Udelt hengivenhet
«Jeg, Jehova din Gud, er en Gud som fordrer udelt hengivenhet.» — 2 Mos. 20: 5, NW.
1. Hvorfor krever menneskenes Skaper med rette udelt hengivenhet fra alle mennesker?
JEHOVA, den levende Gud, har rett til å forlange udelt hengivenhet. Han har skapt menneskene og den jord de lever på. Hele menneskeheten bør ære og prise Ham, den eneste suvérene Hersker, for han har selv sagt: «Jeg er [Jehova], det er mitt navn, og jeg gir ikke noen annen min ære eller de utskårne bilder min pris.» (Es. 42: 8) Jehova åpenbarer selv at han først skapte jorden og deretter av jordens støv skapte våre første foreldre, Adam og Eva, og satte dem i Eden, et paradisisk hjem. Jehova befalte disse to menneskene å oppfylle jorden, legge den under seg og gjøre hele kloden til et paradis for sitt avkom. Men de var ulydige mot Gud. De foretrakk å rette seg etter en annen skapnings ord og slutte seg til ham i hans opprør mot Jehova. Adam ble dømt til døden fordi han gjorde opprør. (1 Mos. 3: 19) «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden [trengte således] igjennom til alle mennesker.» (Rom. 5: 12) Menneskeheten, som fremdeles befant seg i sine første foreldres lender, ble derved underlagt «denne verdens gud», Satan Djevelen.
2. Hvordan og når skal det omstridte spørsmål om Jehovas overhøyhet bli avgjort?
2 Når menneskene lever på jorden i våre dager, er det ikke fordi de har rett til det, men på grunn av den sanne Guds ufortjente godhet. Den allmektige Gud vil ikke gripe inn overfor den falske gud, denne verdens hersker, Satan, før han selv velger å gjøre det. Det har alt gått nesten seks tusen år siden opprøret i Eden, men enda tillater Jehova den første respektløse skapning (som nå heter Satan) å være i live. Jehova vil imidlertid ikke tolerere Satans respektløshet i all evighet, for han kom engang med denne profetiske uttalelse: «Derfor lot jeg deg bli i live at jeg kunne vise deg min makt, og mitt navn kunne bli kunngjort over hele jorden.» (2 Mos. 9: 16; Rom. 9: 17) Tiden er nå inne til at dette spørsmål angående hvem som er den høyeste hersker, skal avgjøres én gang for alle. Jehova vil bli gjenstand for udelt hengivenhet fra alle frie skapninger når den falske gud, Satan, blir kastet i avgrunnen under «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», Harmageddon-krigen. — Åpb. 16: 13—16; 20: 1—3.
3, 4. a) Hva er allerede blitt gjort med tanke på å avgjøre stridsspørsmålet? b) Hvordan kan forstandige mennesker nå unngå å gjøre et skjebnesvangert feilgrep?
3 De som studerer Bibelen, har kjennskap til Guds hensikter, og de vet at han utsendte sin Sønn, Jesus Kristus, for å la ham gi sitt liv som et fullkomment offer i den hensikt å gjenløse menneskene fra døden. Dette fant sted for 1923 år siden. Jesus beviste seg verdig til å herliggjøre Jehova, og i 1914 ble han innsatt i sin stilling som hersker. Det første han foretok seg da han opprettet sin Fars rike, var å kaste Djevelen og alle hans demonhorder ut fra himmelen og ned på jorden, og etter som dette alt har skjedd, befinner vi oss nå ganske nær «krigen på Guds, den allmektiges, store dag». Da skal Jehova demonstrere sin suverene makt og vise at han alene har krav på all hengivenhet eller tilbedelse. Rettferdselskende mennesker har latt den suverene Hersker få sin udelte hengivenhet. Vi lever i en storslagen tid da gudsgivne profetier om enden på denne tingenes ordning går i oppfyllelse. Alle mennesker bør gjøre seg kjent med Bibelen, lese den, studere den og tilegne seg nøyaktig kunnskap om den. «For hvis vi praktiserer synd med overlegg etter å ha fått den nøyaktige kunnskap om sannheten, er det ikke lenger noe offer tilbake for synder, men en sikker fryktelig forventning om dom og en brennende nidkjærhet som skal fortære dem som står imot.» (Heb. 10: 26, 27, NW) Hvis vi har en rett tankegang, hvis vi tenker slik Gud lærer oss å tenke, vil vi være lykkelige over å gi universets suverene Hersker vår udelte hengivenhet. Da vil vi ikke frykte den dommen som er i vente.
