Den store Pottemaker former menneskelige kar

«Jeg er Jehova, og det er ingen annen. Jeg danner lys og skaper mørke, oppretter fred og skaper ulykke; jeg, Jehova, gjør alle disse ting.» — Es. 45: 6, 7, NW.

 1. Hvem skaper Jehova lys og fred for? Hvem skaper han mørke og ulykke for? Hvorfor?

JEHOVA Gud har som den store Pottemaker rett til å behandle sine skapninger i samsvar med sin suverene vilje. Han danner lys og oppretter fred og skaper mørke og ulykke alt etter som han finner at det passer, slik som vi leser i Esaias 45: 7 (NW). Han skaper lys og fred for de rettferdige, for vi leser: «Lys er utsådd for den rettferdige, og glede for de oppriktige av hjertet.» «Megen fred har de som elsker din lov.» Men Jehova skaper mørke og ulykke for de onde eller ugudelige: «De ugudeliges vei er som det dype mørke.» «Han lar snarer regne ned over de ugudelige; ild og svovel.» — Sl. 97: 11; 119: 165; Ordspr. 4: 19; Sl. 11: 6.

 2. Hva har Jehova, foruten å sende solskinn og regn over onde og gode, funnet det passende å sende over ulydige mennesker, og hvilket eksempel viser det?

² Den store Pottemaker ga et slående eksempel på dette ved de ti plager han sendte over det gamle Egypt på Moses’ tid, spesielt ved de sju siste plagene. Men akkurat som Jehova sender solskinn og regn både over de onde og de gode, har det også hendt at det har tjent hans suverene hensikt å sende ulykke eller ondt både over sitt eget folk når det var ulydig, og over sine fiender, og derfor finner vi at hans folk, Israel, også måtte lide under de første tre plagene. — Matt. 5: 45.

 3, 4. a) Hvordan framhever de plagene som kom over Egypt, ytterligere Jehovas stilling som den store Pottemaker? b) Hvorfor bør vi være interessert i beretningen om dem?

³ Den virkning disse plagene hadde på de forskjellige, framhever ytterligere Jehovas suverene stilling som den store Pottemaker. Disse plagene tjente hans hensikt i og med at de røpet hvilken hjertetilstand de hadde som ble berørt av dem. Når plagene opphørte, forherdet Farao og de av hans folk som hadde hans ånd, sitt hjerte. Men det at de første tre plagene også kom over Israel, fikk ikke Moses og hans folk til å klage. Det var i virkeligheten en «stor hop av alle slags folk», av utlendinger, som dro lærdom av alle plagene som kom over dem, for hvis de ikke hadde gjort det, ville de ikke ha dratt ut av Egypt sammen med israelittene den minneverdige natten den 14. nisan. — 2 Mos. 12: 38.

⁴ Som allerede nevnt, er beretningen om de ti plager over Egypt ikke bare av historisk interesse for de kristne i vår tid. Den er en del av «alt som før er skrevet . . . oss til lærdom, for at vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som skriftene gir». En av de måter Guds Ord tjener denne hensikt på, er at det inneholder beretninger om profetiske forbilder hvor visse personer, steder og begivenheter har et motbilde i vår tid. — Rom. 15: 4.

Profetiske forbilder

 5. Hva kan en si om profetiske forbilder, og hvilket bibelsk prinsipp er forståelsen av dem i samsvar med?

⁵ Profetiske forbilder holder vanligvis ikke fram sannheter som ikke omtales noe annet sted, men de bekrefter og belyser snarere sannheter som er tydelig uttrykt andre steder. De profetiske forbilder som omtales i Hebreerne 7: 26 til 10: 22, tjener således hovedsakelig til å bekrefte det som i de kristne greske skrifter for øvrig tydeligere er blitt sagt om Jesu stilling som yppersteprest. Og selv om det ikke vil være forstandig å uttale seg dogmatisk angående profetiske forbilder som ikke blir anvendt i Bibelen, ser det ut til at disse tingene er blitt gjort forståelig ved hjelp av Guds hellige ånd i samsvar med Ordspråkene 4: 18, hvor det står at «de rettferdiges sti er lik et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag».

