De som gjør Guds vilje, vil få del i oppfyllelsen av løftet
1, 2. a) Hva er vi fast bestemt på, selv om verden gjør det vanskelig for mennesker som ønsker å gjøre Guds vilje? b) Hvor forsikrer Gud oss om at vi vil få den nødvendige kraft til å være utholdende?
DENNE verden forsøker å gjøre det vanskelig for mennesker å gjøre Guds vilje. Men så lenge denne verden består — og det vil ikke bli så svært mye lenger — er vi fast bestemt på å fortsette å gjøre Guds vilje. Det betyr at vi også i framtiden må utholde forfølgelse og motstand fra verdens side. Men Gud gir oss sitt løfte for å styrke oss til å fortsette å holde ut inntil hans løfte blir oppfylt. Det er derfor opp til oss å tro på hans løfte, akkurat som Abraham i gammel tid gjorde. Den allmektige Gud kan gi oss den nødvendige tro og utholdenhet. Det har vi hans ord for i Romerne 15: 4, 5, (NW):
2 «Alt som ble skrevet før, ble skrevet til vår belæring, for at vi kan ha håp gjennom vår utholdenhet og gjennom trøsten fra Skriftene. Måtte nå den Gud som sørger for utholdenhet og trøst, gi dere overfor hverandre å ha den samme sinnsinnstilling som Kristus Jesus hadde [for han behaget ikke seg selv, men Gud].»
3. a) Hva fikk den sinnsinnstilling som Jesus Kristus hadde, ham til å utholde, og hva ble han belønnet med? b) Hva må vi gjøre for å få del i oppfyllelsen av Guds løfte?
3 Den sinnsinnstilling Kristus Jesus hadde, tilskyndte ham til alltid å gjøre sin himmelske Fars vilje. Hans sinnsinnstilling fikk ham til å utholde alt det han ble utsatt for når han gjorde Guds vilje. Han vaklet derfor aldri. Han vek aldri tilbake. Utsikten til å måtte lide en offerdød, slik det var blitt forutsagt om ham i Skriftene, fikk ham ikke til å slutte å gjøre sin Fars vilje. Fordi han led martyrdøden, ble han belønnet med en oppstandelse til himmelsk liv. Han holdt ut inntil Guds løfte til ham var blitt oppfylt, selv om han visste at dette betydde at Gud måtte utføre sin mektigste gjerning til gagn for ham. (Ef. 1: 19—21) Apostelen Paulus ba om at den allmektige Gud også måtte gi oss utholdenhet. (Rom. 15: 5, NW) Denne bønnen vil aldri slå feil så lenge vi fortsetter å gjøre Guds vilje. Som belønning for at vi holder ut helt til enden, vil vi få del i den glederike oppfyllelsen av Guds løfte til oss.
4. Hva kreves nå av dem som gjør Guds vilje, og hvor lenge vil det bli krevd av dem?
4 Måtte den samme sinnsinnstilling som Jesus Kristus hadde, støtte oss og holde oss oppe under det Gud ennå måtte tillate at vi blir utsatt for fra en fiendtlig verden, som vi er ’fremmede og midlertidige innbyggere’ i. La oss alltid huske hva som kreves av dem som gjør Guds vilje nå i den tid som er igjen av «endens tid». (Dan. 12: 4) «Dere trenger utholdenhet, for at dere, etter at dere har gjort Guds vilje, kan få del i oppfyllelsen av løftet. For ennå ’en meget liten stund’ og ’han som kommer, vil komme og ikke dryge’.» (Heb. 10: 36, 37, NW) Kan vi holde ut «ennå ’en meget liten stund’» til? Hvis vi kan det, vil Gud, «han som kommer», komme til fastsatt tid og oppfylle sitt løfte til oss.
«Han som kommer, vil komme»
5. Hva måtte den som så synet, vente på ifølge ordlyden i den hebraiske teksten i Habakuk 2: 2, 3?
5 I Hebreerne 10: 37 siterer apostelen Paulus fra de inspirerte før-kristne skrifter. Han siterer imidlertid ikke fra den opprinnelige hebraiske teksten, men fra den greske oversettelsen av denne teksten som er kjent som den greske oversettelsen Septuaginta (LXX), en oversettelse som ble laget i løpet av de siste 300 år før vår tidsregning. Ifølge den hebraiske teksten lyder Habakuk 2: 2, 3 slik: «Og [Jehova] svarte meg og sa: Skriv synet opp og skriv det tydelig på tavlene, så det kan leses med letthet! For ennå må synet vente på sin tid; men det haster mot enden og lyver ikke. Om det dryger, så bi etter det! For komme skal det, det skal ikke utebli.»
