Hvordan organisasjonen bør betrakte renhet

 1, 2. a) Hvordan bør en betrakte kjønnslivet, og hvorfor? b) Hvordan forklarer 1 Mosebok 1: 27, 28 opprinnelsen til og formålet med kjønnslivet?

RENHET er noe som også gjelder for kjønnslivet. I lys av Guds hellige Ord er kjønnslivet noe hellig. Kjønnslivet utsprang ikke av en blind, uintelligent, amoralsk, tilfeldig evolusjon som foregår mot et selvisk mål. Gud har utrustet både menneskene, dyrene, fiskene, fuglene, insektene og plantene med kjønn. Er Gud umoralsk fordi han skapte kjønnene? Nei! Den store bølge av sex-galskap som nå skyller over verden, og som fører til alle slags fryktelige kjønnssykdommer og til ødelagt helse, er ikke i samsvar med hans hensikt. Hans hensikt var at kjønnslivet skulle tjene et vidunderlig formål, nemlig å formere de forskjellige livsformer på jorden, deriblant menneskene. I et meget enkelt språk gjør det første kapittel i Bibelen oss kjent med opprinnelsen til og formålet med kjønnslivet hos menneskene. Versene 27 og 28 i 1 Mosebok (Bibelens første bok) lyder:

² «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem. Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører seg på jorden!»

 3. Hvilket formål skulle derfor kjønnsorganene tjene, og hvorfor bør de betraktes som hellige?

³ Mannen og kvinnen skulle ved hjelp av sine kjønnsorganer samvirke i å utføre dette gudgitte oppdrag. Kjønnsorganene er derfor ikke noe som en skal leke med, for en slik lek tjener ikke Guds hensikt. Den vil ikke bare være til skade for kjønnsorganene, men for hele den person som forsøker å leke seg på denne måten. Kjønnsorganene skulle ikke være noe leketøy; de skulle tjene et meget viktig formål. Av den grunn må både mannens og kvinnens kjønnsorganer betraktes som noe hellig. De har med livet å gjøre, særlig med den kommende slekts liv.

 4. Bør en betrakte den kommende slekts liv som hellig, og hvordan kan en komme til å bryte det sjette av De ti bud ved den måten en bruker kjønnsorganene på?

⁴ Er ikke livet fra først av en gave fra Gud, og er det derfor ikke hellig? Livet til ethvert menneske som nå puster, må betraktes som hellig. Er ikke den kommende slekts liv også noe som må betraktes som hellig? Jo, det er det. Husk det sjette og sjuende av De ti bud, som Gud ga sitt folk israel gjennom Moses: «Du skal ikke myrde. Du skal ikke begå ekteskapsbrudd.» (2 Mos. 20: 13, 14, NW) Ønsker du å drepe eller skade den kommende slekt, et lite barn? Du kan gjøre det ved å misbruke kjønnsorganene, ved å bruke dem på en måte som er i strid med Guds hensikt og lov angående dem, og derfor på en umoralsk måte som fører til avskyelige sykdommer som kan ha dødbringende virkninger på avkommet.

 5, 6. a) Hvordan bør en betrakte den livsspiren som er nedlagt i mannen og kvinnen, og hvordan bør en betrakte livet i en kvinnes morsliv? b) Hvordan framgår dette av Guds lov i 2 Mosebok 21: 22—25?

⁵ Livet er hellig fordi det er en gave fra Gud. Livsspiren som Gud nedla i mannen og kvinnen, er derfor hellig og skulle tjene et verdig, guddommelig formål. Når livet til et av den kommende slekts individer begynte i en kvinnes morsliv, ble dette liv således betraktet som noe hellig. Den som tok dette liv, fortjente å bli straffet med at hans eget liv ble tatt. Ifølge Guds lov gjennom Moses ble et ufødt barn, et foster, i en kvinnes morsliv betraktet som en levende skapning med rett til å leve ved å bli født av sin mor.

⁶ Allerede i kapitlet etter det som inneholder De ti bud, sa Guds lov: «Når menn kommer i slagsmål med hverandre og støter til en fruktsommelig kvinne, så hun føder i utide, men ellers ingen ulykke skjer, så skal den som gjorde det, gi den bot som kvinnens mann pålegger ham; han skal gi etter dommeres skjønn. Men dersom det skjer en ulykke, da skal du gi liv for liv, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot, brent for brent, sår for sår, skramme for skramme.» (2 Mos. 21: 22—25) I slike tilfelle skulle liv gis for liv.