 6, 7. a) Hvem var Moses et bilde på? b) Hvem er denne motbilledlige Moses undertiden representert ved, og hvilket annet bibelsk eksempel belyser dette?

⁶ I beretningen om de ti plager, som tjener som et profetisk drama, står Jehova Gud, Moses, Aron og Israels folk i opposisjon til Satan Djevelen, Farao, hans religiøse rådgivere og det egyptiske folk for øvrig. Hvem er Moses et bilde på? I egenskap av sitt folks store befrier er han et godt bilde på Jesus Kristus, den store Frelser og Befrier. Ja, Moses forutsa i virkeligheten at en profet i likhet med ham skulle framstå: «En profet av din midte, av dine brødre, liksom meg, skal [Jehova] din Gud oppreise deg; på ham skal I høre.» (5 Mos. 18: 15) At det var Jesu Kristi komme han forutsa, er noe apostelen Peter viser i Apostlenes gjerninger 3: 22, 23, hvor han siterer fra denne profetien og anvender den på Jesus Kristus.

⁷ I dette spesielle dramaet er Moses et bilde på Jesus Kristus, men Jesus Kristus blir undertiden representert ved medlemmene av sin menighet, nærmere bestemt ved levningen av Rikets arvinger som lever på jorden i tiden for oppfyllelsen av dette profetiske drama. Dette er ikke noe underlig, for har vi ikke et lignende tilfelle i Salme 69? Jo, det har vi, for der taler David profetisk som Jesus Kristus, for eksempel når han sier: «For nidkjærhet for ditt hus har fortært meg, og deres hån som håner deg, er falt på meg.» I andre deler av den samme salmen sier likevel David: «Du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for deg.» Disse ordene kan bare anvendes på Kristi representanter, hans menighet, på jorden.

 8. Hvem var Aron et bilde på, og av hvilke grunner?

⁸ Aron, Moses’ bror, er et godt bilde på den større Moses’ åndelige brødre, spesielt levningen som nå er på jorden. Aron tjente som talerør for Moses. Han gjorde det fordi Moses muligens hadde en talefeil. Han hadde «uomskårne lepper», som han uttrykte det, noe som betyr at det var som om hans lepper hadde en forhud over seg og derfor var for tykke og lange til at han kunne tale uten besvær. (2 Mos. 6: 12; se fotnote i 1953-utgaven av New World Translation) Dette er et bilde på at Jesus Kristus på grunn av at han er i himmelen og har en herlig, guddommelig natur, på en måte har en hindring når det gjelder å overbringe Guds budskap personlig til menneskene på jorden, og at han derfor har levningen av sine åndelige brødre som vår tids Aron til å tale for seg. Israels folk er et bilde på hele Guds folk som blir undertrykt av Satan Djevelen og hans organisasjon.

 9. Hvem er Farao, Egypt og de magi-praktiserende prester et bilde på?

⁹ Farao, Egypts stolte konge som trosset Jehova Gud og undertrykte Guds folk på en grusom måte, er tydeligvis et bilde på Satan. Egypt var som verdensmakt et bilde på Satans verdensomfattende synlige organisasjon, noe som blir påpekt i Åpenbaringen 11: 8: «Den store by, den som i åndelig mening kalles . . . Egypt, der hvor deres herre ble korsfestet [pelfestet, NW].» Faraos tegnsutleggere eller magi-praktiserende prester og deres medarbeidere er et bilde på de religiøse ledere og herskere over hele verden som forsøker å motvirke det budskap som Guds tjenere forkynner. Det almene folk i Egypt som villig støttet Farao og pådro seg samfunnsansvarlighet, er et bilde på de mennesker som i vår tid villig støtter Satans synlige organisasjon.

Likheter og ulikheter

10, 11. a) I hvilke henseender er det likhetspunkter mellom plagene i Egypt og de plagene som omtales i Åpenbaringen? b) I hvilke henseender er de forskjellige?

