Døden har vært mitt levebrød

«LEGG meg i en trekasse. Jeg bryr meg ikke om hva som skjer med meg etter at jeg er død.» «Kremer kroppen min.» Dette er noen av de uttalelser jeg har hørt av og til. Vanligvis har den som har sagt noe slikt til meg, sagt det på en spøkefull måte på grunn av mitt arbeid. Jeg tar nemlig hånd om venner, slektninger og andre som har avgått ved døden. Ja, jeg arbeider i et begravelsesbyrå.

Du spør kanskje: Hvordan er det hele tiden å ha kontakt med døden på den måten? Hvordan går en fram når en balsamerer en kropp? Hvorfor er folk villige til å ha så mye besvær og så store utgifter i forbindelse med en død kropp?

Min personlige erfaring

I De forente stater er omsorgen for de døde overdratt til folk som er spesielt utdannet med tanke på dette, og som har eller arbeider i et begravelsesbyrå. Jeg bestemte meg tidlig for å gå den veien. I mitt annet år på den videregående skole begynte jeg derfor å forberede dette ved å velge linjer som ville gjøre det mulig for meg med tiden å arbeide i et begravelsesbyrå. Etter at jeg var ferdig på den videregående skole, gikk jeg på et stort universitet i Midtvesten i De forente stater hvor jeg tok en eksamen som gav meg rett til å drive et begravelsesbyrå. Jeg var nå kvalifisert til å balsamere døde kropper, forrette ved begravelser, gravlegge folks jordiske levninger og medvirke til at de nødvendige juridiske krav ble oppfylt.

Nå tenker du kanskje at det at jeg hele tiden har hatt befatning med døden, har gjort meg hard og ufølsom overfor denne menneskets største fiende. Men det er ikke tilfellet. Det var helt fra begynnelsen av spesielt vanskelig for meg å godta at små barn og mennesker på min egen alder døde. Når unge mennesker døde, minnet det meg om at livet kan være svært kort. Ja, vi er som «en røk, som er synlig en kort stund og så blir borte»! — Jakob 4: 14.

Når små barn, som burde ha hele livet foran seg, døde, pleide jeg å få tårer i øynene. Det at jeg trodde at disse små som hadde dødd, var blitt engler og var sammen med Jesus i himmelen, gav meg en viss trøst. Men samtidig spurte jeg meg selv: ’Hvis Gud er så kjærlig og god, hvorfor er han da årsak til så stor sorg ved å la et lite barn dø?’ Dette spørsmålet opptok meg sterkt inntil jeg begynte å studere Bibelen. Da lærte jeg at det ikke var Guds opprinnelige hensikt at mennesket, som han hadde skapt, skulle dø, og at døden derfor i virkeligheten er noe unaturlig.

Balsamering

Balsamering har forekommet i tusener av år. Denne skikken er nevnt fire ganger i Bibelen. (1. Mosebok 50: 2, 3, 26) Jakob og hans sønn Josef ble balsamert, slik at deres kropper ikke skulle gå i oppløsning under den lange turen i det varme klimaet til det stedet hvor de skulle gravlegges. Når egypterne balsamerte, gjorde de bruk av krydder, oljer, harpiks og andre stoffer og la så kroppen i natron (natriumkarbonat). Dette tok flere uker, og kroppen ville på den måten kunne bevares i mange, ja, i flere hundre år.

Ved balsamering i vår tid blir det laget et innsnitt i en åre som ligger slik til at dette lett lar seg gjøre, og deretter blir det sprøytet inn et konserveringsmiddel. Blodet blir trengt ut av blodåren av oppløsningen. Deretter kan det arbeid som består i å restaurere kroppen, begynne. Kroppsdeler som er blitt ødelagt, for eksempel i en ulykke, blir gjenoppbygd. Forskjellige voksarter, kosmetikk og spesielle sting som blir laget med nål og tråd, kan bli brukt for å kamuflere såret. På skolen lærte jeg at dette ville hjelpe de overlevende til å akseptere døden som en realitet. Jeg brukte ofte mange timer på å restaurere en kropp, slik at den skulle komme til å se levende ut. Dette innebar en utfordring, og jeg satte min ære i å få en utmagret eller lemlestet kropp til så mye som mulig å ligne på personen da han eller hun var i live og var sunn og frisk. Mine anstrengelser gav meg en følelse av tilfredshet.

Utgiftene

Folk blir i dag berørt av døden på en rekke måter. Mange steder vil en begravelse medføre store utgifter. Hvor mange penger du vil bruke på begravelsen og rammen rundt den, er en personlig sak og bør ikke kritiseres av andre, forutsatt at kristne prinsipper ikke blir krenket.

