Hvor befinner vi oss ifølge Guds tidstabell?

AV DET vi leser i Guds Ord, Bibelen, må vi trekke den slutning at Gud vet hva som vil skje i framtiden. For mange hundre år siden forutsa han de fryktelige hendelser som finner sted i vår tid, og de inntreffer nøyaktig til hans fastsatte tid. Dette betyr imidlertid ikke at den allmektige Gud er ansvarlig for alt det som har skjedd på jorden opp gjennom tidene. Han sier selv at menneskene «har handlet fordervelig for sin egen del», at «feilen er deres egen». (5 Mos. 32: 5, NW) I sin uforlignelige visdom har han i stedet forutsett hvilken handlemåte nasjonene ville følge, og til veiledning og oppmuntring for oss har han i sitt Ord, Bibelen, latt nedskrive en profetisk beretning om dette.

Menneskene bør derfor være meget interessert i denne «tidstabell», for den viser dem hvor de befinner seg på tidens strøm. Den viser også hvilke hendelser som snart vil finne sted på jorden. Når vi har kjennskap til dette, kan vi derfor følge en handlemåte som vil føre til lykke for oss.

Bibelens «tidstabell» viser for eksempel at vi står like overfor en ny æra, at det i vår generasjon skal finne sted store forandringer på jorden, forandringer som vil berøre både ditt og alle andre menneskers liv. Den viser at den dag da Gud skal utøse sin vrede over all ondskap i den krig som Bibelen kaller «Harmageddon», er meget nær. Jesu Kristi tusenårige styre vil følge etter denne krigen. (Åpb. 16: 16; 20: 4—6) En stor skare mennesker, som tror på disse løftene, har brakt sitt liv i overensstemmelse med Guds Ord i håp om å få del i de velsignelser som dette styre vil bringe.

Men hvorfor kan vi være sikker på at disse løftene vil bli oppfylt? Svaret er enkelt. Det er fordi det er en Gud som ikke kan lyve, som har gitt disse løftene. (Heb. 6: 18) Gud har fastsatt det tidspunkt da disse løftene skal bli oppfylt. — Matt. 24: 34, 35.

I Predikeren (3: 1, 8) gir for eksempel Skaperen følgende forsikring: «Alt har sin tid, og en tid er der satt for hvert foretagende under himmelen. . . . krig har sin tid og fred har sin tid.» Det tidspunkt da Harmageddon-krigen skal utkjempes, er derfor uten tvil blitt fastsatt, og det er også det tidspunkt da Kristi fredelige, tusenårige styre skal begynne.

En grundig undersøkelse av Bibelen hjelper oss til å bli klar over at de som har kjennskap til Bibelens profetier, kan vite om begivenheter som kommer til å finne sted i verden, og allerede før de finner sted, forstå betydningen av dem. Jesus Kristus visste for eksempel ut fra sitt studium av de hebraiske skrifter at han skulle lide, dø og bli gjenreist til liv. Han sa derfor på forhånd til sine disipler at «han skulle gå til Jerusalem og lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og slås i hjel, og oppstå på den tredje dag». (Matt. 16: 21—23) Jesus viste hva som var grunnen til at slike profetier var blitt nedskrevet. Han sa: «Og nå har jeg sagt eder det før det skjer, for at I skal tro når det skjer.» (Joh. 14: 25—29) Dette viser hvilket utbytte vi kan ha av å ha kjennskap til profetiene og deres oppfyllelse. Det gir oss tro og styrke å være vitne til at Guds løfter blir oppfylt, og det gir oss også tillit til at andre av Guds løfter vil bli oppfylt. De som ikke tror, har derfor ikke dratt nytte av Guds «tidstabell».

Profetier som er til oppmuntring for oss

Guds løfter og profetier er til oppmuntring for oss. Lenge før hebreerne kom i trelldom i Egypt, sa for eksempel Gud til Abram: «Det skal du vite, at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke hører dem til, og de skal trelle for folket der og plages av dem i fire hundre år.» (1 Mos. 15: 13) Denne plagingen begynte da Ismael, sønn av egypterkvinnen Hagar, spottet Isak i år 1913 f. Kr. Når vi trekker 400 fra 1913, får vi 1513, og 1513 f. Kr. var det år da Gud utfridde israelittene av trelldommen i Egypt. Denne profetien som Gud ga Abram, kunne ha vært en kilde til oppmuntring for jødene da de var i trelldom, for den viste også at de skulle bli utfridd. — 1 Mos. 50: 24, 25.