4 Den tingenes ordning menneskene nå befinner seg i, holder dem nede i en meget sykelig sinnstilstand. Mange er helt uten håp angående framtiden. Slike mennesker lever bare i nuet, og de sier: «La oss ete og drikke, for i morgen dør vi!» (1 Kor. 15: 32; Es. 22: 13) Menneskene er hatske, begjærlige, egoistiske — de tror at lykken er noe man bare kan oppnå ved å seire over andre. De søker denne falske lykke ved seire i forretningslivet, i det politiske liv og på det religiøse område, og ofte prøver hele nasjoner å overvinne andre nasjoner. Denne verden og dens mennesker er hengitt til selviskhet. Dette kommer til å føre til ødeleggelse for verden. Det må bli en forandring, og det skal det også bli.
5. Hva blir bevist ved menneskenes måter å tilbe på nå og før i tiden?
5 I vår tid tilber menneskene seg selv eller andre mennesker i høye stillinger. De gjør seg selv til avguder, og liker å ha det på den måten. Folk i våre dager er ikke bedre i denne henseende enn folk som levde i henfarne århundrer. Historien viser oss at guder og gudinner, firføtte dyr, fisker og fugler av sten er blitt tilbedt. Alle slags skapninger er blitt skåret ut i tre eller hogd ut i sten og anbrakt på sokler forat folk skulle kaste seg ned for dem. Selv Guds utvalgte folk, israelittene, bøyde seg ned for avguder av metall, sten eller tre. Hva førte så det til? Jehova ga følgende befaling ved Moses: «Du skal ikke bøye deg ned for dem og ikke la deg bevege til å tjene dem, for jeg, Jehova din Gud, er en Gud som fordrer udelt hengivenhet, som fører straff for fedrenes ondskap over sønner helt ned til sønnesønns sønner og sønnesønns sønnesønner når det gjelder dem som hater meg.» (2 Mos. 20: 5; NW) Hele verden vet at den har tatt seg ut andre guder enn Jehova og tilbedt dem, og i vår tid er menneskene, enten de vet det eller ikke, imot den suvérene Hersker.
6. Hvordan har Satans virksomhet influert på Jehova og jordens innbyggere?
6 Jehova har en erkefiende, Satan Djevelen, som Bibelen kaller «guden for denne tingenes ordning». (2 Kor. 4: 4, NW) Denne falske gud ønsker å lede alle menneskers hjerte og sinn vekk fra Jehova Gud og få dem til å hate ham liksom Satan og hans demoner hater ham. Djevelen har gjort og gjør fremdeles alle tenkelige anstrengelser for å forblinde de vantros sinn, og han arbeider også hardt for å villede og forblinde de troende. Han vil ha alle mennesker til å drive en eller annen form for avgudsdyrkelse, uansett hvor nedverdigende, egoistisk og blottet for kjærlighet den kan være. Han vil foreta seg hva som helst for å forderve menneskeheten. Men uansett hva han foretar seg, uansett hvor kraftig propaganda han får i stand for å lovprise og tilbe mennesker, og uansett hvor sterkt press han legger på Kristi etterfølgere i form av forfølgelse, så fordrer likevel den sanne Gud udelt hengivenhet fra dem som ønsker å tilbe ham i sannhet. Jehovas vitner har ikke anledning til å gå på akkord. De må ikke bøye seg ned for noen andre guder eller tjene dem. Hvis de gjør det, kommer de til å dø, for Jehova tolererer ikke tilbedelse av mennesker eller avguder.
