Et globalt paradis — en reell mulighet

MANGE opplyste mennesker i vår tid vil si: «Det ville naturligvis være vidunderlig hvis hele jorden kunne bli et paradis, men det er umulig. Det vil aldri kunne skje.» Er du tilbøyelig til å være enig med dem?

Du er sannsynligvis til en viss grad klar over hvordan menneskene har ødelagt jorden og tilsynelatende tilintetgjort ethvert håp om at den noen gang skal bli et paradis.

Menneskene har for eksempel forurenset luften med sot og farlige gasser. Vi har innåndet denne luften. Den skader ikke bare vår helse, men også selve jorden. Hvordan det? En autoritet sa ’at mennesket forverrer værsituasjonen ved å pumpe støv, røyk og andre forurensninger opp i atmosfæren’. Det sies at dette forandrer klimaet, at det skaper værforandringer som gjør at ørkenene utvider seg, noe som igjen bidrar til å øke hungersnøden. Dette har i den senere tid skjedd i Afrika.

Vi kan heller ikke ignorere de andre skadelige formene for forurensning som gjør jorden til alt annet enn et paradis. Oljesøl dreper livet i havet. Elvene er ofte så forurenset av kjemiske stoffer at det er farlig å bruke vannet, og millioner av fisk dør. Både menneskers og dyrs føde er forurenset av kvikksølv, kobber, bly og DDT.

Noe annet som gjør at mange synes det er usannsynlig at hele jorden kan bli et paradis, er de ødeleggelser som allerede er forårsaket av erosjon frambrakt av mennesker. Menneskene har rasert skoger, fjernet all beskyttende vegetasjon eller utpint beitemarker, med det resultat at millioner av mål jord er blitt ufruktbar. Og hva fører dette videre til? Bioscience skrev: «For første gang i sin historie har mennesket nådd det stadium da det virkelig har mulighet til å ødelegge jordens biosystem enten med fullt overlegg eller ved et uhell.»

Ingen vei tilbake?

Er jorden blitt så ødelagt at den aldri vil kunne bli et paradis? René J. Dubos, tidligere professor ved Rockefeller universitet, sa i denne forbindelse: «Vi har enorme problemer, og de fleste av dem blir større. . . . Men jeg er blitt overbevist om at det lar seg gjøre å snu utviklingen.»

Har du noen gang tenkt over hvilken forunderlig evne jorden har til litt etter litt å reparere de skader den er blitt påført? Boken Man and His Environment: Law sa:

«Den levende, selvsupplerende verden har i virkeligheten langt større rikdommer enn et hvilket som helst skattkammer. Med mindre naturen blir delt opp i fragmenter som det blir drevet rovdrift på, og som blir avskåret fra ernæring, vil den stadig fortsette å fornye seg selv . . . De dynamiske, aktive og fornyende egenskaper i naturen fortsetter å gjøre seg gjeldende og gjør enhver sammenligning med det rikeste menneskelige skattkammer til skamme.»

Vi har tallrike eksempler på at jorden selv er i stand til å gjenopprette skadene. Har du hørt om øya Krakatoa i nærheten av Java? Den ble sprengt i luften av en vulkansk eksplosjon som var like kraftig som sprengvirkningen av en H-bombe på 10 000 megatonn. Det eneste som var tilbake, var et sterilisert landområde dekket av aske og pimpstein. Men kom øya til å fortsette å være en askehaug? Biologene fulgte nøye med. I løpet av tre år hadde 26 plantearter igjen fått fotfeste på øya. Ti år senere vokste det kokospalmer, ville sukkerrør og orkidéer der. Og etter enda 12 år var det 263 dyrearter som holdt til der. Uten menneskers hjelp ble øya igjen et tropisk paradis med skoger og vakre fugler.

Du trenger ikke å reise til en fjerntliggende øy for å se denne prosessen i gang eller for å se resultatene av den. Det er sannsynligvis områder i det landet hvor du bor, som har gjennomgått drastiske forandringer som følge av forurensning, flom, krig, uheldige jordbruksmetoder eller erosjon. Men de har kanskje allerede gjenvunnet sin fruktbarhet eller er kanskje i ferd med å gjøre det.

Store områder av New England i De forente stater ble for eksempel dyrket opp for cirka 100 år siden. Uberørte skoger ble hogd ned, vegetasjonen ble fjernet, og steinene ble lagt i røyser langs åkrene. Men etter hvert dro jordbrukerne vestover, og disse åkrene ble forlatt. Snart begynte ville planter å vokse opp — ugress, gress, gullris og bærlyng. Etter noen år kunne en finne grå bjørketrær der, og weymouthfurufrø som hadde kommet med vinden, utviklet seg til små trær. Rundt omkring noen av furuene begynte det så å vokse opp kirsebærtrær av frø som fugler hadde ført med seg. En tid dominerte furuene. Men så ble det slutt på det, for det var få furufrø som kunne slå rot i skyggen under de tette furugreinene. Men eik og lønn klarte seg, og litt etter litt fortrengte de furuene. Under disse høye trærne begynte det senere å vokse opp noen hemlockgraner, bøketrær og lindetrær. Etter hvert som disse forandringene fant sted, søkte også nye dyreslag til området.

