Spørsmål fra leserne

• I hvilken utstrekning beskytter egentlig Jehova sine tjenere på jorden i vår tid? Når en bare så vidt unngår å bli drept i en ulykke eller blir befridd fra forfølgere, er det da riktig å si at Jehova har bevart en, til tross for at andre trofaste kristne ikke er blitt befridd på denne måten? — M. B., USA.

Jehovas hånd er ikke kort. Han kan beskytte, befri og holde oppe dem som elsker ham. «Se,» sier Esaias, «[Jehovas] hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke for tunghørt til å høre.» (Es. 59: 1) Tenk bare på det som hendte da den onde kong Herodes fengslet Peter for 1900 år siden. For en gledelig befrielse apostelen erfarte! I Apostlenes gjerninger 12: 6—11 blir det gitt en levende beskrivelse av det som hendte. Det står blant annet: «Og se, en Herrens engel sto der, og et lys skinte i fangerommet, og han støtte Peter i siden og vekket ham opp og sa: Skynd deg og stå opp! Og lenkene falt av hans hender.» Den forbausede apostelen fulgte de instruksene han fikk, og fulgte etter engelen. Beretningen sier videre: «De gikk da gjennom den første vakt og den annen, og kom til den jernport som førte ut til byen; den åpnet seg for dem av seg selv, og de trådte ut og gikk én gate fram, og straks skiltes engelen fra ham. Da kom Peter til seg selv og sa: Nå vet jeg for visst at Herren har utsendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd og av alt det som jødefolket hadde ventet på.» Det var ikke tvil om at det var Jehova som ved sin engel hadde utfridd Peter fra fengslet.

Hvilken slutning må vi så trekke av dette? Jo, vi må trekke den slutning at Jehova kan utfri og redde en hvis det er hans vilje. Vi bør derfor merke oss det som står i Jakob 4: 15: «I skulle si: Om Herren vil, så blir vi i live, og vi skal gjøre dette eller hint.» Selv om Jehova kan beskytte og utfri, kan han også tillate at visse ting inntreffer. Et eksempel på dette er at kort tid før Peter på mirakuløst vis ble utfridd fra fengslet, hadde Herodes ’avlivet Jakob, Johannes’ bror, med sverd’. (Ap. gj. 12: 2) Hadde Jakob gjort seg mindre fortjent til å bli utfridd enn Peter? Det er ikke noe i Bibelen som tyder på det. I dette tilfelle gikk det som i andre tilfelle slik Jehova ville eller tillot.

Er det i betraktning av dette riktig av oss å be om at Jehova må beskytte våre kjære nå hvis vi og de er kristne? Ja. Som kristne kan vi be om alt som angår vårt liv. La oss illustrere dette. Vi takker daglig Jehova for den mat som blir satt fram for oss på bordet, selv om vi vet at vi må arbeide for å få denne maten. Det er imidlertid forskjellige faktorer i forbindelse med tilveiebringelsen av mat som menneskene ikke er herre over, men som bare den allmektige Gud, Jehova, er herre over. Det er derfor passende at vi takker ham for at han har skaffet til veie den mat som vi i samsvar med mønsterbønnen i Matteus 6: 9—13 har bedt ham om å skaffe til veie. Vi erkjenner at Gud står bak tilveiebringelsen av mat, at han har gjort noe som vi ikke kan gjøre for å få den. Det forholder seg på lignende måte når det gjelder beskyttelse.

Vi kan med rette be Jehova om beskyttelse og forskjellige ting i tilknytning til det, men vi bør likevel ikke tro at Gud er forpliktet til å utføre mirakler for å beskytte oss. Vi bør for eksempel vise god dømmekraft for å bevare vår helse, og vi bør treffe passende sikkerhetsforanstaltninger. Dette er noe som kreves til tross for at usynlige engler utfører en tjeneste til gagn for Guds tjenere i vår tid. (Heb. 1: 14; Sl. 34: 8) Tro ikke at de alltid svever omkring oss for å kunne gripe inn og utføre et mirakel hvis vi gjør noe tåpelig, eller hvis vi er uforsiktige og kommer i en situasjon da vi kan bli utsatt for en ulykke.

