Universell avrustning ved himlenes rike

«De skal ikke mer lære å føre krig.» — Es. 2: 4.

 1. Hvorfor forestår nå en universell avrustning, og hvem vil få nyte godt av den?

EN UNIVERSELL avrustning forestår. Lenge før det 20. århundre ble det gitt et syn av denne avrustningen. Den ble forutsagt for over 2500 år siden, og denne forutsigelsen er blitt nedskrevet og bevart helt til nå. Vi som lever i dag, er den begunstigede generasjon av mennesker som vil få oppleve at avrustningen virkelig finner sted. Vi som nå knuges under byrdene med de største og kostbareste våpenarsenaler i nasjonenes historie, skal også få oppleve den største befrielse. Vi som nå pines av frykten for de mest skremmende redskaper til masseødeleggelse, skal også bli beroliget i og med at en ubrytelig fred blir innført. Vi som nå kan vente de største tap av menneskeliv og den mest omfattende ødeleggelse av vårt hjem jorden, skal også få oppleve en tid da døden viker plassen for et liv i fullkommen sunnhet og skjønnhet på en jord like frodig og fager som menneskenes første paradis. En universell avrustning vil på en bemerkelsesverdig måte bli gjennomført i vår tid. De uimotståelige krefter som skal sørge for at alle nasjoner blir avvæpnet, skal snart gjøre seg gjeldende, og de skal i vår tid få i stand en virkelig permanent avrustning.

 2. Hvem mener folk at æren for avrustningen vil måtte tilskrives, og hvilket løfte ligger i de profetiske ordene som de har hugget inn i en mur?

² Hvem vil få æren av at en slik universell avrustning kommer i stand? Denne verdens mennesker ser ikke lenger enn til andre mennesker og vil uvilkårlig mene at æren for en slik bedrift vil måtte tilskrives mennesker eller et menneskelig organ. På en stenmur utenfor De Forente Nasjoners bygning midt i hjertet av New York har de for eksempel hugget inn følgende profetiske ord: «Og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke mer lære å føre krig.»a I disse ordene ligger løftet om en internasjonal avrustning som skal bli etterfulgt av en tid med fred og brorskap blant menneskene, og da jorden skal dyrkes og gi rik avkastning.

 3. Hvilken kommisjon er blitt opprettet forat De Forente Nasjoner skulle få æren for avrustningen, og hva har det ført til?

³ Den person eller den organisasjon som kunne makte å få disse oppløftende ordene til å gå i oppfyllelse, ville i sannhet være ære verd og fortjene å bli takket av alle som elsker et liv i internasjonal fred og i internasjonalt brorskap. I en fast beslutning om å gjøre seg selv til en slik æret organisasjon har De Forente Nasjoner i samsvar med bestemmelsene i sin pakt opprettet en nedrustningskommisjon. Da den hadde vært i virksomhet i 12 år, hadde den enda ikke utrettet noe. Etter påtrykk fra et mektig medlem av F.N.’s sikkerhetsråd ble det så endelig bestemt at forhandlingene om en virkelig nedrustning ikke lenger skulle foregå i De Forente Nasjoners nedrustningskommisjon, men i stedet innen en timaktskommisjon utenfor den internasjonale organisasjonen.

 4. Hvilken dag var noe utenom det vanlige for F.N., og hvilke bedrifter hadde menneskene da nylig utført?

⁴ Nå kom en dag som var noe utenom det vanlige for De Forente Nasjoner, fredag den 18. september 1959. Interkontinentale raketter som kan frakte med seg atom- eller vannstoffbomber over et verdenshav til et fiendtlig land, var på dette tidspunkt en hard realitet. Og man nøyde seg ikke med å snakke om og forberede seg til en atomkrig, men var også opptatt med å legge alt til rette for kjemisk og biologisk krigføring. Menneskelagde måner sirklet om jorden langt ute i verdensrommet i baner som uhyggelig kraftige raketter hadde gitt dem. Menneskelagde planeter kretset til og med rundt solen, og søndagen umiddelbart før hadde en kule på 390 kilo som var skutt ut fra kommunistisk, sovjetisk område, støtt sammen med månen i nærheten av Klarhetens hav og Stillhetens hav.

 5. Hva skjedde i F.N. denne fredags ettermiddagen, og hva skulle den foreslåtte plan føre til?

⁵ Det var derfor en beveget fredag ettermiddag da de forente sosialistiske sovjetrepublikkers overhode for første gang i historien besteg talerstolen i De Forente Nasjoners generalforsamlings bygning for å tale til representanter for denne organisasjonen, som har 82 medlemsnasjoner. Han var inne på mangt av betydning for hele verden før han la fram sin nye plan angående et av de mest aktuelle spørsmål i vår tid. Hans forslag, som var nytt fra hans side, gikk ut på «alminnelig og fullstendig avrustning» innen alle denne verdens nasjoner. I løpet av fire år skulle alle nasjoner kvitte seg med våpen og væpnede styrker og gå over til en vennskapelig kappestrid på fredelige områder. Bare det å være i besittelse av moderne våpen var forbundet med fare. En «liten gnist» kunne derfor bli alt som skulle til for å sette i gang en atomkrig. Men hvis den «alminnelige og fullstendige avrustning» han nå foreslo, ble gjennomført, «ville det materielt sett ikke bli tilbake noen muligheter for at de forskjellige stater kunne følge annet enn en fredelig politikk». Bare de styrker som måtte til for å verne om den indre sikkerhet, skulle da opprettholdes.

 6. Hvorfor kom ikke dette siste sovjetrussiske forslag fullstendig som et lynnedslag i generalforsamlingen, og hvilken henstilling kom Sovjet-Samveldet senere med til generalforsamlingen?

⁶ Dette siste sovjetrussiske forslag som ble framsatt av Sovjets statsminister i egen person, kom ikke fullstendig som et lynnedslag i F.N.’s generalforsamling. Noe av effekten i hans planlagte tale var blitt borte dagen før da den amerikanske og den britiske utenriksminister la fram Vestens plan for generalforsamlingen. Denne planen gjaldt en gradvis nedrustning som skulle foregå i tre trinn og føre til en total avrustning i likhet med den som Sovjets statsminister senere framsatte forslag om. Og hvert trinn på veien mot dette mål skulle være underlagt effektiv kontroll. Den sovjetiske statsminister tok også for seg det kompliserte problem som heter inspeksjon og kontroll, idet han uttalte at for å kunne ha visshet for «at ingen vil svikte sine forpliktelser, foreslår vi at det opprettes et internasjonalt kontrollorgan hvor alle stater er representert». Dette gjennomgripende forslag angående en «alminnelig og fullstendig avrustning» ble meget skeptisk mottatt av enkelte. Men det var også dem som anbefalte at det sovjetrussiske forslaget skulle tas alvorlig og granskes omhyggelig for hva det var verdt, slik at man kunne finne ut hvorvidt det var praktisk gjennomførlig. Kort tid senere kom Sovjet-Samveldet med en henstilling til F.N.’s generalforsamling om å ta opp statsministerens forslag om «alminnelig og fullstendig avrustning» som en «viktig og presserende sak».

 7, 8. a) Hvilke spørsmål stiller vi oss selv på bakgrunn av at nedrustningsspørsmålet hadde stått i stampe i tolv år? b) Hvilken lignende plan var tidligere blitt forkastet, slik at det også nå er lite sannsynlig at den vil bli satt ut i livet?

