«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»

Bibelens annen bok — 2 Mosebok

Denne artikkelen er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet.

Skribent: Moses

Sted skrevet: Ørkenen

Fullført: 1512 f. Kr.

Omspenner: 1657—1512 f. Kr.

 1.a) Hva utgjør hovedinnholdet av 2 Mosebok? b) Hvilke navn har boken fått, og hvilken beretning er den en fortsettelse av?

DEN fengslende beretningen om de store tegn og mirakler som Jehova utførte for å utfri folket for sitt navn av trelldommen i Egypt, og om hvordan han organiserte Israel som sitt spesielle eiendomsfolk, som «et kongerike av prester og et hellig folk», og ga det en grunnlov, utgjør hovedinnholdet av den bibelske boken som kalles 2 Mosebok. På hebraisk kalles den W^eelʹleh sh^emohthʹ, som betyr «Og dette er navnene», eller bare Sh^emohthʹ, «navnene», etter de første ordene i den. Annen Mosebok blir også kalt Eksodus, og dette navnet skriver seg fra den greske oversettelsen Septuaginta (LXX), hvor boken blir kalt Exodos, som på latin er blitt til Exodus, som betyr «utgang» eller «avreise». At 2 Mosebok er en fortsettelse av beretningen i 1 Mosebok, framgår av at boken begynner med ordet «og» i grunnteksten, og av listen over navnene på Jakobs 12 sønner, som er tatt fra den mer utførlige beretning i 1 Mosebok 46: 8—27.

 2. Hva åpenbarer 2 Mosebok angående navnet JEHOVA?

² Annen Mosebok åpenbarer Guds herlige navn, JEHOVA, i all dets glans og hellighet. Da Gud gjorde kjent den dypere betydning av sitt navn, sa han til Moses: «JEG SKAL VISE MEG Å VÆRE HVA JEG SKAL VISE MEG Å VÆRE,» og han tilføyde at Moses skulle si til Israel: «JEG SKAL VISE MEG Å VÆRE (hebraisk אהיה, Ehyéh) har sendt meg til dere.» Noen autoriteter mener at navnet JEHOVA (יהוה, JHVH) er den kausative form av dette verbet. De kraftige og fryktinngytende gjerninger som Jehova nå lot bli utført til gagn for sitt folk, Israel, tjente i sannhet til å opphøye og omgi dette navnet med glans og herlighet og gjorde det til et «minne fra generasjon til generasjon», til navnet som skulle æres til evig tid. Det vil være til større nytte for oss enn noe annet at vi gjør oss kjent med den storslagne historie som knytter seg til dette navnet, og tilber den eneste sanne Gud, som erklærer: «Jeg er Jehova.»a — 2 Mos. 3: 14, 15; 6: 6, NW.

 3. a) Hvordan vet vi at Moses har skrevet 2 Mosebok? b) Når ble 2 Mosebok skrevet, og hvilken tidsperiode omspenner den?

³ Moses har skrevet 2 Mosebok, noe som framgår av at den er annet bind av Pentatevken. Det sies på tre steder i selve boken at Moses nedskrev en beretning på Jehovas befaling. (2 Mos. 17: 14; 24: 4; 34: 27) Jesus og de kristne skrifters skribenter siterte eller henviste til 2 Mosebok over 40 ganger. Jesus sa for eksempel: «Har ikke Moses gitt eder loven?» Annen Mosebok ble skrevet i Sinai ørken i året 1512 f. Kr., et år etter at Israels barn hadde forlatt Egypt. Den omspenner en tidsperiode på 145 år, nemlig tiden fra Josefs død, i 1657 f. Kr., til tabernaklet for tilbedelsen av Jehova ble oppført, i 1512 f. Kr. — Joh. 7: 19; 2 Mos. 1: 6; 40: 17.

4, 5. Hvilke arkeologiske funn bekrefter beretningen i 2 Mosebok?

