i året 1473 f. Kr., omkring fire hundre år senere, da Jehova fikk Moses til «å se» eller ta imot eiendomsretten på vegne av Israels folk like før de dro over Jordan for å ta det lovte land. «Og Moses gikk opp fra Moabs sletter til Nebo-fjellet, .... Og Jehova viste ham hele landet .... Og Jehova sa til ham: Dette er det land som jeg tilsvor Abraham, Isak og Jakob; .... Jeg har latt deg se det med dine øyne.» — 5 Mos. 34: 1—4, AS; også 5 Mos. 3: 27.

¹⁵ Legg merke til at etteraperen Satan også fulgte denne metoden å tilby land på da han kom til Jesus i ørkenen for å friste ham. «Igjen tok Djevelen ham [Jesus] med til et uvanlig høyt fjell, og viste ham alle denne verdens riker og deres herlighet, og han sa til ham: ’Alle disse ting vil jeg gi deg hvis du faller ned og foretar en tilbedelses-handling overfor meg.’» (Matt. 4: 8, 9, NW) Satan kom faktisk her med et virkelig lovmessig tilbud, og meningen var at Jesus skulle tenke alvorlig på å ta imot det i lovmessige former. Men selv om Jesus straks skjønte at det var et lovmessig tilbud, nølte han ikke et øyeblikk med å forkaste det fullstendig, ved å si:· «Gå bort, Satan!»

16, 17. a) Hvordan avsa famllieoverhodmne sine kjennelser som dommere? b) Kom med eksempler fra Bibelen.

¹⁶ Når lokale familietvister skulle avgjøres, tjente familieoverhodene som dommere. Forat de kunne dømme rettferdig, var det høyst påkrevet at de fikk gravd fram de nøyaktige beviser og kjensgjerninger i forbindelse med den sak som var under behandling. Ifølge den norske bibeloversettelsen brukte de uttrykkene «kjennes ved», «kjenne igjen» og «se etter» når de skulle avsi kjennelse i en sak etterat sakens omstendigheter var kommet tydelig fram. Dette juridiske språk kunne sammenlignes med vår tids juridiske språk, når en dommer eller en jury sitter og «finner» en mann skyldig i en forbrytelse på grunnlag av de beviser som framlegges. Da Laban anklaget Jakob for å ha stjålet hans terafim eller husguder, ga Jakob Laban lovlig rett til å ransake hans eiendeler og overbevise seg om at Jakob var uskyldig. Jakob sa: «Se nå etter i våre frenders nærvær, om du kjennes ved noe av det jeg har med meg, og ta det så!» — 1 Mos. 31: 32.

¹⁷ Et annet eksempel har vi i det tilfelle da familieoverhodet Juda satt som dommer for å behandle saken mot sin svigerdatter Tamar, som var anklaget for å være med barn illegitimt. «Og Juda sa: Før henne ut, hun skal brennes! Men da hun ble ført ut, sendte hun bud til sin svigerfar og lot si: Det er med den mann som eier disse ting, jeg er blitt fruktsommelig. Og hun sa: Se etter hvem som eier dette signet og disse snorer og denne stav! Og Juda kjente dem igjen og sa: Hun er i sin gode rett mot meg.» (1 Mos. 38: 24—26, 11—20) Dommeren Juda ble tvunget til å komme med en juridisk innrømmelse av at han var barnefaren, på grunn av de klare beviser som ble fremlagt, og som viste at hun var den formentlige skjøke som Juda hadde hatt omgang med en stund tidligere.

18. Hvorfor fortsatte de trofaste teokratiske patriarker å leve som midlertidige innbyggere i det lovte land?

¹⁸ Andre skikker gjaldt førstefødselsretten, foreldrenes rett til å utvelge hustruer for sine sønner, det ansvar som følger med når man får en annens eiendom i sin varetekt, slaveri, konkubinat, løskjøping av slaver, og mye annet. Flere av dem blir behandlet i etterfølgende artikkel. På dette punkt i undersøkelsen av det patriarkalske samfunn kan det ses at det ikke var noen primitiv sosial ordning. Det var tvert imot et høyt organisert system om var tilpasset det nomadeliv disse gamle familiegrupper levde. De bodde i telt og vandret rundt i landet mens de tok seg av sine store hjorder og bølinger. De trofaste teokratiske patriarker Abraham, Isak og Jakob og de andre var fornøyd med å leve i løftets land som midlertidige innbyggere, for de ventet på den tid da den lovte Messias, Kristus Jesus, skulle komme som konge og opprette det evige rettferdighetens rike over jorden. «For han [Abraham] ventet på den by som har de virkelige grunnvoller, og som Gud er byggmester og skaper til.» (Hebr. 11: 8—10, NW) Vi ser derfor at det er mye som er av spesiell interesse for oss som lever i dag, når det gjelder Guds handlinger med sine tjenere under det patriarkalske organisasjons-system. Etter som Guds lovmessige metoder ikke forandrer seg, er det ikke tvil om at hans lovmessige handlinger den gang peker ut lignende metoder som vil være gjeldende i den nye verdens ordning. La oss derfor ikke forakte denne ringe begynnelses dag som ligger så langt tilbake i tiden. — Mal. 3: 6; Sak. 4: 10.

Presten overrasket forkynneren

● I dag morges gikk jeg fra hus til hus med budskapet og i forrykende snøstorm. Ved den tredje døren fikk jeg plasert en bibelsk hjelpebok. Jeg var så vidt kommet ned i gaten da den damen som hadde tatt boken, kom ut og sa at hennes sokneprest nettopp var kommet, og spurte om jeg ikke ville komme inn? «Nå får du det!» tenkte jeg. Men til min forbauselse hilste han meg hjertelig velkommen, og sa at han nettopp hadde sett gjennom boken som jeg hadde plasert hos hans soknebarn, og titelen og de tallrike bibelsitatene hadde gjort et sterkt inntrykk på ham. Han uttalte videre: «Jeg beundrer dere virkelig som kommer i all slags vær for å utføre dette arbeidet, og jo mer jeg leser om dere, desto mer føler jeg hvor unødvendig disse materielle tingene er, og nødvendigheten av Guds rike.» Han spurte til slutt: «Hvilke bøker har De i vesken Deres til meg?» Resultatet var at jeg uten større anstrengelse fikk tegnet abonnement både på Vakttårnet og på Våkn opp!. — J. W., England.