Hva beskyttelse angår, så gjelder det samme for den som for mat som blir tilveiebrakt av Gud, og som vi takker ham for, nemlig at det er faktorer som vi ikke er herre over, uansett hva vi gjør for å beskytte oss selv. Etter en reise eller etter at vi har hatt en farlig opplevelse, kan vi derfor med rette takke Jehova Gud for at han beskyttet oss. Det at vi blir bevart i live dag for dag, er ikke noe som utelukkende skyldes det vi selv og andre mennesker gjør for å beskytte oss. Det er kanskje ikke mulig for en person å avgjøre med bestemthet hvorvidt en annen ved en anledning ble beskyttet av Jehova, men hvis et menneske selv har grunn til å tro at hans liv ble spart, eller at han ble beskyttet av Gud, bør han ydmykt takke Jehova for det. Det er i virkeligheten alltid på sin plass å gi Gud æren for det. Paulus sa: «Takk for alt!» Ja, vi kan også med rette takke Jehova for at vi fortsatt er i live etter en natts hvile. — 1 Tess. 5: 18.

Men hvordan forholder det seg hvis en kristen ikke blir utfridd under en krise, eller hvis han blir drept i en ulykke eller av forfølgere? Noen blir ikke spart, men det beviser ikke at de ikke har vært trofaste. Husk at Jakob ble drept av Herodes, mens Peter ble spart og utfridd fra fengslet av en engel. Jakob døde ikke fordi han ikke hadde vært trofast. Ved sin martyrdød beviste han i virkeligheten at han var trofast. Det behaget til og med Jehova å la sin enbårne Sønn dø en vanærende død. Ved sin død beviste Kristus at han var ulastelig, og satte det største eksempel på trofasthet inntil døden.

Jesus sa følgende om dem som vil være hans disipler: «Vil noen komme etter meg, da må han fornekte seg selv og ta sitt kors [sin torturpel, NW] opp og følge meg.» (Matt. 16: 24) Jesus sa ikke at Gud vil beskytte sine tjenere mot å ta opp sin torturpel, men han sa: «For den som vil berge sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.» (Matt. 16: 25) Hvis våre kristne brødre blir drept av sine voldsomme forfølgere, må vi derfor ikke tro at de ikke har vært trofaste, eller at Jehova er partisk. Å dø i trofasthet garanterer at en får en oppstandelse og anledning til å vinne evig liv i den nye tingenes ordning Gud har lovt. — Åpb. 2: 10; 2 Pet. 3: 13.

Når noen av våre kristne brødre blir drept i en ulykke, bør vi huske at «tid og uforutsett hendelse» møter alle mennesker. (Pred. 9: 11, NW) Ettersom det er slik, vil ikke det at en av Guds tjenere blir drept, vise at han ikke har vært trofast. Jehova har ikke garantert noen fortsatt liv i denne tingenes ordning. Den lønn han gir dem som trofast bevarer sin ulastelighet, er evig liv i den nye tingenes ordning. (Rom. 6: 23) Trofaste kristne vil få erfare oppfyllelsen av dette løftet, selv om de nå blir drept i en ulykke. De kommer til å bli oppreist til liv under Guds rike. (Joh. 5: 28, 29) Vi forstår derfor at Jehova ikke er partisk, uansett hva han tillater. Han belønner de trofaste. Nei, «Gud gjør ikke forskjell på folk». — Rom. 2: 11.

Det er også noe annet vi må tenke over. Vi lever i vanskelige tider, og i disse mørke tider får vi som kristne stor hjelp av Jehova. Vi har virkelig grunn til å være takknemlige. Det skyldes utelukkende hans ufortjente godhet at vi overhodet kjenner ham og har det privilegium å gjøre hans vilje. Jehova velsigner vår tjeneste. Han hører og besvarer våre bønner. (1 Joh. 5: 14, 15) Han er virkelig meget gavmild. Tenk på Jehovas mange foranstaltninger, hans velsignelser og den måten han hjelper oss å utføre vår tjeneste på. Ja, Gud tillater at vi blir prøvd, og at vi må lide eller til og med dø. Men uansett hva Jehova tillater, har vi, så sant vi er trofaste, hans kjærlighet og meget vi kan være takknemlig for! — Rom. 8: 38, 39.