 7. a) Hvordan daterer noen orientalere sin alder i samsvar med dette? b) Hvordan bør en betrakte menneskefostret, og hva vil det å ødelegge det være et brudd på?

⁷ Noe som er helt i samsvar med denne oppfatning, er at noen orientalere, for eksempel koreanerne, daterer sin alder fra de blir unnfanget i sin mors liv, ikke fra den dagen de blir født. Dette understreker det faktum at menneskefostret er en levende skapning, og at det ikke må ødelegges på noe tidspunkt. Dr. J. B. Glenn sier i sin bok The Bible and Modem Medicine (side 176, avsnitt 2, 1963-utgaven)a angående det foster som er levedyktig: «Det levedyktige foster i livmoren er et menneskelig individ, og å ødelegge det er derfor et brudd på det sjette bud.»

 8. a) Hva kan sies om misbruk av den livgivende sæden i en mann, og hvilket bibelsk eksempel har vi på dette? b) Hvordan blir det vist mangel på respekt for livet når et illegitimt barn blir satt til verden?

⁸ I samsvar med dette måtte den livgivende sæden i en mann ikke bli forsettlig misbrukt. La oss tenke på tilfellet med Onan, patriarken Judas sønn. Han nektet å utføre den plikt han hadde til å skaffe til veie en mannlig arving for sin døde bror Er ved å ha kjønnslig omgang med den barnløse enken Tamar. Gud drepte Onan, ikke bare på grunn av hans ubroderlige handlemåte, men fordi den sæden som skulle ha gitt liv til en arving for hans døde bror, med overlegg ble spilt på jorden. På grunn av dette fortjente Onan en større straff enn den straff han hadde fått om enken Tamar hadde dratt skoen av hans fot og spyttet ham i ansiktet og sagt for eldre vitners øyne: «Således skal det gjøres med den mann som ikke vil bygge opp igjen sin brors hus.» (5 Mos. 25: 9; 1 Mos. 38: 6—10) På den annen side skulle ikke en mann gjøre seg skyldig i seksuell umoral og gi liv til et nytt individ som han ikke ønsker fordi avkommet vil bli et illegitimt barn. Fordi barnet er illegitimt, bestemmer han seg for å forlate det og aldri eie det eller innrømme at han er faren til det illegitime barnet. En slik handlemåte viser ingen respekt for menneskelivet, for et hjelpeløst lite barns liv.

 9. Når er kjønnslig omgang en synd mot ens eget legeme?

⁹ Enhver som gjør seg skyldig i seksuell umoral, bryter ikke bare Guds lov som forbyr ekteskapsbrudd og utukt, men synder også mot sitt eget legeme, noe Paulus tydelig viser i 1 Korintierne 6: 18. Når seksuell forening finner sted i et lovformelig, bibelsk ekteskap, er det ikke et brudd på Guds lov eller en synd mot den gifte persons legeme. Det er i harmoni med Guds bud til den første mann og kvinne da de var fysisk fullkomne og syndfrie.

10. Hva fører det til å synde mot sitt eget legeme?

¹⁰ I det kristne brevet til hebreerne (13: 4, NW) sies det: «La ekteskapet være ærbart blant alle, og ektesengen ubesudlet, for Gud skal dømme’ utuktige mennesker og ekteskapsbrytere.» Det er det at utuktige mennesker og ekteskapsbrytere synder mot sitt eget legeme, som fører til fryktelige kjønnssykdommer, og som er i strid med Guds hensikt, og det er et misbruk av kjønnsorganene som Gud skapte for et slikt edelt formål og tillegger en slik betydning og verdighet. Har en da ikke grunn til å være glad for at ens foreldre levde et rent moralsk liv både før og etter at de giftet seg?

11. a) Hva har ethvert menneske rett til i samsvar med det Gud stilte mannen og kvinnen i utsikt i Eden, og hva har derfor andre ingen rett til å gjøre? b) Hvis legemer bør vi vise respekt for?