6. Hva eller hvem skulle en vente på ifølge den greske oversettelsen Septuaginta, som Paulus siterte fra?
6 Men ifølge The Septuagint Bible av Charles Thomson og den greske oversettelsen Septuaginta (utgitt av S. Bagster and Sons, Ltd.) lyder Habakuk 2: 2, 3 slik: «Og Herren svarte [meg] og sa: Skriv et syn; skriv det tydelig i en bok, slik at leseren kan følge disse ting [kan løpe]; for synet er for en tid som ennå skal komme. Men det vil komme til slutt og vil ikke være tomt. Vent på ham, selv om han nøler, for han vil helt sikkert komme og vil ikke svikte [og vil ikke nøle].»
7. Hvordan kan ordlyden i Septuaginta ha fått Paulus til å snakke om «utholdenhet» i forbindelse med det å få del i oppfyllelsen av løftet?
7 Septuaginta vender således vår oppmerksomhet fra synet og til en person som skal komme. Når den sier «vent på ham», bruker den greske teksten dessuten et verb som betyr «å utholde», slik at tanken blir at en med utholdenhet venter inntil den som skal komme, kommer. Det var sannsynligvis denne bruken av det greske verbet som betyr «å utholde», som fikk apostelen Paulus til å bruke det beslektede greske substantivet i verset foran (Heb. 10: 36, NW), hvor han sier: «For dere trenger utholdenhet, for at dere, etter at dere har gjort Guds vilje, kan få del i oppfyllelsen av løftet.»
«En meget liten stund»
8. Når eller hvor snart vil Domsfullbyrderen komme for å utfri oss, ifølge de ordene Paulus siterer fra Haggai 2: 6?
8 Han som skal komme til fastsatt tid, er Jehova Gud, som da kommer for å fullbyrde dommen over sitt folks undertrykkere. Hans komme er også en oppfyllelse av det nedskrevne «synet». Når eller hvor snart kommer han som Domsfullbyrderen? Apostelen Paulus skriver: «Ennå ’en meget liten stund’.» Her siterer han fra Haggai 2: 6, hvor det står: «Så sier [Jehova], hærskarenes Gud: Ennå én gang, om en liten stund, vil jeg ryste himmelen og jorden og havet og det tørre land.» Jehova bruker således uttrykket «en liten stund» med tanke på seg selv. Og ettersom apostelen Paulus under inspirasjon knytter denne tidsperioden sammen med den tid da Jehova skal komme og ikke dryge, kan vi være forvisset om at Jehova snart vil komme for å fullbyrde dommen over våre motstandere og forfølgere.
9, 10. a) Hvorfor kan vi være sikker på at det Gud kaller «en meget liten stund», ikke nå betyr en meget lang tid for oss? b) Hva vet Satan og hans demoner om den tid de har fått frihet til å handle her på jorden?
9 Det som er «en meget liten stund» for den evige Gud, kan være en meget lang tid for oss. Men la oss alltid huske hvor på tidens strøm vi befinner oss i den perioden som kalles «endens tid». (Sl. 90: 4; 2 Pet. 3: 8; Dan. 12: 4) Vår største fiende, Satan Djevelen, er klar over at vi nærmer oss slutten på den tingenes ordning som i så lang tid har vært underlagt hans herredømme, ettersom han er «denne verdens fyrste». (Joh. 12: 31) Han vet at det nå er nesten 6000 år siden han begynte sin opprørske handlemåte og fikk det første menneskepar til å slutte seg til ham i opprøret mot den høyeste Guds universelle overherredømme. Den tid da han har fått handlefrihet til å villede hele den bebodde jord, er snart utløpt. Etter at Guds messianske rike var blitt født i himmelen, noe som skjedde da hedningenes tid endte i 1914, ble Satan Djevelen og hans hær av onde engler kastet ned fra himmelen til jordens umiddelbare nærhet. Deretter hørte de seiersropet:
10 «Fra nå av tilhører frelsen og styrken og riket vår Gud, og makten hans salvede; for våre brødres anklager er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt. Og de har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet; og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden. Derfor fryd eder, I himler, og I som bor i dem! Ve jorden og havet! for djevelen er fart ned til eder i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid [en kort tidsperiode, NW].» — Åpb. 12: 10—12.
