Millioner som nå lever, vil aldri bli født

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Sverige

MILLIONER av barn som nå befinner seg i mors liv, vil aldri bli født. De vil aldri få oppleve å se eller å lære å kjenne sine egne foreldre eller å nyte godt av sin genetiske og juridiske arv. De vil bli berøvet alt. Hvorfor? Hovedsakelig fordi de er blitt til uten å være ønsket, og fordi de som ikke ønsker dem, vil bestemme seg for å kvitte seg med dem. Fullbyrdelsen av denne avgjørelsen kalles svangerskapsavbrytelse eller abort.

Selv om mange land ikke fører noen statistikk over antallet av aborter, er det ikke tvil om at det hvert år blir utført millioner av «legale» og illegale aborter verden over. I De forente stater ble det i 1971 utført omkring en halv million «legale» aborter. I Tsjekkoslovakia, Ungarn, Polen og Jugoslavia forekommer det flere aborter enn fødsler. Og i Japan utførte spesielt utnevnte leger i 1969 omkring 744 000 aborter. I Sverige har en anslått antallet av «legale» aborter i 1972 til cirka 28 000. I Norge ble det i 1971 foretatt 10 500 abortinngrep.

Liberalisering av abortlovene

Nesten overalt øker antallet av uønskede svangerskap. I mange land blir det framsatt krav om liberalisering av abortloven. Et eksempel på dette har vi i Sverige. I Sverige gir ikke loven adgang til abort, bortsett fra i særlige tilfelle. Men mange flere kvinner ønsker abort av andre grunner enn dem som loven oppgir. Tusener av gravide kvinner reiser derfor til andre land som har en mindre streng lovgivning, for å få utført abort. Mange andre får framkalt abort illegalt. Dette har resultert i en liberalisering i anvendelsen av den nåværende lov, og i at det stadig blir gjort flere unntagelser. Alt dette har ført til at en endring av loven er blitt tatt opp til overveielse. Allerede i 1965 begynte derfor en komité som myndighetene hadde nedsatt, i samråd med sakkyndige å utarbeide et forslag til en slik ny lov. I 1971 ble dette forslaget forelagt sjefen for justisdepartementet, samtidig som det ble offentliggjort. Komitéen foreslo blant annet at samfunnet skulle beskytte kvinnen «ved å gi henne hennes lovlige rett til så lettvint som mulig å bli operert og alltid med den framgangsmåten som er minst krevende for henne».

Hvorfor kvinner vil ha abort

I utviklingslandene er det først og fremst fattigdom, sykdom og overbefolkning som ligger til grunn for ønsket om abort. Men i Sverige og andre mer teknisk utviklede land er det ofte personlige omstendigheter som ligger til grunn for dette kravet. Det kan være fysisk svakhet, motvilje mot barn, fødselsskrekk, for høy alder, for lav alder, voldtekt, utroskap fra en av ektefellenes side, forsinkelse av studieplaner, ukjent far eller flere mulige fedre, press fra foreldrene, skamfølelse og lignende. Den såkalte seksuelle revolusjon med stadig flere «løse forbindelser» og tidligere seksuell oppvåkning hos ungdommen har ført til en voldsom økning i uønskede svangerskap, særlig utenfor ekteskap. Dette har også økt kravet om fri abort.

Problemet med uønskede svangerskap blir imidlertid ikke løst ved fri abort. Abort er ikke bare en annen form for prevensjon. Det er et operativt inngrep som krever sykehusplasser, dyktige kirurger, sykepleiere, behandling, instrumenter og naturligvis også penger. En abort innebærer at fostret drepes, og den kan skade moren, både fysisk og mentalt.

Forskjellige måter å utføre abort på

Dilatasjon og utskrapning er en framgangsmåte som blir brukt på et tidlig tidspunkt i svangerskapet, når fostret ikke er mer enn 12 uker gammelt. Pasienten blir bedøvet, og livmorhalsen blir utvidet ved hjelp av et metallinstrument. Kirurgen skraper deretter innsiden av livmoren med en curette, et instrument som ender i en bøyle med skarpe kanter, inntil fostret kommer ut. Mulige komplikasjoner i forbindelse med denne operasjonen kan være kraftige blødninger, infeksjon og perforering av livmoren. Operasjonen kan også føre til forstyrrelser i forbindelse med menstruasjonen, ufruktbarhet og komplikasjoner under senere svangerskap.

