Menneskerettighetene — vil de noen gang bli garantert?
TENK et øyeblikk over følgende påbud:
«Du skal ikke slå i hjel.»
«Du skal ikke stjele.»
«Du skal ikke vitne falskt mot din neste.»
«Den samme rett skal gjelde for dere, enten dere er innflyttere eller født i landet.»
Dette var en del av en lovsamling som ble skrevet for nesten 3500 år siden, og som tjente som en rettesnor for et folk i over 1500 år. Forfatteren av denne loven hadde virkelig forståelse av menneskerettighetene. Disse påbudene minner oss om noen av prinsippene i Den internasjonale erklæring om menneskerettighetene, for eksempel Artikkel 3, som sier at «enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet», eller Artikkel 7, som sier at alle er «like for loven». Når denne gamle loven ble overholdt, tjente den i stor utstrekning til å garantere ʼlivet, friheten og den personlige sikkerhetenʼ til de mennesker som levde den gang. — 2. Mos. 20: 13, 15, 16; 3. Mos. 24: 22.
De ovennevnte sitatene er hentet fra den lov som ble gitt til Israels folk på Moses’ tid. Det var naturligvis andre folk på det tidspunkt som også hadde sine lovsamlinger. Men det var én ting som gjorde denne lovsamlingen høyst forskjellig fra alle andre på den tiden. Det var ikke bare det at den gav uttrykk for en høy moral; den skrev seg også fra en overmenneskelig kilde. Moses viste dette da han sa til israelittene: «Du er lydig mot Herren din Gud og holder hans bud og forskrifter som er skrevet i denne lovboken.» — 5. Mos. 30: 10.
Dette viser at det finnes en makt som er høyere enn menneskene, og som er interessert i det som i dag kalles «menneskerettigheter». Denne makt er ingen annen enn menneskets Skaper, Jehova Gud. Han har lovt at alle menneskenes rettigheter snart vil bli anerkjent og overholdt på en slik måte at det tjener alles interesser.
Skaperen og menneskerettighetene
Beretningen om hvordan Gud har handlet med menneskeheten, står i Bibelen. Det moderne uttrykket «menneskerettigheter» finner vi riktignok ikke der. Ikke desto mindre blir det som i dag oppfattes som «menneskerettigheter», nokså ofte nevnt i Bibelen.
Da menneskeslekten fikk sin begynnelse, velsignet Jehova Gud menneskene med «liv, frihet og personlig sikkerhet» i overmål. Han skapte de to første menneskene, Adam og Eva, fullkomne. Det betydde at de ikke behøvde å dø i det hele tatt — et mål av liv som ingen regjering i vår tid kan gi sine undersåtter.
De hadde frihet i den forstand at de hadde en fri vilje, og de fikk hele jorden som sitt område. Et av de privilegier Gud tilbød dem, var å ’være fruktbare og bli mange og fylle jorden og legge den under seg’.
De hadde også sikkerhet, økonomisk sikkerhet innbefattet. Det var ikke noe som truet deres velferd. Det hersket til og med et fredelig forhold mellom dem og dyrene, for de hadde fått herredømmet over «fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden». — 1. Mos. 1: 28.
Gud var den myndighet som garanterte disse velsignelsene. Men Adam og Eva måtte godta denne myndighet. Hvis de gikk til en annen myndighet, ville de ikke lenger være garantert disse velsignelsene. Jehova nevnte bare én begrensning når det gjaldt det første menneskepars frihet. Han sa: «Du kan spise av alle trærne i hagen. Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.» — 1. Mos. 2: 16, 17.
Noen vil kanskje innvende at Gud her begrenset Adams frihet. Men et menneskes frihet kan aldri være absolutt. Akkurat som Adams fortsatte eksistens var avhengig av at han spiste, drakk og sov, var den også avhengig av at han var lydig mot den eneste autoritet som kunne garantere hans lykke.
Menneskene blir berøvet Guds velsignelse
Adam og Eva fortsatte ikke å være i denne velsignede situasjon. En usynlig åndeskapning, som senere ble kjent som Satan, fristet Eva. Det var da selviskhet, som har vært et så fremtredende trekk i menneskenes historie, først kom til uttrykk.
Beretningen sier at Eva, som lot seg lede av Satans falske resonnement, så «at treet [til kunnskap om godt og ondt] var godt å spise av og herlig å se på — et prektig tre, siden det kunne gi forstand. Så tok hun av frukten og spiste». (1. Mos. 3: 6) Eva, og senere også Adam, forkastet derved den eneste myndighet som var i stand til å garantere deres lykke. De fulgte det besnærende forslaget fra en som ikke virkelig var interessert i deres beste.
Som Jesus Kristus senere viste, fikk dette katastrofale følger. Han snakket om Satan og sa: «Han har vært en morder fra begynnelsen.» (Joh. 8: 44) Ja, Adam og Eva døde på grunn av sin synd. Men det var Satan som hadde forårsaket deres død på en slik måte at det i virkeligheten kunne sies at han hadde myrdet dem. Han var årsak til at de mistet det liv som de var blitt velsignet med. Jesus sa også: «Den som gjør synd, er syndens trell.» (Joh. 8: 34) De mistet derfor også sin frihet. De var nå syndens treller og underlagt en myndighet, nemlig Satan, som ville undertrykke dem. Til slutt mistet de også sin sikkerhet. Deres eldste sønn, Kain, drepte sin bror Abel, og deres øvrige etterkommere opplevde en tid med tiltagende usikkerhet.