⁷ I tolv år inntil da hadde nedrustningsspørsmålet stått helt i stampe, og F.N.’s nedrustningskommisjon hadde ikke kommet noen vei. Kan vi da gå ut fra at F.N.’s 82 medlemmer på tilskyndelse av den sovjetrussiske statsministers forslag nå på en helhjertet måte vil finne fram til sakens kjerne? Vil de nå ta hele menneskehetens interesser i betraktning og omsider løse spørsmålet før den fryktede «lille gnist», på en eller annen måte får satt i gang en verdensomfattende atomkrig? Tror nå nasjonene selv i oppriktighet på en alminnelig og fullstendig avrustning selv om de er gjort kjent med statsministerens forslag, og selv om de er klar over hvor uhyre viktig saken er?

⁸ De Forente Nasjoner er etterfølger og arvtager etter Folkeforbundet som ble opprettet etter den første verdenskrig. Før Folkeforbundets nedrustningskonferanse, i 1927, kom det kommunistiske Sovjet-Samveldets representant med forslag om at nasjonene skulle gå til total avrustning. På dette tidspunkt var Sovjet-Samveldet en nydannet revolusjonær stat som kjempet for å holde seg oppe og komme seg etter virkningene av den første verdenskrig. Visse kritikere trodde at den kommunistiske representanten hadde kommet med dette forslaget om total avrustning for å svekke de sterkere nasjonene, etter som den kommunistiske sovjetiske regjering selv var svak. Det gikk omkring fem år, og den 2. februar 1932 kom Folkeforbundets nedrustningskomité sammen i Genève. Det var delegerte til stede fra 64 nasjoner. På nytt framsatte Maxim Litvinov fra Sovjet-Samveldet et forslag om universell avrustning. Det ble forkastet av de sammensluttede nasjoner, og konferansen ble avsluttet uten at det egentlig var blitt utrettet noe som kunne føre til lettelse for oss.

 9. a) Hvorfor kan ikke den samme kritikk angående formålet med planen gjøres gjeldende nå som i 1927? b) Hvilken kunngjøring som kom i 1928, gjør det nærliggende å ha en mistanke til alle nasjoner i forbindelse med avrustningsspørsmålet?

⁹ Sovjet-Samveldets statsminister minnet sine tilhørere om dette i sin tale til F.N.’s generalforsamling i 1959. Men i betraktning av hvor sterkt det kommunistiske Sovjet-Samveldet nå står på krigskunstens område, ville det være «meningsløst» av kritikere å påstå at hans forslag om «alminnelig og fullstendig avrustning» skyldtes hans lands militære, politiske og økonomiske svakhet. Men enkelte som tvilte på at det lå ærlige motiver bak statsministerens forslag, husket ikke desto mindre at den virkelige hensikt med Litvinovs nedrustningsforslag i 1927 kom for dagen året etter ved den kommunistiske internasjonales kongress. Der ble det kunngjort at Litvinovs nedrustningsforslag ikke ble fremmet fordi kommunistene trodde på dem, men bare for at de såkalte kapitalister skulle bli tvunget fram i lyset, etter som det var opplagt at de ville komme til å forkaste slike forslag. Det er derfor nærliggende å ha en mistanke til alle nasjoner, både kapitalistiske og kommunistiske, nå i rakettenes og romfartens tidsalder: Tror de virkelig på total avrustning?

Uoverstigelige hindringer

10, 11. a) Hvilke hindringer står i veien for en avrustning uansett hva nasjonene tror? b) Hvorfor gjør vi klokt i å la være å avvise denne kjensgjerning som den rene innbilning?

¹⁰ Har vi noe ønske om å nære falske forhåpninger og oppleve skuffelsen og dens følger i uvitenhet om visse bestemmende kjensgjerninger? Nei! La oss da uredd se kjensgjerningene i øynene og avgjøre hva det er best å foreta seg. Enten nasjonene under tidens voldsomme press har noen tro på total avrustning eller ikke, finnes det visse overmenneskelige hindringer for at en slik avrustning kan komme i stand. En slik hindring, som ingen av de verdslige nasjoner kan rå med, er den usynlige makt som står bak alle nasjoner, og som øver herredømme over alle nasjoner. Hvilken makt er så det? Det er den usynlige herskermakt som utgår fra menneskehetens største fiende, hele menneskehetens morder, Satan Djevelen.

¹¹ La oss ikke være som de ugudelige nasjoner og avfeie denne kjensgjerning som den rene innbilning, som en altfor barnaktig tanke for vår moderne og vitenskapelig pregede tid. Universets Gud, himmelens Gud, avviser ikke denne tanken som fri fantasi. Hans Sønn fra himmelen, Jesus Kristus, skjøv den ikke fra seg som religiøs innbilning for nitten hundre år siden. Både den allmektige himmelens Gud og hans Sønn Jesus Kristus betrakter den som en kjensgjerning. Derfor advarer de alle mennesker om den i den boken som sitatet på muren ved De Forente Nasjoners bygning er hentet fra, nemlig Bibelen, den hellige skrift.b Enten vi er kristne eller jøder eller ingen av delene, er det slik at det å være advart av den allmektige Gud og hans himmelske Sønn, er jevngodt med å stå rustet til det som kommer.

12. Hva ville menneskehetens usynlige fiende ikke ha noen betenkeligheter for å få i stand nå, og hvilken grunn har vi til å tro dette?

¹² Den usynlige fiende som ble hele menneskeslektens morder, forårsaket også mordet på hele menneskeslektens Frelser, Jesus Kristus, for nitten hundre år siden. Han ville derfor ikke ha noen betenkeligheter for å få i stand en bokstavelig ødeleggelse av hele menneskeheten i den universelle krig som skal særmerke vår tid. Han ønsker ikke at noen på jorden skal bli frelst og få oppleve den storslagne tid da døden skal vike plassen for evig liv på en paradisisk jord.

13. Hvordan har Jesus gjort oss oppmerksom på at Satan var verdens hersker, og hvordan stemplet han ham som en løgner og en manndraper?

¹³ Vår Frelser har advart oss om og gjort oss oppmerksom på at Satan Djevelen er denne verdens onde usynlige hersker. Kvelden før Jesus Kristus ble myrdet utenfor Jerusalem, sa han til elleve av sine trofaste etterfølgere: «Jeg skal ikke tale mye med dere lenger, for verdens hersker kommer. Og likevel har han ikke noe tak på meg.» «Denne verdens hersker er blitt dømt.» (Joh. 14: 30; 16: 11, NW) Ved en tidligere anledning sa Jesus til dem som truet ham på livet i Jerusalem: «Hvis dere er Abrahams barn, gjør da Abrahams gjerninger. Men nå søker dere å drepe meg, en mann som har fortalt dere sannheten som jeg hørte fra Gud. Det gjorde ikke Abraham. Dere gjør deres fars gjerninger. . . . Dere er fra deres far Djevelen, og dere ønsker å gjøre deres fars lyster. Han var en manndraper da han begynte, og han sto ikke fast i sannheten, for sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han i samsvar med sitt eget sinnelag, for han er en løgner og løgnens far.» (Joh. 8: 39—44, NW) Jesus stempler med disse ord Satan Djevelen som den manndraper eller morder som med sin løgn har forårsaket hele menneskehetens døende tilstand.

14, 15. a) Hva annet sto Satan bak, og hvilket var det første skritt han tok henimot dette? b) Hvordan ble han så i virkeligheten hele menneskeslektens morder?