Ta en tur gjennom dette området nå. Ånd inn den søte duften fra skogen og hold øyne og ører åpne. Du kan da oppdage at det er et rikt variert dyreliv der. Noen steder vil du finne et mosegrodd steingjerde som et taust vitnesbyrd om en svunnen tid. Nå har skogen kommet tilbake.

Men hvordan går det når menneskene har gjort inngrep i naturen, ikke bare ved å fjerne skogen og dyrke jorden en tid, men ved å forurense og ødelegge jorden? Kan skadene repareres? Er det likevel en mulighet for at jorden kan bli et paradis?

Skader kan bøtes på

«Forurensning i paradiset» var tittelen på en dokumentarfilm som ble vist i amerikansk fjernsyn, og som handlet om den forferdelig forurensede Willamette-elven i staten Oregon. Var denne elven ødelagt for bestandig? Etter at det var blitt vedtatt en lov som satte en stopper for den verste forurensningen, gjenopprettet elven selv de skadene som var gjort. Det gikk igjen an å bade i den, og enda en gang gikk laksen opp i den. En melding fra 1975 forteller likeledes om hvordan Themsen i Storbritannia er blitt mye renere: «For et år siden ble den første laksen på 141 år fisket i Themsen. I sommer ble det fanget enda en laks i elven.»

Ikke bare innsjøer og elver, men også landjorden kan bringes tilbake til den opprinnelige tilstand etter at mennesker har forvoldt store skader. Hvis du besøker områder i Frankrike, Belgia og Tyskland som ble avsvidd i krigsårene, vil du nå finne fruktbare marker og store skoger.

Noen ganger kan menneskene samarbeide med naturens regenererende krefter. De første nybyggerne på New Zealand hogde ned eller svidde av store skoger for å få beiter til dyrene sine. Men i mange tilfelle slapp de flere dyr ut på beitene enn disse hadde kapasitet til. I tillegg til dette ble kaninene, som menneskene hadde innført, en landeplage og spiste vekster som holdt på jorden. Hva førte dette til? Omfattende erosjon og ødelagt jord. Men senere gikk naturverntilhengere inn for å stanse denne utviklingen i Tara Hills og til og med snu den. De spredte gjødsel og sådde frø av beiteplanter og gikk dessuten inn for å få kaninbestanden under kontroll. Med tiden ble dette igjen et vakkert område med gode beitemarker.

Hva så med landområder som menneskene har ødelagt i århundrer? Kan skadene gjenopprettes, slik at disse områdene kan bli en del av et verdensomfattende paradis?

I denne forbindelse er det interessant å se litt nærmere på Midtøsten og Nord-Afrika. Du ser gjerne for deg dette området slik det har vært i nyere tid — ’med sanddyner, sumper med malariamygg og nakne kalksteinsfjell’. Men agronomen Walter C. Lowdermilk skrev i Scientific American at kjensgjerningene viser «at dette landet en gang var et hyrdeparadis», men at det «er blitt drevet rovdrift på det i over 1000 år». Tenk på det — et «hyrdeparadis»! Men i betraktning av at landet er blitt vanstelt i så lang tid, kan vi spørre: Er ødeleggelsene blitt så store at det ikke er noen vei tilbake?

I egenskap av representant for FN’s organisasjon for ernæring, landbruk, skogbruk og fiskeri undersøkte Walter C. Lowdermilk hva som er blitt gjort i Israel. Han trakk den slutning at «Israel gjør et land som er ødelagt på grunn av vanrøkt i 1000 år, dyrkbart igjen». Ja, når menneskene samarbeider med naturen, kan selv skader som er blitt forvoldt som følge av århundrers vanrøkt, repareres.

Ville du ha trodd at Midtøsten og Nord-Afrika en gang var et «hyrdeparadis», og at disse områdene igjen kunne bli det? Det vil ikke være så vanskelig å tro det hvis du ser tingene ut fra et bibelsk synspunkt.

Bibelen forteller at Skaperen i begynnelsen av menneskenes historie ga det første menneskepar et paradis eller en hage å bo i. Dette paradiset lå tydeligvis i det område som vi nå betegner som Midtøsten. Den historiske beretning om dette lyder:

«Og Gud Herren plantet en hage i Eden [et gledens paradis, Douay-overs.], i Østen, og der satte han mennesket som han hadde dannet. Og Gud Herren lot trær av alle slag vokse opp av jorden, prektige å se til og gode å ete av . . . Og det gikk en elv ut fra Eden og vannet hagen.» — 1 Mos. 2: 8—10.

Våre første foreldre, Adam og Eva, ble pålagt det ansvar å ta vare på denne hagen eller parken og utvide den inntil hele jorden var blitt et paradis. — 1 Mos. 1: 28; 2: 15.