I Jeremias’ profeti har vi et annet eksempel på en profeti som var en kilde til oppmuntring. Jehova lot sin profet Jeremias skrive at jødene skulle bli holdt i fangenskap i Babylon mens deres land lå øde i 70 år. (Jer. 29: 10) Profeten Daniel, som var i Babylon, ble oppmuntret av disse profetiske ordene og så fram til at hans folk skulle bli utfridd og vende tilbake til Jerusalem, noe som skjedde i 537 f. Kr., nøyaktig 70 år etter at Juda ble lagt øde i og med at de siste jødene flyktet til Egypt kort tid etter Jerusalems ødeleggelse. Dette viser også at Guds «tidstabell» er nøyaktig.

Ved begynnelsen av det første århundre av vår tidsregning ventet trofaste jøder på Messias på grunn av de profetier som var blitt nedskrevet om ham. Det ble sagt til profeten Daniel: «Fra den tid ordet utgår om å gjenreise og ombygge Jerusalem, inntil en salvet [Messias], en fyrste, står fram, skal det gå sju uker og sekstito uker.» (Dan. 9: 24, 25) Det skulle med andre ord gå 69 årsuker (for disse uker er symbolske) eller 483 år. (Esek. 4: 6) Det var i 455 f. Kr. at kong Artaxerxes ga befaling om at byen Jerusalem og dens mur skulle bli gjenoppbygd. (Neh. 2: 1—8) Når vi teller 483 år framover fra 455 f. Kr., kommer vi til år 29 e. Kr. I 29 e. Kr. ble Jesus fra Nasaret salvet med hellig ånd, og han ble da Jesus Kristus eller Jesus Messias, den salvede. Samme år sa Andreas, Simon Peters bror: «Vi har funnet Messias, det er utlagt: Kristus.» (Joh. 1: 42) Dette skjedde nøyaktig slik profeten Daniel hadde forutsagt flere hundre år tidligere.

Ettersom Guds profetier og løfter har vært til oppmuntring for menneskene til alle tider, vil det være forstandig av oss som lever ved avslutningen på denne tingenes ordning, å undersøke disse profetiene og løftene for å bli oppmuntret. — Rom. 15: 4.

Slutten på hedningenes tid

Vår generasjon lever i den mest kritiske tid i historien. Bibelens kronologi og profetier viser dette. Harmageddon, Guds krig som skal fjerne alle de onde fra jorden, er meget nær. Dette betyr at vi står like foran Kristi fredelige og rettferdige styre, som skal følge etter denne krigen. Men hvordan kan vi være sikker på dette? Jo, på grunn av profetiene og Guds ufeilbarlige «tidstabell». — 2 Tim. 3: 1—5; Matt. 24: 21; 2 Pet. 3: 13.

Legg merke til den tidsfaktor som Jesus nevnte. Han sa: «Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid [de fastsatte tider for folkeslagene, NW] er til ende.» (Luk. 21: 24) Han fortalte så hva som skulle skje deretter: «Folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal være hunger og jordskjelv både her og der. Men alt dette er begynnelsen til veene.» (Matt. 24: 7, 8) «Hedningenes tid» eller «de fastsatte tider for folkeslagene», som Jesus nevnte, er den tidsperiode da Jehova ikke skulle ha noen regjering, representert ved en etterkommer av kong David på tronen, som skulle gripe forstyrrende inn i de hedenske nasjoners herredømme over jorden. Når begynte så disse «tider», og hvor lenge skulle de vare?

Disse tider begynte i 607 f. Kr., da Jerusalem, hovedstaden i Guds forbilledlige rike på jorden, ble ødelagt av kongen i Babylon. I Daniels bok, kapittel 4, blir det vist at det skulle gå sju symbolske tider. I det samme kapittel i Daniels bok er det en profeti angående Guds rike (Dan 4: 34), en profeti som pekte fram mot den tid da han som Gud hadde utvalgt, skulle få retten til å herske (Dan. 4: 17, 25, 32) etter at de «sju tider» hadde utløpt. Bibelen viser at hver av disse «tider» ville være på 360 år, og at de sju tider derfor ville være en tidsperiode på 2520 år.a Denne tidsperioden endte om høsten i 1914 ifølge vår tidsregning. Det er verdt å legge merke til dette, for i samsvar med profetiene og Guds «tidstabell» skulle det bli en stor forandring på jorden etter 1914. Har så denne forandringen funnet sted?

Bevisene for at hedningenes tid har utløpt

I over 35 år før 1914 forkynte Jehovas vitner at 1914 ville bli et betydningsfullt år. Så tidlig som i 1877 ble det i deres publikasjoner vist at det hedenske styret over jorden i 1914 ville bli berørt av Guds rike. De var overbevist om at Jesu profeti angående avslutningen på tingenes ordning ville bli oppfylt, at Guds messianske rike fullt ut ville ta makten etter at de fastsatte tider for folkeslagene, hedningenes tid, hadde utløpt, og at hedningenasjonene på jorden ville bli fratatt sin makt.

