7. del: ’Skje din vilje på jorden’

Det er Jehova Guds, Skaperens, vilje som må skje på jorden. Bevisene for dette lærte vi i kapitel 2 i boken ’Skje din vilje på jorden’. Kapitel 3, som vi nå holder på med, handler om «Behovet for en helligdom». I tusener av år har menneskene bygd helligdommer hvor de har tilbedt sine guder, men alle disse er enten blitt vanhelliget eller tilintetgjort. Til og med Jehova Guds tempel i Jerusalem ble ødelagt for lang tid siden. Finnes det ikke noen virkelig helligdom som vil være hellig for bestandig? Mens himmelen er som en trone for Gud, Skaperen, er jorden hans fotskammel, og den burde være hellig. Edens hage, hvor Gud satte den første mann og den første kvinne, var faktisk en helligdom, et hellig sted, i særdeleshet fordi Gud besøkte den og snakket med mennesket der. En av Guds himmelske åndesønner gjorde imidlertid opprør mot ham, og han brakte synden inn i Edens hage og vanhelliget derved dette hellige stedet. Han gjorde seg selv til Satan Djevelen.

 7. Hva ville ha vært mulig for Adam og Eva hvis de hadde bevart paradiset som et hellig sted, hvilket bud var det mulig for dem å bryte, og hvilken straff ville det medføre?

⁷ Hvis Adam og Eva hadde bevart Edens paradis som et hellig sted eller en helligdom, ville det ha vært mulig for dem å leve der for bestandig sammen med sine barn. Her i denne hagen hadde Gud plantet et spesielt tre som han kalte «treet til kunnskap om godt og ondt». Så lenge Gud ikke ønsket at menneskene skulle spise av det, ville det være galt av dem å gjøre det. Det ville være en ulydighetshandling mot deres himmelske Far, en synd mot deres Gud. «Og Gud [Jehova] bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i hagen; men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.» (1 Mos. 2: 9, 16, 17) Her slo Lovgiveren Jehova Gud fast at den straff synden ville medføre, var den visse død, det vil si slutt på livet og tilværelsen, ikke noen evig brennende pine for menneskesjelen. Adam, som var i Guds bilde og etter hans lignelse, forsto både det bud hans himmelske Far ga ham, og den straff han ville få hvis han overtrådte det. Etterat hans himmelske Far hadde gitt ham den fullkomne kvinnen Eva til hustru, fortalte Adam henne om deres Fars bud, for, som Adam sa: «Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt.» — 1 Mos. 2: 23.

 8. Hvorfor, når og hvordan bestred Satan Djevelen riktigheten av Guds lov?

⁸ Fordi Satan Djevelen kjente til dette Guds bud, visste han på hvilket punkt han kunne prøve Adam og Evas lydighet overfor deres himmelske Far og deres udelte hengivenhet for deres Gud. Han var naturligvis usynlig for Eva, for han var jo en åndeskapning. Men han gjorde det klart for henne at han var nærværende, og han framsatte sine forslag om overtredelse og synd ved å benytte seg av et av markens dyr, en slange. Adam var ikke der akkurat da, slik at hun kunne rådføre seg med ham. Gjennom slangen stilte så Satan Djevelen Eva et spørsmål, ikke som noen baksnakkelse, men tilsynelatende fordi han ønsket opplysninger. Han sa: «Har Gud virkelig sagt: I skal ikke ete av noe tre i hagen?» Eva svarte helt riktig: «Vi kan ete av frukten på trærne i hagen; men om frukten på det tre som er midt i hagen, har Gud sagt: I skal ikke ete av den og ikke røre ved den, for da skal I dø.» Eva var ikke blitt latt i uvitenhet om den lov som gjaldt i paradisets helligdom. Ved hjelp av slangen bestred Satan Djevelen nå riktigheten av denne loven. «Da sa slangen til kvinnen: I skal visselig ikke dø; for Gud vet at på den dag I eter av det, skal eders øyne åpnes, og I skal bli liksom Gud og kjenne godt og ondt.» — 1 Mos. 3: 1—5.