¹⁰ Før vi foretar en detaljert undersøkelse av plagene i Egypt, vil det være bra å merke seg i hvilke henseender disse plagene er lik de plagene som beskrives i Åpenbaringen, kapittel 16, og i hvilke henseender de er forskjellig fra dem. (Se Vakttårnet for 15. mai 1964.) De er like når det gjelder antall som betegner fullstendighet, for det er sju i Åpenbaringen og 10 i 2 Mosebok. De er også like ved at de representerer domsbudskaper som plager Satans synlige organisasjon, spesielt kristenheten, og de religiøse lederne i særdeleshet. I begge rekkene av plager har Guds folk en aktiv andel, ettersom de overbringer disse plagsomme budskapene, og begge seriene av plager blir motbilledlig utøst fra 1919 av og fram til Harmageddon.

¹¹ Hva ulikhetene angår, så er for det første plagene i Åpenbaringen helt tydelig profetier og utelukkende nedtegnet i den hensikt at de skulle være det, mens den profetiske natur av de ti plager i Egypt som blir motbilledlig utøst i vår tid, er basert på slutninger som vi trekker av den inspirerte historie, det vil si den historie som er skrevet under guddommelig ledelse. Den tiende plagen, som hadde tilknytning til påsken, var virkelig profetisk. For det annet berører ikke noen av de sju plagene i Åpenbaringen Guds folk, men de første tre plagene i Egypt berørte israelittene. Det er derfor rimelig å trekke den slutning at de i sin profetiske anvendelse også vil berøre Guds folk i vår tid. For det tredje er det ikke noe som viser at Satans representanter er i stand til å etterligne noen av de sju plagene i Åpenbaringen, men de magi-praktiserende prester i Egypt klarte i det minste tilsynelatende å etterligne de første to plagene, og det samme vil være tilfelle i motbildet. Og for det fjerde er det bare en oppfyllelse av de profetier som plagene i Åpenbaringen representerte, men det ser ut til at de profetier som plagene over Egypt representerte, fikk en oppfyllelse i liten målestokk, en symbolsk oppfyllelse, ved Kristi første komme eller på Kristi og hans apostlers tid, akkurat som Joels profeti om gresshoppeplagen fikk en oppfyllelse i liten målestokk da. — Se Vakttårnet for 15. mai 1962.

12. Hvilken slutning kan en trekke av det at de forskjellige plager berørte forskjellige ting?

¹² Hva angår de plagene som kom over Egypt, er det verdt å merke seg ytterligere to særtrekk som vil hjelpe en til å forstå deres profetiske betydning. For det første legger vi merke til at det var noen bestemte ting som ble berørt av plagene, og slik er det også i vår tid. I Egypt berørte den femte plagen, pesten, bare dyrene. Gresshoppene berørte bare vegetasjonen. Men både mennesker og dyr led på grunn av myggene, byllene og blemmene og de førstefødtes død, og alle tre gruppene, både menneskene, dyrene og vegetasjonen, ble skadd av haglet, den sjuende plagen.

13. Hva viser bibelske beretninger med hensyn til plagenes rekkefølge i motbildet?

¹³ For det annet er det interessant å legge merke til at den rekkefølge av plagene som blir oppgitt i Salme 78 og 105, ikke er den samme som den rekkefølge plagene opprinnelig inntraff i. Dette gir oss grunn til å trekke den slutning at vi ikke må vente at disse plagene skal komme i den opprinnelige kronologiske rekkefølge i motbildet. De inspirerte skribenter som senere fikk anledning til å regne dem opp, syntes tydeligvis ikke at deres rekkefølge hadde noen betydning.

Den første plage — Nilens vann blir til blod

14. Hva fikk Moses makt til å gjøre for å kunne bevise at Jehova virkelig hadde åpenbart seg for ham, og hva førte det til?