7, 8. a) Hvorfor er lydighet mot Jehova viktigere enn alt annet? b) Hvilke resultater av lydighet kan det være gagnlig å sammenligne med hvilke resultater av ulydighet?
7 I begynnelsen fikk menneskene livet i gave, og de hadde frihet til å bruke sitt liv til å prise og tilbe Jehova og derved bevare sitt eget liv. Dette kunne de gjøre ved å være lydige mot sin Skaper. Lydighet mot Skaperen var absolutt nødvendig. Det fordres av hvert menneske som lever på jorden, og av alle skapninger i hele universet, at de gjør Overherrens vilje. Guds Sønn, Kristus Jesus, oppnådde evig liv ved å være lydig og derved legge for dagen en udelt hengivenhet overfor Jehova. Mens israelittene var på sin lange vandring gjennom ørkenen etterat de ble ført ut fra Egypts land, forsømte de mange ganger sin tilbedelse av Gud. Jehova var imidlertid meget barmhjertig mot det troløse Israel gjennom hele denne tiden. Gang på gang skjedde det noe som gjorde at det ville ha vært rettferdig av Jehova å ødelegge hele folket. Men for sitt eget navns skyld og på grunn av det løfte han hadde gitt deres forfedre, Abraham, Isak og Jakob, fortsatte han å behandle dem som sitt utvalgte folk. I flere århundrer gikk disse hårdnakkede jøder sine egne veier og fortsatte å bøye seg ned for andre guder. De glemte den sanne tilbedelse av Ham som tilfredsstilte deres daglige behov, og ved sine gjerninger sa de: «Hver den som gjør ondt, er god i [Jehovas] øyne, og i sådanne har han velbehag.» (Mal. 2: 17) Om lag tusen år etterat israelittene ble utfridd fra Egypt, tok de faktisk disse ord i sin munn, og det viser hvor fordervet folket var blitt. Kan vel noen tro at universets eneste sanne Gud vil tillate at slik respektløshet får fortsette i det uendelige?
8 Senere, på Paulus’ tid, var situasjonen blitt enda verre, og han ga denne beskrivelse av menneskene: «Mens de gjorde seg til av å være vise, ble de dårer, og byttet den uforgjengelige Guds herlighet bort mot et bilde, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og av firføtte dyr og av krypdyr. Derfor overga også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer seg imellom, de som byttet Guds sannhet bort mot løgn og æret og dyrket skapningen framfor skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen.» — Rom. 1: 22—25.
Er menneskene av i dag bedre?
9, 10. Hvilke likheter er det mellom den tilbedelse som blir praktisert av de såkalte hedenske folkeslag, og den tilbedelse som blir praktisert i kristenheten?
9 Enkelte mennesker i vår tid tror kanskje at de står langt over de menneskene som levde under Romerriket, eller at de ikke er som israelittene, grekerne eller egypterne. Men er menneskene i våre dager noe bedre i sitt tenkesett og i sin tilbedelse? Tenk på de såkalte hedenske folkeslag. De bøyer seg fremdeles ned for sine guder av tre, sten og metall. Men de kristne nasjonene da, de må vel være bedre! Nei, tvert imot, også de bøyer seg fremdeles ned foran kors, altere og gudebilder eller statuer som formodes å være «jomfruen» og andre «helgener». Det er ikke bare i forbindelse med religiøse skikker vi ser at menn, kvinner og barn bøyer seg ned for sine selvgjorte avguder og bilder av diktatorer, men det viser seg også at mange tilber statuer av store menn, krigshelter, og ber foran en «evig» ild eller et monument over en «ukjent soldat»! Må man ikke da si at de tilber de døde, som etter deres formening ikke har dødd forgjeves, men for å «trygge verden for demokratiet»?
