Den tiende plage — de førstefødtes død

 1, 2. Hva besto den tiende plagen i, og hvilken virkning hadde den på Farao?

VI HAR nå kommet fram til den tiende plage over det gamle Egypt, den plagen som utgjorde høydepunktet av plagene, nemlig de førstefødtes død. Beretningen om denne plagen finner vi i 2 Mosebok 11: 1 til 12: 36. For en storslagen måte Jehovas makt til å bevare og til å ødelegge ble tilkjennegitt på ved denne anledningen! Alle førstefødte døde, fra den førstefødte sønn av Farao til den førstefødte sønn av fangen i fengslet, og alt førstefødt blant buskapen. Egypts guder ble den natten stemplet som hjelpeløse, og det var følgelig blitt bevist at de ikke var guder. Dette var spesielt tilfelle med Amon-Ra, som ble regnet for å være de førstefødtes beskytter. Hvor var han den natten? Det kunne ikke være tvil om hvem som var den største av Faraos Amon-Ra og Moses’ Jehova.

² Farao glemte nå sin trusel om å drepe Moses og Aron hvis han noensinne så dem igjen. Han sendte i stedet bud på dem og sa: «Gjør eder rede, dra ut fra mitt folk, både I og Israels barn, far bort og tjen [Jehova], som I har sagt! Ta med eder både eders småfe, og eders storfe, . . . gå og be godt også over meg!» (2 Mos. 12: 31, 32) Det gikk således slik som det ble sagt i den advarselen Jehova ba Moses om å gi Farao ved begynnelsen av forhandlingene: «Så sier [Jehova]: Min sønn, min førstefødte, er Israel, og jeg sa til deg: La min sønn fare, så han kan tjene meg, men du ville ikke la ham fare; derfor vil jeg nå slå i hjel din sønn, din førstefødte.» — 2 Mos. 4: 22, 23.

 3. Hvem er de «førstefødte» i vår tid?

³ Hva er så vår tids motbilde til den plagen som besto i de førstefødtes død? Helt fra de tidligste tider var de førstefødte de som var vigd til Gud. Det var den førstefødte som tjente som prest i hver familie. Det er grunnen til at vi leser om prester i 2 Mosebok (19: 22, 24) før Jehova utnevnte den førstefødte Aron. De førstefødte i vår tids «Egypt» er derfor alle de religionsdyrkere som hevder at de er vigd til sin gud eller spesielt satt til side for å tjene ham. De innbefatter nonner, munker og prester, ja, hele presteskapet, den romersk-katolske og den gresk-ortodokse kirkes hierarki helt opp til paven. De innbefatter også de «hellige menn» og munker i India, Dalai Lama i Tibet og lignende menn i andre orientalske og afrikanske land.

 4, 5. Hva er det som i vår tid svarer til den tiende plage?

⁴ Disse motbilledlige førstefødte blir billedlig talt drept ved at det blir avslørt at de ikke er vigd til Jehova Gud, at de i virkeligheten ikke er hans hellige førstefødte. De er døde når det gjelder tjenesten for ham. Selskapet Vakttårnets litteratur har avslørt disse menneskenes religiøse hykleri, og vist at de i virkeligheten tjener «denne verdens gud», for de er selvrettferdige kommersialister, akkurat som fariseerne, og elsker penger og makt, akkurat som politikerne. Det at dette blir gjort kjent, er en del av denne plagen. Et plagelignende budskap som var rettet mot disse religionsdyrkerne, ble først kunngjort etter den første verdenskrig på det stevnet som ble holdt i Los Angeles i California i 1923. Der ble det påpekt hvordan kristenhetens prester gang på gang har vist at de er hyklere, falske religiøse hyrder og så videre. Ordene i 2 Timoteus 3: 1—5, hvor det sies at menneskene i de vanskelige «siste dager» skulle være lovløse, ytterst selviske, slike som elsker seg selv og sine lyster høyere enn Gud, og så videre, ble anvendt på dem. De ble anklaget for å ha sviktet Guds Ord, å ha kalt seg «kristne» for å skjule sine onde gjerninger, å undervise i evolusjonsteorien og i bibelkritikk og således undergrave troen for millioner av mennesker og å gi seg ut for å være Fredsfyrstens representanter mens de i virkeligheten forsvarer krig.