⁴ I betraktning av at de begivenheter som det berettes om i 2 Mosebok, fant sted for om lag 3500 år siden, er det forbausende at det finnes en slik mengde arkeologiske og andre ytre beviser for at beretningen er nøyaktig. Egyptiske navn blir brukt på en korrekt måte i 2 Mosebok, og titler som blir nevnt, svarer til dem en finner i egyptiske innskrifter. Arkeologiske funn viser at det var en egyptisk skikk å la utlendinger få bo i Gosen. Det var vanlig at folk som tilhørte overklassen, slik Faraos datter gjorde, badet i Nilen. En har funnet teglstein både med og uten halm som skriver seg fra den tiden egypterne undertrykte israelittene. En vet også at tegnsutleggerne hadde en framstående stilling i Egypts storhetstid. — 2 Mos. 8: 22; 2: 5; 5: 6, 7, 18; 7: 11.

⁵ Monumenter viser at faraonene selv kjørte i spissen for sine vogner når de dro ut i krig, og 2 Mosebok antyder at den farao som hersket på Moses’ tid, fulgte denne skikken. Hvor stor må ikke den ydmykelse ha vært som han ble utsatt for! Men hva er så grunnen til at fortidens egyptere i sine beretninger ikke en eneste gang nevner israelittenes opphold i deres land eller den ulykke som kom over Egypt? Arkeologiske funn har vist at det var skikk og bruk at et nytt egyptisk dynasti fjernet alt det i tidligere beretninger som ikke talte til dets fordel. Det ble aldri berettet om ydmykende nederlag. De ødeleggende slag som ble rettet mot Egypts guder, for eksempel Nilguden, froskeguden og solguden, og som vanæret disse falske gudene og viste at Jehova var den høyeste, ville det ikke passe seg å ta med i en stolt nasjons historiske beretning. — 2 Mos. 14: 7—10; 15: 4.b

 6. Hvordan bidrar beskrivelsen av israelittenes reiserute til å vise at 2 Mosebok er autentisk?

⁶ I sin 40 år lange tjeneste som gjeter under Jetro var Moses blitt godt kjent med levevilkårene og de stedene hvor det fantes vann og mat i de traktene hvor han gjette, og han var derfor fullt ut kvalifisert til å lede israelittenes utgang av Egypt. At Moses’ beretning er autentisk, framgår av at det er funnet beviser for at de stedene langs reiseruten som omtales, er historiske. De to byene Pitom og Ra’amses, som egypterne hadde som opplagssteder, er blitt funnet av arkeologer og det stedet hvor Pitom lå, kalles nå Tell Maskhûta. Mara (nå ʽAin Huwarah), hvor det fremdeles finnes en brønn med beskt vann som på Israels tid, og Elim (nå Wadi Gharandel) er også blitt lokalisert. Sinai berg (Horeb) er nå kjent som Jebel Musa («Moses’ fjell») på arabisk. På sin vei fra Nilen til Sinaifjellene fulgte Israel tydeligvis for en stor del den veien som lenge var blitt benyttet av grupper av arbeidere som utvant kobber og turkis i fjellene. Det ville ha vært umulig for en som ikke hadde førstehånds kjennskap til dette områdets topografi, å skrive en beretning om Israels vandring slik Moses gjør det i 2 Mosebok. — 2 Mos. 1: 11; 13: 20; 15: 23, 27.

 7. Hvilke andre vitnesbyrd, innbefattet oppførelsen av tabernaklet, bekrefter den inspirerte beretning i 2 Mosebok?

⁷ Beretningen om oppførelsen av tabernaklet på slettene ved Sinai er i samsvar med de lokale forhold. Kobberkaret ble laget av metallspeil som kvinnene hadde med seg fra Egypt, og slike speil er blitt funnet av arkeologer i Egypt. En vitenskapsmann sier: «Hva form, struktur og materialer angår, tilhører tabernaklet helt og holdent ørkenen. Det treslag som ble brukt til byggverket, finnes det rikelig av der.»c Enten de mange ytre vitnesbyrd gjelder navn, skikker, religion, steder, geografi eller materialer, bekrefter de den inspirerte beretning i 2 Mosebok, en beretning som ble skrevet for nærmere 3500 år siden. — 2 Mos. 38: 8; 26: 14.