¹⁴ Satan sto også bak den første direkte morddåd på jorden. Hvordan gikk det til? For omkring seks tusen år siden begynte menneskene sin tilværelse, på jorden. De trengte ingen våpen, ikke engang for å beskytte seg mot de mange slags dyr som omga dem i deres vakre hjem, Edens hage. Gud Skaperen underrettet det første menneske, Adam, om at han kunne unngå døden i all evighet hvis han til fullkommenhet adlød sin himmelske Fars bud, Guds bud. Alle dyrene formerte seg etter sitt slag, etter sin familie. Forat også det første menneske, Adam, skulle kunne fylle jorden med mennesker i Guds bilde og likhet, skapte Gud kvinnen og lot Adam få henne som hustru. De levde sammen i fred og dyrket jorden i sitt paradisiske hjem og tok vare på det. Men så dukket det opp en som var en motstander og en bakvasker av deres guddommelige himmelske Far. Han trådte usynlig fram for å begynne krig mot Gud, Skaperen, og underlegge seg menneskeslekten. For å få gjort menneskene til sine fanger kalte han Gud en løgner og forledet Adams hustru, Eva, til å tro på dette og bryte den Guds lov som gjaldt i Edens hage.

¹⁵ Ved hjelp av Eva øvet Satan deretter press på Adam for å få ham til å gjøre opprør mot Gud og være ulydig mot ham. Adam og Eva fikk straks dårlig samvittighet og begynte å frykte. De tapte sin fred med Gud, og det var den usynlige Satan Djevelen som hadde fått dem til det. Gud holdt nå dom over Adam og Eva og over Satan Djevelen. Denne motstander og baktaler som nettopp hadde stått fram, ble dømt til utslettelse, men denne utslettelse skulle først finne sted på et langt senere tidspunkt. Gud dømte også menneskenes første foreldre til døden. Fordi Satan Djevelen førte denne fordømmelse over menneskeslekten, ble han den første manndraper, hele menneskeslektens morder. — 1 Mos. 2: 7 til 3: 24.

16. Hva forutsa Gud samtidig om Satan?

¹⁶ Samtidig forutsa Herren Gud krig imot Satan Djevelen, og han pekte ut den som skulle befri menneskeslekten for Satans usynlige styre. Som om Satan bare var en slange på marken sa Gud til ham: «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.» (1 Mos. 3: 15) Ifølge dette skulle Guds «kvinnes» ætt bli utsatt for noe som kan sammenlignes med å bli såret i hælen, men han skulle komme seg igjen og tilintetgjøre Satan Djevelen liksom man knuser hodet på en slange.

17. Hvordan sier en av Bibelens skribenter at det er Jesus Kristus som skal knuse Slangen?

¹⁷ At den som skulle gjøre dette, var Jesus Kristus, Guds Sønn som ble et menneske på jorden og var det i 33 1/2 år, forteller en av Bibelens skribenter i følgende ordelag: «Vi ser Jesus, som er blitt gjort litt lavere enn englene, kronet med herlighet og ære fordi han har lidd døden forat han ved Guds ufortjente godhet skulle smake døden for ethvert menneske. Etter som da de ’små barn’ har del i blod og kjøtt, fikk også han på lignende måte del i de samme ting, forat han ved sin død kunne ødelegge den som har midlene til å volde døden, nemlig Djevelen, og kunne utfri alle dem som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele sitt liv.» (Heb. 2: 9, 14, 15, NW) Satan Djevelen, han som i dag har midlene til å volde menneskenes død i en atomkrig eller en krig med giftige kjemiske og biologiske våpen, skal altså bli tilintetgjort av en som er større enn De Forente Nasjoner, nemlig av kvinnens Ætt, Jesus Kristus.

18, 19. a) Hvem ble den første direkte manndraper på jorden, og hvorfor? b) Hvis sønn viste han derved at han var ifølge Johannes’ forklaring?

¹⁸ Fordi våre første foreldre, Adam og Eva, brøt Guds lov og stilte seg på Satan Djevelens side, ble de drevet ut av sitt paradisiske hjem, ut på uoppdyrket jord, og der måtte de dø som fordømte syndere. Den første sønnen de fikk etterat de var kommet under dødens fordømmelse, fikk navnet Kain. Den neste sønn som ble født, fikk navnet Abel. Kain vokste tydeligvis opp med den tanke at han i egenskap av den førstefødte var den kvinnens ætt som skulle knuse den store Slanges hode. Han prøvde å vise at han var den lovte Guds sønn ved å øve en slags tilbedelse av Gud. Men Gud så med velbehag på den yngre bror Abels form for tilbedelse. Gud underrettet Kain om at han burde gå over til å gjøre det gode. Han burde bli herre over synden. Men Kain adlød ikke Guds instrukser. I avindsykt hat behandlet han Abel som om Abel skulle vært Slangens ætt: Kain slo Abel i hjel, og ble derved den første direkte manndraper på jorden. (1 Mos. 4: 1—12) Ved denne handling viste Kain at han ikke var noen Guds sønn, men at han var en Djevelens sønn, for Djevelen sto bak ham. Angående dette skriver Johannes, en av Jesu Kristi disipler:

¹⁹ «På dette kan Guds barn og djevelens barn kjennes; . . . For dette er det budskap som I hørte fra begynnelsen, at vi skal elske hverandre, ikke som Kain, som var av den onde og slo sin bror i hjel. Og hvorfor slo han ham i hjel? Fordi hans gjerninger var onde, men hans brors rettferdige.» — 1 Joh. 3: 10—12.

20. Hvilken ånd ga Lamek uttrykk for at han hadde, og hvilken ånd la Noah for dagen, og hvilke følger fikk dette for hver av dem?

²⁰ Lamek, drapsmannen Kains etterkommer i femte ledd, ga uttrykk for at han hadde samme voldsånd som sin forfader da han sa disse ord til sine to hustruer: «En mann dreper jeg for hvert sår jeg får, og en gutt for hver skramme jeg får; for hevnes Kain syv ganger, da skal Lamek hevnes syv og sytti ganger.» (1 Mos. 4: 17—24) Det er ikke så underlig at jorden etter hvert «ble full av urett [vold, NW]». Dette førte til at det var godt i Guds øyne å føre en verdensomfattende vannflom over den daværende generasjon av troløse voldsmenn. Noah og hans familie, som ikke var etterkommere av Kain, var ikke med på voldshandlingene og på å ødelegge jorden. Bibelens beretning sier: «Noah vandret med Gud.» Han ble belønnet for sin fredelige ferd. Noah og hans familie fikk på forhånd advarsel om den ødeleggende vannflommen og underretning om hvordan de kunne få overleve den. Alle etterkommerne etter den morderiske Kain ble utslettet. (1 Mos. 6: 9 til 9: 2) Det finnes imidlertid utallige mennesker i vår tid som har Kains ånd. Derfor er jorden nå fylt med vold.

Den mektige jeger Nimrod

21. Hvem ble oppreist som en «Djevelens sønn» kort tid etter vannflommen, og hvorfor kom Assyria til å bli kalt hans land?

