Hvor kommer alle språkene fra?

PRØV å forestille deg hvordan livet ville ha artet seg hvis vi ikke hadde hatt språkene. Vi ville ikke ha kunnet føre hyggelige samtaler, ikke ha kunnet utveksle nyttige opplysninger eller erfaringer — og ikke ha kunnet lese dette bladet. Og framfor alt ville vi ikke ha hatt noe trykt Guds Ord som kunne gi oss veiledning, trøst og håp.

Hvordan skulle verden kunne funksjonere uten språk? Det tales i dag over 3000 språk på jorden, derav over 1000 i Afrika. Hvordan har alle disse språkene oppstått? Var de eldre språkene ukultivert, og er de moderne språkene mer utviklet? Tror du slike språk som sanskrit og zulu er enkle, eller tror du de er komplisert?

Et lite barn kan lære å snakke ett eller flere språk i treårsalderen. Dette blir regnet for å være en av de vanskeligste intellektuelle prestasjoner som noen gang blir krevd av et menneske. «Den menneskelige tale er en hemmelighet; den er en guddommelig gave, et mirakel,» skrev den kjente leksikografen Ludwig Koehler. Boken Utviklingens gåte (av Ruth Moore og Lifes redaksjon) sier om menneskets forfedre: «[De klarte] i det lange løp å overleve . . . bare ved å utvikle et gjensidig kommunikasjonssystem. . . . AUSTRALOPITHECUS, et nær-menneske, levde for ca. 1 million år siden . . . og hadde kanskje et språk av få lyder.» Følgende spørsmål oppstår derfor: Er språket en menneskelig oppfinnelse eller en gave fra Gud?

Har språket virkelig utviklet seg fra apelignende menneskers gryntelyder? Hvis det var tilfelle, skulle vi vente å finne at de gamle språkene var unyansert og primitive, mens moderne språk er mer nyansert og innviklet. Ifølge språkforskerne taler cirka 50 prosent av jordens innbyggere språk som tilhører den indoeuropéiske språkfamilie. De eldste språk en kjenner i denne språkfamilien, omfatter sanskrit og gresk. Hvordan er disse gamle språkene sammenlignet med moderne språk?

Ta for eksempel gresk, et språk som det foreligger rikelig med klassisk litteratur på. «Våre opptegnelser viser oss ikke et ukultivert språk som fra en primitiv begynnelse langsomt utviklet en litteratur,» skrev greskeksperten dr. B. F. C. Atkinson. Atkinson sier om skriftene til den greske dikteren Homer, som levde omkring det åttende eller det niende århundre før Kristus, at de «kommer i første rekke, ikke bare blant gresk litteratur fra samtlige perioder, men også blant all kjent litteratur i verden».

Sanskrit, som ikke lenger er noe talespråk, ble en gang talt i India. Den eldste litteratur på sanskrit skriver seg fra omkring 1100 f. Kr., men det var først for cirka 200 år siden européiske språkforskere oppdaget dette språket. En av dem, sir William Jones, sa: «Sanskrit har, uansett hva som er dette språkets oldtidshistorie, en vidunderlig struktur; det er mer fullkomment enn gresk, mer ordrikt enn latin og mer utsøkt enn begge disse; men slektskapet med begge disse språkene med hensyn til verbenes røtter og de grammatiske former er sterkere enn at det kan skyldes tilfeldigheter.»

En annen viktig språkfamilie er den semittiske. Det språket vi kaller hebraisk, tilhører denne språkfamilien, og det er tydeligvis det eldste av alle språk. Da nedskrivingen av Bibelen ble påbegynt, i 1513 f. Kr., var det nettopp hebraisk som ble benyttet. Hvordan er dette språket sammenlignet med moderne språk?

Hebraisk er et svært uttrykksfullt og konsist språk. Det gir mulighet for å komme med en levende beskrivelse av begivenheter ved hjelp av et minimum av ord. Språket har et ordforråd som berører synet, hørselen, følesansen, smakssansen og luktesansen. Språket maler således mentale bilder for den som hører eller leser det. Fordi de hebraiske verbene uttrykker så mye, må en oversetter ofte bruke flere ord for å få fram alle nyansene. Som et eksempel kan vi nevne det første verset i den kjente Salme 23: «Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting.» Det er en setning på åtte ord som inneholder 35 bokstaver. På hebraisk blir det samme sagt med fire ord på til sammen 13 skrifttegn. Fremragende effektivt, ikke sant?

Av de godt og vel 1000 språkene som tales i Afrika, er cirka 300 bemerkelsesverdig like i sin usedvanlige grammatiske oppbygning. Det er bantuspråkene, som tales i de fleste områder sør for ekvator. «Bantu», som betyr «mennesker», er et ord som går igjen i disse språkene, og vi taler derfor om «bantufamilien». Språkforskerne tror at bantuspråkene har utviklet seg fra et språk som ble talt i det sentrale Vest-Afrika for over 2000 år siden.