¹⁴ Fra den tid Jehova først åpenbarte seg for Moses ved den brennende tornebusken ved slutten av Moses’ 40 år lange opphold i ørkenen som hyrde, og til Jehova ga Moses befaling om å føre den første av de ti plager over Egypt, hadde det inntruffet en rekke betydningsfulle begivenheter. En av dem var det at Moses fikk makt til å utføre tre mirakler overfor sitt folk for å bevise for dem at Jehova, deres fedres Gud, virkelig hadde åpenbart seg for ham. Disse tre miraklene besto i 1) å gjøre sin stav til en slange og så til en stav igjen, 2) å gjøre sin hånd spedalsk og så få spedalskheten til å forsvinne igjen og 3) å forvandle vann til blod. Det er ikke noe å undres over at vi leser at folket trodde da de så disse tegnene. — 2 Mos. 3: 1—4: 31.

15. Hvordan reagerte Farao første gang Moses trådte fram for ham?

¹⁵ Første gang Moses trådte fram for Farao for å be om at Israel måtte få dra tre dagsreiser ut i ørkenen for å tilbe Jehova, sa Farao: «Hvem er [Jehova] som jeg skal lyde og la Israel fare? Jeg kjenner ikke [Jehova], og heller ikke vil jeg la Israel fare.» Farao var ikke tilfreds med bare å nekte israelittene å gjøre dette, men han økte deres byrder ved å pålegge dem å skaffe seg halm selv som de skulle bruke når de laget teglstein. — 2 Mos. 5: 1—23.

16, 17. a) Hvilket mirakel utførte Moses annen gang han trådte fram for Farao og hans hoff? b) Hva besto den første plagen i, og hvilken virkning hadde den på Egypt?

¹⁶ Da Moses annen gang trådte fram for Farao, utførte han det mirakel som besto i å gjøre sin stav om til en slange, og lot den senere sluke de slangene som Faraos magere tilsynelatende frambrakte som en etterligning av Moses’ mirakel.a Ettersom Farao ikke ga etter på grunn av dette miraklet, befalte Gud Moses å gå og møte Farao ved Nilens bredd og iverksette den første plagen, som besto i å forvandle Nilens vann til blod, og det uansett hvor vannet var — i selve Nilen, i Nilens kanaler, i dammer eller i stein- eller trekar.

¹⁷ Denne plagen var virkelig en ulykke for Egypt. Den berøvet landet dets vannforsyning for mennesker, dyr og vegetasjon. Den gjorde samtidig elven uegnet som handelsvei på grunn av dens stank. Den førte dessuten forhånelse over Egypts religion, ettersom Nilen ble betraktet som en meget hellig elv. Denne plagen, som varte i sju dager og berørte både egypterne og israelittene, ble tilsynelatende etterlignet av Faraos magi-praktiserende prester, men de kunne ikke stoppe den. — 2 Mos. 7: 17—25.

18, 19. Hva svarer til den første plagen i vår tid?

¹⁸ Hva er denne plagen et bilde på? Nilen, som var Egypts økonomiske livsnerve, er et godt bilde på handel eller på kommersialismen, som er livsnerven i vår tids «Egypt». Akkurat som Satan gjorde krav på Nilen, bruker han kommersialismen til å undertrykke folket. Det at Nilens vann ble forvandlet til blod, er et bilde på at det budskap som Jehovas folk forkynner om kommersialismen, viser at den er selvisk, grådig, undertrykkende og dødbringende. — Åpb. 11: 8; Esek. 29: 3.

¹⁹ Så tidlig som 1. januar 1921 viste The Watchtower (den engelske utgaven av Vakttårnet) at den grådige kommersialismen er en viktig del av Satans organisasjon. Blant de publikasjoner som Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap har utgitt, og som har avslørt hvor undertrykkende kommersialismen og dens snare, materialismen, er, er bøkene Befrielsen!, Regering og Det store Opgør II og bladene Vakttårnet og Våkn opp! og det sistnevntes forløpere. Jakob kom med et lignende budskap i det femte kapittel av sitt brev, og Jesus kom også med et slikt budskap da han ropte ve over de rike. — Jak. 5: 1—5; Luk. 6: 24.