²¹ Etter den store vannflommen var ikke Satan Djevelen sen om å oppreise en annen «Djevelens sønn», nemlig Nimrod, kongen over Babel eller Babylon. Nimrod benyttet seg flittig av våpen, ikke bare imot dyrene i villmarken, men også imot sine medmennesker. Det er ikke uten grunn jegere i vår tid blir kalt nimroder. Den første Nimrod var en sønnesønns sønn av Noah. Bibelen har følgende å si om denne ærgjerrige, aggressive Nimrod: «Han var den første som ble en mektig på jorden. Han pralet med å være en mektig jeger i opposisjon til Jehova [Gud]. Derfor sies det: ’Akkurat som Nimrod, en mektig jeger i opposisjon til Jehova.’ Og begynnelsen til hans rike ble Babel og Erek og Akkad og Kalne i landet Sinear. Fra dette land dro han ut til Assyria og satte seg fore å bygge Ninive.» (1 Mos. 10: 8—11, NW) Landet Assyria kom til å bli kalt «Nimrods land». Dets innbyggere var et svært krigersk folk som ble den annen verdensmakt i Bibelens historie i og med at det fordrev Egypt fra lederstillingen. (Mika 5: 5, 6) Assyria utgjorde til og med en trusel for den hellige stad Jerusalem på den tiden den trofaste kong Esekias og profeten Esaias levde. Jehova, Esekias’ og Esaias’ Gud, sørget derfor ved et mirakel for at den assyriske verdensmakt led et knusende militært nederlag. — Es. 36: 1 til 37: 38.

22. Hvem har de verdslige nasjoner etterlignet helt til nå, og hvem viser deres handlemåte at de er blitt dominert av?

²² Fram til dette år har nasjonene, og spesielt de verdensmakter som har etterfulgt Assyria, tatt eksempel av Nimrod. De har satt sin lit til militær makt, de har bygd ut sitt beredskap. Dette viser at de er blitt påvirket og dominert av den usynlige som Jesus Kristus kalte «verdens hersker». Da Jesus, Guds Sønn, var her på jorden for nitten hundre år siden, fikk han tilbud om å overta den sjette verdensmakt i Bibelens historie, det militaristiske romerske verdensrike, og alle de andre nasjoner og riker i denne verden.

23. Hvilket tilbud fikk Jesus om å overta verdensherredømmet, men hva foretrakk han?

²³ Hvem var det som ga Jesus dette tilbud om verdensherredømme? Det var den usynlige «verdens hersker», Satan Djevelen, som gjorde det da han fristet Jesus i ørkenen før Jesus begynte sin forkynnelses- og helbredelsesgjerning. Satan viste dengang Jesus «alle verdens riker i et øyeblikk» og sa deretter til ham: «Deg vil jeg gi makten over alt dette og disse rikers herlighet; for meg er det overgitt, og jeg gir det til hvem jeg vil; vil nå du falle ned og tilbe meg, da skal det alt sammen være ditt.» Jesus benektet ikke at Satan kunne gi fra seg slik verdslig makt og herlighet, men han bød Satan å forsvinne fordi han selv foretrakk å fortsette å tilbe og tjene Jehova Gud. (Luk. 4: 5—8) Jesus ville ikke bli knyttet til noen av Satans verdensmakter.

24, 25. a) Hvordan ble det uttrykkelig sagt inntil slutten av det første århundre at Satan fremdeles behersket nasjonene? b) Hvilken bekreftelse på dette ble gitt i beskrivelsen av krigen i himmelen og resultatet av den?

²⁴ I løpet av den tiden som har gått fra dengang Jesus var på jorden og inntil nå, har ikke Satan Djevelen opphørt med å være den usynlige makt som står bak de verdslige nasjoner og forblinder dem. Over 20 år etter Jesu fristelse skrev den kristne apostel Paulus: «Om nå det gode budskap vi forkynner, virkelig er tildekket, da er det tildekket blant dem som går til grunne, blant hvem guden for denne tingenes ordning har forblindet de vantros sinn, forat lyset fra det herlige gode budskap om Kristus, som er Guds bilde, ikke skal skinne gjennom.» (2 Kor. 4: 3, 4, NW) Mange år senere, ved slutten av det første århundre, omkring år 96 e. Kr., sa Johannes at Satan Djevelen fremdeles behersket nasjonene: «Han som er født av Gud, vokter ham, og den onde får ikke tak på ham. Vi vet at vi er av Gud, men hele verden ligger i den ondes vold.» (1 Joh. 5: 18, 19, NW) Omtrent samtidig hadde Johannes også et profetisk syn av vårt århundre, det 20. århundre, da det skulle bli utkjempet et slag i himmelen mellom «guden for denne tingenes ordning» og Guds kvinnes lovte Ætt. Johannes gir følgende beskrivelse av dette usynlige slag i det 20. århundre og utfallet av det:

²⁵ «Og den store drage ble kastet ned, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele jorderike; han ble kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham. Og jeg hørte en høy røst i himmelen si: Fra nå av tilhører frelsen og styrken og riket vår Gud, og makten hans salvede; for våre brødres anklager er kastet ned, . . . Ve jorden og havet! for djevelen er faret ned til eder i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.» — Åpb. 12: 7—12.

26. Hvilken overmenneskelig hindring står derfor fremdeles i veien for en fullstendig avrustning blant nasjonene?

²⁶ Har det vært veer over jorden og havet siden den første verdenskrig sluttet i året 1918? Bibelen opplyser oss om hvem som er ansvarlig for det. Etter som verdens vrede hersker vet at han bare har en liten tid igjen før hans beseirer knuser hans hode, har vi da noen grunn til å tro at han vil tillate at det kommer i stand en universell nedrustning, slik at menneskene kan bli berget og glede seg ved fred og velstand? Nei, ikke engang om nasjonene forsøker å følge en amerikansk politikers oppfordring om å «jage målbevisst etter å oppnå universell nedrustning». (New York Times for 23. september 1959) Ingen nedrustningskommisjon som er underlagt De Forente Nasjoner, vil kunne fjerne denne overmenneskelige hindring for en alminnelig og fullstendig kontrollert avrustning blant nasjonene, nemlig Satan Djevelen.

Det rette motiv ikke til stede

27. Hvilke andre hindringer er det, og hvordan ga den amerikanske utenriksminister uttrykk for at han fryktet at det som måtte til, ikke var til stede?

²⁷ En annen hindring for et lykkelig utfall av de internasjonale bestrebelser for å få i stand en total avrustning er det urette motiv som driver nasjonene. Deres motiver en egoistisk frykt, og ikke kjærlighet til rettferdigheten. De har ikke den rette moralske vurderingsevne. I en tale ved en lunsj fire dager etterat den sovjetiske statsminister hadde holdt sitt foredrag om avrustning for F.N.’s generalforsamling, ga den amerikanske utenriksminister uttrykk for at han fryktet for at det rette moralske ledemotiv ikke var til stede. Han sa: «Dette spørsmålet om kontroll kommer til å kreve et meget omhyggelig studium. Den andre saken som kommer til å kreve et meget omhyggelig studium, en sak som overhodet ikke ble nevnt i hans tale, er denne: Sett at man kan nå dit hen i alle verdens nasjoner at alle bare har de styrker og de våpen som må til av hensyn til den indre sikkerhet, slik han framholdt det. Hvilken annen kraft enn en moralsk kraft vil det da i tilfelle være som kan virke til opprettholdelse av freden mellom nasjoner som absolutt vil gå til krig mot hverandre, om det så skal skje med kniver?» — New York Times for 23. september 1959.

28. Hvilken moralsk vurderingsevne viser til og med kristenheten at den ikke har, og hvilken framgangsmåte har den benyttet for å få folk til å bryte det sjette bud?