 9. a) Hva var den uttalelsen slangen kom med overfor Eva? b) Hvilke tanker kunne få henne til å begå lovbrudd etter som hun ikke var oppmerksom på dette, og hva kunne få henne til å tenke at slangen hadde rett?

⁹ Denne uttalelse var en bakvaskelse, og det er bakvaskelse som gjør noen til en djevel. Men Eva forsto ikke at dette var bakvaskelse av Gud, hennes himmelske Far. Hun ble «fullstendig bedratt». Hva skulle hun nå gjøre? Hvis Guds lov var urett, hvis den var basert på falske forutsetninger, ville det da være galt av henne å gjøre opprør mot urettferdigheten og ta loven i sin egen hånd? Frukten på treet til kunnskap om godt og ondt var dessuten ikke farlig, den var fullt spiselig. Og så god som den så ut! Og ville det ikke være vidunderlig å få sine øyne åpnet slik at man kunne se som man aldri før hadde sett, og bli lik Gud og selv kunne avgjøre hva som var godt og hva som var ondt! Hvorfor skulle hun så være teokratisk ved å fortsette å adlyde denne urettferdige loven som hennes Gud og Far hadde gitt, en lov som det ikke fantes noe grunnlag for? På demokratisk vis og i en demokratisk ånd tok derfor Eva av frukten på det forbudte tre og spiste den: Se det, hun falt jo ikke død om ved første munnfull! Slangen måtte altså ha rett i denne henseende, kunne Eva nå ha tenkt, bedratt som hun var.

10. Hva var det Eva således innførte på jorden, og hvordan ville hun få sin mann til å dø sammen med seg hvis det virkelig var slik at lovbrudd ble straffet med døden?

¹⁰ Eva hadde latt sin tillit til sin himmelske Far bli ødelagt. I henne ble begynnelsen lagt til noe som er så utbredt i dag, nemlig ulydighet mot foreldre. Etterat Eva hadde spist sin første bit forbuden frukt, følte hun kanskje at hun hadde opptrådt demokratisk ved å ta initiativet til en slik «folkets handling». Men hun følte seg ikke lik Gud, slik slangen hadde forespeilet henne. Hennes øyne ble heller ikke åpnet moralsk sett, slik at hun forsto hvor galt det hadde vært av henne å være ulydig. Og forresten, hvis det var noe i det at hun måtte dø fordi hun hadde satt seg opp imot Guds lov, da ville hun få sin mann Adam til å dø sammen med seg ved å overtale ham til også å spise. Derfor ga hun senere Adam, vår stamfar, av frukten.

11. Hvilke forskjellige handlemåter måtte Adam nå velge mellom, og hvorfor var hans synd forsettlig?

¹¹ Hva skulle nå Adam gjøre? Skulle han være teokratisk og bøye seg for Guds styre og hans overhøyhet, eller skulle han være demokratisk og la menneskene på jorden bestemme? Ville han holde Guds helligdom i Eden hellig og fri for ulydighetens synd, bevare den som et sted der Jehova ble tilbedt som Gud? Eller ville han la seg påvirke av Evas ønske om å bli lik Gud? Ville han med andre ord fornekte sin Gud og Skaper og være hovmodig og oppkaste seg selv til Gud i Jehovas sted? Adam bestemte seg for å behage Eva ved å spise med henne og derved vise at han unnskyldte hennes synd, og for å behage seg selv ved å holde seg til henne og sammen med henne ta konsekvensene av synden, nemlig å bli straffet med døden, som de var blitt advart om. Han var klar over hva han gjorde: «For Adam ble dannet først, deretter Eva. Og Adam ble ikke bedratt, men kvinnen ble fullstendig bedratt og kom ut i overtredelse.» (1 Tim. 2: 13, 14, NW) Adam handlet på tvers av sin gudsgivne kunnskap og i strid med sin stilling som den menneskelige families overhode. Han syndet med vilje. — 1 Mos. 3: 6, 7.

