den spiller ikke lenger noen viktig rolle i det svenske folks liv. Hvis De ønsker å studere svensk religion i dag, så reis tilbake til De forente stater.»

Og borte i De forente stater fortsetter kirkelederne å jamre seg over sine egne vanskeligheter. «En stor del av det religiøse oppsving vi nå har,» uttalte den presbyterianske presten John E. Burkhart, «er ikke annet enn åndelig aspirin. Det koster ikke noe særlig, det utretter ikke noe særlig, det vil ikke skade noe særlig, og er ikke verdt noe særlig.»

Guds navns opphøyelse viktigere enn menneskenes frelse

Bibelen taler meget om menneskenes frelse, men hvor taler den om Guds navns opphøyelse? Lærer den at hans navns opphøyelse har større betydning enn vår frelse?

JEHOVAS vitner legger vekt på opphøyelsen av Jehovas navn. Andre religiøse samfunn legger størst vekt på menneskenes frelse. Omvend deg og bli frelst, bekjenn dine synder, bli døpt, ta imot Jesus som din Frelser — dette er noe som forstandere og vekkelsespredikanter stadig kommer tilbake til. Bibelen lærer disse sannhetene, og Jehovas vitner tror på dem og forkynner om dem til andre. De er meget viktige. Man burde aldri undervurdere deres betydning. Men man burde heller ikke framheve dem i den grad at de overskygger den sannheten i Bibelen som er enda viktigere, nemlig opphøyelsen og herliggjørelsen av Jehovas navn.

Guds navn Jehova ble på en spesiell måte gjort kjent da han førte israelittene ut fra Egypt som sitt utvalgte folk. Han knyttet sitt navn til dette folket og ga dem sin lov: «Dersom I nå lyder min røst og holder min pakt, da skal I være min eiendom fremfor alle folk; for hele jorden hører meg til. Og I skal være meg et kongerike av prester og et hellig folk.» Israelittene samtykket i å adlyde og være Jehovas spesielle eiendom med hans navn på seg. De fikk denne advarsel: «Du skal ikke misbruke [Jehovas], din Guds navn; for [Jehova] vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.» — 2 Mos. 19: 5, 6; 20: 7.

Når dette tredje av de ti bud sier at man ikke skal misbruke Guds navn eller bruke det på en uverdig måte, innebærer det meget mer enn at man ikke skal benytte det i kraftuttrykk. Det innebærer at de som samtykker i å være Guds folk, bærer hans navn og derfor må adlyde de lover og påbud og prinsipper som hans navn står for; ellers bruker de hans navn på en uverdig måte, og kommer ikke til å bli holdt uskyldig eller være ustraffet. De kan ikke vanære hans navn for evig. Til sin egen fastsatte tid kommer Jehova til å skride til handling for å opphøye det, selv på bekostning av menneskers liv, for dets opphøyelse er av større betydning.

Hvorfor Jehova frelste Israel

Da israelittene kom ut av Egypt, gjorde de opprør ved Det røde hav, men Jehova frelste dem til tross for deres opprør. Hvorfor? For deres skyld? Nei, men fordi Guds navn var på dem, og fordi de egyptiske forfølgerne ikke skulle få vinne noen seier som ville fortone seg som en triumf over Jehova. Om det som hendte den gangen, sier salmisten: «Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde.» — Sl. 106: 8.

I den tredje måned etter utgangen av Egypt var Moses på Sinai-fjellet og mottok loven fra