²⁸ Det må finnes en «moralsk kraft» som holdes oppe av en forståelse av at det er galt og syndig å drepe og myrde andre mennesker. Bare en slik moralsk kraft ville være sterk nok til å bevare freden også blant nasjoner som har lagt vekk kjernefysiske, kjemiske og biologiske våpen og andre alminnelige våpen bortsett fra kniver. Ingen nasjoner, ikke engang i kristenheten, har denne moralske vurderingsevne i harmoni med Guds, Skaperens, lov. Ikke engang kristenhetens nasjoner følger det sjette av de gudsgivne ti bud: «Du skal ikke slå i hjel» eller «du skal ikke myrde» (NW). (2 Mos. 20: 13) Til og med kristenheten har benyttet den framgangsmåte som ble beskrevet i Washington-avisen I. F. Stone’s Weekly for 21. september 1959: «Trass i menneskenes store kjærlighet til krig faller det dem tungt å drepe sine brødre. Forut for hver krig er det påkrevet å framstille fienden som noe umenneskelig. Fienden må både framstilles som noe mer lavtstående enn mennesker, slik at det ikke er synd å drepe ham, og som overmenneskelig, slik at det å drepe ham blir noe man gjør i ren selvoppholdelsesdrift.» — Side 4, avsnitt 2.

29. Hva viser Paulus i Romerne, kapitel 13, at dette tyder på?

²⁹ Hva tyder dette på? Den kristne apostel Paulus sier at det tyder på manglende kjærlighet til ens neste og til giveren av de ti bud. Paulus’ ord lyder slik: «Den som elsker sin neste, har oppfylt loven. For budene ’Du skal ikke bryte ekteskapet,’ ’Du skal ikke slå i hjel,’ ’Du skal ikke stjele,’ ’Du skal ikke begjære’ og hva for andre bud det er, samles til ett i dette: ’Du skal elske din neste som deg selv.’ Kjærligheten gjør ikke noe ondt mot nesten. Derfor er loven oppfylt i kjærligheten.» — Rom. 13: 8—10, UO.

30. Hvorfor er det motiv som holder nasjonene fra å gå til en tredje verdenskrig, galt?

³⁰ Nasjonene holder seg i dag tilbake fra å gå til en tredje verdenskrig, ikke av kjærlighet til Gud og av nestekjærlighet, og heller ikke av frykt for de ti buds giver, men av frykt for hverandres djevelske ødeleggelsesredskaper. De frykter for de skremmende følger av en verdenskrig med kjernefysiske våpen. Slik det forholder seg med den nåværende verdensfred, er den en fred som er basert på frykt, ikke en fred som skyldes en moralsk forståelse av at Guds lov om det å ta menneskeliv, er rett. Det motiv som ligger bak forslag om alminnelig og fullstendig avrustning innen nasjonene, er derfor galt. Hverken innen kristenhetens religiøse nasjoner eller innen de kommunistiske ateistiske nasjoner består motivet i kjærligheten til Gud. Motivet består ikke i et inderlig ønske om å holde den store Livgivers bud, men i en nagende frykt for de katastrofale muligheter i forbindelse med krigføring i romfartens tidsalder. Denne frykten ble også påpekt i talen til den ateistiske sovjetiske statsminister da han kom med sitt forslag om alminnelig og fullstendig avrustning.

31. Hva er det også meget sannsynlig at de heller ikke tror på i dag, og hva reiser seg av den grunn som en hindring for virkelig avrustning?

³¹ For øvrig er det meget sannsynlig, som den kommunistiske internasjonales kongress medga i 1928, at ingen av vår tids nasjoner, hverken de kapitalistiske eller de kommunistiske, virkelig tror på universell avrustning. De tror ikke at noe slikt kan la seg gjennomføre. De stoler ikke på hverandre i et så omfattende spørsmål. Derfor går de mistenksomt inn for å få en kontroll- og inspeksjonsordning. De tillater fremdeles mindre kriger i begrensede områder på jorden. Den omstendighet at det absolutt nødvendige rette motiv ikke er til stede, reiser seg av den grunn som en hindring for virkelig avrustning.

32. a) Hva ville nasjonene fremdeles stå overfor selv om de kunne få i stand en så grundig avrustning at de kunne rope: «Fred og ingen fare!»? b) Hva trenger nasjonene å gjøre, men hvilken bønn må nødvendigvis bli oppfylt på dem?

³² Men sett nå at nasjonene på grunn av tidens farer likevel kvittet seg med alle andre våpen enn dem de trengte til å opprettholde sin indre sikkerhet ved hjelp av politistyrker, eller at de godtok en internasjonal politistyrke, slik at de kunne rope: «Fred og ingen fare!» Hva så? Dette ville ikke berge dem fra den forferdeligste katastrofe i hele menneskenes historie. Hvorfor ikke? Fordi nasjonene ikke ville ha avrustet i den viktigste henseende! Av den grunn ville de fortsatt stå overfor den største av alle katastrofer — ikke en verdenskrig med kjernefysiske våpen, men en universell krig med den allmektige himmelens Gud. Det nasjonene trenger å ta under alvorlig overveielse og gi seg i kast med, er total avrustning overfor den Gud som de har ignorert, den Gud hvis åpenbarte og erklærte hensikter de har behandlet med forakt, forblindet som de har vært av verdens usynlige hersker, Satan Djevelen. På bakgrunn av dette vil den inspirerte salmists profetiske bønn avgjort bli hørt: «Fyld deres ansigt med skam, at de søge dit navn, Jehovah! Lad dem blues og forfærdes stedse og altid, lad dem blive tilskamme og gå tilgrunde, og lad dem erkjenne, at du, dit navn, Jehovah, du alene er den høieste over den hele jord.» — Sl. 83: 17—19, Pastor Storjohanns oversettelse av Salmene.

33. Hva burde nasjonene slutte med å gjøre i samsvar med Gamaliels juridiske råd?

³³ Nasjonene burde ikke bare slutte å kjempe innbyrdes, men de burde også alle sammen slutte å kjempe mot Jehova Gud og hans himmelske rike, som blir forkynt over hele den bebodde jord av hans vitner i vår tid. Denne forkynnelsen finner sted som en oppfyllelse av Jesu profeti angående «endens tid» for denne gamle verden: «Og dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.» (Matt. 24: 14) Nasjonene trenger derfor å følge det juridiske råd som ble gitt av en høyesterettsdommer, den jødiske fariseer ved navn Gamaliel, som sa følgende til de jøder som motarbeidet og forfulgte Jesu Kristi apostler: «Og nå sier jeg eder: Hold eder fra disse menn og la dem være i fred! for er dette råd eller dette verk av mennesker, da skal det gå til grunne, men er det av Gud, vil I ikke kunne ødelegge dem. Vokt eder at I ikke må finnes stridende mot Gud!» — Ap. gj. 5: 38, 39.

34. Hva vil Satan ikke la sine nasjoner gjøre, og hvordan må det derfor gå med dem?

³⁴ Bibelens profetier varsler oss imidlertid om at denne verdens onde gud, Satan Djevelen, aldri kommer til å la sine nasjoner på jorden gå med på avrustning og fredelige forhold overfor Jehova Gud. Derfor må det komme en katastrofe over denne voldspregede verden liksom det gjorde på Noahs tid.