 8. Hvordan blir det vist at 2 Mosebok som en inspirert og nyttig del av Bibelen er nøye knyttet til resten av Bibelen?

⁸ Senere bibelskribenter henviste gang på gang til 2 Mosebok idet de understreket dens profetiske betydning og verdi. Over 900 år senere skrev Jeremias om den «store, . . . veldige Gud, hvis navn er [Jehova], hærskarenes Gud», som førte sitt folk, Israel, ut fra Egypt «ved tegn og under og med sterk hånd og utrakt arm og med stor forferdelse». (Jer. 32: 18—21) Da Stefanus over 1500 år senere kom med sitt gripende vitnesbyrd som førte til at han led martyrdøden, baserte han mye av det han sa, på de opplysninger som blir gitt i 2 Mosebok. (Ap. gj. 7: 17—44) I Hebreerne 11: 23—29 blir Moses’ liv omtalt for oss som et eksempel på tro, og Paulus henviser også ofte til 2 Mosebok når han trekker fram eksempler og advarsler for oss som lever i dag. (Ap. gj. 13: 17; 1 Kor. 10: 1—6, 11, 12; 2 Kor. 3: 7—16) Alt dette hjelper oss til å forstå hvordan de forskjellige deler av Bibelen er nøye forbundet med hverandre, og hvordan hver del bidrar til å åpenbare Jehovas hensikter på en måte som er til stor nytte for oss.

INNHOLDET AV 2 MOSEBOK

 9. Under hvilke forhold blir Moses født og oppdratt?

⁹ Jehova gir Moses et oppdrag, åpenbarer sitt navn (1: 1—4: 31). Etter først å ha oppgitt navnene på Israels sønner som har dratt ned til Egypt, beretter 2 Mosebok om Josefs død. Etter en tid kommer det en ny konge til makten i Egypt. Han ser at israelittene ’tar sterkt til og blir mange og overmåte tallrike’, og han treffer derfor sine forholdsregler ved å pålegge dem tvangsarbeid, og han forsøker å redusere Israels mannlige befolkning ved å påby at alle guttebarn som blir født, skal drepes. (1: 7) Det er under disse forhold at en israelitt av Levis hus får en sønn. Det er det tredje barnet i familien. Gutten blir tre måneder gammel, og hans mor skjuler ham i en kiste av rør i sivet ved Nilens bredd. Han blir funnet av Faraos datter, som liker ham og tar ham til seg. Hans egen mor blir hans amme, og han vokser således opp i et israelittisk hjem. Senere blir han brakt til Faraos hoff. Han blir kalt Moses, som betyr «dratt opp; reddet opp av vannet». — 2 Mos. 2: 10, NW, fotnote, 1953-utgaven; Ap. gj. 7: 17—22.

10. Hvilke begivenheter finner sted i tiden fram til det tidspunkt da Moses får i oppdrag å utføre en spesiell tjeneste?

¹⁰ Moses er interessert i sine israelittiske brødres ve og vel. Han dreper en egypter som mishandler en israelitt. På grunn av dette må han flykte, og han kommer til landet Midian. Der gifter han seg med Sippora, datter av Jetro, presten i Midian. Han blir far til to sønner, Gersom og Elieser. Etter at Moses har tilbrakt 40 år i ørkenen, får han i en alder av 80 år det oppdrag av Jehova å utføre en spesiell tjeneste for å hellige Jehovas navn. En dag mens Moses gjeter Jetros buskap i nærheten av Horeb, «Guds berg», ser han en brennende tornebusk som ikke brenner opp. Han går bort til den for å undersøke dette nærmere, og en Jehovas engel taler til ham og forteller at Gud har til hensikt å føre sitt «folk, Israels barn, ut av Egypt». (2 Mos. 3: 1, 10) Moses skal bli brukt som Jehovas redskap til å utfri Israel av trelldommen i Egypt. — Ap. gj. 7: 23—35.

11. Hvordan gjør Jehova nå sitt navn kjent?

¹¹ Moses spør så om hvilket navn han skal omtale Gud ved når han kommer til Israels barn. Det er ved denne anledning at Jehova for første gang gjør sitt navn kjent i en spesiell forbindelse, idet han knytter det til sin spesielle hensikt og gjør det til et minne. «Dette er hva du skal si til Israels sønner: ’JEG SKAL VISE MEG Å VÆRE har sendt meg til dere . . . Jehova, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere.’» Hans navn, Jehova, skal nå stå som en forsikring om at han vil la sine hensikter i forbindelse med folket for sitt navn bli gjennomført. Han vil gi sitt folk, Abrahams etterkommere, det landet han lovte deres forfedre, «et land som flyter med melk og honning». — 2 Mos. 3: 14, 15, 17, NW.

