La oss vokse i kjærlighet til våre medmennesker

 1. Hva innebærer det å vise andre kjærlighet på en fullstendig måte, ifølge det Jesus Kristus sa?

VOKSER du i kjærlighet til dine medmennesker? Gjør du framskritt hva det å bli fullstendig i kjærlighet angår? Dette omfatter mer enn bare å være vennlig og gavmild mot dem som er vennlige og gavmilde mot deg. Jesus Kristus sa: «Om I elsker dem som elsker eder, hva er det å takke eder for? Også syndere [mennesker med dårlig rykte] elsker jo dem som dem elsker. Og om I gjør vel imot dem som gjør vel imot eder, hva er det å takke eder for? Også syndere gjør det samme. Og om I låner til dem som I håper å få igjen av, hva er det å takke eder for? Også syndere låner til syndere for å få like igjen. Men elsk eders fiender, og gjør vel og lån uten å vente noe igjen! så skal eders lønn være stor, og I skal være den Høyestes barn; for han er god mot de utakknemlige og onde.» — Luk. 6: 32—35.

 2. Hvordan har Jehova vist selv de utakknemlige og de onde godhet og kjærlighet?

² Tenk over hvordan Jehova Gud har vært god mot de utakknemlige og onde. De har gagn av de kretsløp han har satt i gang for å opprettholde livet på jorden. Han berøver dem ikke de ting de må ha for å kunne eksistere — luft, solskinn og regn. «Han . . . gir alle liv og ånde og alle ting.» (Ap. gj. 17: 25) «Han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige.» — Matt. 5: 45.

 3. Hva viser det Jehova har gjort ved tidligere anledninger, om hans evne til å holde solskinn og regn tilbake?

³ Jehova Gud foretrekker å være god og gavmild. Som Skaperen har han full kontroll over alt som er nødvendig for å opprettholde livet på jorden, og han kan holde sine gaver tilbake fra hvem som helst. Dette framgår tydelig av det han har gjort i tidligere tider. På Moses’ tid holdt han solskinnet tilbake fra egypterne i tre dager, mens han ga israelittene lys i den samme perioden. (2 Mos. 10: 23) Flere hundre år senere, da israelittene var troløse mot Jehova, holdt han regnet tilbake. Gjennom sin profet Amos sa han til dem: «Jeg har forholdt eder regnet da det ennå var tre måneder igjen til høsten, og har latt det regne over en by, men ikke over en annen; et stykke land fikk regn, og et annet stykke ble fortørket, fordi det ikke kom regn på det.» — Amos 4: 7.

 4. a) Hvorfor har ikke Jehova Gud fratatt de utakknemlige og onde de nødvendige ting til livets opphold? b) På hvilken måte har Jehova i sin kjærlighet gjort mye mer enn å tilveiebringe de nødvendige ting?

⁴ Men hvorfor har ikke Jehova Gud holdt solskinn og regn tilbake fra de onde når han kan gjøre det? Hvorfor har han vært god og kjærlig selv mot dem som ikke setter pris på hans gaver? Han har gjort dette for å gi dem en anledning til å forandre seg, til å velge å tjene ham. Ja, han har gjort mye mer enn bare å la dem få de ting de trenger til livets opphold. Han har truffet foranstaltning for at de og alle andre mennesker skal kunne bli utfridd av synd og død. Han brakte et stort personlig offer ved å gjøre dette, for han ofret sin enbårne Sønn. (Joh. 3: 16) «Gud viser sin kjærlighet mot oss derved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere,» sier Bibelen. (Rom. 5: 8) Denne kjærlige handling tilveiebrakte et juridisk grunnlag for å gjenløse menneskeheten fra trelldommen under synden, som den kom i da Adam forspilte fullkomment menneskelig liv for seg selv og sine ufødte etterkommere.