Det organ som virkelig skal bringe avrustning

35. Hvorfor er menneskelige bestrebelser dømt til å mislykkes, men hvilken oppmuntrende underretning fordriver håpløsheten?

³⁵ De alvorligste hindringer for total avrustning lar seg ikke fjerne av mennesker. Alle internasjonale bestrebelser med eller uten støtte av De Forente Nasjoner er derfor dømt til å mislykkes. Men Guds Ord, Bibelen, lar oss lykkeligvis ikke være uten håp. Det opplyser, oppmuntrer og veileder oss med følgende pålitelige underretning: Himlenes rike, himlenes Guds rike, skal sørge for at det kommer i stand en universell avrustning som blir etterfulgt av en ny, rettferdighetens verden hvor det ikke skal være krig.

36. Hvem sa Jesus at himlenes rike tilhørte, og hvordan la Jesus og hans disipler vekt på Rikets gjerning?

³⁶ For nitten hundre år siden sa hans Sønn Jesus Kristus i sin bergpreken: «Salige er de fattige i ånden; for himlenes rike er deres. Salige er de fredsommelige; for de skal kalles Guds barn. Salige er de som er forfulgt for rettferdighets skyld; for himlenes rike er deres.» (Matt. 5: 3, 9, 10) Det som skjedde etterat Jesus hadde avvist Satans tilbud, som besto i alle verdens riker og deres herlighet, var, for å sitere Bibelen, at «Jesus gikk omkring i hele Galilea og lærte folket i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og all skrøpelighet blant folket». Han sendte også ut sine tolv apostler til å forkynne, og bød dem: «Og når I går av sted, da forkynn dette budskap: Himlenes rike er kommet nær! Helbred syke, oppvekk døde, rens spedalske, driv ut onde ånder! For intet har I fått det, for intet skal I gi det.» (Matt. 4: 23; 10: 7, 8) Jesus og hans disipler la stor vekt på himlenes rikes gjerning.

37. Hvorfor var fortidens Israel et væpnet folk, men hvorfor blir ikke kristenheten hjulpet slik som fortidens Israel engang ble?

³⁷ Det er nok så at Jesus og hans apostler tilhørte det jødiske folk, som hadde benyttet seg av militære våpen i fordums tid. Men da hadde Jehova Gud benyttet sitt utvalgte folk Israel som sine eksekusjonsstyrker til å ødelegge sine jordiske fiender. Av den grunn sier Bibelens beretning: «Jehova, Israels Gud, stred for Israel.» (Jos. 10: 14, 42; 2 Krøn. 20: 29, AS) Men etterat Jesus var på jorden, har Jehova Gud aldri stridt for det jordiske Israel. Jehova Gud har heller aldri stridt for kristenheten, og han strider ikke i vår tid for kristenheten imot den gudløse kommunisme. Hvorfor ikke? Fordi kristenheten ikke er Jehova Guds synlige organisasjon, selv om den smykker seg med hans Sønn Jesu Kristi navn og hevder at den står i paktsforhold til Jehova Gud ved den nye pakt. Kjensgjerningene viser at den står i paktsforhold til De Forente Nasjoner, som fremdeles må debattere det brennaktuelle spørsmål om alminnelig og fullstendig avrustning. Selv om kristenheten bidro til opprettelsen av republikken Israel, tilhører den ikke det åndelige Guds Israel. — Gal. 6: 16.

38. Hvilket folk ble Jesus Kristus overhode for, og hvordan praktiserte han det han lærte i bergprekenen?

³⁸ Da Jesus Kristus døde og ble begravet, opphørte han å være en jøde eller israelitt etter kjødet. På den tredje dagen han var død, oppreiste Jehova Gud ham til udødelig liv i himlene. Da ble Jesus Kristus overhode og leder for det åndelige Israel. Kristenheten har aldri praktisert avrustning, men Jesus Kristus sørget for avrustning innen det åndelige Israel, som bare består av hans sanne etterfølgere. Dengang han ble forrådt til sine fiender, trakk, hans apostel Peter et sverd og hugg øret av en jøde, men Jesus fikk Peter til å stikke sverdet tilbake, og helbredet mannens øre. (Matt. 26: 51—56; Joh. 18: 10, 11) Jesus praktiserte de prinsipper som han hadde lært sine apostler i bergprekenen. — Matt. 5: 9, 21—48; Luk. 6: 27—36.

39. Hvilket skriftlig råd i denne henseende ga Peter senere?

³⁹ Etter denne episoden forekom det aldri mer at Peter grep til sverd. Nei, men han skrev at Jesus led urett, og at han tjente som et eksempel for sine etterfølgere i å lide urett. Peter tilføyde derfor: «Ingen av eder må lide som morder eller tyv eller ugjerningsmann eller som en som blander seg i andres saker; men lider han som kristen, da skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navn.» — 1 Pet. 2: 21—25; 4: 15, 16.

40. a) Hva sa Paulus om den krigføring han og Timoteus var opptatt med? b) Hvordan beskrev han denne krigføring for de kristne i Efesus, og likeledes den rustning som måtte til?

⁴⁰ Den jødiske fariseer Saulus fra Tarsus var engang med på å drepe kristne. Men etterat han var blitt irettesatt og hadde gått over til å være apostelen Paulus, sluttet han med å drepe. Han sa til den unge mann Timoteus: «Lid ondt med meg som en god Kristi Jesu stridsmann!» (2 Tim. 2: 3) Som gode Jesu Kristi stridsmenn sa Paulus og Timoteus følgende til de hellige kristne i Korint: «Om vi enn vandrer i kjødet, så strider vi dog ikke på kjødelig vis; for våre stridsvåpen er ikke kjødelige, men mektige for Gud til å omstyrte festnings-verker, idet vi omstyrter tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.» (2 Kor. 1: 1; 10: 3—5) Paulus ga de kristne i Efesus en beskrivelse av den slags krig de skulle føre, og de våpen som hørte med til denne krigføring: «Ikle eder Guds fulle rustning, så I kan stå eder mot djevelens listige angrep; for vi har ikke kamp mot blod og kjød, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor Guds fulle rustning på.» Hva består så denne rustning i? Jo, i sannhetens belte, «rettferdighetens brynje», sko som utgjøres av «den ferdighet til kamp som fredens evangelium gir», «troens skjold», «frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds Ord, idet I til enhver tid ber». (Ef. 6: 11—18) Med slike åndelige våpen kunne de kjempe imot denne verdens falske gud og hans overmenneskelige demoner.

41. Hvilken prestelig stilling som er vanlig i dag, hadde aldri Peter og Paulus, og hvilket våpen benyttet de?

⁴¹ I harmoni med dette hendte det aldri at apostlene Peter og Paulus tjente som feltprester i denne verdens væpnede styrker. Det forekom ikke at de velsignet eller stenket «hellig vann» på denne verdens våpen eller væpnede styrker. Peter og Paulus gjorde bruk av Guds skrevne Ord, som er «skarpere enn noe tveegget sverd». (Heb. 4: 12) De er rette eksempler for oss.