¹¹ Gud stilte fra begynnelsen av menn og kvinner i utsikt å kunne inngå et lovformelig ekteskap. Ethvert menneske har rett til å leve et rent liv i påvente av et ærbart ekteskap. Ingen har rett til å forderve sin neste som har en slik gudgitt rett; ved å tvinge ham til å gjøre seg skyldig i seksuell umoral eller ved å friste ham til å gjøre det. Ingen selvisk person har rett til å ta fra sin neste den forrett og de utsikter han har til å kunne inngå et ærbart, lykkelig, sunt ekteskap. Ingen har rett til å forhindre en annen i å inngå et slikt ønskverdig ekteskap ved å misbruke hans kjønnsorganer eller deres funksjoner. Vi bør ha like stor respekt for andres legemer som for vårt eget legeme. Ingen kristen pike bør derfor handle slik at hun kan sammenlignes med et offentlig håndkle som en hvilken som helst mann kan tørke sine hender på ved umoralske handlinger. Hvilken mann som har selvrespekt, og som legger vekt på sunnhet og hygiene, vil ønske å tørke sine hender på et skittent offentlig håndkle ved å gifte seg med en pike som gjør seg selv til en skjøge, en prostituert? Dere piker, gjør dere ikke selv til et skittent håndkle til offentlig bruk, et håndkle som blir brukt av en hvilken som helst horejeger, en hvilken som helst symbolsk «hund»!

12. Hvilket argument bruker Paulus i 1 Korintierne 12: 23—25, og hvilke legemsdeler er innbefattet i dette?

¹² Vi bør ære våre kjønnsorganer. Paulus sa til de kristne i Korint: «De lemmer på legemet som vi synes er mindre ære verd, dem kler vi med større ære, og de lemmer som vi blues ved, dem kler vi med større bluferdighet, men våre edlere lemmer trenger ikke til det. Men Gud satte legemet sammen således at han ga det ringeste størst ære, for at det ikke skal være splid i legemet, men lemmene ha samme omsorg for hverandre.» — 1 Kor. 12: 23—25.

13. Hva slags vanærende handlinger gjør Romerne 1: 24 oppmerksom på, og hvor lenge vil Gud la dette fortsette?

¹³ De som gir seg av med seksuell urenhet eller umoral, vanærer sitt legeme. «Derfor,» sier Paulus til de romerske kristne, «overga også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer seg imellom.» (Rom. 1: 24) Helt til det nær forestående Harmageddon-slag og til Satan Djevelen og hans demoner blir bundet og kastet i avgrunnen, vil Gud i samsvar med de verdslige synderes fornedrede ønsker la umoral få råde og tilta på jorden. Utuktige mennesker, ekteskapsbrytere, sodomitter og lesbiske personer vil imidlertid ikke få overleve og komme inn i Guds rettferdige, nye ordning.

14. Hvilket formål skulle ekteskapet mellom mann og kvinne tjene, og er dette i samsvar med Guds vilje med våre livsfunksjoner?

¹⁴ Ekteskapet mellom mann og kvinne var bestemt av Gud, Skaperen, og innstiftet av ham for å tjene et godt formål, nemlig å oppfylle en paradisisk jord med en sunn, rettferdig slekt av fullkomne menn og kvinner. Det var vår Skaper som bestemte og tilrettela alle våre livsfunksjoner. Ifølge hans vilje skulle alle våre normale livsfunksjoner bidra til vår lykke og sunnhet. Dette innbefatter den viktige seksuelle forening med tanke på å unnfange barn i den hensikt å utvide den menneskelige familie og oppfylle hele jorden med mennesker i Guds bilde og likhet. — 1 Mos. 1: 26—28.

15. Hva slags oppdrag ville det være for mannen og kvinnen å være lydige mot Guds befaling om å oppfylle jorden, og utelukkende innenfor hvilken ordning skulle dette oppdraget utføres?

¹⁵ Ifølge den måten Gud skapte mannen og kvinnen på, ville det ikke være noen vanskelighet, noen byrde, for dem å adlyde hans befaling om å oppfylle jorden med etterkommere. Det skulle være et gledelig og behagelig oppdrag, et oppdrag som ville gi dem en ubeskrivelig stor lykke i livet og i tjenesten for Gud. Men hvem var det som skulle få glede seg over dette? Jo, det var gifte mennesker, mennesker som Gud hadde ført sammen, og som ved et ærbart, lovformelig ekteskap skulle bli ett kjød og fortsette å være det. De som forsøker å oppnå kjønnslig tilfredsstillelse ved seksuell forening utenfor ekteskapet, vanærer Gud; de er ulydige mot ham.

16. a) Hva vil hjelpe oss til å unngå å gi etter for dyriske lidenskaper? b) Hvorfor skal ikke kjønnsorganene tilbes?