10 Har alle de millioner menn og kvinner som mistet livet under verdenskrigene, trygget verden for demokratiet eller for noe som helst? Nei. Kristenheten bøyer seg i dag dypt og ærbødig for dem som falt under krigen, akkurat som millioner av såkalte hedninger i mange hundre år har tilbedt alle sine døde forfedre. Menn og kvinner i kristenheten i vår tid stoler i fullt alvor på kjødelige våpen og på sterke mennesker som de ser, og de tilber i realiteten slike ledere. Slik er verden av i dag. På hvilken måte tilber de den sanne og levende Gud, Jehova? Mange hevder at all denne fedredyrkelsen og billeddyrkelsen fører en nærmere Gud, uansett hvordan den foregår. Forholder det seg virkelig slik? Hvilken guddom kommer man nærmere på denne måten — «denne verdens gud», Satan Djevelen, eller den suveréne Hersker, den levende Gud, Jehova?
11, 12. Hvorfor er det på sin plass å øve sann tilbedelse i vår tid?
11 Menneskene i vår tid tilber avguder like fullt som de gamle israelitter og hedningene i fortiden gjorde det. Jehova forkastet sitt utvalgte folk fordi de ikke ga ham udelt hengivenhet. I vår tid skal Jehova Gud forkaste en hel verden, ja, mesteparten av de over to milliarder mennesker som nå lever, fordi de med vilje velger å unnlate å anerkjenne den suveréne Hersker. (Jer. 25: 32, 33) Alle bør nå vende seg om til den levende Gud, Jehova, for å studere hans Ord og lære hans vei til evig liv å kjenne. Hele denne «verden ligger i den ondes vold», sa Johannes. (Matt. 13: 19; Joh. 12: 31; 1 Joh. 5: 19, NW) Helt i begynnelsen lyktes det Satan å føre Eva bak lyset og bringe Adam til fall med hennes hjelp og få vendt dem begge bort fra den sanne tilbedelse. Jehova har før og nå gitt kloke råd gjennom sine talsmenn «forat vi ikke skal dåres av Satan; for ikke er vi uvitende, om hans tanker». — 2 Kor. 2: 11.
12 I dag blir verden påvirket og ledet av «denne verdens gud», som har forblindet de fleste menneskers hjerte og sinn. Han har forblindet dem slik at de ikke kan eller vil innse hvem som er universets suverene Hersker, eller forstå hans hensikter. Den onde ønsker ikke at menneskene skal få leve; han vil at de skal gå til grunne i Jehovas ’Harmageddon-krig’. Helt til ødeleggelsens dag opprinner, kommer menneskene til å fortsette med å gjøre kjødets gjerninger, som er «utukt, urenhet, løsaktig oppførsel, avgudsdyrkelse, spiritisme, hat, strid, sjalusi, sinne, tretter, splittelser, sekter, misunnelse, drikk, svir og annet slikt». Det er nøyaktig dette Djevelen ønsker. «De som praktiserer slike ting, skal ikke arve Guds rike.» — Gal. 5: 19—21, NW.
Hvem gir Gud udelt hengivenhet?
13. Hvilke viktige krav stilles det til mennesker som vil leve i samsvar med den nye verdens levemåte, og hvem er det som retter seg etter disse kravene?
13 Det finnes i dag et samfunn av menn, kvinner og barn på jorden som er besluttet på å gi den eneste sanne Gud, Jehova, sin udelte hengivenhet, og det er den nye verdens samfunn. Disse menneskene er ferdige med kjødets gjerninger, for de er blitt vasket rene i blodet til Jehovas trofaste Sønn, vår Herre Jesus Kristus. (Ef. 1: 5—7) Nå må de frambære ’åndens frukt, som er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet, selvkontroll’. (Gal. 5: 22, 23, NW) Alle som nå ønsker å overleve og oppnå den suveréne Herskers godkjennelse, må bygge på disse sunne grunnpillarer for en rett levemåte. Hvis du fornyer ditt sinn, det vil si, hvis du nå tenker slik Jehova vil at du skal tenke, gagnlig og redelig, vil du i sannhet utruste deg og forberede deg til den nye verdens levemåte. Alle mennesker som overlever «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», vil både overfor sine medmennesker og overfor seg selv og den sanne Gud ha bevist at de virkelig ønsker å være lydige mot Jehova, gi ham udelt hengivenhet og med glede tilbe ham i all evighet i hans nye, rettferdige verden.