12. Hva sier Jehova til Moses angående israelittenes utfrielse, og hvordan reagerer folket på tegnene?

¹² Jehova sier til Moses at kongen i Egypt ikke vil la israelittene dra ut, og at Han først vil måtte slå Egypt med alle sine undere. Aron blir gjort til talsmann for sin bror Moses, og de får makt til å gjøre tre tegn for å overbevise både israelittene og egypterne om at de kommer i Guds navn, i navnet til Ham ’som viser seg å være’. Underveis til Egypt må Moses’ sønn bli omskåret for at ikke en i familien skal dø, noe som minner Moses om Guds krav. Moses og Aron samler de eldste av Israels barn og underretter dem om at Jehova har til hensikt å føre dem ut av Egypt og lede dem til det lovte land. De gjør tegnene, og folket tror og godtar dem.

13. Hva blir resultatet av Moses’ første møte med Farao?

¹³ Plagene over Egypt (5: 1—10: 29). Moses og Aron går nå inn til Farao og kunngjør at Jehova, Israels Gud, har sagt: «La mitt folk fare!» Farao svarer med forakt: «Hvem er [Jehova] som jeg skal lyde og la Israel fare? Jeg kjenner ikke [Jehova], og heller ikke vil jeg la Israel fare.» (5: 1, 2) I stedet for å la israelittene få fare pålegger han dem hardere arbeid. Jehova gjentar imidlertid sitt løfte om befrielse, og han viser igjen at befrielsen har med helligelsen av hans navn å gjøre: «Jeg er Jehova, . . . jeg skal virkelig vise at jeg er deres Gud; . . . Jeg er Jehova.» — 6: 6—8, NW.

14. Hvordan blir egypterne tvunget til å erkjenne at dette er «Guds finger»?

¹⁴ Det tegn Moses gjør i Faraos påsyn ved å la Aron kaste ned sin stav og la den bli til en slange, blir også utført av Egypts tegnsutleggere. Trass i at deres slanger blir slukt av Arons slange, blir Faraos hjerte forherdet. Jehova sender nå ti plager over Egypt, den ene etter den andre. Først blir Nilen og alle egypternes vann til blod. Den andre plagen består i at det kommer frosker i dem. Tegnsutleggerne etterligner begge disse plagene, men den tredje plagen kan de ikke etterligne. Den består i at det kommer mygg på folk og fe. De må erkjenne at dette er «Guds finger». Men Farao vil ikke la Israel fare. — 8: 19.

15. Hvilke plager rammer bare egypterne, og hva er den eneste grunnen til at Jehova lar Farao bli i live?

¹⁵ De tre første plagene kommer både over egypterne og israelittene, men den fjerde og de etterfølgende plager rammer bare egypterne, så det er tydelig at Israel står under Jehovas beskyttelse. Den fjerde plagen består i svære fluesvermer. Deretter rammes alt feet til egypterne av pest. Så bryter det ut byller med blemmer på folk og fe, slik at ikke engang tegnsutleggerne kan stå for Moses’ ansikt. (Eldre norsk overs.) Jehova lar igjen Faraos hjerte bli forherdet og sier til ham gjennom Moses: «Men derfor lot jeg deg bli i live at jeg kunne vise deg min makt, og mitt navn kunne bli kunngjort over hele jorden.» (9: 16) Moses underretter så Farao om den neste plagen, som er «et forferdelig haglvær», og her viser Bibelen for første gang at noen av Faraos tjenere frykter Jehovas ord og handler i samsvar med det. Den åttende plagen, som er en invasjon av gresshopper, blir raskt etterfulgt av den niende plagen, som er et tykt mørke, og den forherdede, rasende Farao truer Moses med at han skal dø hvis han kommer for hans øyne igjen. — 9: 18.

