Hvor mange israelitter dro ut av Egypt?

SPØRSMÅLET om hvor mange israelitter det var som dro ut av Egypt natten til den 14. nisan i år 1513 f. Kr., oppstår i forbindelse med 2 Mosebok 12: 37, 38, hvor vi leser: «Så brøt da Israels barn opp fra Ra’amses og tok veien til Sukkot, omkring seks hundre tusen mann til fots foruten barna. Og det dro også en stor hop av alle slags folk med dem, og småfeet og storfeet, en overmåte stor mengde fe.» Ut fra dette ser det ut til at det var om lag to eller tre millioner menn, kvinner og barn, både israelitter og andre, som begynte å dra ut av Egypt den natten.

Men dette var ikke tilfelle, sier A Catholic Bible Commentary. «Noen fortolker det slik at de 600 000 gebarim til fots var kampdyktige menn, og dette antyder det absurde totalantall av om lag tre millioner. . . . Et så stort antall mennesker med sitt kveg og sine eiendeler kunne neppe gå over Rødehavet ved et vadested på en natt. . . . Det oppgitte tall er derfor usikkert og kan skyldes forvanskning av teksten.»

Den protestantiske Interpreter’s Bible er enig i denne katolske påstanden: «Dette meningsløse tallet beror antagelig på en tallmessig fortolkning av de hebraiske bokstavene i uttrykket ’Israels barn’. . . . Det er klart fra så å si ethvert synspunkt at dette tallet ikke har noe faktisk grunnlag. Et så stort antall mennesker kunne ikke ha bodd i Egypt eller overlevd i ørkenen. Det kan heller ikke ha vært plass til så mange i Kana’an.» — Bind I, side 925.

Den jødiske arkeolog og vitenskapsmann Nelson Glueck er av samme oppfatning. Ifølge ham «er den vanlige oversettelsen av 2 Mosebok [12: 37], som oppgir tallet på de israelitter som dro ut av Egypt, til ’seks hundre tusen’, absolutt meningsløs hvis den blir tatt bokstavelig». — New York Times Magazine for 25. september 1960.

Forskjellige verdslige autoriteter er enige med de nevnte religiøse autoriteter. The Encyclopedia Americana sier blant annet: «Fjerde Mosebok, hvor folketellingen av stammene er nedskrevet, må ha overdrevet tallet på folket — ørkenen kunne ikke ha forsørget slike mengder.» — Bind 10, side 641.

Hva skal en si om alle disse innvendingene? Er det blitt gjort en feil ved oversettelsen, eller er det en forvanskning av teksten eller en overdrivelse? Var det umulig for Egypt, ørkenen eller det lovte land å gi plass for så mange mennesker? Svaret på alle disse spørsmålene må være et ettertrykkelig nei!

Det at Moses’ skrifter alltid bærer preg av oppriktighet, gjendriver straks det argument at det hele er en overdrivelse. Og hva det angår at det skulle ha funnet sted en forvanskning av teksten eller en feil ved oversettelsen av 2 Mosebok 12: 37, så må denne feilen også ha sneket seg inn i 2 Mosebok 38: 26, hvor det blir gitt et nøyaktig tall, nemlig 603 550, på menn fra 20-årsalderen og oppover som ble opptatt blant de mønstrede. Denne feilen må også ha sneket seg inn i det første kapittel av 4 Mosebok, hvor det blir oppgitt hvor mange menn det var i de enkelte stammer, og hvor det fullstendige tallet blir like stort. Og det må også ha vært en forvanskning eller en feil ved oversettelsen av 4 Mosebok 11: 21, for der klager Moses til Jehova over hans folks rop etter kjøtt og sier at de er 600 000 mann til fots.

At israelittene virkelig må ha vært et stort folk, blir vist ved at de bygde byene Pitom og Ra’amses. Det blir også vist ved at Farao sa at «israelittenes folk er større og tallrikere enn vi», og ved det faktum at Farao mønstret hele sin hær for å få israelittene tilbake. — 2 Mos. 1: 9—12; 14: 6—9.

Med hensyn til hvorvidt denne store mengden kunne gå over Rødehavet i løpet av en natt, er det ikke noe i beretningen som viser hvor bred passasjen var, så det eneste som måtte til, var å gjøre den bred nok til at alle israelittene kunne gå over. Og angående spørsmålet om hvordan alle disse ble forsørget i ørkenen, kan vi jo lese at Jehova skaffet manna seks dager i uken for å mette israelittene, og at han ved to anledninger skaffet dem store flokker av vaktler. — 2 Mos. 16: 4—18; 4 Mos. 11: 31, 32.

Med hensyn til spørsmålet om Egypt kunne forsørge og gi plass for så mange israelitter, sier William Jenks følgende i sin Bible Commentary: «Mange har ansett denne økningen for å være utrolig; men det [er blitt] bevist at landet Gosen selv nå i vår tid kan forsørge et så stort antall . . . Hva er det da som gjør det så vanskelig å tro at tre millioner mennesker kunne forsørges på vel 20 000 kvadratkilometer?» Republikken Israel strekker seg i dag over et område på om lag 20 000 kvadratkilometer og har over to millioner innbyggere. Før i tiden strakte Israel seg over et område på over 26 000 kvadratkilometer, for da hadde det også noe land øst for elven Jordan.

Soncino-bibelens fotnote til 2 Mosebok 12: 37 støtter også den bibelske oppfatning: «Det er utvilsomt vanskelig å fatte at et så stort samfunn kunne dra ut på samme tid og samme sted, men denne hendelsen har sin parallell i historien. Ved slutten av det 18. århundre dro 400 000 tartarer som hadde vært i fangenskap i Russland, mot den kinesiske grense i løpet av én natt.»

Ja, når en tar kjensgjerningene i betraktning, finner en at Bibelens beretning må være sann.