14, 15. a) Hvorfor har den allmektige Gud uttatt bestemte mennesker til å herske med hans Sønn i himmelen? b) Hvem utgjør den «hjord» som står under ledelse av Jehovas Hyrde?
14 Stridsspørsmålet om overhøyheten — hvem er den høyeste hersker? — må avgjøres, men Jehova velger selv det tidspunkt som passer ham best. I mange århundrer har han bevist at mennesker som bevarer sin rettskaffenhet, kan være trofaste endog under den verste motstand. Han har bevist dette ved hjelp av alle slags menn og kvinner fra alle nasjoner, folkeslag og tungemål. Da Jesus Kristus var på jorden for nitten hundre år siden, åpnet han veien til forlikelse med den allmektige Gud for dem av menneskene som ville forlikes med Ham. Da begynte skapelsen av et nytt folk, som i sannhet skulle herliggjøre og ære Jehova Gud. Jehova bestemte at dette folket, som teller 144 000 og blir kalt den «lille hjord» (Luk. 12: 32), skulle bli medarvinger med Kristus Jesus til hans himmelske rike og få herske og regjere med ham i tusen år. «Dessuten,» skrev Paulus til dem, «er det dere Gud gjorde levende enda dere var døde i deres overtredelser og synder, som dere engang vandret i etter tingenes ordning i denne verden, i samsvar med herskeren over luftens makt, den ånd som nå virker i ulydighetens sønner. Ja, blant dem oppførte vi oss alle engang i samsvar med vårt kjøds lyster, og gjorde de ting som kjødet og tankene ville, og vi var av naturen vredens barn liksom de øvrige. Men Gud, som er rik på barmhjertighet, har for sin store kjærlighets skyld som han elsket oss med, gjort oss levende sammen med Kristus, selv da vi var døde i overtredelser — ved ufortjent godhet er dere blitt frelst — og han reiste oss opp sammen og satte oss sammen i de himmelske steder i forening med Kristus Jesus, forat hans ufortjente godhets overstrømmende rikdom i hans velvilje mot oss i forening med Kristus Jesus kunne bli lagt for dagen i de kommende tingenes ordninger. Ja, ved denne ufortjente godhet er dere blitt frelst ved tro; og det skyldes ikke dere, det er Guds gave.» — Ef. 2: 1—8, NW.
15 Alle disse menneskene gir Jehova Gud udelt hengivenhet, for de blir «bygd opp sammen til et sted der Gud kan bo ved ånden». (Ef. 2: 22, NW) Nå kommer det også til mange andre mennesker av alle folkeslag som ønsker å tilbe Jehova. Ja, en «stor skare» gir seg nå til kjenne sammen med levningen eller dem som er tilbake av den «lille hjord». De blir alle ført inn i én hjord under lederskap av én Hyrde, nemlig Jehovas Sønn Kristus Jesus. Disse «andre får», som Bibelen kaller dem (Joh. 10: 16), vet også at Jehova deres Gud er en Gud som fordrer udelt hengivenhet, og at han ikke vil tolerere noen rivalisering. Derfor har de skilt seg ut fra verden. Alle som befinner seg i denne «hjord», gir akt på Jesu uttalelse om at han var i verden, men ikke av verden (Joh. 17: 14—16), og: «Søk først Guds rike og hans [Jehovas] rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift!» — Matt. 6: 33.
