[Kart på side 551]

(Se den trykte publikasjonen)

DET BRITISKE IMPERIUM (1914 e. Kr.)

Kronkolonier eller protektorater: MALTA

Selvstyrte dominions: INDIA

STORBRITANNIA

IRLAND

CANADA

LABRADOR

NEWFOUNDLAND

BR. GUIANA

SIERRA LEONE

GULLKYSTEN (GHANA)

NIGERIA

EGYPT

EGYPT SUDAN

UGANDA

KENYA

SOMALILAND

RHODESIA

BECHUANALAND

SØR-AFRIKA-SAMBANDET

INDIA

KASHMIR

BURMA

CEYLON

SARAWAK

BR. NEW GUINEA

AUSTRALIA

TASMANIA

NEW ZEALAND

BERMUDA

BAHAMAØYENE

JAMAICA

BR. HONDURAS

ANTIGUA

BARBADOS

TRINIDAD

FALKLANDØYENE

GIBRALTAR

GAMBIA

ASCENSION

ST. HELENA

MALTA

KYPROS

ADEN

SOCOTRA

SEYCHELLENE

SANSIBAR

MAURITIUS

Wei-hai-wei

Hong Kong

MALAYA

Singapore

FIJI

TONGAØYENE

DE FORENTE STATER

(SØR-AMERIKA)

(EUROPA)

(AFRIKA)

RUSSLAND

Det nordlige atlanterhav

Det sørlige atlanterhav

Det indiske hav

Det nordlige stillehav

Polarsirkelen

Ekvator

Spørsmål fra leserne

• Det fjerde bud, som står nedtegnet i 2 Mosebok 20: 11, sier: «For i seks dager gjorde [Jehova] himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den sjuende dag.» Er ikke 1 Mosebok 1: 1 innbefattet i de «seks dager», ettersom de «seks dager» er det samme som den tid da «Gud Herren gjorde jord og himmel»? — W. B., U.S.A.

Nei, vi kan ikke resonnere slik. Den «tid» som omtales i 1 Mosebok 2: 4, så vel som de «seks dager» i 2 Mosebok 20: 11, som utgjør hele skapelsesperioden fra Jehova Gud frambrakte lyset på jorden, innbefatter ikke den forutgående tidsperioden da jorden allerede eksisterte, og da den var formløs og øde og befant seg i det mørke som dekket dens brusende vanns overflate.

Vi må ikke glemme at Gud skapte en himmel, himmelhvelvingen, i løpet av denne skapelsesuken. Det er denne himmel som blir beskrevet i beretningen om den annen dag i 1 Mosebok 1: 6—8. Det er i denne himmel de flyvende skapninger i henhold til vers 20 holder til. Det var i denne himmel solen, månen og stjernene utenfor ble synlige på den fjerde dag. Jorden ble også dannet eller skapt innenfor denne skapelsesperioden i den forstand at Gud lot jorden eller det tørre land komme til syne over de brusende vannene på den tredje dag. (1 Mos. 1: 9, 10) Det er følgelig denne ’himmel og jord’ som det siktes til både i 1 Mosebok 2: 4 og i 2 Mosebok 20: 11.

• Hvordan skal man forklare den tilsynelatende uoverensstemmelsen mellom 1 Samuel 31: 4 og 2 Samuel 1: 10? — L. G., Frankrike.

Beretningen i 1 Samuel 31: 4 sier: «Da sa Saul til sin våpensvenn: Dra ditt sverd og gjennombor meg med det, så ikke disse uomskårne skal komme og gjennombore meg og fare ille med meg! Men våpensvennen ville ikke; han var for redd. Så tok Saul sitt sverd og styrtet seg i det.» I 2 Samuel 1: 10 kan vi lese den uttalelsen en amalekitt, som påsto at han hadde drept kong Saul på hans oppfordring, kom med til David: «Så gikk jeg bort til ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke ville overleve sitt fall.»

Hvis man tenker litt over dette, vil det hele bli klart. På den ene side har vi den inspirerte beretning som etter all sannsynlighet er skrevet av profetene Natan og Gad, og som gir en nøyaktig skildring av hvordan kong Saul døde. På den annen side har vi en hednings, en ukjent ung amalekitts, påstand, som er i strid med den guddommelige beretning. Er det noen grunn til å tvile på de inspirerte skribenters beretning? Nei, det er ikke det. Er det noen grunn til å tvile på uttalelsen til den hedenske