11. Hvem får det «ve» som er nevnt i Åpenbaringen 12: 12, sin anvendelse på, og hvordan?
11 Djevelen og hans hær av demoner vet derfor at de bare har en kort tidsperiode etter at de ble kastet ut av de hellige himler. I løpet av denne korte tidsperioden har de vært i stand til å volde stor skade her på jorden. Uttrykket «ve jorden og havet» får ikke sin anvendelse på de kristne brødre, som Djevelen og hans demoner anklager overfor Gud. Dette «ve» får sin anvendelse på verdslige mennesker på land og på hav. Det er de som er i den ondes vold. (1 Joh. 5: 19, LB) Dette «ve» innbefatter alle de vanskeligheter og problemer i politisk, sosial, økonomisk og religiøs henseende som Satan og hans demoner forårsaker i sin ’store vrede’. Bedratte mennesker står derved i fare for å bli fullstendig tilintetgjort av den kommende Domsfullbyrder i den nær forestående «store trengsel», som skal komme over verden. (Åpb. 7: 14) Satan og hans demoner er fast bestemt på å volde så stor skade som mulig i den lille tid som ennå er igjen av den ’korte tidsperiode’ de har til rådighet. — Åpb. 12: 12, NW.
Krig mot levningen av kvinnens ætt
12. Hvordan handler Satan som en drage overfor menneskene i sin alminnelighet, og hva forsøker han å gjøre med Rikets forkynnere?
12 Ved å føre «ve» over verdslige mennesker, som driver sin selviske virksomhet på land og på hav, oppsluker Satan Djevelen som en drage menneskene i sin alminnelighet og gjør dem til en del av sin synlige, jordiske organisasjon. Som følge av det «ve» han fører over dem, er de så opptatt av selviske og materialistiske gjøremål at de hverken har tid eller krefter til å ofre oppmerksomhet på det nyfødte, messianske Guds rike. Det er meget få av dem som gir akt på «dette gode budskap om riket», som blir forkynt verden over av Jehovas kristne vitner, og handler i samsvar med det. Satan Djevelen er imidlertid ikke fornøyd med bare det. Fylt av et ondsinnet ønske om å forpurre Jehova Guds hensikt forsøker han desperat å tvinge Rikets forkynnere inn i sin leir, hvor folk fortsatt støtter et verdensherredømme ved verdslige, politiske regjeringer. Hvordan gjør «dragen» dette i den ’korte tidsperiode’ han har fått?
13. Hvordan går Satan fram, og hvordan er dette i samsvar med det Gud sa i 1 Mosebok 3: 15?
13 Han gjør det ved å føre krig mot Kristi disipler som skal være sammen med Kristus i hans tusenårige, himmelske rike. Denne krigføringen er ikke innbilt, men like virkelig som det Jehova sa til den symbolske slangen i Edens hage etter Adams og Evas opprør. Jehova sa: «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.» (1 Mos. 3: 14, 15) Dette «fiendskap» har vedvart like til den dag i dag. Den «gamle slange», den symbolske «drage», Satan Djevelen, vet at Guds messianske rike ble født i himmelen i 1914, til tross for hans anstrengelser for å forhindre det. (Åpb. 12: 1—5, 9) Rikets fødsel er en fullbyrdet kjensgjerning som han ikke kan gjøre til intet.
14. Hvem gjør Satan nå til skyteskive for sine angrep?
14 Satan har imidlertid i de siste 1900 år visst at Jehova Gud har kalt og utvalgt Jesu Kristi medarvinger, som skal regjere med ham i 1000 år. Det er nå bare en liten levning igjen på jorden av Jesu Kristi framtidige medarvinger, som Satan gjør til skyteskive for sine angrep.
15. a) Hva gjør Gud for Rikets levning som en kontrast til det «ve» som rammer menneskeheten i sin alminnelighet? b) Hva forsøker Satan fortsatt å gjøre for å forpurre Guds hensikt i forbindelse med Riket?