12, 13. Hva slags tilbedelse var det Adam derved innførte i Eden, og hvordan ble han derfor i Guds øyne, ifølge et prinsipp i Guds lov til israelittene?

¹² Adam, som var den som var ansvarlig for de avgjørelser som ble tatt, hadde nå innført falsk tilbedelse i helligdommen i Eden. Det var tilbedelse av jeget, tilbedelse av en skapt person i stedet for av Skaperen. Ved å bryte Guds lov hadde han i sitt eget sinn hevet seg opp over den teokratiske lov. Han hadde opphøyet seg, gjort seg selv til en gud forat han ut fra sitt eget syn skulle avgjøre hva som var godt og hva som var ondt. Han gjorde seg motbydelig, vederstyggelig, avskylig. Lang tid senere sa vismannen: «Enhver overmodig er en vederstyggelighet for [Jehova].» Og Jesus Kristus sa: «Gud kjenner eders hjerter; for det som er høyt i menneskers øyne, er en vederstyggelighet for Gud.» (Ordspr. 16: 5; Luk. 16: 15) På kong Salomos tid og på Jesu tid var det mange dyr, fugler og insekter som ifølge Guds lov var urene og ikke måtte spises av israelittene. Ved å spise slike dyr gjorde israelittene seg urene, motbydelige, vederstyggelige eller avskylige i Guds øyne, i hans øyne som hadde gitt dem de ti bud og loven angående ren føde. I den loven som han ga i tilknytning til sin pakt med Israel, bød han:

¹³ «Gjør ikke eder selv vederstyggelige ved noe sådant kryp, og la eder ikke smitte ved dem, så I blir urene! For jeg er [Jehova] eders Gud, og I skal hellige eder, og I skal være hellige, for jeg er hellig.» Og videre sa han: «[I skal] ikke gjøre eder selv vederstyggelige ved å ete de firføtte dyr eller de fugler eller det kryp på jorden som jeg har skilt ut for eder, forat I skal holde dem for urene.» — 3 Mos. 11: 43, 44; 20: 25.

14. Hvordan ble Eva og Adams sjeler i Guds øyne ved at de spiste forbudt føde, fortjente slike sjeler å få leve i Eden, og hva følte de nå med hensyn til Eden?

¹⁴ Det fantes mange slike dyr, fugler og insekter i helligdommen i Eden. Treet til kunnskap om godt og ondt var også der i den hellige hagen. Det var forbudt for Adam og Eva å spise av det bestemte treet, akkurat som det senere ble erklært om disse dyrene at de var urene og ikke måtte tjene til føde for israelittene. Det forholdt seg på lignende måte med Adam og Eva som det gjorde med israelittene under Guds lov. Ved å spise av den forbudne frukt, begikk de en avskylig, vederstyggelig handling. Ved å spise av den, gjorde de sine sjeler, seg selv, vederstyggelige, motbydelige, avskylige i Jehova Guds øyne, for han er hellig, og han ønsker at hans fornuftbegavede skapninger skal være hellige. Fortjente slike vederstyggelige sjeler som Adam og Eva å få leve evig? Nei! Kunne noe som var så motbydelig og vederstyggelig få fortsette å være på et sted som var så hellig som det hellige Edens paradis? Nei! Straks Adam hadde gitt sitt bifall til synd mot Gud ved å spise av den forbudne frukt, følte han og hans hustru at de ikke lenger hørte hjemme i den helligdommen som Gud hadde helliget ved å omgås med dem der. De følte seg nakne og uskikket til å vise seg for ham, og de prøvde å skjule seg for ham.

15. Hva hadde de nå oppkastet seg selv til og på grunn av hvilken form for selviskhet, og hvorfor var det ikke lenger noen plass for dem i Eden?