 5. Hvem tilhører menneskeslekten, og hvorfor?

⁵ Løsesummen var Jesu Kristi fullkomne menneskeliv. Ettersom hans liv var prisen, eier Jesus menneskeslekten sammen med Jehova Gud, denne ordningens opphavsmann. Det er derfor Bibelen taler om at både Gud og Kristus har kjøpt oss. Vi leser således om «Guds menighet, som han kjøpte med blodet til sin egen Sønn». (Ap. gj. 20: 28, NW) Og Åpenbaringen 5: 9 sier om Jesus Kristus: «Med ditt blod kjøpte [du] oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt.» At ikke bare medlemmene av Guds menighet er blant dem som er blitt kjøpt, framgår av 1 Timoteus 2: 6, hvor det sies at Jesus «ga seg selv til en løsepenge for alle». Vokser du i kjærlighet til dine medmennesker, fordi du er klar over at alle mennesker i virkeligheten er Guds og Kristi eiendom?

 6. Hvordan betrakter Gud livet?

⁶ Jehova Gud betrakter livet som noe meget verdifullt. Han vil ikke at de som han har kjøpt med sin Sønns dyrebare blod, skal forgå. Det er hans ønske at mennesker overalt, uansett hvilken sosial stilling de har, skal lære sannheten å kjenne, ta imot hans foranstaltning og vinne liv. (1 Tim. 2: 1—4) «Han [vil ikke] at noen skal fortapes,» skrev apostelen Peter, «men at alle skal komme til omvendelse.» — 2 Pet. 3: 9.

Følg Guds eksempel

7, 8. Hva kan vi spørre oss selv om når vi skal finne ut om vi gjenspeiler Guds holdning overfor menneskeheten?

⁷ Gjenspeiler du Guds holdning til menneskeheten når du omgås andre? Jehova Gud avskyr ondskap, men han elsker mennesker, som er hans eiendom, og vil bare deres beste. Behandler du andre mennesker som Guds eiendom? Ønsker du at de skal få del i de velsignelser han har i beredskap for dem som respekterer hans eiendomsrett? Hvis vi har samme syn som Gud på menneskeheten, vil det være tydelig å se at vi bestreber oss på å vise godhet, gavmildhet og kjærlighet.

⁸ For å se litt nærmere på dette kan du spørre deg selv: Når jeg selv kan bestemme hvordan jeg skal bruke min tid, mine midler og mine evner og krefter, bruker jeg dem da nesten utelukkende til gagn for meg selv, min familie og mine venner? Eller tenker jeg på hva jeg kan gjøre for dem som ikke har det så bra, eller for dem som er ensomme, selv om deres personlighet ikke virker spesielt tiltalende på meg? Får jeg andre til å føle at de blir satt pris på? Har jeg lett for å gi av meg selv til gagn for andre, uten å tenke på å få noe til gjengjeld? Hvordan reagerer jeg når en som har vært svært uvennlig mot meg, blir syk eller lider nød? Synes jeg synd på ham? Prøver jeg å hjelpe ham? Er jeg villig til å hjelpe ham i hjemmet — lage mat, handle, vaske klær og gjøre rent? Er jeg villig til å låne ham penger, selv om jeg vet at hans økonomiske stilling er så fortvilt at han kanskje aldri vil kunne betale meg tilbake? — Se 2 Mosebok 23: 4, 5.

 9. Hva kan vi være forvisset om når vi etterligner Guds gavmildhet, slik Jesus Kristus viste i Lukas 14: 12—14?

⁹ Når du viser større gavmildhet, godhet og kjærlighet enn det som blir ventet av deg, og lar disse egenskapene omfatte både dem som er uheldig stilt, og dem som kanskje ikke har behandlet deg så godt, etterligner du Jehova Gud. Du vokser i kjærlighet til dine medmennesker. Du handler i samsvar med det faktum at de er blitt kjøpt av Gud og Kristus. Du kan derfor være forvisset om at Gud vil belønne deg. Jesus Kristus gjorde oppmerksom på dette da han sa: «Når du gjør gjestebud middag eller aften, da innby ikke [utelukkende, bestandig] dine venner eller dine brødre eller dine frender eller rike granner, for at ikke de skal be deg igjen, så du får gjengjeld! Men når du gjør gjestebud, da be fattige, vanføre, halte, blinde! så er du salig; for de har ikke noe å gi deg igjen, men du skal få det igjen i de rettferdiges oppstandelse.» — Luk. 14: 12—14.