Men de to første mennesker gjorde opprør og ble drevet ut av paradiset. Gud sa til mannen: «Jorden [skal] være forbannet for din skyld! Med møye skal du nære deg av den alle ditt livs dager. Torner og tistler skal den bære deg . . . I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød.» — 1 Mos. 3: 17—19.

Gikk det slik? Ja, det gjorde det. Flere hundre år senere talte Lamek om at menneskene hadde behov for å bli befridd for ’sine henders møye på den jord som Herren hadde forbannet’. (1 Mos. 5: 29) Lamek profeterte at menneskene ville bli befridd for denne forbannelsen på Noahs tid, og det ble de. Gud utslettet de onde ved en vannflom. Deretter sa Jehova Gud at han hadde fjernet forbannelsen fra jorden. — 1 Mos. 8: 21.

Som følge av dette kunne det senere sies at deler av jorden var ’rike på vann, som Herrens hage’. (1 Mos. 13: 10) Og det lovte land var svært fruktbart. Det ’fløt virkelig med melk og honning’. (4 Mos. 13: 23—27; 5 Mos. 8: 7—9; 11: 10—17) Blir ikke denne bibelske beskrivelsen bekreftet av agronomen Lowdermilks ord om at store deler av dette området «en gang var et hyrdeparadis»? Vet du ikke om områder på jorden som nå minner om et paradis, på grunn av deres skjønnhet og fruktbarhet?a

Hva er det som mangler?

Men når vi betrakter verden under ett, må vi innrømme at selv om det finnes vakre parker og gårder som kan minne om et paradis, er de bare unntagelser. Mennesket ødelegger mer og mer av jorden. Ja, ansvaret hviler på menneskenes skuldrer. Det er naturligvis sant at skadene av og til blir forvoldt av naturkatastrofer, for eksempel av flom eller tørke. Men det grunnleggende problem er det som er blitt og blir gjort av mennesket. Walter Lowdermilk sa:

«Selv om disse forholdene [som nå rår i Midtøsten] er ugjestmilde, er ikke klimaet blitt merkbart verre siden romertiden. . . . Den ’ørkenen’ som bredte seg der hvor det en gang var fruktbart land, var menneskers og ikke naturens verk.»

Boken Ecology sier likeledes:

«Mennesket har hatt makt — og plikt — til å utføre den oppgave det ble pålagt i 1 Mosebok — å ’råde over hele jorden’. Men mens det har utøvd sitt herredømme, har det brutt så å si ethvert økologisk prinsipp.» — Side 165.

De tekniske oppfinnelser som er blitt brukt slik at jorden forurenses og ødelegges, kan imidlertid også bli brukt til å bøte på skadene. The Encyclopædia Britannica (1974) skrev: «Den vitenskapelige og teknologiske viten som nå er tilgjengelig, er mer enn tilstrekkelig til å løse de fleste av de store miljøvernproblemer i verden.» Bare tenk på hva som kunne bli utrettet hvis all denne viten ble brukt til gagn for jorden! Glem ikke at jorden har en enestående evne til å reparere de skader den har vært utsatt for. Den vil igjen kunne bli et rent, sunt og vakkert hjem for menneskeheten. Det er et slikt hjem menneskene trenger!

Ja, dr. René Dubos pekte på at et viktig problem i vår tid består i at de ulike

«livsstilene av en eller annen grunn ikke dekker noe fundamentalt som mennesket trenger. Når folk knapt har hatt anledning til å oppleve de mest grunnleggende følelser i livet — kontakt med uberørt natur, å høre de behagelige lydene og kjenne den behagelige duften der — blir de underernært hva dette angår, og søker en erstatning. Narkotiske stoffer gir dem en forbigående anledning til å skape sin egen verden, en slags tilfredsstillelse som de narkomane tror at den virkelige verden ikke lenger gir dem».

Det er imidlertid mer som må til enn bare å flytte ut i skogen, for mange av dem som har flyttet ut i ødemarken, fortsetter å søke spenning og prøver å flykte fra virkeligheten ved å ta narkotiske stoffer. Men dette forandrer ikke det forhold at hvis hele jorden var et paradis, kunne vi alle oppnå den fred og tilfredsstillelse som «kontakt med uberørt natur» gir.

Men siden mulighetene for at hele jorden skal bli et paradis, åpenbart er til stede, kan vi spørre: Hvorfor har ikke dette skjedd? Hva er det som mangler? Og hvorfor kan vi med sikkerhet si at det er mulig for deg å få oppleve at hele jorden blir et paradis?

[Fotnote]

[Bilde på side 4]

Alt liv ble utryddet på Krakatoa etter en vulkansk eksplosjon, men selv uten menneskers hjelp ble denne øya igjen et tropisk paradis

[Bilde på side 5]

Områder som menneskene en gang snauhogde og senere forlot, er igjen blitt skogkledd