de vil ikke innse at hans normer for livsførsel er rette.

Når noen i «rettvishets land» blir gjenstand for Guds «nåde» og overser dens kjærlige hensikt og viser seg å være uforbederlige, vil de ikke nødvendigvis få leve helt til de 1000 år er utløpt, før dommen blir fullbyrdet over dem. De er ikke verdige til å få leve evig i det gjenopprettede paradis på jorden. Han som Gud har utnevnt til å dømme verden med rettferdighet, begår følgelig ikke noen urettferdighet mot dem ved å fullbyrde dommen over dem. (Åpb. 20: 14, 15; Ap. gj. 17: 31) Vi vil derfor være forstandige hvis vi allerede nå er lydige mot «Guds evangelium» og framelsker kjærlighet til det som er rettferdig, med tanke på den kommende dommens dag. — 1 Pet. 4: 17, 18.

Etter Kristi tusenårige styre er det også viktige ting som skal skje. Dette vil bli behandlet i neste nummer av Vakttårnet.

Ville du like å leve i en slik verden som den som er omtalt her? Ville du være lykkeligere enn du er nå, hvis du hadde fullkommen helse og kunne ta imot dine kjære og dine venner i oppstandelsen? Det er her på jorden det kommer til å bli slike gledebringende tilstander. Hvis du virkelig ønsker å leve i en slik verden, vil ditt hjerte og din samvittighet tilskynde deg til å undersøke Guds Ord, Bibelen, nærmere. Selve hensikten med at Gud lot denne boken bli nedskrevet, var at han ville veilede oss som lever nå. Den viser oss hvordan vi må oppføre oss for å komme inn på den vei som fører til liv på den ’nye jord’. — Rom. 15: 4.

Spørsmål fra leserne

● I 2 Mosebok 4: 11 står det: «Hvem gjør stum eller døv eller seende eller blind? Er det ikke jeg, [Jehova]?» Betyr dette at Gud i alle tilfelle er ansvarlig for døvhet eller blindhet? — USA.

Nei, det ville ikke være i samsvar med Guds personlighet. Bibelen sier: «Med onde ting kan ikke Gud bli prøvd, og han prøver heller ikke selv noen.» (Jak. 1: 13, NW) Alt det han gjør, har en hensikt. Han fører aldri ulykke over noen uten å ha god grunn til å gjøre det. Han er kilden til «all god gave og all fullkommen gave». (Jak. 1: 17) «Fullkomment er hans verk, for rettferd er alle hans veier; en trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han.» — 5 Mos. 32: 4.

Av dette forstår vi at det var på grunn av det valg de to første mennesker, Adam og Eva, selv traff, at de mistet sin fullkommenhet og derved også evnen til å sette fullkomne barn til verden. (Job 14: 4) Etter hvert som deres etterkommere giftet seg og fikk barn, gjorde ufullkommenheten seg mer og mer gjeldende blant menneskene, deriblant i form av slike fysiske handikap som blindhet og døvhet. Fordi Jehova Gud har tillatt dette, kunne han omtale seg selv som den som «gjør» mennesker stumme, døve og blinde. (Se Romerne 8: 20, 21.) Han forstår dessuten fullt ut slike handikap og hva som er årsaken til dem.

Jehova Gud har ikke beskyttet mennesker mot de sørgelige følger som ulydighet kan ha på kroppen. Guds uforanderlige lov lyder: «Det som et menneske sår, det skal han òg høste.» (Gal. 6: 7) Barn som blir født som følge av blodskam, kan således ha visse medfødte mangler; de kan være blinde eller døve eller ha andre handikap fra fødselen av. Mennesker som lever et umoralsk liv, kan pådra seg en kjønnssykdom som fører til at de blir blinde, døve eller til og med sinnssyke. De samme handikap kan være medfødt hos barn hvis mødre har pådratt seg en kjønnssykdom.

Når det passer inn i Jehova Guds hensikt, kan han rent bokstavelig gjøre mennesker blinde, døve eller stumme. Et eksempel på dette har vi i Sakarias, døperen Johannes’ far. Da Sakarias ga uttrykk for tvil etter å ha fått vite at han og hans aldrende hustru, Elisabeth, skulle få en sønn, sa engelen Gabriel til ham: «Du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid.» (Luk. 1: 20) Sakarias ble da stum helt til den dagen da hans åtte dager gamle sønn ble omskåret. — Se også Apostlenes gjerninger 13: 8—11.

Gud «gjør» dessuten mennesker stumme, døve og blinde i åndelig forstand. Hvis noen selv velger å være døve og blinde overfor hans budskap, tillater han at de fortsetter å være vantro. Dette var tilfelle med det troløse Israel på profeten Esaias’ tid. Det ble sagt til Esaias: «Gå av sted og si til dette folk: Hør og hør, men forstå ikke, og se og se, men skjønn ikke! Gjør dette folks hjerte sløvt og gjør dets ører tunghørte og klin dets øyne til, for at det ikke skal se med sine øyne