10. Hvilken gagnlig virkning kan godhet ha på en som er uvennlig og ukjærlig?

¹⁰ Det at vi er vennlige og kjærlige mot dem som legger en uvennlig og ukjærlig ånd for dagen, kan få dem til å forstå at de må erkjenne at Gud eier dem. Legg merke til hva Romerne 12: 20 sier om dette: «Om da din fiende hungrer, så gi ham å ete; om han tørster, gi ham å drikke! for når du gjør dette, sanker du gloende kull på hans hode.» Akkurat som ild smelter jern, kan din vennlighet bløtgjøre ham og få ham til å bli mildere stemt overfor deg, føle seg skamfull, angre at han har behandlet deg slik som han har gjort, og forandre sin handlemåte. Det kan åpne hans øyne for hva sann kristendom er, og få ham til å begynne å ta de nødvendige skritt for å utøve den sanne tilbedelse sammen med deg.

11. Hva er det som avgjør hvorvidt en på en fullstendig måte viser kjærlighet, gavmildhet og godhet?

¹¹ I hvor stor utstrekning vi som enkeltpersoner kan gjøre godt mot andre, avhenger naturligvis av omstendighetene. Det kan være fysiske og/eller økonomiske faktorer som begrenser hva vi kan gjøre. Ingen må derfor føle seg mismodig fordi han ikke kan gjøre like mye som en annen. Det er ikke kvantiteten som avgjør hvorvidt vi på en fullstendig måte gir uttrykk for kjærlighet, gavmildhet og godhet. Det som er avgjørende, er hvorvidt gavmildhetens, godhetens og kjærlighetens ånd er fremtredende hos oss, at vi fullt ut bruker våre evner og våre goder på en slik måte at vi kan være en kilde til oppmuntring og velsignelse for andre.

12. Har en kristen i første rekke plikter overfor den verden av mennesker som er fremmedgjort for Gud?

¹² Som kristne har vi først og fremst plikter overfor vår familie og våre medtroende. Bibelen sier: «Dersom noen ikke har omsorg for sine egne, og mest for sine husfolk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.» (1 Tim. 5: 8) «La oss . . . gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk!» (Gal. 6: 10) Det vil derfor være galt å forsømme sin familie og sine medtroende mens en prøver å hjelpe andre mennesker. I vår omgang med våre kjødelige og åndelige slektninger bør vi på en enestående måte gjenspeile godhet, kjærlighet og omtanke for deres ve og vel.

13. Når kan det være et uttrykk for kjærlighet å holde materielle ting tilbake fra en annen?

¹³ Det er imidlertid tider da ens gavmildhet ikke vil være til hjelp for mottagerne. Noen mennesker, til og med enkelte kristne viser seg å være uansvarlige, late og uvillige til å arbeide, selv når det er mulig for dem å få arbeid som de kan utføre. Hvis de fikk materiell hjelp, ville de ikke bli oppmuntret til å forandre sitt urette syn på arbeid. Den bibelske uttalelsen i 2 Tessalonikerne 3: 10 gjelder i deres tilfelle: «Hvis noen ikke vil arbeide, skal han heller ikke ete.» De kristne vil heller ikke hjelpe dem som bruker det de får, på ting som Gud fordømmer. Det at en holder visse ting tilbake fra en annen, kan i virkeligheten være et uttrykk for kjærlighet og omtanke når det tjener til å innprente i hans sinn og hjerte at han må forandre seg og ikke misbruke goder som andre har arbeidet hardt for å skaffe seg.

