-
Vektige grunner for å tro på Guds nye verdenVakttårnet – 1963 | 1. mars
-
-
budskap kunngjort for oss, liksom de; men det ord de hørte, var ikke til gagn for dem.» Hvorfor ikke? «Fordi de ikke ved troen ble forent med dem som hørte det. For vi som har vist tro, kommer inn til hvilen, akkurat som han har sagt [om de troløse jøder]: ’Så svor jeg i min vrede: «De skal ikke komme inn til min hvile.»’» Helt fram til vår tid har etterkommerne til disse jødene ikke hatt noen hvile i denne verden, ikke engang i sitt eget land, republikken Israel. Vi ønsker imidlertid å hvile i Gud, Skaperen. Vi kan bare hvile i ham hvis vi holder fast på vår tro og den visshet som troen gir.
-
-
Ha tro så sjelen blir bevart i liveVakttårnet – 1963 | 1. mars
-
-
Ha tro så sjelen blir bevart i live
1. Hva er tro, slik dette ordet blir definert i Hebreerne 11: 1, 2?
«TRO»? Hva er tro? vil kanskje en ny leser av Vakttårnet spørre. Man kan naturligvis undersøke hvordan ordet «tro» blir definert i en ordbok, men her er den definisjonen av ordet «tro» som blir gitt i Hebreerne 11: 1, 2 (NW), og som blir illustrert ved den tro som ble lagt for dagen ’av gudfryktige mennesker i gammel tid, i tiden før vår tidsregning begynte: «Tro er den sikre forventning om ting som man håper på, det tydelige bevis for virkelige ting enda de ikke ses. For ved hjelp av den fikk mennesker i gammel tid vitnesbyrd.» Jehova Gud bar vitnesbyrd om at de behaget ham på grunn av sin tro som de beviste ved sine gjerninger;
2. Hvorfor hadde disse menneskene, deriblant Abel håp?
2 Disse menneskene hadde et håp. De hadde fått dette håpet på grunn av det Gud hadde sagt eller gitt løfte om. Vi har for eksempel Abel, den andre sønnen Adam og Eva fikk utenfor Edens hage. Abel hadde et håp. Hvordan kunne han ha det? Jo, på grunn av det Jehova Gud hadde sagt til slangen, fristeren, i Edens hage da han forhørte Abels far og mor. Første Mosebok 3: 14, 15 sier følgende angående dette: «Da sa Gud [Jehova] til slangen: Fordi du gjorde dette . . . vil [jeg] sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.» Abel hadde derfor det håp at den lovte ’kvinnens’ Ætt skulle komme, og at Fristerens hode skulle bli knust av denne Ætten.
3. Hvilket håp hadde Abraham, og hvorfor?
3 En annen som også hadde håp, var den hebraiske patriarken Abraham. Da han ble oppfordret til å forlate sitt hjemland og sine slektninger, «sa [Jehova] til Abram: . . . Og jeg vil gjøre deg til et stort folk; jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse! Og jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne; og i deg skal alle jordens slekter velsignes». (1 Mos. 12: 1—3) Abraham, denne barnløse hebreeren, hadde derfor det håp at han skulle få barn og bli til et stort folk, og at hans navn skulle bli stort. Han skulle også bli en velsignelse for andre, slik at alle jordens slekter skulle bli velsignet i ham.
4. I samsvar med hva handlet både Abel og Abraham, og hva innebar deres handlemåte?
4 Abel og Abraham ventet å få se virkeliggjørelsen av det de håpet på. De handlet derfor i samsvar med sin forventning om å få oppnå noe ønskverdig. Den handlemåte de fulgte, innebar at de la tro for dagen. Troen har i likhet med håpet et grunnlag. Håp innebærer en forventning om å få noe, ikke bare et ønske om å få det. Men tro er ikke bare en forventning, for hvis det var tilfelle, ville tro være det samme som håp eller i det minste en del av håpet. Men Guds Ord viser at håp og tro er to forskjellige ting, selv om de er beslektet med hverandre.
5. a) Hvilken definisjon av ordet «tro» gir Hebreerne 11: 1 først? b) Skal vi forstå det slik, at tro er en håndgripelig substans, som følge av at det greske ordet hypóstasis blir brukt her?