¹⁶ Det å betrakte disse viktige tingene på en måte som ifølge den inspirerte bibel er den rette, vil hjelpe oss til å unngå å gi etter for dyriske lidenskaper og begjærlig legge planer med tanke på å tilfredsstille det seksuelt opphissede kjød på en umoralsk måte. (2 Sam. 13: 1—14) La oss alltid ha klart for oss hva som var hensikten med at Gud utstyrte oss med kjønnsorganer. La oss betrakte dem som noe hellig. Dette betyr slett ikke at vi skal tilbe kjønnsorganene og gi oss av med fallosdyrkelse, slik at vi begår umoralske handlinger som en religiøs forrett og plikt. Kjønnsorganene skal ikke tilbes, selv ikke i ens sinn ved at en stadig eller i første rekke tenker på kjønnsorganene eller seksuelle handlinger. Det var ikke kjønnsorganene som ga den menneskelige familie liv. De er bare vidunderlige midler hvorved vi ifølge Guds vilje overfører liv til våre barn.

17. Hvem bør en tilbe, og hva er derfor kjønnsdyrkelse?

¹⁷ Gud, Skaperen, er den hellige «livets kilde». Han er den eneste som bør tilbes som den som har gitt menneskene liv og kjønnsorganer for at de kan formere seg. (Sl. 36: 10) Kjønnsdyrkelse er derfor avgudsdyrkelse. En kan ikke vente annet enn at den fører til urenhet i moralsk henseende. En bør derfor gjøre alt for å unngå den.

Hvordan en kan holde seg ren

18. a) Hvorfor bør livet i særlig grad betraktes som hellig av de innvigde vitner i den nye verdens samfunn? b) Hva kan en umoralsk handlemåte føre til, og hva vil det helt sikkert føre til for dem som tar del i den?

¹⁸ Vi som er tilsluttet den nye verdens samfunn av Jehovas vitner, bør alltid ha klart for oss at livet i seg selv er hellig fordi det er en gave fra den hellige himmelske «livets kilde». Men i vårt tilfelle er livet i særlig grad hellig fordi vi har innvigd vårt liv til Jehova Gud gjennom hans fremste offentlige tjener, hans Yppersteprest Jesus Kristus. Vi er forpliktet til og har fått befaling om å innby og hjelpe andre til å komme til «livsens vann», nemlig Guds foranstaltninger for evig liv i hans rettferdige, nye ordning. (Åpb. 22: 17) Det sømmer seg derfor ikke for oss ved kjønnslig umoral å misbruke de evner Gud har gitt oss for at vi skal kunne overføre liv til våre etterkommere. En slik umoralsk handlemåte kan føre til at det blir født et illegitimt barn, et barn som foreldrene ikke hadde lov til å sette til verden, og som er et vitnesbyrd om dets foreldres skammelige, lønnlige handlemåte, eller til at en pådrar seg en motbydelig kjønnssykdom. Det vil imidlertid helt sikkert føre til at en blir fordømt av Skaperen, som alltid har rene tanker, og som skapte mann og kvinne for et ærbart, godt formål. Hvis hans fordømmelse fortsetter å hvile over en, vil det bety at en ikke får evig liv, for en har misbrukt livet og evnen til å overføre liv.

19, 20. a) Hvem bør vi gjøre til vår norm for renhet ifølge 1 Johannes 3: 2, 3? b) Hvorfor må spesielt den åndelige levning gjøre det i samsvar med sitt håp?

¹⁹ For å komme oss bort fra det som er urent, og holde oss borte fra det, trenger vi å gjøre Gud til vårt eksempel eller vår norm for renhet. Den gamle apostelen Johannes sa til de kristne som hadde håp om himmelsk liv: «I elskede! nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli; vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like; for vi skal se ham som han er. Og hver den som har dette håp til ham, han renser seg selv, liksom han er ren.» — 1 Joh. 3: 2, 3.

²⁰ Medlemmene av levningen av den åndelige klasse, som ser fram til å bli medlemmer av Guds himmelske rike under Jesus Kristus og å få se Gud ansikt til ansikt, må naturligvis leve i samsvar med det håp de har om å få se denne rene Gud som han er. Hvordan kunne de en gang håpe på å bli lik ham i himmelen hvis de ikke først har renset sitt liv her på jorden? Hvordan kunne de noensinne ønske å bli lik ham hvis de like til sin død her på jorden fortsatte å elske urenhet og umoral og ikke gikk inn for å framelske de rene egenskaper som gjør Gud til det han er? De kunne ikke det.