Gog av Magog imot avrustning

42. Hvem etterligner sanne kristne i dag, og hvordan vil da den universelle avrustning komme i stand?

⁴² Det er så at lydige kristne i vår tid følger Jesu befaling i Matteus 24: 14 og forkynner det gode budskap om Guds rike som et vitnesbyrd for alle folkeslag. De etterligner Peter og Paulus og kjemper bare med åndelige våpen. Hvordan vil da en universell avrustning komme i stand ved himlenes rike, som er Guds rike? Det vil ikke komme i stand ved at de forskjellige lands regjeringer blir omvendt og begynner å etterligne Peter og Paulus, men ved at dette rike utkjemper den universelle krig, krigen imot Gog av Magog, som er forutsagt i Jehovas profet Esekiels profeti, kapitlene 38 og 39. Ifølge denne profetien er Gog av Magog imot at de verdslige nasjoner skal gå til avrustning, og han kommer til å være deres leder i deres siste kamp mot Jehova Gud og hans opprettede rike. Oppslagsverket Encyclopædia Britannica (11. utgave, av 1910—1911, bind 12, side 190) sier følgende om Gog: «Et hebraisk navn som står i Esekiel 38—39, og i Åpenbaringen 20, og som betegner en antiteokratisk makt som skal gi seg til kjenne i verden umiddelbart før det siste oppgjør. . . . Magog er kanskje en sammentrukket form av Magog, idet mat er det vanlige assyriske ord for ’land’.»

43. Hvem er Gog av Magog ifølge nyere tids bibelgranskning, og hvordan vil han til slutt føre den siste ve over jorden og havet?

⁴³ Ved hjelp av nyere tids bibelgranskning er det imidlertid blitt brakt for dagen at Gog av Magog er et profetisk symbol på denne verdens falske gud, Satan Djevelen, når han foretar sitt siste angrep på Guds himmelske rikes kristne vitner. Denne symbolske Gog av Magog har nå vært kastet ut fra himmelen siden Guds rike ble født der oppe,c og han fører nå veer over jorden og havet. Den siste ve fører han over nasjonene ved å få dem til å foreta et totalangrep på himlenes rike, Guds rike ved Kristus, som nasjonene har forkastet hele tiden siden 1914 e. Kr. De har gjort det ved å utløse to verdenskrigers vrede og ved å forfølge de kristne som har adlydt Jesu befaling om å forkynne det gode budskap om riket som et vitnesbyrd for alle folkeslag, både kommunistiske og ikke-kommunistiske. (Åpb. 11: 15—18) De som tilber kjødelige våpen eller militarismen, retter logisk nok sitt angrep mot disse Rikets vitner. Daniels profeti angående den samme tiden viser at den symbolske Nordens konge og Sydens konge kommer til å innta fremtredende stillinger i dette angrepet. — Dan. 11: 36 til 12: 1.

44. Hvem har nå overtatt rollen til Nordens konge og Sydens konge?

⁴⁴ Ved bibelforskning som nylig er foretatt i lyset av det 20. århundres historie, er det blitt påvist at den anglo-amerikanske verdensmakt har overtatt rollen til den symbolske «Sydens konge», mens den russiske, kommunistiske politiske makt siden nazi-føreren Adolf Hitler og hans aksemakter ble veltet i 1945, har overtatt rollen til «Nordens konge». Disse to politiske, økonomiske og militære rivaler, Nordens konge og Sydens konge, kan nok føre en kald krig mot hverandre mens de holder det gående med en fredelig sameksistens, men de er forent under Gog av Magog og står samlet imot det herskende himlenes rike, Guds rike.

45. Hvorfor kan ikke Nordens konges forslag om avrustning sikte til total avrustning i betraktning av Daniel 11: 37—39?

⁴⁵ Angående den symbolske «Nordens konges» militarisme og opprustningsprogram kommer Daniel 11: 37—39 med følgende profeti: «Han skal opphøye seg over alle. Men festningenes gud skal han ære i stedet; en gud som hans fedre ikke har kjent, skal han ære med gull og sølv og dyre stener og andre kostelige ting; og således skal han gjøre med de sterke festninger og med den fremmede gud.» I betraktning av denne beskrivelsen av «Nordens konge» i vår tid, er det opplagt at hans forslag om alminnelig og fullstendig avrustning innen alle nasjoner ikke kan sikte til total avrustning i forholdet til Jehova Gud og Jesus Kristus og det åndelige Israel. Han vil derfor delta i det angrep Gog kommer til å lede.

46. Hvilket folk og hvilket land kommer Gogs angrep til å være rettet mot ifølge Esekiel?

⁴⁶ Esekiels profeti viser at dette angrep under Gog av Magogs ledelse kommer til å bli et forent internasjonalt angrep på Jehova Guds gjenopprettede folk. Ved sin profet Esekiel sier derfor Jehova følgende til Gog av Magog: «Ved årenes ende skal du komme til et land som er utfridd fra sverdet, og hvis folk er samlet fra mange folkeslag, opp på Israels fjell, . . . Du skal dra opp imot mitt folk Israel som en sky og skjule landet; i de siste dager skal det skje, da lar jeg deg komme over mitt land, forat folkene skal lære meg å kjenne, når jeg for deres øyne åpenbarer min hellighet på deg, Gog! Men på den samme dag, den dag Gog kommer over Israels land, sier Herren, [Jehova], da skal min harme stige opp i mitt åsyn.» (Esek. 38: 8, 16, 18; 39: 1, 2) Henspiller så dette på de jøder eller israelitter som har dratt tilbake til Palestina og opprettet den demokratiske israelske republikk? Nei, på ingen måte! Og hvorfor ikke?

47, 48. Hvorfor sikter ikke Esekiel til de jøder eller israelitter som har opprettet republikken Israel?

⁴⁷ Fordi befolkningen i den israelske republikk ikke utgjør det åndelige Israel, som Guds Sønn, Jesus Kristus, er leder og konge for. Republikken Israel er medlem av De Forente Nasjoner som ikke anerkjenner himlenes rike. Og den beskrivelse Jehova Gud gir av sitt folk «ved årenes ende» gjennom Esekiel, passer dessuten ikke på republikken Israel. I Guds beskrivelse heter det: «Nå er det ført ut fra folkene, og de bor der trygt alle sammen.» Dette får Gog til å si: «Jeg vil dra opp imot et land med åpne byer, jeg vil komme over fredelige folk, som bor trygt, som alle sammen bor uten murer og hverken har bom eller porter.» (Esek. 38: 8, 11) En slik beskrivelse av fredelige og ubevæpnede mennesker som stoler på Jehova, passer ikke på den militaristiske republikken Israel fra 1948 og fram til i dag. Alle historiekjennere vet at den israelske republikk kjempet med moderne militære våpen for å etablere seg og befeste sin stilling, at dens soldater oversvømte Sinai-halvøya under Suez-krisen i 1956, og at den til denne dag har sørget for å stå i sterk forsvarsberedskap overfor sine fiendtlige naboer og til og med har inngått en kontrakt med Vest-Tyskland om salg av krigsvåpen som er laget i Israel.

⁴⁸ I likhet med kristenheten står heller ikke republikken Israel i paktsforhold til Jehova Gud ved den nye pakt som han ga løfte om, og som ble gjort gyldig ved Jesu Kristi offerblod. Israel står i paktsforhold til De Forente Nasjoner, som benytter seg av en militær politistyrke. — Jer. 31: 31—34; Matt. 26: 26—29; Luk. 22: 14—20; Heb. 8: 6—13; 13: 20.