20. Hvordan har religiøse ledere tilsynelatende etterlignet denne plagen?

²⁰ Ved å avsløre kommersialismens grådige, undertrykkende og grusomme natur, som har kommet til uttrykk ved at den til og med har vært villig til å få i stand krig for selvisk vinnings skyld, og det bedragerske ved dens materialisme har disse publikasjonene som Selskapet Vakttårnet har utgitt, plaget vår tids «Egypt». Hvordan har så magerne i vår tids «Egypt», de religiøse lederne, tilsynelatende etterlignet denne «plagen»? Jo, ved at de har talt imot kommersialismen i sitt såkalte sosiale evangelium. De har i virkeligheten bare tilsynelatende gjort dette, for prestene er avhengig av pengeutbytte for å få støtte. Det budskap som Jehovas folk forkynner, er i virkeligheten helt forskjellig fra prestenes budskap, både hva dets hensikt og dets resultater angår. Det er bare Guds sanne tjeneres avsløring av kommersialismen som har understreket behovet for Guds rike, og det er bare den som har tjent til å gjøre de oppriktige ydmyke, og til å forherde dem som er selviske, akkurat som i tilfellet med plagene i det gamle Egypt.

21. Hva var det at både egypterne og israelittene ble berørt av den første plagen, et bilde på?

²¹ Det at denne plagen berørte både israelittene og egypterne, viser at dette budskapet mot kommersialismen og materialismen utgjør en advarsel til Guds folk i vår tid. De er blitt gjort oppmerksom på det faktum at «pengekjærhet er en rot til alt ondt», og at «de som vil bli rike, faller i fristelse og snare og mange dårlige og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse». Denne plagen vil i likhet med de andre fortsette til Harmageddon. — 1 Tim. 6: 9, 10.

Den annen plage — frosker

22, 23. a) Hva besto den annen plage i? b) Hva var den et bilde på?

²² Den annen plage besto i at frosker kom opp fra alle elvene og andre steder hvor det var vann, og bokstavelig talt dekket landet, ja, de kom til og med inn i bakerovnene, deigtrauene og Faraos palass. Frosken var gjenstand for tilbedelse, for en av Egypts guddommer, gudinnen Heqt, hadde froskehode. Ved å forårsake at det som ble tilbedt, ble en stinkende plage, førte også denne plagen vanære over Egypts religion. Selv om Faraos magere tilsynelatende etterlignet denne plagen, var det til liten trøst, for de var ikke i stand til å stoppe den. Farao bønnfalt Moses om å stoppe den, og Moses forsikret ham om at den skulle bli stoppet «for at du kan kjenne at det ikke er noen som [Jehova] vår Gud». — 2 Mos. 8: 1—15.

²³ Hvilken profetisk betydning har denne plagen? Bibelens omtale av frosker i Åpenbaringen 16: 13 (NW), det eneste stedet hvor frosker blir omtalt, bortsett fra i tilfellet med froskeplagen som kom over Egypt, kaster lys over denne plagen. Det blir der påpekt at de «inspirerte uttalelser som så ut som frosker», var urene. Frosker er ikke bare urene dyr ifølge Moseloven, men de holder også til på urene steder, er stygge og lager stygge lyder ettersom de bare kvekker, og noen frosklignende dyr, padder, utskiller til og med gift fra huden. I Åpenbaringen 16: 13 sies det at froskene kom ut av munner, og de er derfor et bilde på uren propaganda. Men i 2 Mosebok 8: 5, 6 sies det at froskene kom opp fra vannet i Egypt. Denne froskeplagen i Egypt er derfor et godt bilde på Jehovas folks avsløring av verdens moralske urenhet eller forfall. Denne plagen begynte spesielt å komme over vår tids «Egypt» i og med utgivelsen av Den Gylne Tidsalder og fortsatte ved utgivelsen av bladene Ny Verden og Våkn opp!, og et slående eksempel på dette fikk vi nylig i det spesielle nummeret av Våkn opp! for 22. april 1965, som het «Det moralske sammenbrudd». Bare på engelsk ble det trykt over 3 750 000 eksemplarer for distribuering, og disse opplysningene er nå blitt trykt i dette bladets utgaver på 25 andre språk i et antall av 2 450 000 eksemplarer. Akkurat som froskene kom inn i alle ting, kommer også denne plagen angående det moralske forfall i alle deler av Satans organisasjon inn på alle slags steder gjennom de publikasjoner som handler om det moralske forfall, spesielt bladet Awake! (Våkn opp!), og et eksempel på dette er at en av dets lengre artikler ble offentliggjort i hele sin lengde i De forente staters Congressional Record sommeren 1964.b Vår tids egyptere blir således plaget ved at deres moralske og åndelige urenhet blir avslørt.