Det viktige arbeid som består i å forkynne om Riket og gjøre disipler

14. Hvorfor er det spesielt viktig i vår tid å gi åndelig hjelp?

¹⁴ Den åndelige hjelp de kristne kan gi, er av større verdi enn materielle gaver. Dette er særlig tilfelle nå. Det er i virkeligheten et spørsmål om liv eller død. Hvordan det? Bibelens profetier og de begivenheter som har inntruffet som en oppfyllelse av dem, viser at den generasjon som nå lever, siden 1914 har befunnet seg i «endens tid». (Matt. 24: 3—14, 32—34; Luk. 21: 25, 26; 2 Tim. 3: 1—5; Åpb. 6: 2—8)a Dette betyr at alle som ikke er Jehova Guds tjenere og innvigde disipler av hans Sønn, står i fare for å miste livet.

15. Hva er forskjellen mellom den situasjon folk i var tid står overfor, og den folk sto overfor da Gud ved tidligere anledninger fullbyrdet sine dommer?

¹⁵ Folk overalt trenger å bli gjort oppmerksom på denne faren. De befinner seg i en annen situasjon enn dem som sto overfor døden da Gud ved tidligere anledninger fullbyrdet sine dommer. De mange tusen som omkom da Jehova Gud lot babylonierne fullbyrde dommen over det troløse Juda og Jerusalem, ville ha dødd før eller senere i alle tilfelle. Deres død betydde ikke fullstendig tilintetgjørelse. Men den dom som blir fullbyrdet over dem som nekter å kjenne Gud og å adlyde ’evangeliet’ om Jesus Kristus i denne generasjon, er endelig. Bibelen sier: «De . . . skal lide straff, en evig fortapelse [tilintetgjørelse, NW] bort fra Herrens åsyn og fra hans makts herlighet.» (2 Tess. 1: 9) «Disse skal gå bort til evig straff.» (Matt. 25: 46, UO) De som overlever denne ødeleggelsen, kommer ikke til å leve bare noen få år til og så dø. Nei, de har utsikter til å leve evig på en jord hvor det ikke er sykdom, sorg og pine. — Åpb. 7: 14—17; 21: 3—5.

16. Hva gjorde Jehova Gud før han fullbyrdet sin dom over det troløse Juda og Jerusalem på Esekiels tid?

¹⁶ Når vi tenker på hva som står på spill, må vi ikke da si at Jehovas kristne vitner i vår tid har grunn til å gjøre seg de største anstrengelser for å nå folk med det livreddende budskap fra Guds Ord? Det at de gjør det, vil vise at de har den rette aktelse for Guds ønske om at alle mennesker skal angre og vende om og leve i harmoni med nøyaktig kunnskap. Jehova Gud sørget for at folket ble advart, før han lot babylonierne ødelegge Jerusalem og legge Juda land øde. De få ekstra årene som de som ga akt på advarselen, ville få leve, var dyrebare i hans øyne. Han ønsket å spare så mange som mulig for å lide en forferdelig død som følge av krigen eller dens virkninger. Han la derfor et stort ansvar på sin profet Esekiel. Han sa til ham: «Jeg har satt deg til vekter for Israels hus, og når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra meg. Når jeg sier til den ugudelige: Du skal visselig dø, og du ikke advarer ham og ikke taler og advarer den ugudelige for hans ugudelige ferd for å holde ham i live, da skal han, den ugudelige, dø for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd. Men når du har advart den ugudelige, og han ikke vender om fra sin ugudelighet og fra sin ugudelige ferd, da skal han dø for sin misgjernings skyld, men du har reddet din sjel.» — Esek. 3: 17—19.

17. Hva bør det oppdrag Esekiel fikk, hjelpe oss til å forstå med hensyn til vårt oppdrag?

¹⁷ I betraktning av den langt større fare menneskene i vår tid befinner seg i, kan vi spørre: Bør vi føle at vi har mindre ansvar for folks liv enn Esekiel hadde? Naturligvis ikke! Den befaling Jesus Kristus for over 1900 år siden ga sine etterfølgere om at de skulle forkynne og gjøre disipler, skulle stå ved makt «inntil avslutningen på tingenes ordning». (Matt. 28: 19, 20, NW) Har du en sterk følelse av det ansvar du har i forbindelse med dette oppdraget?