Det vi ser skje i dag, er i virkeligheten bare de vidtrekkende følgene av det Adam og Eva gjorde. Menneskene har fortsatt ikke vendt tilbake til det herredømme som blir utøvd av den eneste som kan garantere deres lykke og velsigne dem med det som kalles «menneskerettigheter». Så lenge de ikke har gjort det, vil de ikke kunne nyte godt av disse rettighetene.
Menneskerettighetene vil bli garantert
Finnes det noen mulighet for at det vil komme noe som er bedre, i den nærmeste framtid? Ja, det gjør det, for Skaperen er fortsatt sterkt interessert i menneskene. Jehova Gud har satt en grense for hvor lang tid han vil tillate menneskenes styre på jorden. Han har utnevnt en konge som skal herske over menneskene. Denne kongen vil igjen innføre alle de rettigheter eller velsignelser som menneskene en gang hadde.
Denne forandringen hva styret over jorden angår, blir omtalt i Bibelen, i Jesaja 32: 1 (EN): «Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre etter rett.» Kongen er Jesus Kristus, og de fyrstene som han vil utnevne, vil til Guds fastsatte tid sørge for at rett og rettferdighet råder over hele jorden.
Dette styre vil ifølge Bibelen om kort tid erstatte alle de utallige former for styre som eksisterer i dag, og innføre en ny æra, hvor tingene vil bli gjort på Guds måte. De kristne har bedt om dette i århundrer når de har sagt: «Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje.» Når denne bønnen blir besvart, vil menneskerettighetene bli overholdt på jorden som aldri før. — Matt. 6: 9, 10.
’Retten til liv’ vil bli garantert på en måte som en neppe kan forestille seg nå. Jesus sa: «Så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Joh. 3: 16) Selv ikke den ivrigste forkjemper for menneskerettighetene vil kunne garantere evig liv. Men Gud kan det, og hvordan dette liv vil bli, blir ytterligere vist i Åpenbaringen 21: 4: «Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.»
Ingen nasjoner vil lenger få lov til å torturere, massakrere eller undertrykke sine undersåtter. Denne guddommelige myndighet vil være mektig nok til å hindre alle overgrep og til å bringe fred til menneskene. «Han skal skifte rett mellom mange folk, felle dom for mektige folkeslag langt borte. De skal smi sine sverd om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke lenger løfte sverd mot folk og ikke lenger lære å føre krig. Men alle skal sitte trygt, hver under sitt vintre og fikentre, og ingen skal skremme dem. For Herren, Allhærs Gud, har talt.» — Mi. 4: 3, 4.
Hva med religion?
Du spør kanskje: ’Men hva med religionsfriheten? Og hvordan vil det bli opprettet et moralsk samfunn hvor alle respekterer sin nestes rettigheter?’ Disse to spørsmålene har egentlig tilknytning til hverandre.
Det vil bli religionsfrihet i den forstand at alle vil ha frihet til uhindret å tilbe den eneste sanne Gud. Men Kristus Jesus vil ikke tillate alle former for religion. Tenk et øyeblikk over følgende: I India var det en gang slik at noen av dem som dyrket gudinnen Kali, de såkalte thuggene, pleide å kvele folk som et offer til gudinnen. De trodde oppriktig at det var det hun ønsket. Var det galt å gripe inn i deres tilbedelsesfrihet og forby denne skikken? Nei, naturligvis ikke.
Men dette har ikke vært den eneste forkastelige religionsutøvelse i historien. Bør religionsutøvere ha lov til å krenke andres rettigheter ved å torturere dem i inkvisisjoner eller slå dem i hjel i kriger eller korstog eller ved å lære dem falske læresetninger? Nei. Faktum er at sann religion er like nødvendig som det å spise og puste, mens falsk religion er like skadelig for menneskene som å spise gift og puste inn dødelige gasser. Menneskene må derfor både ha kunnskap om hva Gud selv viser er sann religion, og frihet til å utøve den.
Det er nøyaktig det som vil skje. Guds Sønn, Jesus Kristus, vil sørge for at alle blir hjulpet til å få kjennskap til den sanne tilbedelse og utøve den. Dette vil bevirke at det blir frembrakt et virkelig moralsk samfunn hvor menneskerettighetene kan bli overholdt. Bibelen gir dette løfte: «Ingen skader og ødelegger noe på hele mitt hellige fjell. For landet er fylt av kjennskap til Herren, som vannet dekker havets bunn.»’ — Jes. 11: 9.
Synes du dette høres realistisk ut? Eller mener du at det er mer realistisk å stole på at herskerne i denne tingenes ordning skal garantere dine menneskerettigheter? Hvorfor ikke kontakte Jehovas vitner og lære mer om hvordan Kristus Jesus til slutt vil garantere våre menneskerettigheter, og hvordan du allerede nå kan vise at du ønsker å være en del av det samfunn som vil oppnå disse velsignelsene?
[Uthevet tekst på side 14]
Jehova Gud har satt en grense for hvor lang tid han vil tillate menneskenes styre på jorden.
[Bilde på side 13]
Til å begynne med hadde menneskene fullstendig sikkerhet. Det hersket til og med et fredelig forhold mellom dem og dyrene.