⁵ Den anklagen eller resolusjonen som ble utgitt i forbindelse med stevnet i Columbus i Ohio i 1924, rettet også et slag mot de motbilledlige førstefødte i vår tids «Egypt», og det samme gjorde den resolusjonen som ble vedtatt ved Jehovas vitners stevne på Yankee Stadium og Polo Grounds i New York i 1958. Den sistnevnte resolusjonen, som ble vedtatt av 194 418 stevnedeltagere, viste blant annet at kristenhetens presteskap har fått folk til å glemme Jehovas navn, at de har nektet å slutte opp om arbeidet med å vitne om Riket, at de har vendt ryggen til Jesus Kristus og sluttet opp om De forente nasjoner, at de er den mest ansvarlige og forsømmelige klasse på jorden overfor Jehova, og at han i egenskap av dommer først vil rette oppmerksomheten mot dem når han fullbyrder sine dommer. Denne resolusjonen ble som tidligere nevnt, trykt på 50 språk og i 70 millioner eksemplarer, og den fikk derved en verdensomfattende utbredelse. Alt som er blitt skrevet og distribuert for å avsløre presteskapet, religiøse ærestitler, sølibat og munke- og nonnevesenet, både i kristenheten og den hedenske verden, og for å bevise at verdens religionsdyrkere er døde når det gjelder den sanne tjeneste for Gud, er en del av denne symbolske tiende plage. Et eksempel fra den senere tid som kan trekkes fram, er den filmen som viser hvordan det gode budskap blir forkynt jorden rundt, og som avslører falsk, babylonisk religion. Denne filmen er blitt vist gratis for millioner av mennesker over hele jorden. Alt dette viser at presteskapet i virkeligheten ikke er «førstefødte» eller vigd til Gud og den sanne religion, og de er derfor døde når det gjelder den rene tilbedelse av ham. De er de førstefødte til de falske guder i denne verden, det motbilledlige Egypt, som blir behersket av Satan Djevelen, og de blir stemplet som «vredens kar, som var dannet til undergang». — Rom. 9: 22.

 6. a) Hva er billedlig framstilt ved at den tiende plage representerte en trusel mot Israels førstefødte? b) Hvilke andre i vår tid blir berørt av den tiende plage?

⁶ Enhver israelittisk familie i det gamle Egypt som unnlot å følge forskriftene for påskemåltidet, mistet sin førstefødte ved at han døde. (2 Mos. 11: 7 til 12: 30) Alle som i vår tid påberoper seg å være medlemmer av det åndelige Israel, Jehovas åndelige, salvede folk, og å være vigd til ham, vil likeledes være som døde i hans øyne hvis de ikke viser tro på ’vårt påskelam, Kristus’, legger lydighet for dagen og ved sin livsførsel viser at de virkelig er vigd til Jehova Gud. (1 Kor. 5: 7) Alle de døde «førstefødte» av det åndelige Israel er slike som har ’druknet i kommersialismens hav’ etter at de har innvigd seg til Jehova Gud, og også de som av selviske grunner har skilt seg ut fra Jehovas folk. De er også blitt avslørt i Selskapet Vakttårnets publikasjoner som mennesker som ikke har vært trofaste i sin innvielse til Jehova, for eksempel i den artikkelen i Vakttårnet som het «Den forræderske ’onde slave’ og forbildene på den». — Matt. 24: 48—51.

 7, 8. Hvilke andre paralleller finner vi til det profetiske drama om de ti plager over Egypt?