16. Hva befaler Jehova angående påsken og de usyrede brøds høytid?

¹⁶ Påsken og de førstefødtes død (11: 1—13: 16). Jehova erklærer nå: «Ennå én plage vil jeg la komme over Farao og over Egypt,» nemlig de førstefødtes død. Han gir påbud om at måneden abib skal være den første av Israels måneder. På den tiende dag skal de ta seg ut et lam (eller et kje) av hankjønn, årsgammelt, uten lyte, og på den 14. dag skal de slakte det. Den aftenen skal de ta lammets blod og stryke det på begge dørstolpene og på det øverste dørtre, og de skal holde seg inne i huset og spise det stekte lammet, som ikke et eneste bein skal brytes på. De skal ikke ha noen surdeig i huset, og de skal spise kjøttet i hast, kledd og utrustet til en lang marsj. Denne dagen skal være minnedag for dem, en høytid for Jehova, slekt etter slekt, og den skal etterfølges av den sju dager lange usyrede brøds høytid. De må også fullt ut forklare for sine barn hva betydningen av alt dette er. (Senere gir Jehova flere påbud angående disse høytidene og befaler at alt førstefødt av hankjønn blant Israels barn, både av folk og fe, skal helliges ham.)

17. Hvilke begivenheter avmerker dette som en natt som skal minnes?

¹⁷ Israel gjør som Jehova påbyr. Så kommer ulykken! Ved midnattstid slår Jehova i hjel alle Egypts førstefødte, men går forbi Israels førstefødte og sparer dem. «Dra ut fra mitt folk!» roper Farao. Og ’egypterne trenger hardt på folket’ for å få dem av sted hurtigst mulig. (12: 31, 33) De drar ikke av sted tomhendt, for de ber egypterne om sølv, gull og klær, som egypterne gir dem. De marsjerer ut av Egypt i slagformasjon, omkring 600 000 mann sammen med sine familier, en stor hop av ikke-israelitter og en overmåte stor mengde fe. Dette avmerker slutten på det 430 år lange opphold i Kana’an og Egypt, og denne natten bør derfor med rette minnes. — 2 Mos. 12: 40, LXX, også NW, fotnote, 1953-utgaven; Gal 3: 17.

18. Hvilket høydepunkt i helligelsen av Jehovas navn finner sted ved Rødehavet?

¹⁸ Jehova helliger sitt navn ved Rødehavet (13: 17—15: 21). Jehova fører israelittene ut og gjennom Sukkot ved å lede dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte. Farao forherder seg igjen. Han forfølger dem med sine utvalgte krigsvogner og tror at han har fanget dem i en felle ved Rødehavet. Moses beroliger folket ved å si: «Frykt ikke, stå nå her og se [Jehovas] frelse, som han vil sende eder i dag!» (14: 13) Jehova driver så havet bort slik at det dannes en passasje gjennom havet, og Moses leder israelittene trygt gjennom den og over til den østlige bredd. Faraos mektige hær styrter etter dem, men bare for å gå i en felle og drukne i vannmassene som vender tilbake. For et høydepunkt i helligelsen av Guds navn! For en vektig grunn til å glede seg i ham! Denne glede blir det så gitt uttrykk for i Bibelens første store seierssang: «Jeg vil lovsynge [Jehova], for han er høyt opphøyd; hest og mann styrtet han i havet. [Jehova] er min styrke og lovsang, og han ble meg til frelse; . . . [Jehova] skal være konge i all evighet.» — 15: 1, 2, 18.

19. Hva skjer på veien til Sinai?

¹⁹ Jehova oppretter lovpakten ved Sinai (15: 22—34: 35). Under Jehovas ledelse drar Israel etappevis mot Sinai, Guds berg. Folket knurrer på grunn av det beske vannet i Mara, men Jehova gjør vannet godt for dem. Senere knurrer de fordi de mangler kjøtt og brød, men Jehova lar dem få vaktler om aftenen og den søte «manna», lik dugg på jorden, om morgenen. Denne manna skulle komme til å tjene som brød for israelittene i de neste 40 år. For første gang gir Jehova befaling om at det skal holdes en hviledag, en sabbat, og han sier at de skal sanke dobbelt så mye manna på den sjette dag, slik at de også har til den sjuende dag. Han skaffer dem også vann i Refidim og kjemper for dem mot Amalek og får Moses til å skrive ned dommen over Amalek, som går ut på at denne skal bli fullstendig utslettet.

20. Hvordan blir Israel bedre organisert?

²⁰ Moses’ svigerfar, Jetro, kommer så til ham med hans hustru og to sønner. Tiden er nå inne til å la Israel bli bedre organisert, og Jetro kommer med et godt råd. Han råder Moses til ikke å bære hele byrden selv, men velge seg ut dugelige, gudfryktige menn og utnevne dem til domsmenn, noen over 1000, noen over 100, noen over 50 og noen over ti. Moses gjør dette, og nå kommer de bare med de vanskelige saker til ham.