18. Hvordan vet vi at advarselen kommer til å lyde selv om enkeltpersoner er troløse?

¹⁸ Betyr dette at andre mennesker ville miste livet for bestandig hvis du som en enkeltperson kom til kort? Nei, for dette er ikke menneskers arbeid, men Guds. Gud opplater de enkeltes hjerter, og vi har det store privilegium å være hans «medarbeidere». (Ap. gj. 16: 14; 1 Kor. 3: 9) Jehova Gud kunne la «steinene rope» ut advarselen. (Luk. 19: 40) Selv om enkeltpersoner kan svikte, vil således ingenting hindre at Guds hensikt blir gjennomført, og at folk blir nådd i den utstrekning Gud ønsker det, før ødeleggelsen av den nåværende tingenes ordning kommer. Og Jehovas kristne vitner som gruppe betraktet vil ikke svikte når det gjelder å la advarselen lyde. Deres kjærlighet til Gud og til sine medmennesker er sterk nok til å tilskynde dem til å gjøre sitt beste for å hjelpe andre med å finne veien til frelse før det er for sent. De er villige til å innrette seg slik at de kan gjøre dette. Nei, det vil ikke bli nødvendig for steinene å rope.

19. Hvorfor vil de troløse ikke kunne være fri for blodskyld?

¹⁹ Men dette vil ikke fri enkeltpersoner som unnlater å vise sine medmennesker virkelig kjærlighet og omtanke, for blodskyld. En illustrasjon vil hjelpe oss til å forstå dette: Hvis en far ikke passer på sønnen sin og sønnen så kommer opp i en farlig situasjon, vil ikke faren være uten skyld fordi noen andre redder gutten fra døden. En som sier at han er en tjener for Jehova, men som unnlater å gjøre sin plikt mot andre, vil heller ikke være uten skyld. Hans mangel på kjærlighet og omtanke vil være ensbetydende med mord. Han vil ikke kunne unnskylde seg med at han har forkynt en del, for Jehova Gud vil vite i hvor stor grad han har vært forsømmelig, og dømme ham i samsvar med det. — Rom. 14: 12.

20. Hvorfor er ikke dette en tid da en kan være tilfreds med å utføre et minimum av tjeneste? Belys dette ved et eksempel.

²⁰ Dette er ikke en tid da noen bør tro at det er nok å utføre et minimum av tjeneste, eller da noen bør la livets bekymringer eller forretninger få legge beslag på seg i en slik grad at de ikke får tid til overs for mennesker. Det største redningsarbeid i menneskehetens historie nærmer seg hurtig sin avslutning. Vil det ikke da være riktig av oss å bringe visse offer og gi avkall på personlige ønsker og fornøyelser? Er det ikke det folk gjør når det inntreffer en katastrofe? De holder ikke øye med klokken mens de utfører sitt redningsarbeid, men fortsetter å anstrenge seg til det ytterste så lenge det er nødvendig, og så lenge de har et visst mål av krefter igjen.

21. Hvilke spørsmål kan vi stille med hensyn til vårt syn på forkynnelsen?

²¹ Har du et slikt syn på det livsviktige arbeid som består i å forkynne om Riket? Driver ditt hjerte deg til å fortsette å besøke folk i deres hjem så lenge du innen rimelighetens grenser kan gjøre det, naturligvis uten at du overser behovet for hvile og avkobling og nødvendigheten av å oppfylle dine bibelske forpliktelser? Eller ser du fram til å slutte og kanskje søke en eller annen form for atspredelse eller underholdning? Gjør du bruk av de anledninger du har til å snakke med andre om sannheten på skolen, på arbeidsplassen eller i din daglige omgang med andre mennesker? Går du virkelig inn for å overbringe dine slektninger og dine bekjente Bibelens budskap? Kan du også bedømme når det er bedre å avlegge et vitnesbyrd ved hjelp av god oppførsel enn ved det talte ord?