Men det skjedde ikke noe i den første delen av 1914 som viste at en omveltning på jorden var nær forestående. Det var fred mellom nasjonene. Det at forholdene i verden var slik, fikk mange til å spotte. Det var først i slutten av juni i 1914 at det begynte å bli virkelig urolige forhold på jorden. Omkring 1. oktober i 1914 var det tydelig at Jesu profeti var blitt oppfylt, og at de «fastsatte tider for folkeslagene» hadde endt. Historikere og statsmenn har omtalt 1914 e. Kr. som en «skillelinje i historien», som «den dag da verden ble gal», og som et «vendepunkt» da ’verden begynte å rave av sted mot ødeleggelse’. Dette er nøyaktig hva 1914, det året som avmerker slutten på hedningenes tid, skulle være ifølge Guds «tidstabell».

Den første verdenskrig førte ikke til noen løsning på problemene i verden. De forhold som var en følge av den, førte tvert imot til at verden kastet seg ut i en annen og enda større krig i den samme generasjonens levetid, nemlig den annen verdenskrig. Den ble etterfulgt av mindre kriger og en rekke revolusjoner. Jesus forutsa at slutten på hedningenes tid skulle avmerke «begynnelsen til veene» for jorden, og slik har det også vært.

Etter 1914 har det også vært en hungersnød som savner sidestykke i historien. Over dobbelt så mange mennesker er blitt berørt av matmangel etter 1914 som i de foregående 900 år. Epidemier og farsotter har stadig tiltatt. Mentale og følelsesmessige forstyrrelser, hjertesykdommer og kreft griper mer og mer om seg. Og jordskjelvene bringer også stadig flere veer over jorden. Jordskjelvene har hvert år etter 1914 krevd ti ganger så mange menneskeliv som de gjorde før det året.

Alt dette viser hvor nøyaktig Guds «tidstabell» er. Det viser at profetiene går i oppfyllelse. Det gjør oss oppmerksom på det som Satan Djevelen allerede vet, nemlig at Harmageddon er meget nær, at det snart skal bli gjort slutt på hans onde styre, og at Guds rike snart fullt ut skal ta makten over jorden. — Åpb. 12: 12.

Slutten på de 6000 år

Når vi undersøker disse bibelske kjensgjerningene, er det også noe annet som tiltrekker seg vår oppmerksomhet. Ifølge Bibelens kronologi har det allerede gått over 52 år av «endens tid» for denne onde tingenes ordning. Denne tidsperioden begynte om høsten i 1914 e. Kr., da «hedningenes tid» utløp, og vi nærmer oss nå slutten på den. Jesus sa at den generasjon som opplevde begynnelsen til «endens tid», en tidsperiode som begynte i 1914, også skulle få oppleve dens ende. Den generasjon som var gammel nok til å forstå betydningen av det som fant sted i 1914, er ikke ung lenger. Den har ikke mange årene igjen. Mange av dem som tilhører denne generasjonen, er allerede døde. Men Jesus viste at noen som tilhører «denne generasjon», fremdeles ville være i live når den onde tingenes ordning ble fjernet fra både himmel og jord. (Luk. 21: 32, 33, NW) Hvor lang tid vil det så gå før Gud griper inn for å ødelegge de onde og utøser sitt rikes velsignelser over menneskene?

Det er verdt å merke seg at de første 6000 år av menneskenes historie utløper om høsten i 1975. Dette kan bli fastslått ut fra Bibelens pålitelige kronologi. Hva vil dette året bety for menneskene? Vil det være det året da Gud ødelegger de onde og hans Sønns, Jesu Kristi, styre begynner? Ja, det kan godt hende at det vil være det, men vi må vente og se. En ting kan vi imidlertid være sikker på, og det er at den generasjon som Jesus sa skulle få oppleve dette, nærmer seg sin ende. Tiden er meget kort. Ifølge Guds «tidstabell» lever vi ved avslutningen på en ond tingenes ordning. Snart vil den være borte for bestandig. En strålende, ny ordning ligger like foran oss. De kristne har derfor god grunn til å glede seg. Ja, de gleder seg fordi de forstår at deres bønner om at Guds rike må komme, snart vil bli oppfylt. — Luk. 21: 28.

Ha derfor i tankene den formaning Herren Jesus kom med da han talte om vår tid: «Men våk hver tid og stund, og be, så I kan være i stand til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!» (Luk. 21: 36) Profetien er pålitelig. Tiden er kort.

[Fotnote]