21. Hvilket løfte kommer Jehova deretter med, men på hvilke betingelser vil det bli oppfylt?

²¹ Tre måneder etter utgangen leirer Israel seg i Sinai ørken. Der gir Jehova dem følgende løfte: «Dersom I nå lyder min røst og holder min pakt, da skal I være min eiendom framfor alle folk; for hele jorden hører meg til. Og I skal være, meg et kongerike av prester og et hellig folk.» Folket lover høytidelig: «Alt det [Jehova] har sagt, vil vi gjøre.» (19: 5, 6, 8) Etter at Israel har helliget seg, stiger Jehova på den tredje dag ned på fjellet i ild, slik at fjellet skjelver og det stiger opp røyk av det.

22. a) Hvilke bud blir gitt i «de ti ord»? b) Hvilke andre lover får Israel, og hvordan blir nasjonen tatt inn i lovpakten?

²² Jehova gir så israelittene «de ti ord», De ti bud. Budene legger vekt på at de må vise Jehova udelt hengivenhet, og forbyr dem å ha andre guder og utøve billedtilbedelse og misbruke Jehovas navn. De får befaling om å arbeide i seks dager og deretter holde en sabbatsdag for Jehova og om å hedre sin far og sin mor. «De ti ord» avsluttes med lover som forbyr mord, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd og begjærlighet. Jehova gir deretter den nye nasjonen lover angående slaveri, overfall, skader, vederlag, tyveri, brannskader, falsk tilbedelse, forførelse, dårlig behandling av enker og foreldreløse, lån og mange andre ting. Det blir gitt sabbatslover og forordninger om å holde tre høytider om året for tilbedelsen av Jehova. Moses skriver deretter ned Jehovas ord. Det blir frambåret offer, og halvdelen av blodet blir sprengt på alteret. Paktens bok blir lest opp for folket, hvoretter de på nytt gir uttrykk for sin villighet til å adlyde Jehova, og resten av blodet blir sprengt på boken og alt folket. Således oppretter Jehova lovpakten med Israel ved mellommannen Moses. — Heb. 9: 19, 20.

23. Hvilke instrukser gir Jehova Moses på fjellet?

²³ Moses går så opp til Jehova på fjellet for å motta loven. I løpet av 40 dager og netter får han detaljerte instrukser angående oppførelsen av tabernaklet og framstillingen av prestenes klær, deriblant Arons hue med platen av rent gull, som skal ha innskriften «Helliget Jehova». Det blir i detaljer berettet om prestenes innvielse og tjeneste, og Moses blir minnet om at sabbaten skal være et tegn mellom Jehova og Israels barn «til ubestemt tid». Moses mottar så vitnesbyrdets to tavler skrevet med «Guds finger». — 2 Mos. 28: 36; 31: 17, 18, NW.

24. a) Hvilken synd begår folket, og med hvilket resultat? b) Hvordan kunngjør Jehova deretter sitt navn og åpenbarer sin herlighet for Moses?

²⁴ I mellomtiden blir folket utålmodig, og de ber Aron om å gjøre en gud som kan dra foran dem. Aron gjør det og lager en gullkalv, som folket tilber under en «høytid for [Jehova]». (32: 5) Jehova taler om å ødelegge Israel, men Moses ber for det enda han er så vred at han knuser tavlene. Levis barn viser nå at de vil holde fast på den rene tilbedelse, ved å slå i hjel 3000 av avgudsdyrkerne. Jehova slår også folket. Etter at Moses har bedt Gud om å fortsette å lede dem, blir det sagt til ham at han kan få et glimt av Guds herlighet, og han får befaling om å hogge seg ut to nye steintavler som Jehova igjen vil skrive «de ti ord» på. Moses går for annen gang opp på fjellet, og Jehova roper ut sitt navn idet han går forbi ham: «[Jehova, Jehova] er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunnhet og sannhet; han bevarer miskunnhet imot tusen ledd.» (34: 6, 7) Jehova kunngjør så de betingelser som knytter seg til hans pakt, og Moses skriver den ned slik vi har den i dag i 2 Mosebok. Moses stiger ned fra Sinai berg igjen, og hans ansikts hud skinner på grunn av Jehovas åpenbarte herlighet slik at han må legge et dekke over sitt ansikt. — 2 Kor. 3: 7—11.