22. Hva innbefatter det å gjøre disipler?

²² Vi må huske at det oppdrag Jesus Kristus ga sine etterfølgere, ikke bare gikk ut på at de skulle forkynne eller kunngjøre Guds sannhet. Folk må bli undervist for at de skal kunne bli hans disipler. Gjør du deg rimelige anstrengelser for å gå tilbake til dem som viser noe interesse, og prøver du å starte bibelstudier i deres hjem? Folk trenger ikke bare å vite hva Bibelen sier, men også hvordan de kan leve i harmoni med den. Fordi apostelen Paulus hadde gjort sitt ytterste for å lære andre sannheten, kunne han si: «Jeg er ren for alles blod; for jeg holdt ikke noe tilbake, men forkynte eder hele Guds råd.» (Ap. gj. 20: 26, 27) Forvisser du deg i likhet med Paulus om at din undervisning ikke er mangelfull på viktige områder, og at de du underviser, fullt ut forstår Guds krav? Vi ønsker ikke å bli medskyldige i at noen handler galt, ved at vi holder tilbake opplysninger som de trenger å ha kjennskap til.

23. Vis ved hjelp av 2 Korintierne 3: 2, 3 hvilken holdning vi bør ha til dem vi underviser, og den gode virkning rett undervisning vil ha.

²³ Det er også av stor betydning at vi har dyp omtanke for og inderlig kjærlighet til dem vi underviser. Apostelen Paulus skrev til korintierne om seg selv og sine medarbeidere: «I er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker, idet det blir vitterlig at I er Kristi brev, tilblitt ved vår tjeneste, innskrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på steintavler, men på hjertets kjødtavler.» (2 Kor. 3: 2, 3) Når vi viser dem vi underviser, den rette kjærlighet og omtanke, vil de bli lik «brev» som er innskrevet i våre hjerter. Når vi stoler på den hjelp Guds ånd gir oss, og gjør vårt ytterste, vil velvillige mennesker bli som Kristi brev, innskrevet i hjertene med Guds ånd. Ja, den virkning Guds ånd har på deres hjerte, vil få dem til å legge en kristen personlighet for dagen, og dette er noe iakttagere vil kunne se eller «lese». Anstrenger du deg som Guds ’medarbeider’ til det ytterste for å frambringe slike «brev»?

24. Hvilken virkning kan det at vi tenker alvorlig over vår virksomhet som Jehovas tjenere, ha på oss?

²⁴ Når du tenker tilbake på din virksomhet som en tjener for Jehova Gud, er det sikkert mange glederike opplevelser som dukker opp i ditt sinn. Du ønsker kanskje at du kunne gjøre mer, og du ser kanskje at du på enkelte områder kan gjøre framskritt. Noen ganger føler du deg kanskje til og med ille til mote fordi det ikke er noen bestemte personer du kan peke på som levende «brev». Men hvis du har anstrengt deg til det ytterste for å forkynne og undervise, kan du være forvisset om at Jehova Gud og Jesus Kristus har behag i din hengivne tjeneste. Det er bare naturlig at vi er mer våkne for vårt ansvar overfor andre nå enn vi var da vi var åndelige «spebarn». Det er fint at vi er det. Hvis det på den annen side er noen blant oss som har vært noe selviske, bør de tenke alvorlig over hvordan de kan vokse åndelig sett, slik at de på en fullstendig måte kan vise sine medmennesker godhet, gavmildhet og kjærlighet. Måtte vi være slike som blir funnet verdige til å bli beskyttet når den dag kommer da Gud tar hevn, fordi vi har handlet i overensstemmelse med den kjærlighet Jehova Gud og Jesus Kristus har til menneskeheten!

[Fotnote]

[Bilde på side 309]

Akkurat som Esekiel måtte overbringe Guds advarsel før Jerusalem ble ødelagt, er Jesu disipler forpliktet til å advare andre om den langt større fare menneskene står overfor i dag