Hvem er «Mikael, den store fyrsten»?

ÅNDESKAPNINGEN Mikael er ikke nevnt så mange ganger i Bibelen, men når han blir nevnt, er det alltid i en dramatisk sammenheng. I Daniels bok leser vi at han kjemper mot onde engler for Guds folk. I Judas’ brev fortelles det at han tretter med Satan om Mose legeme. Og i Åpenbaringen står det at han kaster Satan og demonene ned til jorden. Mikael er tydeligvis en viktig person i himmelen. Det er derfor på sin plass å spørre: Hvem er Mikael?

Jehovas vitner har i mange år lært at Mikael er et navn som Guds enbårne Sønn, som het Jesus da han var på jorden, har i himmelen. Men de fleste andre religionssamfunn betrakter Mikael som én av flere overengler, som om det skulle finnes mer enn én overengel. Er Jehovas vitners lære korrekt? Hva sier Bibelen om Mikael?

Fyrsten Mikael

Første gang vi hører om ham som bærer navnet Mikael, er i Daniels bok. Der blir han omtalt av en engel med disse ordene: «Fyrsten over Perserriket gjorde motstand mot meg i 21 dager. Da kom Mikael, en av de fremste høvdingene [fyrster, EN], og hjalp meg. . . . Nå må jeg nok vende tilbake for å kjempe mot fyrsten over Persia. Og når jeg har gjort det, kommer fyrsten over Javan. Men jeg skal fortelle deg det som er skrevet i Sannhetens bok. Det er ikke en eneste som hjelper meg mot dem unntatt Mikael, som er høvding [fyrste, EN] over dere.» — Daniel 10: 13, 19, 20.

Her får vi et interessant glimt fra åndeverdenen. Vi ser at gode og onde åndeskapninger er sterkt engasjert i verdensforholdene. En åndeskapning som ble omtalt som «fyrsten over Perserriket», motarbeidet Guds engel. Deretter skulle «fyrsten over Javan [Hellas]» komme og fremme denne verdensmaktens interesser. Mikael var ’en av de fremste fyrstene’ blant disse åndeskapningene. Hvem var det han ledet og beskyttet? Det var Daniels folk, jødene.

Navnet «Mikael» betyr «hvem er lik Gud?» Det viser at denne fremtredende fyrsten forsvarer Jehovas overherredømme. Ettersom Mikael også forsvarer Guds folk, har vi grunn til å tro at han er den samme som den ikke navngitte engelen Gud sendte foran israelittene flere hundre år tidligere: «Se, jeg sender en engel foran deg! Han skal vokte deg på veien og føre deg til det sted som jeg har utsett. Gi akt på ham og hør på det han sier! Sett deg ikke opp mot ham! Han vil ikke bære over med de overtredelser dere gjør, for mitt navn er i ham.» — 2. Mosebok 23: 20, 21.

Det er logisk å trekke den slutning at dette var den engelen som overbrakte så mange viktige budskaper til Guds folk. (Apostlenes gjerninger 7: 30, 35; Dommerne 2: 1—3) Han hadde fått fullmakt av Gud til å opptre i hans navn, akkurat som konger i gammel tid gav betrodde undersåtter sin signetring, noe som betydde at de fikk myndighet til å handle på deres vegne. — 2. Mosebok 3: 2, 3; 4: 10.

Er det noe her som får oss til å tro at Mikael og Jesus Kristus er samme person? Jesus blir kalt «Ordet». (Johannes 1: 1) Han er Guds talsmann. Det er tydelig at denne spesielle engelen også var Guds viktigste talsmann overfor israelittene.

Mikael ’står fram’

Mikael var jødenes fyrste. Men han skulle også få større myndighet. Neste gang vi hører om ham, er i det siste kapitlet i Daniels bok. «På den tid skal Mikael, den store fyrsten, stå fram, han som verner dine landsmenn. Det skal komme en trengselstid som det ikke har vært maken til helt siden folkeslag oppstod.» — Daniel 12: 1.

I kapittel 11 hadde Daniel nettopp beskrevet verdensmaktenes oppkomst og fall fra hans egen tid og inn i framtiden. Han hadde på en nøyaktig måte beskrevet Persias fall og Hellas’ oppkomst. Så kom den tiden da det greske riket skulle bli delt. To av de politiske enhetene som oppstod som følge av delingen — kongen i nord og kongen i sør — skulle kjempe om å få herredømmet over Guds folk. Når denne rivaliseringen nådde sitt høydepunkt, skulle Mikael «stå fram». Hva betyr det?