Suging eller vakuumaspirasjon er en metode som er i ferd med å erstatte dilatasjon og utskrapning i forbindelse med tidlige aborter. Først utvider kirurgen livmorhalsen og fører deretter en plastslange inn i livmoren. Slangen er forbundet med en sugepumpe, som, når den settes i gang, suger ut fostret, morkaken og slimhinnen. Kirurgen kan deretter skrape med en liten curette for å forvisse seg om at alle foster- og morkakevev er blitt fjernet. Komplikasjonene i forbindelse med sugemetoden er omtrent de samme som ved utskrapning, selv om de anses for å være mindre alvorlige.

Injeksjonsmetoden blir brukt etter 12. svangerskapsuke. I Danmark og Storbritannia sprøyter en inn en steril såpeoppløsning (utus paste) gjennom livmorhalsen. I Sverige og en del andre land har en brukt å sprøyte inn en steril 20 prosents saltoppløsning. Denne metoden brukes inntil den 16. og 17. uken av svangerskapet.

Etter dette stadium i svangerskapet blir det ofte brukt en annen injeksjonsmetode. Kirurgen stikker en lang, hul nål enten gjennom bukveggen rett nedenfor navlen eller opp gjennom skjeden og livmorhalsen og inn i livmoren og suger ut så mye som mulig av det fostervannet som fostret ligger i. Deretter sprøyter han langsomt inn en tilsvarende mengde saltoppløsning. I stedet for saltoppløsning er det noen leger som bruker druesukkeroppløsning eller formalin. Oppløsningen dreper fostret og framkaller veer, vanligvis innen det har gått mellom 12 og 48 timer etter innsprøytningen. Fostret kommer da ut på samme måte som under en vanlig fødsel.

Faren for komplikasjoner i forbindelse med denne abortmetoden er større enn i forbindelse med de metoder som blir anvendt på et tidligere tidspunkt i svangerskapet. Vev fra morkaken kan bli liggende igjen. Det kan oppstå infeksjoner. Disse komplikasjonene er ofte forbundet med feber og blødninger. Det har hendt at en del av saltoppløsningen har gått over i kvinnens blodomløp og har ført til krampe og blodpropp.

Et abortinngrep i form av keisersnitt ligner den operasjonen som utføres når en kvinne ikke kan føde et fullt utviklet barn på normal måte. Pasienten blir bedøvet, og kirurgen foretar deretter et snitt gjennom bukveggen og livmorveggen og fjerner så fostret og morkaken fra livmoren.

Denne abortmetoden innebærer enda større farer enn innsprøytning med saltoppløsning. Arret på livmoren kan gå opp ved en senere normal forløsning. Mange leger mener derfor at senere forløsninger bør skje ved keisersnitt.

Andre farer og skadelige virkninger

Livsfarlige blødninger utgjør en fare som en alltid må regne med, uansett hvilken operasjonsmetode som blir benyttet, og hvor mange uker det har gått av svangerskapet. Derfor blir til og med meget tidlige «legale» abortinngrep foretatt på velutstyrte sykehus. Der blir det alltid tatt blodprøve av kvinnen før operasjonen, og en har blod i beredskap for hurtig å kunne foreta en blodoverføring hvis det skulle bli behov for det.

Etter en abort kan en kvinne bli steril. En av de mange årsakene til dette er at det kan oppstå betennelse i egglederne etter operasjonen.

En abort medfører også ofte psykiske lidelser, som kan være en svært alvorlig ettervirkning. En gravid kvinne vet at hun bærer ansvaret for et annet menneskes fortsatte liv. Det er derfor helt naturlig for henne å tenke på det barnet som holder på å utvikle seg. Hvis hun derfor blir tvunget til å se seg om etter noen som kan avlive fostret, medfører dette et ganske stort psykisk press for henne, ettersom det er i strid med morskjærligheten. Det kan være at hun forsøker å overbevise seg selv om at et seks, 12 eller 16 uker gammelt foster ennå ikke er et ordentlig barn, og at hun alltid senere kan få et annet barn. Men samtidig vet hun at hun kanskje ikke kan føde barn mer, og at hun i hvert fall aldri kan føde det samme barnet.