5 Legg merke til at Hebreerne 11: 1, slik dette skriftstedet blir gjengitt i New World Translation, ikke sier at tro bare er en forventning om ting som man håper på, men at tro er den «sikre» forventning om de ting man håper på. Det ordet som brukes i den greske tekst i Hebreerne 11: 1, er hypóstasis, og det har naturligvis flere forskjellige betydninger, alt etter hvilke ord det står sammen med i en setning, for eksempel a) fundament; grunnlag; grunnvoll; tillit; mot; besluttsomhet; støhet; løfte; eller b) materiell beskaffenhet; substans; virkelig tilværelse; virkelighet; vesen; det fulle uttrykk for eller omfang av (en tanke).»a Vi vet imidlertid at tro ikke er noe materielt, at det ikke er en håndgripelig substans som kan veies på en vekt. Det er en egenskap man har i sitt hjerte, for Romerne 10: 10 sier at «med hjertet tror en til rettferdighet».
6. Hva betyr så ordet hypóstasis når det blir anvendt i forbindelse med det man håper på?
6 Når ordet hypóstasis i Hebreerne 11: 1 blir brukt i forbindelse med tro, må det bety noe som er et grunnlag for håp, og som også er kraftfullt og tilskynder og oppgløder en til å gå til handling. Ifølge den måten dette skriftstedet er gjengitt på i New World Translation, er tro en forventning som tilskynder en til å gå til handling fordi det finnes et godt grunnlag for den; forventningen er blitt gjort sikker. Den gjør en ikke ustadig, usikker eller ubesluttsom. Hypóstasis er derfor en ’sikker’ forventning.
7, 8. Hvorfor hvilte Abels forventning om det han håpet på, på et godt grunnlag?
7 Hvilken grunn hadde så Abel til å ha en ’sikker forventning’? Det Gud hadde sagt til Fristeren i Eden, ga naturligvis Abel et håp, men hans forventning om at Gud skulle oppfylle sitt løfte, var gjort sikker og hvilte på et godt grunnlag. Han kunne være sikker på at den ville bli innfridd. Hva var grunnen til det?
8 Jo, Abel så hva som hendte med slangen, og som viste at Guds ord var sanne: «Du [skal] være forbannet blant alt feet og blant alle de ville dyr. På din buk skal,du krype, og støv skal du ete alle ditt livs dager.» Abel så også at Guds dom var blitt fullbyrdet over hans foreldre, Adam og Eva, for de var blitt drevet ut av Edens hage, og Adam måtte arbeide i sitt ansikts sved og streve hardt for å skaffe til veie det hans familie trengte til livets opphold, og Eva fødte med smerte Adam sønner og døtre, og hennes mann rådde over henne. (1 Mos. 3: 14, 16—19) Abel så også at hans foreldre var i en døende tilstand, og som en av deres etterkommere ventet han også selv å måtte dø engang. Det gikk nøyaktig slik som Gud hadde sagt til Abels far: «Du må fritt ete av alle trær i hagen; men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.» (1 Mos. 2: 16, 17) Abel så at Gud holdt sitt ord.
9. Hva gjorde Abel i tro, og hva førte det til?
9 Abels tro var følgelig basert på kjensgjerninger som beviste at Gud var trofast. Han viste tro på at Guds løfte om Guds ’kvinnes’ Ætt skulle bli oppfylt. Fristeren hadde innført døden. Kvinnens Ætt skulle seire over Fristeren og gi livet tilbake til mennesker som hadde fått døden i arv. Hva gjorde så Abel som følge av at han trodde på dette løftet? Jo, han ofret et dyreoffer til Gud og utgjøt blodet til noen får fra sin hjord. Abel drepte ikke et får for å skaffe seg et kjøttmåltid, men han tok livet av disse fårene for at det på en billedlig måte skulle gis i stedet for hans eget liv. Hans eldre bror, Kain, frambar bare et livløst offer for Gud, et offer som besto av jordbruksprodukter. Gud forkastet Kains offer som besto av grønnsaker, men han godkjente og tok imot Abels offer. Gud ga vitnesbyrd om at Abel hadde hans godkjennelse. — 1 Mos. 4: 1—8.
-