En ting er sikkert, og det er at vi som Jehovas innvigde tjenere ikke er overlatt på nåde og unåde til Satan. Hvis vi var det, ville vi ikke ha vært her som Jehovas vitner. Vi er på jorden som Guds tjenere, og vi blir beskyttet akkurat som Job ble det. Jehova satte en grense for hvor langt Satan fikk gå i hans tilfelle. (Job 2: 4—7) Når angrepet fra Gog av Magog kommer i nær framtid, ville ikke den åndelige levning eller dens hundretusener av medarbeidere overleve hvis ikke Jehova Gud beskyttet dem. I sitt Ord har Jehova imidlertid klart og tydelig lovt at han vil beskytte og bevare sin åndelige levning og dens medarbeidere gjennom Harmageddon-krigen. Når «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» er over, vil levningen og dens medarbeidere takke Jehova for denne utfrielsen. (Åpb. 16: 14, 16) I deres tilfelle vil ordene i Salme 37: 34 vise seg å være sanne: «Bi på [Jehova] og ta vare på hans vei! Så skal han opphøye deg til å arve landet; du skal se på at de ugudelige utryddes.» Denne utfrielse vil være et resultat av Guds beskyttelse, og den vil tjene til at Jehovas hellige navn blir opphøyd en gang for alle.

• Hvorfor gjengir New World Translation 2 Mosebok 20: 13 slik: «Du skal ikke myrde,» når andre oversettelser bruker ordet «drepe»? Den engelske autoriserte oversettelsen (King James Version) sier for eksempel: «Du skal ikke drepe.» — D. T., USA.

Det er en rekke oversettelser som bruker ordet «drepe» i 2 Mosebok 20: 13, deriblant Douay Version, Catholic Confraternity, American Standard Version og Revised Standard Version. (Den vanlige norske oversettelsen bruker uttrykket «slå i hjel».) New World Translation bruker imidlertid ordet «myrde» i stedet for «drepe» i 2 Mosebok 20: 13 fordi det hebraiske ordet her er ratsach, som ifølge Young’s Exhaustive Concordance betyr «å myrde, gjennombore». Strongs hebraiske ordbok sier om det samme hebraiske ordet: «ratsach, et opprinnelig rotord, sannsynligvis å slå i stykker, det vil si drepe (et menneske), spesielt å myrde.» Å myrde vil si: «å drepe (et menneske) ulovlig og av overlagt ondskap eller med overlegg, forsettlig, og ulovlig.» — Websters Third New International Dictionary.

Ordet ratsach forekommer om lag 40 ganger i sine forskjellige former i de hebraiske skrifter. Det sikter alltid til at et menneskeliv blir tatt, men ikke bestandig til at et menneskeliv blir tatt urettmessig eller ulovlig. Hva er det da som avgjør om ordet skal gjengis med «drepe (slå i hjel)» eller med «myrde»? Jo, det er den sammenheng det står i, og det lys Guds Ord for øvrig kaster over dette spørsmålet. En bør i denne forbindelse merke seg at også den engelske autoriserte oversettelsen og den vanlige norske oversettelsen gjengir dette hebraiske ordet med «myrder» eller «morderen». For eksempel: «Enken og den fremmede slår de i hjel, og farløse myrder de.» «Før dag står morderen opp, slår i hjel den som er arm og fattig.» (Sl. 94: 6; Job 24: 14) I 4 Mosebok 35: 6—31 skiller også den engelske autoriserte oversettelsen mellom en morder og en som av vanvare slår noen i hjel, og den gjør det på grunnlag av sammenhengen. Det er imidlertid det samme hebraiske ordet ratsach som blir brukt i grunnteksten. «De skal være byer hvor dere kan søke tilflukt fra hevneren; for at drapsmannen [ratsach] ikke skal dø.» «Hvis han slår ham med et jernredskap, slik at han dør, er han en morder: morderen [ratsach] skal visselig bli henrettet.» — 4 Mos. 35: 12, 16, KJ.