¹⁵ På denne måten tapte Adam og Eva sin hellighet. Ved å ta loven i sin egen hånd og handle i motstrid med Guds rettferdige lov, hadde de i realiteten oppkastet seg selv til guder, og drevet av en slags griskhet dyrket de seg selv. De kristne blir advart om at ingen «grisk person — som er det samme som en avgudsdyrker — har noen arv i Kristi og Guds rike». De blir advart mot «havesyke, som jo er avgudsdyrkelse». (Ef. 5: 5, NW; Kol. 3: 5) Det var ikke noen plass for avgudsdyrkere og falske eller selvbestaltede guder i Guds helligdom i Eden, for avguder og falske guder er avskylige og vederstyggelige i den eneste levende og sanne Guds, Jehovas øyne.

16. Hva er det som vekker Jehovas mishag i forbindelse med hans helligdom, og hva måtte Jehova gjøre med sin helligdom i Eden?

¹⁶ Jehovas mishag blir vakt når det blir ført avguder inn i hans helligdom. Angående fortidens jøder sa han: «Judas barn har gjort det som er ondt i mine øyne, sier [Jehova]; de har satt sine vederstyggeligheter i det hus som er kalt med mitt navn, og gjort det urent.» (Jer. 7: 30; 32: 34) Adam og Evas fortsatte nærvær i Edens paradis ville ha gjort helligdommen uren. De hadde ikke gjort seg fortjent til å få spise av ’livsens tre midt i hagen’ og derved få rett til å leve evig på jorden. Derfor grep Gud inn for å rense sin helligdom.

17. Hvem var det Gud mente med slangens ætt da han uttalte sin dom over slangen, Djevelens redskap, og hvem var det han mente med kvinnen?

¹⁷ Over den falske gud Satan Djevelen uttalte han en dom som lød på tilintetgjørelse. Det gjorde han ved å rette følgende ord til den slangen som Djevelen hadde benyttet seg av da han bedro Eva: «Fordi du gjorde dette, så skal du være forbannet blant alt feet og blant alle de ville dyr. På din buk skal du krype, og støv skal du ete alle ditt livs dager. Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt; den [kvinnens ætt] skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.» (1 Mos. 3: 14, 15) Gud mente ikke her den bokstavelige slangens ætt. Han mente ætten til den falske gud som var lik en slange, nemlig Satan Djevelen. Likeledes mente ikke Gud de jordiske barn til den bokstavelige kvinnen Eva, som var en synder. Han mente ætten eller avkommet til sin hellige universelle organisasjon som han nå for første gang sammenlignet med en kvinne, en hustru som var vigd til ham i himmelen. — Es. 54: 5.

18. Hvem var det Gud mente med kvinnens ætt?

¹⁸ Guds universelle organisasjons ætt måtte være hans første skapning og øverste Sønn, han som ble til mennesket Kristus Jesus forat han skulle kunne bli den ene «mellommann imellom Gud og mennesker». (1 Tim. 2: 5) I forening med seg har han sin trofaste menighet som består av hans 144 000 nærmeste etterfølgere, dem som de tjuefire «eldste» i Johannes’ åpenbaring som satt på troner rundt Guds himmelske trone, er et bilde på. Følgende ord er skrevet til disse kristne som seirer over Satan Djevelen, den gamle Slange: «Fredens Gud skal i hast knuse Satan under eders føtter.» (Rom. 16: 20) Dette viser at de har tilknytning til oppfyllelsen av Guds løfte i 1 Mosebok 3: 15, løftet om at kvinnens ætt skal knuse Slangen.