16. Hvorfor er det nå nødvendig for alle mennesker å anerkjenne Jehovas rett til overherredømmet?
16 Det å søke Guds rike først innebærer å vise Ham udelt hengivenhet. Guds rike, som nå er opprettet, herliggjør og hevder Jehovas navn og ord. For omtrent førti år siden begynte det sin virksomhet med å kaste Djevelen ned fra himmelen, hvor han poserte som rival. (Es. 14: 12; Åpb. 12: 9) Nå kan Satan og hans usynlige horder bare operere i jordens umiddelbare nærhet. Men de skal også drives vekk herfra. Også her skal Jehovas opprettede rike avgjøre stridsspørsmålet om retten til overherredømmet eller til å herske uten rivaler. (Es. 9: 7; Dan. 2: 44) «Jeg, Jehova din Gud, er en Gud som ikke tolererer rivalisering.» (2 Mos. 20: 5, NW, fotnote) Jehova vil ikke gi noen annen person sin ære. Hans sanne og rettferdige prinsipper skal gjennomføres. Heretter må alle levende skapninger i universet være klar over at han, Jehova, er den eneste suveréne Overherre! (Es. 2: 11; Hab. 2: 20) «Du skal ikke bøye deg ned for en annen gud, for Jehova er fullstendig hengitt til sitt navn. Han er en Gud som fordrer udelt hengivenhet.» — 2 Mos. 34: 14, NW; Fenton.
«Helliget vorde ditt navn»
17, 18. Hvilke krav er det Jehova stiller, og som alle skapninger bør respektere i dag?
17 Jehova kan ikke tolerere at noe annet navn er likeverdig med hans eget navn. Han er hevet over alle. En gang i tiden var han alene, og han hadde all makt og myndighet i hele universet. Denne overhøyhet har han aldri gitt noen annen, og han kommer heller aldri til å gjøre det. Alt som ble dannet; skapt eller frambrakt, og alt som fikk liv, ble til på Hans, Jehovas, tilskyndelse. Skaperverket er hans verk. Han er kilden til alt liv. Han kan skape og ødelegge når han ønsker. Men Jehova, den Evige, som er fra evighet til evighet, er den skapende Gud som ønsker at andre personer skal ha liv, og han skjenker dem derfor livet som en gave. (Sl. 90: 1—17) Når Jehova gjør dette, krever han imidlertid at hans skapninger skal anerkjenne ham som suveren Hersker og vise ham udelt hengivenhet. Han tillater ikke konkurranse eller rivalisering. Da Jehova skapte mannen og kvinnen, skapte han dem ikke til å bli tilbedt. De skulle være tilbedere. Jehova kan sammenlignes med en pottemaker. Han tar leire fra jorden og former den til slik det behager ham. Leiren på pottemakerens skive er underlagt pottemakerens fingrer. Det står til pottemakeren å avgjøre hva slags kar han skal lage — hvordan det skal se ut, hvor fint det skal være, hvorvidt det skal være svært vakkert eller om det bare skal være til alminnelig bruk. Når pottemakeren har laget mange pene gjenstander og setter dem på en hylle forat folk skal se dem, er det ingen som finner på å tilbe eller lovprise kunstnerens produkter. Det er ikke det som er blitt skapt, som vinner ære og forherligelse, men det er den som har dannet karet som får rosende bemerkninger og lovprisning. Hvis et menneske sto foran en keramikkgjenstand og lovpriste den og æret den, ville vi synes at vedkommende var ganske vanvittig, men hvis han talte rosende ord til dens skaper, kunne vi forstå ham.
18 Jehova er pottemakeren. Han er skaperen. Han har frambrakt de vakre skapningene på jorden. Han har dannet dem. Han har gitt dem deres skikkelse. Han gjorde dem pene og tiltalende. Han gjorde også mer. Han ga dem liv. Det er derfor Jehova som skal roses. Det er han som bør være gjenstand for beundring og udelt hengivenhet. Vi er det skapte. Vi herliggjør vår Skaper på samme måte som et pottemakerkar bringer sin skaper ære. Det er Jehova Gud som har forårsaket at vi er blitt til. Æren tilkommer ham. Han behøver ikke tolerere noen rivalisering, og det vil han heller ikke gjøre.
’Gå ikke etter andre guder’
19, 20. a) Hva blir antydet ved at en menneskeskapning nærer ønske om å bli lovprist? b) Hvilke eksempler på respektløshet overfor Jehova tjener som advarsler for oss?