24, 25. a) Hvordan har prestene tilsynelatende etterlignet den annen plage? b) Hvordan har Jehovas tjenere blitt berørt av den?

²⁴ Hvordan etterligner vår tids magere, prestene: tilsynelatende denne plagen? De gjør det ved å tale imot det moralske og åndelige forfall. Men det er ikke bare det at de ikke klarer å løse problemet, noe som framgår av den moralske tilstand i deres egne kirkesamfunn, men det viser seg også ofte at de selv ikke er bedre enn de andre. Det er bare det budskap Jehovas folk forkynner, som viser hvordan situasjonen i virkeligheten er, og bevirker at vår tids «Egypt» blir plaget som av frosker.

²⁵ Hvordan har denne plagen også berørt Guds folk? Den har berørt dem i to henseender. Disse budskapene har for det første irettesatt dem av Jehovas tjenere som ikke har hatt en slik oppførsel som de i ett og alt burde ha hatt. Et slående eksempel på dette var artikkelen «Vokt deg for å leke med umoralen!» som nylig sto i Vakttårnet. Og for det annet har noen av Jehovas folk blitt støtt på grunn av det likeframme språk som blir brukt når disse forholdene blir avslørt. Det faktum at det var 3000 utstøtelser bare i De forente stater i tjenesteåret 1964, viser hvor nødvendig dette budskapet mot urenhet er til og med for Guds folk.

Den tredje plage — mygg

26, 27. a) Hva besto den tredje plagen i, og hva måtte Egypts magi-praktiserende prester innrømme? b) Hvilken betydning har den tredje plagen i vår tid?

²⁶ Den tredje plagen besto av mygg, små, fluelignende insekter som bet i likhet med moskitoer og stakk både mennesker og dyr, egyptere og israelitter, uten forskjell. Denne plagen kunne ikke Faraos magi-praktiserende prester etterligne, og de måtte derfor innrømme: «Dette er Guds finger.» — 2 Mos. 8: 16—19.

²⁷ Denne plagen måtte derfor representere et budskap som var særegent for Guds folk, og som likevel var et budskap som berørte dem, akkurat som den tredje plagen berørte israelittene. Det ser ut til å være det budskap som skiller mellom Satans og Jehovas organisasjon, et budskap som viser eller avslører at Satans organisasjon er hjemsøkt av skadedyr, for å si det slik. Det er interessant å merke seg at fariseerne avsilte myggen fra vinen, ikke fordi den var et insekt, men fordi den var seremonielt uren. De slukte likevel billedlig talt kamelen, som også var et urent dyr! — Matt. 23: 24.