⁷ Nå i vår tid har Jehovas innvigde vitner det store privilegium å være med på å utøse de ti motbilledlige plager over vår tids «Egypt», og det vil de fortsette med helt til Babylon den store blir ødelagt og Harmageddon-slaget begynner. Disse plagene vil herliggjøre Jehova Gud akkurat som plagene i det gamle Egypt herliggjorde ham. Moses og Aron måtte tre fram for Farao gang på gang, 12 ganger i alt, i forbindelse med plagene, og for hver plage visste de ikke hvor mange flere ganger det ville være nødvendig for dem å gjøre det. Jehovas tjenere i vår tid må fortsette å gjennomarbeide sitt distrikt gang på gang uten å vite nøyaktig hvor mange ganger de må gjøre det igjen. Det var ikke lett for Moses og Aron å tre fram for Farao i nærvær av hans embetsmenn, tjenere og soldater. Det er heller ikke lett for Jehovas tjenere i vår tid å gå til menneskene i deres hjem med disse budskapene og kjempe for sin sak i landets rettssaler. Plagene over det gamle Egypt førte til at noen egyptere omtalte Jehovas navn på en uvennlig måte. De plagsomme budskaper som Jehovas folk i vår tid forkynner, fører likeledes til at det store flertall av menneskene omtaler Jehova på en uvennlig måte.

⁸ Og hvilke resultater har disse ti plagene over det motbilledlige Egypt i vår tid ført til? De har ført til de samme resultater som plagene over det gamle Egypt førte til. De ti plagene har på den ene side forherdet hjertene til dem som har den motbilledlige Faraos, Satan Djevelens, ånd. På den annen side har den gjort dem som har et ærlig hjerte og elsker rettferdighet, ydmyke. Ja, i 1513 f. Kr. var det «en stor hop av alle slags folk» som sluttet seg til Jehovas folk og forlot Egypt sammen med dem. (2 Mos. 12: 38) I vår tid er det likeledes en «stor skare» mennesker av alle nasjoner, stammer og tungemål som har forlatt vår tids «Egypt» og inntatt samme standpunkt som de åndelige israelitter, levningen av de salvede kristne som fremdeles befinner seg på jorden. (Åpb. 7: 9—17; 11: 8) Etter de førstefødtes død i Egypt forlot israelittene og den ’store hop’ landet. Sett fra ett synspunkt kan en derfor si at Guds folk nå på en måte har forlatt det motbilledlige Egypt og er på vei til det lovte land. Det står ennå tilbake for dem å gå gjennom «Rødehavet», Harmageddon-slaget, og der kommer den motbilledlige Farao, Satan Djevelen, til å «drukne». Da kommer de motbilledlige førstefødte i vår tids «Egypt» til å bli ødelagt i bokstavelig forstand. (2 Mos. 14: 19—15: 19) Men sett fra et annet synspunkt kan en også si at ettersom de ti plager fremdeles blir utøst over vår tids «Egypt», befinner Guds folk seg fremdeles i det motbilledlige Egypt, eller som Jesus sa, er de i verden, men ikke av verden. — Joh. 17: 15, 16.

 9. Hvordan kan vi i vår tid følge den oppfordring som kong Esekias kom med til prestene og levittene?

⁹ Jehovas tjenere må ikke slutte eller sette ned tempoet før ødeleggelsen av Babylon den store eller før Harmageddon-krigen begynner. Som den trofaste kong Esekias i Jerusalem sa til prestene og levittene på sin tid: «Så la det nå ikke skorte eder på iver, mine sønner! For eder har [Jehova] utvalgt til å stå for hans åsyn og tjene ham, til å være [fortsette som, NW] hans tjenere.» (2 Krøn. 29: 11) Jehovas tjenere må derfor fortsette å forkynne Jehovas navn og være med på å plage det motbilledlige Egypt, som Babylon den store er en framstående del av, samtidig som de ikke må glemme sitt fredelige, oppbyggende og livreddende undervisningsarbeid. Ved å gjøre mest mulig ut av de muligheter de har i det motbilledlige Egypt, vil de ha del i opphøyelsen av Jehovas navn. De vil også bidra til å øke tallet på den ’store hop’ av mennesker i vår tids «Egypt» som tar standpunkt for Jehova og hans rike. De kan ha håp om å oppnå frihet fra all undertrykkelse under den motbilledlige Farao, Satan Djevelen, og hans verdensorganisasjon etter at Jehova omstyrter alle sine fiender i det motbilledlige Rødehavet, Harmageddon. Deretter håper de å oppnå evig liv i lykke i Jehovas nye tingenes ordning.