19 Nå i denne tiden som er preget av stor selviskhet og ærgjerrighet blant nasjonene og folkene, er det altfor mange mennesker som nærer større ønske om å bli lovprist enn om å lovprise. Når de fordrer å bli lovprist, blir de Guds rivaler. Djevelen sa til Eva at ’hvis dere spiser av dette tre til kunnskap om godt og ondt, skal dere bli lik Gud’. Denne tanken er fremdeles inngrodd i menneskene og menneskene ønsker å bli tilbedt, til tross for at de’ ikke er noen ting — bare støv fra jorden, leire som universets suverene Hersker har dannet vakre skapninger av, og som den samme Skaper har gitt liv. Men mange levende skapninger ønsker ikke å lovprise sin Skaper. De blir stolte, hovmodige og betydningsfulle i sine egne øyne, og det varer ikke lenge før de begynner å fortelle Gud hvilke feil han begår. I avisene kan man ofte lese artikler av kristenhetens prester, hvor de kritiserer Bibelen, Guds Ord. Mange prester har skrevet bibelkritiske bøker og til og med gått så langt at de har fornektet Kristi Jesu gjenløsningsoffer. De gir seg ut for å være kristne, men fornekter at Kristus selv er Guds Sønn. Hvordan kan de da være kristne?
20 Andre prester i kristenheten går så langt at de kaller Jehova for en «bølle» og derved trekker universets suverene Hersker ned til en lav og foraktelig stilling i hans skapningers øyne. Alt dette blir gjort for å føre forhånelse over den suverene Hersker og forherlige det som ble skapt, menneskene. Kristenheten og dens representanter gir ikke Jehova udelt hengivenhet. De er interessert i sine egne mål, sin egen nasjon, sine nasjonale kriger, og tror til og med at katolikker og protestanter i ett land er velsignet og begunstiget i høyere grad enn katolikker og protestanter i et annet land. Man må etterlyse deres enhet og broderkjærlighet. Består den bare i tomme ord?
21. Av hvilke andre grunner er det nå av den største betydning å vise Jehova udelt hengivenhet?
21 Det er bare én Gud, og alle mennesker som lever her på jorden, stammer fra det ene menneskepar Gud opprinnelig skapte. Når Gud bestemmer at tiden er inne til det, skal alle mennesker tilhøre det samme folk og ha en Gud. Han kommer ikke til å tolerere noen rivalisering. Hans rike skal stå fast evindelig. Alle mennesker som ikke vil innrette seg i samsvar med den sanne tilbedelse, skal bli utslettet, ødelagt, for det finnes ingen plass for opprørere i hans univers. «Dere skal ikke gå etter andre guder, noen av gudene til de folk som omgir dere, (for Jehova din Gud i din midte er en Gud som fordrer udelt hengivenhet,) forat ikke Jehovas, din Guds, vrede skal opptennes mot deg og han skal utslette deg fra jordens overflate.» (5 Mos. 6: 14, 15, NW) Følgende uttalelse er meget bestemt og utvetydig: «Du skal aldri ha noen andre guder imot mitt åsyn,» eller som fotnoten sier: «Du skal aldri ha noen andre guder i tross mot meg.» (5 Mos. 5: 7, NW) Men like vel er det mange mennesker i vår tid som tilber denne verden og denne tingenes ordning, i tross mot Guds rettferdige rike. På den ene siden ber de: «Komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden» (Matt. 6: 10); og på den andre siden trer de fram og støtter De Forente Nasjoner, en organisasjon som bestemt står Guds innsatte konge Kristus Jesus imot. Religiøse mennesker har støttet og støtter fremdeles våre dagers Forente Nasjoner liksom de støttet Folkeforbundet tidligere. Ja, de uttalte til og med at dette «forbund» var det politiske uttrykk for Guds rike. Er det ikke tydelig at de setter sitt eget verk opp i tross mot Jehova?