevare åndens enhet i fredens sambånd’. — Ef. 4: 1—3.

Når det gjelder de eldste og andre medlemmer av menigheten, må ikke de prøve å avgjøre hvordan det forholder seg med en nydøpt som mener at han eller hun har det himmelske kall. De bør ikke kritisere vedkommende for det håp han hevder at han har. Det er ikke noe å diskutere. De krav som de salvede må oppfylle, kan bli drøftet med vedkommende for å hjelpe ham til å danne seg et klarest mulig bilde av hva Bibelen sier. Og den som hevder at han tilhører den salvede klasse, bør verdsette de forsøk som blir gjort på å hjelpe ham. Men når alt kommer til alt, er det Gud som foretar utvelgelsen, og hvor vedkommende står, er en sak mellom ham og Gud. Slike personer bør behandles som alle andre i menigheten, med kjærlighet og forståelse, idet alle ’samarbeider med Gud og Kristus’. — Kol. 3: 12—17; 2 Kor. 6: 1.

På dette sene tidspunkt i gjennomføringen av Jehovas hensikter med den kristne menighet er det tydelig at vekten ikke blir lagt på kallet til den himmelske arv. Hovedsaken nå er at vi tjener Gud av hele vår sjel, bestreber oss på å bevare vår kristne ulastelighet og arbeider for å samle inn de «andre får». Ingen bør la sine personlige følelser i forbindelse med sin egen eller andres status få skape strid i menigheten. Nå i denne vanskelige «endens tid» er det viktig at vi alle er forent i kjærlighet, som er det «fullkomne enhetens bånd». — Kol. 3: 14, NW.

Spørsmål fra leserne

● Var det ikke galt av Juda å ha omgang med en kvinne som han trodde var en skjøge, slik Bibelen sier at han hadde? — USA.

Juda hadde i virkeligheten ikke omgang med en skjøge, men tok uten å være klar over det sin sønn Selas plass i svogerekteskapsordningen og frambrakte legitimt avkom. La oss se litt på bakgrunnen for det som skjedde:

Etter at Judas annen sønn, Onan, døde som følge av Guds dom, sendte Juda sin svigerdatter, Tamar, tilbake til hennes fars hus for at hun skulle bli der til hans tredje sønn, Sela, ville være gammel nok til å bli forent med henne. Men selv etter at Sela var blitt voksen, ga ikke Juda ham til Tamar som ektemann. Da Juda hadde mistet sin hustru i døden, forkledte derfor Tamar seg som en skjøge og satte seg ved veien et sted hvor Juda ville komme forbi. Juda, som ikke gjenkjente sin svigerdatter, men tok henne for å være en skjøge, hadde omgang med henne. — 1 Mos. 38: 11—18.

Da Juda senere fikk vite at Tamar var fruktsommelig, avsa han dødsdom over henne for hor, ettersom det var meningen at hun skulle inngå svogerekteskap med hans tredje sønn, Sela. Da det kom for dagen at det var Juda selv som uten å være klar over det hadde gjort henne fruktsommelig, utbrøt han: «Hun er i sin gode rett mot meg [hvorfor?] fordi jeg ikke har gitt henne til min sønn Sela.» Juda var ikke gift på den tiden. Han var enkemann og syndet følgelig ikke mot noen hustru. Og den forkledte Tamar tok han for å være en ugift skjøge, som ikke var bundet av ekteskapets hellige bånd. Da den kvinnen som han trodde var en skjøge, ikke lot seg oppspore, ble han klar over at han kunne «få skam av denne sak», ettersom han hevdet at han hadde hatt omgang med en skjøge, mens ingen hadde kjennskap til at det hadde vært noen skjøge på de kanter. — 1 Mos. 38: 20—26.

Når det gjelder Tamar, handlet hun ikke som en ekteskapsbryterske. Hennes tvillingsønner ble ikke regnet for å være avlet i hor. Da Boas fra Betlehem tok moabittinnen Rut til ekte etter loven om svogerekteskap, sa de eldste i Betlehem til Boas: «Ditt hus bli som Peres’ hus — han som Tamar fødte Juda — ved de etterkommere som [Jehova] vil gi deg med denne unge kvinne!» (Rut 4: 11, 12) Peres er oppført blant Jesu Kristi aktede forfedre. (Matt. 1: 1—3; Luk. 3: 23—33) Peres’ mor, Tamar, lignet Rut i det at hun ikke gikk etter en ung mann. — Rut 3: 10.

Hva Juda angår, så trodde han at han hadde omgang med en skjøge. Her handlet han ikke rett, for det var Guds opprinnelige hensikt at en mann bare skulle ha omgang med sin hustru, ikke at hele jorden skulle bli full av skjøger. Likevel syndet ikke Juda i den forstand at han brøt et spesielt bud i Guds lov, for Moseloven ble først