I forbindelse med selve aborten opplever mange kvinner også et stort psykisk press. For mange kvinner er ventetiden mellom saltvannsinnsprøytningen og den etterfølgende abortering en stor påkjenning. Først må de oppleve at fostret blir drept, og senere må de ta aktivt del i en anstrengende forløsningsprosess.

Ved et sykehus i Sverige har en undersøkt reaksjonene hos kvinner som har fått framkalt abort ved hjelp av saltoppløsning. Noen av dem uttrykte seg slik: «Da de sprøytet inn saltoppløsningen, visste jeg at det ikke var noen vei tilbake.» «Jeg gikk på toalettet, og der aborterte jeg. Jeg måtte selv ta hånd om fostret.» «Jeg kjente at det var noe som kom, og da jeg trakk teppet til side, fikk jeg se fostret.» «Det var forferdelig.» «Det er ikke halvparten så smertefullt å føde et barn.»

Til og med mange år etter en abort kan en kvinne ha samvittighetsnag. En sykehusinstruktør i De forente stater, Naomi Leiter, skriver: «Hun glemmer i virkeligheten aldri svangerskapet, panikken og aborten. Ofte føler hun seg deprimert og undertiden skyldbetynget.» Naomi Leiter sier også: «Jeg har truffet mange kvinner som 15 år etter aborten følte anger og hadde samvittighetsnag, for de hadde nå kommet opp i overgangsalderen og var barnløse.» — New York State Journal of Medicine, 1. desember 1972.

Abort er ikke bare en påkjenning for mange kvinner, men også for mange kirurger, sykepleiersker og annet sykehuspersonale. Noen abortinngrep blir foretatt på et meget sent tidspunkt i svangerskapet, og fostrene er sterke og sunne når de kommer ut. Det har hendt at aborterte fostre har kviknet til av seg selv i avfallsposer som har stått ved siden av sykehusets forbrenningsovner. Det er særlig det å skulle kvitte seg med levende fostre som gir samvittighetsnag. Noen sykepleiersker har måttet slutte i sitt arbeid for ikke å bryte helt sammen. Det finnes tilfelle da de er blitt fristet til å gi store, levende fostre en sjanse til å overleve ved å ta hånd om dem privat.

Bibelens syn på saken

Det finnes mange som tross alle farene og de ubehagelige omstendigheter omkring aborter rettferdiggjør dem. Men en kan spørre: Hvis det er galt å drepe nyfødte barn, er det da ikke like galt å drepe et lite barn som holder på å vokse i mors liv? Hvis det er riktig å forsøke å redde livet til et barn som er født for tidlig, ved å legge det i kuvøse, er det da ikke like riktig å verne et foster i mors liv?

Livets Skaper, Jehova Gud, betrakter livet som hellig. Å framkalle abort er en forbrytelse i Guds øyne. Den lov som han ga Israels folk, beskyttet et ufødt barns liv. Hvis en gravid kvinne under et slagsmål mellom menn ble skadd slik at fostret døde, skulle det gis liv for liv. — 2 Mos. 21: 22—25.

Det at aborter er så vanlige i våre dager, er også en følge av at menneskene ignorerer andre av Guds lover. Folk har ønsket såkalt fri moral, og de har fått hva de har ønsket, men samtidig har de også fått alle de uønskede resultatene — uønskede ektefeller, uønskede sykdommer og uønskede svangerskap. I sine bestrebelser for å unngå følgene så lettvint som mulig, krever de lettere adgang til skilsmisse, enklere medisinsk behandling og en mindre streng lovgivning. Men dette har ikke spart dem for ytterligere tragiske følger. Den eneste løsningen på den sørgelige moralske tilstand i dag er at én mann og én kvinne holder sammen, elsker hverandre innenfor ekteskapets ramme, planlegger å leve forstandig sammen og lojalt adlyder sin Gud og Skaper.

[Bilder på side 17]

«ABORT KAN VÆRE DEN ENKELTMETODE FOR FØDSELSKONTROLL SOM HAR FATT DEN MEST UTBREDTE ANVENDELSE I VERDEN I DAG.» — FN’s Komité for befolkningsspørsmål

Noen aborter blir utført etter den 20. svangerskapsuke. I den 18. uken er det en slik levende skapning som avlives og fjernes

De fleste aborter blir utført i den 12. svangerskapsuke eller tidligere. I den 11. uken er det dette som avlives og fjernes