19. Hva gjorde Gud Eva direkte oppmerksom på, og hvordan fjernet han deretter Satans løgn fra hennes sinn?

¹⁹ Gud gjorde synderen Eva oppmerksom på at hun ikke skulle late livet med en gang. Hun skulle få lov til å føde mange barn, men med møye og smerte. Hennes mann skulle råde over henne helt til døden. Deretter fjernet Gud fra Evas sinn den løgnen som Satan Slangen hadde fortalt ved å si at hun og Adam visselig ikke skulle dø hvis de spiste av den forbudne frukt. Mens Eva hørte på, sa Gud til Adam: «Fordi du lød din hustru og åt av det tre som jeg forbød deg å ete av, så skal jorden, være forbannet for din skyld! Med møye skal du nære deg av den alle ditt livs dager. Torner og tistler skal den bære deg, og du skal ete urtene på marken. I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt; for støver du, og til støv skal du vende tilbake.» — 1 Mos. 3: 16—19.

20. Hva slags mat skulle Adam nå spise, hva var den jord som ble forbannet for hans skyld, hvor var det han skulle vende tilbake til støvet, og hvorfor kom han ikke til himmelen da han døde?

²⁰ Adam skulle ikke lenger dyrke og stelle helligdommen i Eden. Han var uren, uhellig. Han skulle ikke lenger spise den mat som fantes i paradiset, men han skulle spise «urtene på marken», som han måtte skaffe seg i sitt ansikts sved. Det var ikke det hellige paradis som ble forbannet for Adams skyld, men jorden utenfor. Og det var der, ikke i paradisets helligdom, at jorden skulle bære ham torner og tistler. Det hellige Edens paradis skulle ikke skjemmes ut av syndige menneskers graver, men det var jordens støv utenfor det hellige paradis Adam skulle vende tilbake til. «Det første menneske er av jorden og ble laget av støv; det annet menneske [Jesus Kristus] er av himmelen.» (1 Kor. 15: 47, NW) Adam skulle altså ikke komme til himmelen når han døde. Etter som han var av jorden, vendte han tilbake dit han var kommet fra, til støv. Den livskraft som gjorde ham levende, vendte tilbake til Gud som hadde gitt ham den. — Pred. 12: 7.

21. Hvilken annen frukt var det Adam nå ikke hadde noen rett til å spise av, og hva gjorde Gud for å hindre ham i å forsøke å forsyne seg av den?

²¹ Hva ble gjort for å hindre Adam i å forsyne seg av en annen frukt som han ikke hadde noen rett til, frukten på livsens tre, som retten til evig liv var forbundet med? «Så viste Gud [Jehova] ham ut av Edens hage og satte ham til å dyrke jorden, som han var tatt av. Og han drev mennesket ut, og foran Edens hage satte han kjerubene med det luende sverd som vendte seg hit og dit, for å vokte veien til livsens tre.» — 1 Mos. 3: 22—24.

22. Hvordan ville det ha gått hvis han hadde forsøkt å trenge inn i det hellige paradis igjen og hva er det som viser hvorvidt det skjedde noe som opphevet dødsdommen over Adam og Eva?

²² Hvis Adam hadde gjort forsøk på å trenge inn i det hellige paradis igjen, ville han ha blitt stanset av disse kjerubene. Etter som han på grunn av disse kjerubene ikke kunne komme tilbake til det jordiske paradis, ville det enda mindre være mulig for ham å bane seg vei inn i den større helligdom i himmelen, hvor mange flere kjeruber ville stå klar til å stanse ham. Dersom noen forsøkte å komme bort til livsens tre midt i hagen for å oppnå evig liv på jorden, ville vedkommende straks bli tilintetgjort av det luende sverd som svingte hit og dit. Men selv utenfor helligdommen levde Adam i mange hundre år. Skjedde det noe i løpet av alle disse århundrene som opphevet dødsdommen over Adam og Eva? Nei. De fortsatte stadig å være som fremmede for Gud. «Og alle Adams levedager ble ni hundre og tretti år; så døde han.» (1 Mos. 5: 5) Adam fikk den lønn som synden gir — døden. — Rom. 6: 23.

(Fortsettes)