21. Hvorfor må også de får-lignende mennesker med et jordisk håp holde seg rene?

²¹ Det samme gjelder for alle de fårlignende mennesker som er blitt skilt ut fra folkeslagenes geit-lignende mennesker. (Matt. 25: 31—46) De har satt sitt håp til den samme Gud. I samsvar med det håp de har om å få leve på en fullkommen ren og rettferdig paradisisk jord etter Harmageddon, må de rense sitt liv nå. De må holde seg i en ren tilstand.

22, 23. a) Hva er det som hjelper oss til å holde oss rene? b) Hva sa Peter at Guds åndelige folk måtte avlegge fordi de er blitt født på ny?

²² Hvis ikke vårt håp skal bli til intet, må det være i harmoni med Guds sannhet. I likhet med vann som vi vasker oss med, og som vi bader oss i for å holde oss rene, hjelper sannheten i Guds skrevne Ord oss til å bli rene og holde oss rene, både som enkeltpersoner og som en ny verdens samfunn. Etter at vi har renset vårt liv eller vår sjel ved å leve i samsvar med sannheten, er det også noe annet vi må gjøre på en ren måte. Apostelen Peter viser hva det er, når han skriver til de kristne som på hans tid hadde kommet ut av Babylon den store:

²³ «Rens eders sjeler i lydighet mot sannheten til uskrømtet broderkjærlighet, og elsk hverandre inderlig av hjertet, I som er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir! For alt kjød er som gress, og all dets herlighet som blomst på gress: gresset visnet, og blomsten på det falt av, men Herrens [Jehovas, NW] ord blir evinnelig; og dette er det ord som er forkynt eder ved evangeliet. Avlegg derfor all ondskap I moralsk dårlighet, NW] og all svik og også hykleri og avind og all baktalelse, og lenges som nyfødte barn [som ikke har noen kjønnslige lyster] etter den åndelige uforfalskede melk, for at I kan vokse ved den til frelse, så sant I har smakt at Herren er god!» — 1 Pet. 1: 22 til 2: 3.

24. a) I hvilken henseende bør vi i samsvar med Peters ord bli som «nyfødte barn»? b) I hvilken henseende bør vi følgelig være fullvoksne menn og kvinner?

²⁴ Nyfødte gutter og piker har ikke noe begrep om kjønnslivet. De har ingen urene seksuelle lyster. Apostelen Peter sier derfor at de kristne skal ’avlegge all moralsk dårlighet’. Vi bør lik «nyfødte barn» være uskyldige i denne henseende. Vi bør være fullvoksne menn og kvinner som forstår hva som er formålet med kjønnslivet, og også at det er nødvendig å vise selvkontroll i moralsk henseende. Apostelen Paulus hadde dette i tankene da han skrev følgende til menigheten i Korint: «Brødre! vær ikke barn i forstand, men vær barn i ondskap; i forstand derimot skal I være fullvoksne!» — 1 Kor. 14: 20.

25. a) Hva slags hygiene må vi sørge for foruten den fysiske hygiene? b) Hva slags omskjærelse skulle de kristne ha, og hvordan?

²⁵ Vi trenger derfor å sørge for både den mentale og den fysiske hygiene. Blant fortidens jøder som var under Jehovas lov ved Moses, viste omskjærelsen i kjøttet på alt mannkjønn seg å være meget hygienisk og bidro til å verne om både de jødiske kvinners og jødiske menns sunnhet. De kristne, som ikke er under denne loven om omskjærelse, må imidlertid praktisere ’hjertets omskjærelse’. Ingen kristen kan være en åndelig jøde i Guds øyne med mindre han har denne omskjærelse «i hjertet, ved ånden». (Rom. 2: 28, 29, NW) En må naturligvis ha Guds ånd for å kunne foreta en slik omskjærelse.

26. Hva sier Paulus i Filippenserne 4: 8, 9 at vi må gjøre for å oppnå mental sunnhet?

²⁶ For å oppnå mental sunnhet, som også fører til fysisk sunnhet, må vi ha vårt sinn festet på de ting som er oppbyggende. Apostelen Paulus råder oss til å gjøre dette, når han skriver: «For øvrig, brødre, alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er — gi akt på det! Det som I også har lært og mottatt og hørt og sett hos meg, gjør det; og fredens Gud skal være med eder.» — Fil. 4: 8, 9.