28. Hva ble forbilledlig vist ved at Faraos magi-praktiserende prester ikke kunne etterligne den tredje plage?

²⁸ Hva var det at Faraos magi-praktiserende prester ikke kunne etterligne denne plagen, et bilde på? Jo, det var et bilde på at verdens religiøse ledere ikke har noe som kan sammenlignes med det budskap som Jehovas folk forkynner, og som viser forskjellen mellom Jehovas organisasjon og Satans organisasjon. Hvordan kunne de ha det, når de ikke engang er klar over at Satans organisasjon eksisterer? Det er ikke noe å undres over at dette budskapet plager prestene og predikantene. I det minste fra 1924 har uttrykket «Djevelens organisasjon» i betydningen Djevelens tjenere forekommet i Jehovas tjeneres publikasjoner, for eksempel i The Watchtower for 15. november 1924, side 341, avsnitt 24. Alle de opplysninger som senere er blitt offentliggjort av Selskapet Vakttårnet, og som har klargjort dette spørsmålet, for eksempel slike opplysninger som viser at de kristne må bevare sin nøytralitet, at de ikke må blande seg inn i politikk eller delta i klassekamper, har vært en del av denne plagen. Slike innbundne bøker som Befrielsen! (utgitt på engelsk i 1926) og ’Skje din vilje på jorden’ (engelsk 1958, norsk 1961) var særlig poengterte hva dette angår.

29. Hvordan har den tredje plagen i vår tid berørt Jehovas folk?

²⁹ Hvordan har denne plagen berørt Jehovas folk akkurat som den berørte israelittene på Moses’ tid? Jo, den har gjort det ved at den til stadighet har minnet dem om å holde seg atskilt fra Satans organisasjon eller tingenes ordning. Disse kristne menneskene er i verden (det motbilledlige Egypt), men de må ikke være noen del av den, og derfor kan de ikke ta del i klassekamp eller noe annet som har politisk karakter. Denne plagen over det motbilledlige Egypt berører ofte de kristne ved det deres barn blir stilt overfor som følge av at mange av de øvelser og handlinger som blir foretatt på de offentlige skoler, er nasjonalistiske og religiøse og preget av heltedyrkelse. Den understreker kraftig ordene i Jakob 1: 27 for alle innvigde kristne: «En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde seg selv uplettet av verden.»

30. Hva kan en si om de etterfølgende plager på Moses’ tid og i vår tid?

³⁰ De plagene som kom over Egypt i gammel tid, ble mer og mer smertefulle for den enkelte egypter. De to første plagene skapte stort sett bare ulemper. Med den tredje plagen fulgte det kroppslig smerte, og den mest ødeleggende av dem alle var den tiende, de førstefødtes død. Det samme er tilfelle i vår tid. Det budskapet som avslører at prestene og predikantene er en del av Satans organisasjon, sårer dem mer enn de tidligere budskapene angående kommersialismen og det moralske forfall.

31. Hvilken forskjell sa Jehova at han ville gjøre i forbindelse med den fjerde plagen?

³¹ De tre første plagene kom over både egypterne og israelittene, men angående den fjerde plagen og de etterfølgende plager sa Jehova til Farao: «Jeg [vil] unnta Gosen, hvor mitt folk bor, . . . da skal du kjenne at jeg, [Jehova], er midt i landet. For jeg vil frelse mitt folk og gjøre forskjell på mitt folk og ditt folk; i morgen skal dette tegn skje.» Og «[Jehova] gjorde som han hadde sagt». — 2 Mos. 8: 22—24.

32. Hvilken virkning har det som stolte, stivsinnede og onde mennesker erfarer, på dem?

³² Denne forskjell eller dette skillet understreket stridsspørsmålet om det universelle overherredømmet enda kraftigere overfor Farao. Han hadde ikke lært noe av de tre første plagene. Stivsinnede og onde mennesker hverken lærer eller drar nytte av det de erfarer som følge av sine urette handlinger. Det gjør dem bare verre. Vi skal se at dette også var tilfelle med Farao. I betraktning av de interessante paralleller som vi har funnet inntil nå i vår undersøkelse av dette profetiske drama, ser vi med stor interesse fram til å få klarlagt betydningen av de gjenstående sju plagene, og i særdeleshet den tiende plagen. Hva var de førstefødtes død et bilde på? Vi oppfordrer våre lesere til å lese neste nummer av dette bladet som vil gi en redegjørelse for dette.

[Fotnoter]

[Bilde på side 494]

På Moses’ befaling slår Aron på vannet i Nilen, og det blir til blod