25. Hva viser beretningen angående tabernaklet og den ytterligere tilkjennegivelse av Jehovas herlighet?

²⁵ Oppførelsen av tabernaklet (35: 1—40: 38). Moses kaller så Israel sammen og overbringer dem Jehovas ord og gjør dem kjent med at de som har hjertelag til det, har det privilegium å gi gaver, og at de kunstforstandige har det privilegium å utføre arbeid på tabernaklet. Snart blir det meldt Moses; «Folket bærer fram meget mer enn det trengs til det arbeid som [Jehova] har befalt å fullføre.» (36: 5) Under Moses’ ledelse går så arbeidere som er fylt med Jehovas ånd, i gang med å bygge tabernaklet og lage alt utstyret til det og alle klærne til prestene. Et år etter utgangen er tabernaklet ferdig og oppført på sletten ved fjellet Sinai. Jehova viser at han godkjenner tabernaklet eller sammenkomstens telt, ved å dekke det med sin sky og ved å fylle det med sin herlighet, slik at Moses ikke kan gå inn i det. Ved denne skyen, som om natten lyser som en ild, tilkjennegir Jehova at han leder Israels barn på alle deres vandringer. Det er nå året 1512 f. Kr., og her ender beretningen i 2 Mosebok. Jehovas navn er på en storslagen måte blitt helliget ved de enestående gjerninger Jehova har utført til gagn for Israel.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

26. a) Hvordan styrker 2 Mosebok vår tro på Jehova? b) Hvordan blir denne troen ytterligere styrket ved de henvisninger til 2 Mosebok som finnes i de greske skrifter?

²⁶ Annen Mosebok gjør oss i særlig grad kjent med at Jehova er en stor befrier og organisator og en som gjennomfører sine storslagne hensikter. Den styrker derved vår tro på ham. Denne troen blir ytterligere styrket når vi studerer de mange henvisninger til 2 Mosebok i de kristne greske skrifter. Vi blir der gjort oppmerksom på oppfyllelsen av mange trekk ved lovpakten, forsikringen om en oppstandelse, Jehovas omsorg for sitt folk, forbilder på det livreddende arbeid som blir utført av de kristne, påbudet om aktelse for foreldre, krav en må oppfylle for å oppnå liv, og hvordan en skal betrakte prinsippet om en rettferdig gjengjeldelse. Loven blir sammenfattet i det budet som sier at en skal elske Gud og sin neste. — Matt. 22: 32—2 Mos. 4: 5; Joh. 6: 31—35 og 2 Kor. 8: 15—2 Mos. 16: 4, 18; Matt. 15: 4 og Ef. 6: 2—2 Mos. 20: 12; Matt. 5: 26, 38, 39—2 Mos. 21: 24; Matt. 22: 37—40.

27. Hvilken nytte har de kristne av den historiske beretning i 2 Mosebok?

²⁷ I Hebreerne 11: 23—29 leser vi om Moses’ og hans foreldres tro. Ved tro forlot han Egypt, ved tro holdt han påsken, og ved tro ledet han Israel gjennom Rødehavet. Israelittene ble døpt til Moses og åt åndelig mat og drakk åndelig drikk, idet de så fram til den åndelige klippe, Messias eller Kristus, men likevel hadde de ikke Guds behag, for de fristet Gud og ble avgudsdyrkere og drev hor og knurret. Paulus sier at dette utgjør en advarsel for de kristne i dag: «Dette hendte dem som forbilder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet. Derfor, den som tykkes seg å stå, han se til at han ikke faller!» — 1 Kor. 10: 1—12; se også Hebreerne 3: 7—13.

