Hva vil skje med de onde når de dør?
HVA vil skje med de onde når de dør? Dette er uten tvil et spørsmål som er blitt stilt av mange etter at de fikk høre at Eichmann var blitt tatt, naziforbryteren som er ansvarlig for millioner av jøders død, og som stolt sa at han ikke følte noen anger. Vil en slik mann måtte lide evig pine i et brennende helvete etter at han er blitt henrettet? Eller gjør døden slutt på alt? Hva vil skje med de onde når de dør?
Vi kan være sikker på at det som kommer til å skje med dem, vil være rettferdig. Hvorfor det? Jo, fordi Gud er til, og om ham er det skrevet: «Jeg, Jehova, elsker rettferdighet.» Følgende bibelske prinsipp holder derfor stikk: «Det som et menneske sår, det skal han og høste.» — Es. 61: 8, NW; Gal. 6: 7.
Guds Ord forsikrer oss således om at «de rettferdige skal arve landet og bo i det evinnelig». Men «de ugudelige skal fare ned i dødsriket [helvete, AV, Dy], alle hedninger, som glemmer Gud». — Sl. 37: 29; 9: 18.
Dette reiser imidlertid et spørsmål: Hva er dette helvete som de ugudelige farer ned i? Ifølge avdøde pave Pius XII er helvete et virkelig sted med evig pine. En kjent katolsk publikasjon gjengir hans uttalelser vedrørende dette: «Det er ikke noe i Kristi, Guds Sønns, uttalelser som gir oss grunn til å tvile på at det virkelig finnes et helvete. Han sa klart og tydelig at de syndere som ikke angrer, vil bli dømt til å være i helvete for bestandig, at ’ormen ikke dør, og ilden ikke slokkes’ der, og at det er ’langt bedre å gå inn i himmelen blind, vanfør og lam enn å ha to hender og to føtter og bli kastet i helvetets dyp’. . . . Han ga ikke noen trøstende forsikring om at bare noen ganske få skulle bli fordømt og kastet i helvete. Nei, han snakket i stedet om at det var til det store flertall han måtte si: ’Gå bort fra meg, I forbannede, i den evige ild.’» Det kan tilføyes at mange protestanter har det samme syn på dette spørsmålet. — Mark. 9: 43—48; Matt. 25: 41.
Men kan det at en stor mengde mennesker skal pines i all evighet, harmonere med det Bibelen forteller om vår himmelske Far, nemlig at han er rettferdig, barmhjertig og kjærlig? Til og med ufullkomne menneskers lover forbyr grusomme straffemetoder. Er Gud mindre rettferdig og kjærlig enn sine ufullkomne og syndige skapninger? — 2 Mos. 34: 6, 7; 1 Joh. 4: 8.
Hvis Jesu ord om hvordan det kommer til å gå de onde når de dør, skal tas bokstavelig, er det ikke da underlig at når Bibelen forteller om at Gud skapte himmelen og jorden, sier den ikke noe om at han skapte et sted med evig pine, og heller ikke at han skapte en skjærsild? Når ble da helvete skapt? Ble det skapt før noen av Guds skapninger syndet, eller ble det skapt etter at de hadde syndet? Og hvor er helvete?
Det oppstår også et spørsmål om hva det er som kommer til helvete. Det er sikkert at legemet ikke kommer dit, for det vender tilbake til støvet. Er det sjelen som kommer til helvete? Hva er egentlig en sjel? Er en sjel det som Augustin påsto, nemlig en udødelig, åndelig substans som blir skapt av Gud i det øyeblikk et menneske blir unnfanget, og som ved døden enten kommer til himmelen, skjærsilden eller helvete?
Ifølge Bibelen er ikke sjelen en udødelig, åndelig substans. Når den forteller at Gud skapte mennesket, sier den at «mennesket ble til en levende sjel», og den sier også at på grunn av synd kan ikke noe menneske «frelse sin sjel fra gravens vold». Derfor sa også Samson følgende i sin bønn: «Min sjel dø med filisterne!» Ja, det står klart og tydelig: «Den sjel som synder, den skal dø.» — 1 Mos. 2: 7; Sl. 89: 48, AV; Dom. 16: 30; Esek. 18: 20, eldre norsk overs.
Noe som vanligvis blir oversett, er at det Gud holdt fram for Adam, ikke var et valg mellom liv i himmelen og liv i evig pine, men mellom liv (eksistens) og død (ikke-eksistens). Gud sa ikke noe om at Adam skulle komme til himmelen, men bare at «på den dag du eter av [treet til kunnskap om godt og ondt], skal du visselig dø». Da Adam og Eva brøt Guds lov, dømte derfor ikke Gud dem til evig pine, men til ikke-eksistens: «Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.» Gud benyttet Moses til å holde fram det samme valg for hans folk: «Livet og døden har jeg lagt fram for deg.» Vi leser derfor også at «den lønn som synden gir, er døden, men Guds nådegave er evig liv». — 1 Mos. 2: 17; 3: 19; 5 Mos. 30: 19; Rom. 6: 23.
Dette er logisk, fornuftig og rettferdig. Hvis livet er en gave, noe Bibelen sier at det er, kan man nekte å ta imot denne gaven. Hvis mennesket ble født med en udødelig sjel, ville det ha fått en evig tilværelse påtvunget seg og måtte velge mellom enten å adlyde eller å lide evig pine. Da ville ikke Gud ha vist større kjærlighet til menneskene enn en ung mann som tilbød en ung dame en forlovelsesring, og satte fram for henne det valg at hun enten måtte ta imot den eller bli skutt!
Hvordan skal vi så forstå Jesu ord som er sitert ovenfor, og som blir brukt til støtte for læren om at de onde skal pines i all evighet? Jo, sammenhengen viser at han benyttet seg av billedlig tale. Da Jesus talte om å rive ut et øye eller hugge av en fot eller en hånd, mente han da bokstavelig at vi skulle lemleste oss, og at vi i all evighet skulle bo i himmelen med bare ett øye, én hånd og én fot? Naturligvis ikke! Ettersom dette må oppfattes som symbolsk tale, må også Jesu ord om ormen som ikke dør, og ilden som ikke slokkes, oppfattes som symbolsk tale. Det samme er tilfelle med lignelsen om fårene og geitene. Han snakket ikke om bokstavelige får og geiter, men om får-lignende og geit-lignende mennesker, og han snakket derfor heller ikke om en bokstavelig ild, men om en fullstendig tilintetgjørelse symbolisert ved ild.
Den falske religiøse lære at de onde skal straffes med evig pine, er en gudsbespottelig lære som har vendt mange oppriktige mennesker bort fra Gud. Men sannheten er til ære for ham, og viser at han er vis, rettferdig og kjærlig. De som elsker og adlyder Gud, kommer til å få hans gaver, hvorav evig liv er den største. De onde, som ikke elsker og adlyder ham, vil ikke få hans gaver, men de vil bli tilintetgjort og miste livet.
Nå i romalderen holder Gud igjen fram for menneskene valget mellom livet og døden. Oppfyllelsen av Bibelens profetier viser at vi lever i de dager som Jesus sammenlignet med Noahs dager. Akkurat som Noah og hans familie fikk overleve vannflommen fordi de kjente og gjorde Guds vilje, vil også bare de som kjenner og gjør Guds vilje i vår tid, få overleve den nær forestående ødeleggelse i Harmageddon. Formålet med at dette bladet blir utgitt, er blant annet å hjelpe deg til å lære og gjøre Guds vilje, slik at du kan få overleve Harmageddon. — Matt. 24: 37—39.