15 Levningen ’fryder seg’ sammen med Jehova Guds ’kvinne’, hans himmelske organisasjon, over at Rikets «ætt» er blitt født. Denne levningen av Kristi framtidige medarvinger er de som er igjen av Guds himmelske ’kvinnes’ «ætt». (Åpb. 12: 12, 17, NW) Jehova har ikke gjort tiden etter at «dragen» og hans demoner ble kastet ut av himmelen og ned på jorden, til en tid med veer for levningen, som ennå befinner seg på jorden. Han har tvert imot gjort «endens tid» til en stadig mer velsignelsesrik tid for Rikets levning. Disse åndelige velsignelser utgjør en kontrast til det «ve» som rammer dem som er underlagt Djevelens herredømme. Men Satan Djevelen forsøker å ødelegge den velsignede tilstand som levningen av Rikets «ætt» befinner seg i. Han er fortsatt oppsatt på å forsøke å forpurre Guds hensikt med Kristi 144 000 medarvinger. Han forsøker desperat å hindre levningen i å vise seg verdig til å få del i Riket. Hvordan gjør han det?
16. Hvordan forsøker Satan ifølge Åpenbaringen 12: 17 å hindre levningen i å vise seg verdig til å få del i Riket, og siden når har han gjort det?
16 Åpenbaringen 12: 17 (NW) forteller hvordan han gjør det. Det sies der hva «dragen», Satan Djevelen, og hans demoner gjør etter at de er blitt kastet ut av himmelen: «Og dragen ble vred på kvinnen og dro av sted for å føre krig mot dem som er igjen av hennes ætt, som holder Guds bud og har det arbeid å gi vitnesbyrd om Jesus.» Den symbolske «dragen» og hans demoner har lidt nederlag i sin kamp for å bevare sin stilling i himmelen etter Guds messianske rikes fødsel i 1914. Nå, mens de ufrivillig befinner seg i jordens umiddelbare nærhet, retter de ondsinnet sine angrep mot dem på jorden som er kalt til det messianske rike, som de kjempet mot i himmelen. — Åpb. 12: 7—13.
17. Hvordan er denne ’krigen’ virkelig en «varm krig» som blir utkjempet mot dem som gjør Guds vilje, og hvordan vil Kristus gjøre slutt på den?
17 Dette er virkelig en «varm krig». Mange hundre av Jehovas kristne vitner, både av levningen av Kristi framtidige medarbeidere og av dem som tilhører den «store skare», som nå forbereder seg til å bli jordiske undersåtter under Kristi tusenårige rike, har lidt en voldsom død. (Åpb. 7: 9—17; 20: 4—6) Levningen og den ’store skare’ er i forening opptatt med å gjøre Guds vilje ved å holde hans bud og utføre «det arbeid å gi vitnesbyrd om Jesus». De vitner om at Jesus nå er blitt innsatt på tronen i himmelen, og at han forbereder seg til å gjøre slutt på ’dragens’ krigføring mot hans trofaste disipler ved å ødelegge alle dragens jordiske representanter og deretter binde ham og hans demoner og holde dem fangne i 1000 år under det styre som vil bli utøvd av hans fredsrike.
18. Hvilken oppfyllelse av Guds løfte vil den trofaste levning få del i, og hva vil det bety for antallet av Kristi medarvinger?
18 De som gjør Guds vilje på jorden like til enden, vil få del i oppfyllelsen av hans løfte. ’Dragens’ altomfattende bestrebelser for å hindre dem som tilhører levningen, i å komme inn i det himmelske rike er dømt til å mislykkes. Åpenbaringen 20: 4—6 forsikrer oss om at disse, som gjør Guds vilje, men som ennå mangler for at tallet på de 144 000 medarvinger skal være fullt, trofast vil holde ut like til sin død, slik at de kan oppnå den lykke å få del i den «første oppstandelse». Guds messianske rike vil ikke komme til å mangle en eneste en av det forutbestemte antall av Kristi medarvinger.
19. Hvilken oppfyllelse av Guds løfte vil den ’store skare’ få del i, og hvorfor vil den få en slik belønning?
19 Når det gjelder den ’store skare’ av Kristi rikes framtidige jordiske undersåtter, samarbeider de lojalt med medlemmene av levningen og støtter dem i deres bestrebelser for å gjøre Guds vilje like til enden. De slutter seg modig til levningen og vil fortsette å gjøre Jehova Guds vilje like til hans universelle overherredømme er blitt opphøyd og herliggjort. Denne trofaste, lydige ’store skare’ vil helt sikkert få del i oppfyllelsen av Guds løfte om en paradisisk jord. De vil oppnå den store glede å få høre Guds regjerende Sønn komme med denne kjærlige innbydelsen: «Kom hit, I min Faders velsignede! arv [den jordiske del av] det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll ble lagt!» — Matt. 25: 34.