Andre steder i den samme profetien sikter uttrykket «stå fram» til at en person overtar makten for å herske som konge. (Daniel 11: 3, 4, 7, 20, 21, NW; se også EN.) Når Mikael ’står fram’, betyr følgelig det at han begynner å herske som konge. Tenk over hva det innebærer.

Før Daniel døde, var den siste jødiske kongen, Sidkia, blitt avsatt. Det skulle ikke være noen jødisk konge på mange hundre år. Daniels profeti viste at en gang i framtiden skulle Guds folk igjen ha en konge — Mikael.

Esekiel, som levde samtidig som Daniel, forutsa at «han som har retten» til å herske som konge over Guds folk, skulle komme. (Esekiel 21: 25—27) Denne personen skal ikke oppfattes som identisk med de levittiske makkabeerne, som utøvde en viss myndighet under en kort selvstendighetsperiode. De var ikke etterkommere av kong David og hadde ingen ’rett’ til å være konger. Nei, det var Jesus Kristus som ble salvet av Gud til å herske som konge i et himmelsk rike. (Lukas 1: 31—33; 22: 29, 30; Salme 110: 1) Han var den eneste som ble salvet på denne måten. Det er derfor bare logisk å si at Jesus og Mikael er samme person.

I Daniel, kapittel 7, finner vi en annen profeti om verdensmaktenes oppkomst og fall som inneholder flere paralleller til det som står i Daniel, kapittel 11. Profetiens høydepunkt er at «en som var lik en menneskesønn . . . fikk herredømme, ære og rike». (Daniel 7: 13, 14) Det er alminnelig enighet om at den «som var lik en menneskesønn», er Jesus. (Matteus 10: 23; 26: 64; Åpenbaringen 14: 14) Høydepunktet i den ene profetien er at Jesus blir konge. I den andre profetien i Daniel blir Mikael konge. Ettersom begge profetiene omhandler den samme tiden og den samme begivenheten, er det absolutt fornuftig å trekke den slutning at de også handler om samme person.

Overengelen

Deretter leser vi om Mikael i de kristne greske skrifter. I Judas’ brev står det: «Overengelen Mikael vågde dog ikke å uttale en spottende dom dengang han trettet med djevelen om Mose legeme, men sa: Herren refse deg!» (Judas 9, EN) Denne begivenheten hjelper oss til å forstå hvilken nær forbindelse det var mellom Mikael og Guds folk i gammel tid. Den støtter derfor det argumentet at han var den engelen som gikk foran israelittene for å beskytte dem.

Av Judas får vi vite at Mikael hadde stillingen som overengel. Ja, han var overengelen i bestemt form. Bibelen omtaler ingen annen overengel, og den bruker heller ikke ordet i flertall. «Overengel» betyr «den øverste av englene». (Thayer’s Greek-English Lexicon of the New Testament) Blant Guds tjenere i åndeverdenen er det bare to navn som blir satt i forbindelse med myndighet over engler: Mikael og Jesus Kristus. (Matteus 16: 27; 25: 31; 2. Tessaloniker 1: 7) Dette taler også til støtte for at Jesus og Mikael må være den samme.

Det er interessant å merke seg at Jesus blir knyttet til ordet ’overengel’ i et av Paulus’ brev. Apostelen skriver: «Herren [Jesus] selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun.» (1. Tessaloniker 4: 16, EN) Sammenhengen viser at dette finner sted under «Herrens nærvær», når Jesus har begynt å herske som konge. — 1. Tessaloniker 4: 15; Matteus 24: 3, NW; Åpenbaringen 11: 15—18.

Det er Jehovas vilje at Jesus skal oppreise de døde. (Johannes 6: 38—40) Det er lyden fra Guds basun som kaller de døde tilbake til livet, akkurat som Gud gav befaling om at trompetsignaler skulle kalle folket sammen i gammel tid. (4. Mosebok 10: 1—10) Jesus kommer med «et bydende rop» til de døde om at de skal komme fram, akkurat som han gjorde da han var på jorden. (Johannes 11: 43) Men nå roper han ikke med et menneskes røst, slik som han gjorde den gang. Nå bruker han hele den kraft som er i en «overengels røst» (en phone archangélou). Men bare en overengel kan rope med en overengels røst! Og det er ingen annen enn Jesus som har fått makt til å oppreise de døde. Denne oppildnende profetien gir oss følgelig enda en vektig grunn til å trekke den slutning at Jesus og overengelen Mikael er samme person.