Ut fra det Guds Ord sier på andre steder, er det tydelig at 2 Mosebok 20: 13 ikke forbyr det å drepe i alle tilfelle. Israelittene hadde lov til å henrette mordere, avgudsdyrkere, slike som brøt budet om sabbaten, og andre forbrytere, ja, de fikk til og med befaling av Gud om å gjøre det. Å henrette en morder ville derfor ikke være ulovlig i Guds øyne, og det kunne ikke bli betraktet som mord. Det ville ikke være en overtredelse av budet i 2 Mosebok 20: 13. (1 Mos. 9: 6) De hedenske demontilbederne som bodde i det landet Jehova hadde lovt sitt folk, ble av Jehova dømt til å bli henrettet for sine synder, og han brukte sitt folk, israelittene, til å fullbyrde denne dommen. Når de adlød Jehovas befaling, overtrådte de ikke hans bud i 2 Mosebok 20: 13, og det kunne derfor ikke betraktes som mord.

Det er spesielt det å myrde, det vil si å drepe (slå i hjel) et menneske ulovlig, Gud forbyr. Det er derfor gode bibelske grunner for at ikke bare New World Translation, men også Robert Youngs oversettelse, James Moffatts oversettelse, Knox’ oversettelse, Soncino-oversettelsen og An American Translation gjengir ratsach med «myrde» i 2 Mosebok 20: 13.

• Hvorfor gjengir New World Translation Salme 90: 2 så helt annerledes enn andre oversettelser? — B. B., USA.

Ifølge den amerikanske oversettelsen Revised Standard Version lyder Salme 90: 2 slik: «Før fjellene ble frambrakt, eller før du hadde dannet jorden og verden, fra evighet til evighet er du Gud.» New World Translation gjengir dette verset slik: «Før fjellene ble født, eller du begynte som med fødselsveer å frambringe jorden og det fruktbare land, ja, fra ubestemt tid til ubestemt tid er du Gud.»

Det hebraiske ord for de første av disse uttrykkene er verbet yalad, som står i passiv, og ifølge hebraiske ordbøker betyr det å bli avlet eller født, og det hentyder til den vanlige fødselsprosess. Ordet yalad brukes både om farens og morens andel, noe en kan se av Job 14: 1, hvor det står: «Et menneske, født av en kvinne», og av Salme 2: 7 (NW), som sier: «Jeg er i dag blitt din far.»

Det hebraiske ordet for det andre verbet i Salme 90: 2 er et helt annet verb, og det blir brukt i forbindelse med fødselsprosessen for å henlede oppmerksomheten på de smerter og veer som er forbundet med den. Det er det hebraiske ordet hhil, som ifølge autoriteter på det hebraiske språks område har grunnbetydningen «å ha fødselsveer». Den form dette verbet står i i den hebraiske teksten her, har en slags refleksiv kraft, som viser at den som utfører handlingen, lider de ledsagende smerter. Han har med andre ord fødselsveer eller er i barnsnød. Av den grunn blir dette verbet også definert som «å frambringe (med smerte)». — Youngs Analytical Concordance to the Bible.

Det samme ordet forekommer i 5 Mosebok 32: 18 (NW) hvor det står: «Klippen som ble din far, begynte du å glemme, og du begynte å utelukke Gud fra ditt minne, han som frambrakte deg med fødselssmerter,» noe som uten tvil hentyder til de mirakler Jehova utførte i Egypt da han utfridde Israels folk. Vi finner også dette hebraiske ordet i Esaias 51: 2 (NW), hvor det står: «Se på Abraham, deres far, og Sara, deres mor som gradvis frambrakte dere med fødselssmerter». Og i Ordspråkene 25: 23 står det: «Nordenvinden frambringer som med fødselsveer styrtregn.»

Av de ovenstående sitater kan vi se hvordan disse ordene blir brukt, spesielt i poetiske skrifter, og vi legger merke til at de er meningsfylte og meget uttrykksfulle. Moderne oversettelser svekker den kraft som ligger i disse uttrykkene, ved sin frie gjengivelse av dem.

Med tanke på disse uttrykkene i Salme 90: 2 kan det sies at fra et menneskelig synspunkt måtte frambringelsen av jorden og det fruktbare land med dets kompliserte struktur og kjemiske prosesser virkelig ha krevd store anstrengelser, ja, smertefulle anstrengelser, også når det blir bedømt ut fra vår tids vitenskaps målestokk. Salmisten taler her ut fra et rent menneskelig synspunkt, og han viser derved at han har en skapende fantasi og stor respekt for det omfattende arbeid Jehova måtte utføre for å skape disse ting. Vi vet naturligvis ikke hvor lang tid det tok.