Et av bantuspråkene er zulu, det mest utbredte språket i Sør-Afrika. Hvordan er det sammenlignet med det moderne språket afrikaans, som stammer fra gammelnederlandsk og er blitt et av Sør-Afrikas offisielle språk? Zulu har en mye mer komplisert grammatikk og er vanskelig å lære for voksne; det er få av dem som har engelsk eller afrikaans som morsmål, som har lært å mestre zulu. I 1927 utgav Clement Doke en lærebok i dette språkets grammatikk, Text-Book of Zulu Grammar, og femte utgave, som ble trykt 27 år senere, inneholdt følgende bemerkning av forfatteren: «Det forholder seg slik med et folks språk at jo mer en studerer det, jo flere forunderlige trekk oppdager en . . . jeg har bare så vidt berørt overflaten når det gjelder alle de fenomener som dette rike bantuspråket inneholder så mange av.»

Hva viser de ovenstående kjensgjerninger? Som evolusjonisten Ashley Montagu innrømmet: «Mange ’primitive’ språk . . . er ofte langt mer komplisert og mer uttrykksfulle enn språkene i de såkalte høyere sivilisasjoner.» Det er tydelig at språket ikke hadde noen primitiv begynnelse.

I forbindelse med spørsmålet om hvor språket har sin opprinnelse, er det interessant å tenke på en samtale som ble nedskrevet på hebraisk for cirka 3500 år siden:

«Moses sa til Herren: ’Hør meg, Herre! Jeg har aldri vært noen ordets mann . . . jeg har vanskelig for å tale og uttrykke meg.’ Da sa Herren: ’Hvem er det som har gitt mennesket munn [språk, The New English Bible]? Er det ikke jeg, Herren? Gå nå, så skal jeg være med deg når du taler, og lære deg hva du skal si!’» — 2. Mosebok 4: 10—12.

Nå oppstår spørsmålet: Hvis språket er en gave fra Gud, hvordan har det da gått til at det i dag finnes så mange ulike språk på jorden?

Én faktor er at folkegrupper er blitt isolert. Nye situasjoner fører til at nye ord blir dannet. Nye dialekter tar form. Og det er ikke vanskelig for dem som studerer språkene, å se at alle språk innen en språkfamilie har en felles opprinnelse. Men hvordan har de umiskjennelige ulikhetene mellom de forskjellige språkfamiliene utviklet seg?

Det er interessant å se hva språkforskeren sir Henry Rawlinson skrev: «Hvis vi utelukkende lot oss lede av de språklige stiers skjæringspunkt og ikke tok i betraktning noe av det som står i Bibelens beretning, ville vi likevel komme til at Sinears sletter var det senter hvorfra de forskjellige linjene hadde utgått.»

Denne uttalelsen er i overensstemmelse med Bibelen, som viser at Gud skapte det første mennesket med et språk og med evnen til å uttrykke seg ved hjelp av dette språket. Bibelen sier at «hele verden hadde ett språk og samme tungemål» etter vannflommen på Noahs tid. Den forteller videre at ulydige mennesker, som altså talte samme språk, etter en tid gikk sammen om et prosjekt som skulle få skadelige følger. I stedet for å spre seg ut over jorden, slik Gud hadde befalt dem å gjøre, samlet de seg på Sinears sletter og begynte å bygge en by, Babel, og et tårn som de skulle bruke i forbindelse med falsk tilbedelse.

For å gjennomføre sin vilje gikk Skaperen til handling overfor disse opprørske bygningsarbeiderne. I 1. Mosebok 11: 9 leser vi: «Derfor kalte de den Babel. For der forvirret Herren all verdens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.»

I dag har folk overalt anledning til å tilegne seg Skaperens visdom, ettersom Guds Ord, Bibelen, nå er oversatt til over 1700 språk, som representerer cirka 97 prosent av jordens befolkning.

Den forklaring Bibelen kommer med på hvordan språkene har fått sin opprinnelse, er fornuftig og i samsvar med de faktiske forhold. Evolusjonistenes teorier om at språkene har sin opprinnelse i apelignende menneskers gryntelyder, er i strid med de faktiske forhold.

Det er en vidunderlig gave fra Gud at et lite barn kan lære å mestre sine foreldres språk. — Jakob 1: 16, 17.

[Bilde på side 21]

Et barn kan lære å snakke ett eller flere språk i treårsalderen

[Bilde på side 23]

I Babel oppstod de nye språkene som de moderne språkene stammer fra