28. Hvordan er skyggene i forbindelse med loven og påskelammet blitt til virkelighet?

²⁸ Mye av den dypere åndelige mening i det som det berettes om i 2 Mosebok, og mange av bokens profetiske trekk redegjør Paulus for i sine skrifter, særlig i Hebreerne, kapitlene 9 og 10. «For da loven bare har en skygge av de kommende goder, men ikke selve bildet av tingene, så kan den aldri ved de offer som de hvert år alltid på ny bærer fram, gjøre dem fullkomne som kommer fram med dem.» (Heb. 10: 1) Vi er derfor interessert i å få kjennskap til skyggen og få forståelse av virkeligheten. Kristus «har frambåret ett offer for synder». Han blir omtalt som «Guds lam». Ikke et bein på dette «lam» ble brutt, noe som svarte nøye til forbildet. Apostelen Paulus sier i denne forbindelse: «Vårt påskelam er jo slaktet: Kristus. La oss derfor holde høytid, ikke med gammel surdeig eller med ondskaps og ugudelighets surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød!» — Heb. 10: 12; Joh. 1: 29 og 19: 36 — 2 Mos. 12: 46; 1 Kor. 5: 7, 8 — 2 Mos. 23: 15.

29. a) Vis motsetningen mellom lovpakten og den nye pakt. b) Hvilke offer bærer nå de åndelige israelitter fram for Gud?

²⁹ Jesus ble mellommannen for en ny pakt, akkurat som Moses hadde vært mellommannen for lovpakten. Motsetningen mellom disse paktene blir også tydelig forklart av apostelen Paulus, som taler om ’skyldbrevet med bud’ som er blitt tatt bort ved Jesu død på torturpelen. Den oppstandne Jesus utfører nå som yppersteprest en «prestelig tjeneste i helligdommen, det sanne tabernakel, som Herren har reist, og ikke et menneske». Prestene under loven tjente «ved et avbilde og en skygge av det himmelske», etter det bilde som ble vist Moses. «Men nå har [Jesus] fått en så meget bedre prestetjeneste som det og er en bedre pakt han er mellommann for, da den er grunnlagt på bedre løfter.» Den gamle pakt ble foreldet, og denne loven, som slo i hjel, ble opphevet. De jøder som ikke forstår dette, blir omtalt som mennesker som har et forherdet sinn, men de troende som er klar over at det åndelige Israel har kommet under en ny pakt, kan ’med utildekket åsyn skue Jehovas herlighet som i et speil’ idet de er blitt gjort dugelige til å være tjenere for denne nye pakt. Med god samvittighet kan de frambære sine egne «lovoffer for Gud, det er: frukt av lepper som lover hans navn». — Kol. 2: 14; Heb. 8: 1—6, 13; 2 Kor. 3: 6—18; Heb. 13: 15; 2 Mos. 34: 27—35.

30. Hva ble forbilledlig vist ved Israels utfrielse og herliggjørelsen av Jehovas navn i Egypt?

³⁰ Annen Mosebok opphøyer Jehovas navn og overherredømme og peker fram til en herlig befrielse for det kristne folk, det åndelige Israel, som det sies følgende om: «I er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at I skal forkynne hans dyder som kalte eder fra mørke til sitt underfulle lys, I som fordum ikke var et folk, men nå er Guds folk.» Den makt Jehova demonstrerte ved å samle sitt åndelige Israel ut av verden for å herliggjøre sitt navn, er ikke mindre mirakuløs enn den makt han viste til gagn for sitt folk i det gamle Egypt. Ved at Jehova lot Farao få leve, for at han kunne vise ham sin makt, og for at hans navn kunne bli kunngjort, dannet han et skyggebilde av et langt større vitnesbyrd, som skulle bli avlagt av hans kristne vitner. — 1 Pet. 2: 9, 10; Rom. 9: 17; Åpb. 12: 17.

31. Hva blir i 2 Mosebok framstilt som forbilder på et rike og på Jehovas nærvær?

³¹ Bibelen viser således at det folk som ble dannet under Moses, var et bilde på det nye folk under Kristus og på et rike som aldri skal rystes. I betraktning av dette blir vi oppfordret til å «tjene Gud . . . med blygsel og frykt». Jehova har lovt at akkurat som skyen som representerte hans nærvær, dekket tabernaklet i ørkenen, skal han til evig tid være nærværende hos dem som frykter ham: «Se, Guds bolig [telt, NW] er hos menneskene, og han skal bo hos dem; og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem . . . Skriv! for disse ord er troverdige og sanne.» Ja, 2 Mosebok er en viktig og nyttig del av den bibelske beretning. — 2 Mos. 19: 16—19 — Heb. 12: 18—29; 2 Mos. 40: 34 — Åpb. 21: 3, 5.

[Fotnoter]