Paulus’ ord i 1 Timoteus 4: 12 om at han ikke måtte la noen forakte seg for sin ungdoms skyld, ble skrevet mellom 12 og 15 år senere, det vil si mellom år 61 og 64. Timoteus må følgelig ha vært om lag 30 år gammel på den tiden. Selv om Timoteus var så gammel, ville han føle seg forholdsvis ung sammenlignet med de eldste han var blitt bemyndiget til å utnevne som tilsynsmenn i de forskjellige menigheter. Han var dessuten uten tvil en nokså forsagt ung mann. — 1 Kor. 16: 10, 11; 1 Tim. 1: 3; 3: 1—15.

På den tiden og i det området var det vanlig å omtale et menneske på hans alder som en ungdom eller til og med som en gutt. Et oppslagsverk gir følgende opplysning: «Uttrykket pais (’gutt’) . . . blir undertiden også brukt om mennesker som er eldre. Eusebius kalte for eksempel Origenes en gutt da han var lærer i teologi og utvilsomt over 18 år gammel . . . og Konstantin omtaler seg selv på samme måte på den tid da Diokletians forfølgelse brøt ut, og da var han nesten 30 år gammel.» Vi finner også at når en skribent snakker om sine «ungdomsår», kan han mene en hvilken som helst alder mellom 18 og 40 år. — Schaaf-Herzog Encyclopedia of Religious Knowledge, side 1117.

I de hebraiske skrifter finner vi også at ordene «barn» og «gutt» blir brukt i en relativ betydning. Ruben omtaler for eksempel Josef som «barnet» til tross for at han var 17 år gammel. (1 Mos. 37: 2, 30, NW) I 1 Mosebok 44: 20, 22 (NW) snakker Juda om Benjamin, som på den tiden må ha vært 30 år gammel, og omtaler ham som «et barn» og som «gutten». Da Jeremias sa: «Jeg er ung [jeg er bare en gutt, NW],» kan det godt være at han bare var det i sine egne øyne. Det er tvilsomt om Jeremias ville ha fått et så betydningsfullt oppdrag hvis han bokstavelig talt var en gutt som knapt nok var kommet opp i tenårene. — Jer. 1: 6.

Vi må imidlertid ikke trekke den slutning av dette at Jehova Gud ikke bruker unge mennesker til å tjene seg. Samuel var ganske ung da han tjente ved tabernaklet og Jehovas engel viste seg for ham og ga ham det advarende budskap om Jehovas domsavsigelser over sitt folk. Ifølge Josefus var Samuel 12 år gammel på den tiden, og det kan godt hende at det er riktig. Vi vet at Jesus var i den alderen da lærerne i templet ble ute av seg selv av forundring over hans spørsmål og svar. — 1 Sam. 1: 24; 3: 1—18; Luk. 2: 42—47.

Mange år senere, mot slutten av Jesu tjeneste, var det noen gutter i templet som hyllet Jesus ved å si: «Vi ber, frels Davids Sønn!» Da yppersteprestene og de skriftlærde protesterte mot dette, svarte Jesus dem: «Har dere aldri lest dette: ’Av spebarns og diebarns munn har du skaffet deg lovprisning’?» (’Spebarn’ og ’diebarn’ er også her brukt i en relativ betydning.) — Matt. 21: 15, 16, NW.

Når vi leser slike uttrykk som det Paulus benyttet om Timoteus, må vi derfor ta sammenhengen i betraktning for å finne ut om de skal tas bokstavelig, eller om de er brukt i en relativ betydning.

Opplysninger

Herrens aftensmåltid

Tiden for feiringen av Herrens aftensmåltid er i 1964 lørdag den 28. mars etter kl. 18 standardtid (etter kl. 19 sommertid). Alle menigheter bør nå begynne å treffe de nødvendige forberedelser, slik at alle Jehovas vitner og andre velvillige mennesker kan komme sammen ved denne anledning. En dyktig taler, fortrinnsvis en av levningen av Kristi salvede etterfølgere, bør få i oppdrag å holde foredraget.

Ukentlig studium ved hjelp av «Vakttårnet»

Uken fra 23. februar: «Et evig godt budskap» for dem som lever i «endens tid», §§ 1—28. Side 77.

Uken fra 1. mars: «Et evig godt budskap» for dem som lever i «endens tid», §§ 29—58. Side 83.