27. Med hvilket motiv bør vi forkynne Kristus, og hvilket eksempel hjelper oss til å gjøre dette?

²⁷ Da apostelen Paulus satt fengslet i Roma, sa han at hans fiender der forkynte Kristus med et dårlig, urent motiv, men på den annen side var det de som «forkynner . . . Kristus . . . av velvilje; disse forkynner Kristus av kjærlighet, idet de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet». Av denne grunn gledet Paulus seg. (Fil. 1: 15—18) Det at vi tenker på Paulus og gjør det han gjorde, vil således hjelpe oss til å holde oss i en ren tilstand.

28. Hva må vi «først og fremst» være hvis vi ønsker å ha himmelsk visdom?

²⁸ Vi ønsker å være vise med himmelsk visdom, ikke sant? Da vil vi være rene. De urene er ikke vise, men er dyriske. Like før disippelen Jakob irettesetter dem som i åndelig forstand er ekteskapsbrytere, sier han: «Men den visdom som er ovenfra, er først og fremst ren, dernest fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, uten tvil, uten skrømt.» (Jak. 3: 15 til 4: 4) La oss derfor huske at himmelsk visdom «er først og fremst ren».

29. Hva vil det føre til at organisasjonen blir bevart ren, i likhet med hva det førte til for israelittene da de holdt Guds lov?

²⁹ Vi legger himmelsk visdom for dagen når vi bestreber oss på å bevare den nye verdens samfunn av Jehovas vitner i en ren tilstand. Resultatene av en slik vedvarende bestrebelse vil ved Guds velsignelse til enhver tid være åpenbare. Hva fortidens israelitter angår, førte det at de holdt Jehovas lover og bud, til at de ble det sunneste folk på jorden og unngikk de mange kjønnssykdommer som folkeslagene var hjemsøkt av. (5 Mos. 28: 1—10, 15, 27—37) Våre bestrebelser på å bevare organisasjonen av Guds offentlige tjenere ren vil derfor på lignende måte ikke bare føre til at vi holder oss rene hva læren angår, men også til at vi blir det sunneste samfunn på jorden, særlig hva kjønnssykdommer angår.

30. a) Hvem bør vi hele tiden se hen til, og på grunn av hvilket tjenesteoppdrag? b) Hvem har hovedansvaret for at organisasjonen blir bevart ren, og hva er vi nå under?

³⁰ Idet vi både som enkeltpersoner og som organisasjon betraktet gjør oss slike bestrebelser, må vi imidlertid hele tiden se hen til Gud, Skaperen av denne organisasjon av offentlige tjenere under Jesus Kristus, kongers Konge. Denne organisasjon er nå i ferd med å fullføre sitt tjenesteoppdrag som består i å forkynne det gode budskap om Guds opprettede rike på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjoner. Jehova Gud har pålagt seg selv hovedansvaret med å bevare renheten innen sin jordiske organisasjon som er opptatt med å utføre denne offentlige tjeneste. Ledsaget av Jesus Kristus, sitt Bud og sin fremste offentlige Tjener, har Jehova kommet til sitt åndelige tempel for å utføre et domsarbeid. Han sier derfor som en advarsel til dem som sier at de er hans folk: «Jeg vil komme til eder og holde dom og være et hastig vitne mot trollkarlene og horkarlene og dem som sverger falsk, og mot dem som forholder dagarbeideren hans lønn og gjør vold mot enken og den farløse, og som bøyer retten for den fremmede og ikke frykter meg». (Mal. 3: 1—5) Hans organisasjon av offentlige tjenere på jorden er derfor nå under dom.

31. a) Hvorfor vil vi ikke at Gud skal vitne mot oss som om vi skulle være ’horkarler’? b) Hva vil hver og en av oss gjøre for å fortsette å være i den nye verdens samfunn?

³¹ Ønsker vi at den store Dommer Jehova Gud skal vitne mot oss som enkeltindivider fordi vi er lik ’horkarler’, det vil si urene i moralsk henseende? Hvis han har beviser imot oss hva dette angår, vil han i sin tid helt sikkert sørge for at hans vitnesbyrd imot oss blir gjort kjent, ’og dette vil føre til at vi blir satt utenfor hans nye verdens samfunn av hans vitner, for at vi ikke skal forurense det ved vårt nærvær. Ønsker vi imidlertid av hele vårt hjerte å fortsette å være i den nye verdens samfunn for å utføre en offentlig tjeneste for Gud? Ettersom vårt svar selvfølgelig er et inderlig ja, vil hver og en av oss gjøre sitt ytterste for å bevare den ren, til pris for Gud og til beste for vår dyrebare offentlige tjeneste for ham.

[Fotnote]