Befrielsen av det ubevæpnede, åndelige Israel

49. Hvem gjelder da profetien om Gogs angrep, og hva er så det Israels land som skal bli angrepet?

⁴⁹ En undersøkelse av de religiøse organisasjoner overalt på jorden bringer for dagen at profetien om Gogs angrep gjelder de fullstendig innvigde og døpte kristne som er åndelige israelitter, og som bærer Guds hellige navn i egenskap av vitner for Jehova. Helt i samsvar med Jesu Kristi forutsigelse om «endens tid» for denne gamle verden blir disse vitner for Jehova hatet og forfulgt i alle nasjoner, også innen kristenhetens religiøse nasjoner. Det som i Jehovas profeti blir kalt «Israels fjell» og «Israels land», er likeledes ikke den lille flekk i Midt-Østen som republikken Israel legger beslag på. Det er den nåværende teokratiske stilling som Jehovas vitner på jorden inntar. De er blitt samlet til denne stilling fra alle nasjoner, språk, hudfarger og kulturer. Der tilber de så Jehova i overensstemmelse med hans nye pakt, og de tjener som undersåtter under og vitner for himlenes rike, Guds rike ved hans Kristus.

50. Hvem stoler dette folk på å finne beskyttelse hos, og hvordan utgjør de et eksempel med hensyn til total avrustning nå?

⁵⁰ Til tross for at de lever i en fiendtlig verden som hater dem, har disse vitner for Jehova bokstavelig talt gått til avrustning, og de stoler på at deres Gud Jehova skal beskytte dem. De venter ikke at den internasjonale organisasjonen De Forente Nasjoner skal oppfylle de ordene som er gravert inn i muren ved De Forente Nasjoners bygning i New York, og som er sitert etter Jehovas profet Esaias’ bok, kapitel to, vers fire: «Og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke mer lære å føre krig.» Helt siden den første verdenskrig har Jehovas vitner levd etter disse ordene av Jehovas profet. De har forstått at disse inspirerte ordene blir oppfylt på dem, ikke etterat de blir utsatt for det internasjonale angrep som Gog av Magog skal føre an i, men nå etterat himlenes rike er blitt opprettet i 1914, ja, nå i «endens tid» for denne verden mens dens nasjoner er utstyrt med de mest moderne våpen. Ved en internasjonal sammenkomst i New York og ved vanlige sammenkomster i 90 andre byer utenom U.S.A. vedtok derfor hundretusenvis av Jehovas vitner i 1958 en resolusjon i full offentlighet, og i denne resolusjonen forpliktet de seg overfor Gud og mennesker til å leve etter denne Esaias’ profeti. I tillegg til dette distribuerte de over 72 millioner eksemplarer av denne resolusjonen i trykt form på 53 språk over hele verden. De utgjør et virkelig eksempel med hensyn til total avrustning nå!

51. Hvem venter de å se kjempe for det åndelige Israel, og hvordan kommer himlenes rike til å gjennomføre universell avrustning?

⁵¹ Jehovas vitner venter nå våkent på at Gog av Magog skal gå til angrep med sine demoniske og menneskelige styrker. De venter at Jehova Gud og Jesus Kristus skal stride for det åndelige Israel. «Og jeg vil kalle på sverdet imot ham [Gog] på alle mine fjell, sier Herren, [Jehova]; den enes sverd skal vendes mot den andre. Og jeg vil gå i rette med ham med pest og med blod, og et skyllregn og haglstener, ild og svovel vil jeg la regne ned over ham og hans skarer og over de mange folkeslag som er med ham. Og jeg vil åpenbare min storhet og min hellighet og gi meg til kjenne for mange folks øyne, og de skal kjenne at jeg er [Jehova].» «Jeg vil slå din bue ut av din venstre hånd og la dine piler falle ut av din høyre hånd. . . . Jeg [vil] gi Gog et gravsted i Israel.» (Esek. 38: 21—23; 39: 3, 11) På denne måten kommer himlenes rike til å gjennomføre en universell avrustning til Jehovas ære.

52. Hvilke ord som Jesus rettet til Peter, kommer da til å gjelde, og hvem kommer derfor til å overleve?

⁵² I denne universelle krigen kommer de ord Jesus rettet til sin apostel Peter, til å gjelde: «Alle som griper til sverd, skal falle for sverd.» (Matt. 26: 52) Men de som retter seg etter ordene i Esaias 2: 4, og som blir angrepet av Gog av Magog, kommer til å overleve den universelle krigen, liksom Noah og hans familie overlevde den verdensomfattende vannflommen.

53. Hva kommer de overlevende til å gjøre med levningene etter de militære rustninger, og hvilken slutning kan vi trekke med hensyn til hvor lenge de kommer til å være opptatt med dette?

⁵³ Alle levninger etter våre dagers militære rustninger skal bli ødelagt av disse åndelige israelitter som Jehova Gud tar vare på i den universelle krigen. Han sier følgende om den virksomhet som skal finne sted på jorden etter krigen: «Da skal de som bor i Israels [det overlevende, åndelige Israels] byer, gå ut og gjøre opp ild og holde den ved like med rustninger og små og store skjold, med buer og piler og staver og spyd, og de skal holde ilden ved like dermed i syv år; de skal ikke hente ved fra marken og ikke hugge i skogene, men med rustningene skal de holde ilden ved like, og de skal røve fra dem som har røvet fra dem, og plyndre dem som har plyndret dem, sier Herren, [Jehova].» (Esek. 39: 3, 9, 10) Å dømme etter den tiden som trengs til å få brent opp alle våpnene, må de nasjoner som står under lederskap av Gog av Magog, ha skremmende meget militært materiell. Men deres våpen vil ikke kunne hjelpe dem imot den allmektige Gud, hærskarenes Jehova, og hans Kristus.

54. Hvorfor kommer jorden aldri mer til å bli en skueplass for internasjonale kriger, og hvorfor vil det ikke engang råde noen frykt for ville dyr?

⁵⁴ For en glede det vil bli på grunn av hærskarenes Jehovas seier over denne gamle verdens våpenmakt! Aldri mer vil denne fagre jord som Gud har skapt, bli en skueplass for internasjonale kriger mellom slike som bryter hans ti bud. Når Jehovas nye verden begynner, vil jorden bare ha slike innbyggere som allerede har gått til total avrustning i frykt for Jehova og i etterligning av Jesus Kristus. Det å måtte frykte dyriske nasjoner vil være noe som hører fortiden til. Til og med frykten for å bli skadet av de bokstavelige villdyrene vil være drevet på flukt, for ved sin profet Esaias kommer Jehova Gud med følgende uttalelse om det jordiske område som er underlagt himlenes rike: «Ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele mitt hellige berg; for jorden er full av [Jehovas] kunnskap, liksom vannet dekker havets bunn.» (Es. 11: 6—11) Det kommer ikke lenger til å være noen nimroder på jorden.

55. Hvilken makt som nå hisser til opprustning, kommer ikke lenger til å være noen gud, og hvilket motiv kommer til å drive menneskene til å holde fast ved avrustningen for bestandig?

⁵⁵ Satan Djevelen, den symbolske Slange og Drage, kommer ikke lenger til å være en falsk gud som hersker over jorden i det usynlige og hisser til opprustning. Lydige mennesker kommer til å vandre i frykt for den eneste levende og sanne Gud, Jehova. Hans Sønn Jesus Kristus skal være deres himmelske konge, Guds kvinnes Ætt som knuser Slangens hode. Kjærligheten til Gud og nestekjærligheten vil være det inderlige motiv som driver alle dem som oppnår evig liv på jorden under himlenes rikes styre, til å holde fast ved universell avrustning og leve sammen i fred i et evig, jordisk paradis.

[Fotnoter]