Hvorfor er de fleste begravelser langt mer omfattende og kostbare enn den avdøde ville ha ønsket? Grunnen til det er kanskje at den avdøde ikke har gitt uttrykk for hva han ønsker. De fleste vil nok si at de foretrekker en enkel, rimelig begravelse. Men hvis det ikke er blitt skrevet ned noe om dette, er det de pårørende som må treffe avgjørelsen. Også i bibelsk tid ble avgjørelser angående begravelsesarrangementer truffet av den enkelte. Da Jakob lå for døden, sa han til sin sønn Josef: «Når jeg nå dør, må du legge meg i den graven jeg lot grave for meg i Kanaan.» — 1. Mosebok 50: 5.

Innenfor visse grenser kan du og din familie selv velge hvilke begravelsesseremonier dere ønsker. Enkelte planer kan legges før døden inntreffer. Tenk fornuftig igjennom hvilke nødvendige avgjørelser som må treffes i forbindelse med et dødsfall.

Er det nødvendig med balsamering? I De forente stater krever loven at kroppen balsameres hvis den skal transporteres som fraktgods. Enkelte stater krever balsamering hvis kroppen blir liggende noen timer før den kan bli tatt hånd om, eller hvis det var en smittsom sykdom som var årsaken til dødsfallet.

Hvilke utgifter kan en regne med? De kister jeg ville vise en familie, kunne være alt fra rimelige trekister til svært kostbare metallkister, som kommer på flere tusen dollar. Andre utgifter kan innbefatte transport, kjøp av gravsted, blomster, leie av lokale i begravelsesbyrået hvor de pårørende kan samles, kjøp av gravstein, og så videre.

Skal det være en begravelseshøytidelighet? Da jeg forrettet ved slike anledninger, var det ofte i samsvar med det som var vanlig skikk og bruk. Vanligvis ble ingen alternativer tilbudt, selv om det ofte fantes slike alternativer. Noen ønsker kanskje en svært enkel begravelse eller kremasjon, kanskje etterfulgt av en minnehøytidelighet, og vil på den måten utelukke balsamering, restaurering og fremvisning av kroppen, likvogn og kanskje til og med kiste og plass i gravkjeller. Andre vil kanskje ha kostbare begravelser, akkurat som mange vil ha kostbare biler eller kostbare hjem. Ikke alle ønsker nøyaktig det samme. Dette vet de som arbeider i et begravelsesbyrå, og de tilbyr derfor forskjellige tjenester og forskjellig slags utstyr i varierende prisklasser.

Hva med slektninger og andre? Ta familiens ønsker i betraktning, men husk også at det kanskje er nødvendig å ha andre i tankene. Kristne som bor på mindre steder, må kanskje ta i betraktning hva som er vanlig på disse stedene. Personlige behov, økonomiske forhold og andre omstendigheter kan også spille en rolle. Men hvis skikker og tradisjoner som bibelsk sett er antagelige, blir fulgt, kan et bedre vitnesbyrd bli avlagt.

Treff forstandige avgjørelser

Døden inntreffer ikke ofte i den enkelte familie. Men når den inntreffer, kan det være i høy grad opprivende. Det skal imidlertid komme en tid da selv døden vil være noe som hører fortiden til! (Åpenbaringen 21: 3, 4) Inntil den tiden kommer, vil lover og regler, begravelsesbyråer, kirkegårder og begravelsesseremonier fortsette å eksistere. Men hvis vi i forveien setter oss inn i de detaljer som må tas hånd om når døden inntreffer, vil vi kunne unngå å bli fullstendig brakt ut av fatningen i en slik situasjon.

Akkurat som du ikke ville kjøpe et nytt hus uten først å ha sett det, bør du bruke den samme sunne fornuft når du tenker igjennom hvordan du ønsker at dine jordiske levninger skal tas hånd om. Hva du enn velger i den forbindelse, vil et begravelsesbyrå med et godt renommé gjerne hjelpe deg med detaljene. Der hvor du bor, vil det kanskje også være andre muligheter for å få hjelp til å arrangere en verdig og rimelig begravelse. Å tenke igjennom slike ting er ikke å være sykelig opptatt av døden. Det vitner i stedet om forutseenhet og kjærlig omsorg for de pårørende.

Etter at jeg har tilegnet meg nøyaktig kunnskap ut fra Bibelen og er blitt kjent med det enestående håp om evig liv som den holder fram, er jeg blitt mer opptatt av de levende enn av de døde. Mitt liv er ikke lenger preget av mitt levebrød. — Innsendt.