Krig i himmelen

Siste gang navnet «Mikael» er nevnt i Bibelen, er i Åpenbaringen. Der leser vi: «Da brøt det ut en krig i himmelen: Mikael og hans engler gikk til krig mot draken. Draken kjempet sammen med sine engler, men ble overvunnet.» (Åpenbaringen 12: 7, 8) Her ser vi Mikael i aksjon som Guds overengel. Han og «hans engler» seirer over Satan og kaster ham ned til jorden.

Dette er begynnelsen på den ’korte tid’ før Satans onde ordning blir fullstendig tilintetgjort. Etter at nasjonene har fjernet Babylon den store, kommer de selv til å bli tilintetgjort av Jesus og hans englehærer. (Åpenbaringen 12: 12; 17: 16, 17; 19: 11—16) Til slutt blir Satan kastet i avgrunnen for 1000 år, og deretter blir han fullstendig tilintetgjort i «sjøen med ild og svovel». (Åpenbaringen 20: 1, 2, 10) Det er Jesus og hans oppstandne åndelige brødre som sørger for at ’Satans hode blir knust’, i samsvar med det løftet Gud gav for lang tid siden. — 1. Mosebok 3: 15; Galaterne 3: 16; Romerne 16: 20.

Ettersom Jesus er den som ifølge profetiene skal knuse Satans hode, og ettersom han utfører alle disse andre domshandlingene, er det bare logisk å trekke den slutning at han skulle lede himmelens hærer når Satan ble kastet ut av himmelen. Den seirende Mikael, som er omtalt i Åpenbaringen 12, må derfor være Jesus. Jehova sa til Jesus: «Du skal herske blant dine fiender!» — Salme 110: 1, 2; Apostlenes gjerninger 2: 34, 35.

At det er navnet Mikael og ikke navnet Jesus som er brukt i Åpenbaringen, kapittel 12, henleder oppmerksomheten på profetien i Daniel, kapittel 12, som vi drøftet tidligere. I Daniel leser vi om at Mikael står fram. (Daniel 12: 1) I Åpenbaringen 12 opptrer Mikael som en seirende monark og kaster Satan til jorden. Resultatet beskrives med disse ordene: «Ulykkelige jord og hav!» — Åpenbaringen 12: 12.

Er Jesus en engel?

Noen kommer med innvendinger mot at Jesus blir identifisert med Jehovas engel, som er omtalt i de hebraiske skrifter. For dem som tror på treenighetslæren, skaper dette naturligvis et problem, for det er innlysende at han da ikke kan være likestilt med Jehova Gud. Men også noen av dem som ikke tror på treenighetslæren, synes at Jesus blir fratatt noe av sin verdighet når han blir identifisert med en engel.

Vi må imidlertid huske at grunnbetydningen av ordet «engel» (hebraisk: mal’akhʹ; gresk: ángelos) er «budbærer». Som «Ordet» (gresk: lógos) er Jesus Guds fremste budbærer. Husk også at Jesus som overengelen og «den førstefødte av alt det skapte» hadde den høyeste rang blant englene allerede før han kom til jorden. — Kolosserne 1: 15, NW.

Det er sant at apostelen Paulus skrev til hebreerne: «Slik er han [Jesus] blitt større enn englene; for det navn han har fått, er så mye større enn deres.» (Hebreerne 1: 4; Filipperne 2: 9, 10) Men dette beskriver situasjonen etter at han hadde vært her på jorden. Han var fremdeles overengelen og «Guds skapnings begynnelse». (Åpenbaringen 3: 14, LB) Men han ble større enn englene. Før han kom til jorden, hadde han ikke et navn eller en stilling som var større enn deres. (Disse skriftstedene motbeviser treenighetslæren, som går ut på at Sønnen er og alltid har vært likestilt med Faderen i enhver henseende.)

Det faktum at Mikael er overengelen, den høyeste av englene, at han står fram for å herske som konge, og at han tar ledelsen i å kaste Satan ut av himmelen på det tidspunkt da Guds rike blir født, leder alt sammen fram til én konklusjon: «Mikael, den store fyrsten» er ingen annen enn Jesus Kristus selv. — Daniel 12: 1.

[Uthevet tekst på sidene 29 og 30]

Mikael er den overengelen som ble konge . . .

. . . Han tok også ledelsen i å kaste Satan ut av himmelen