han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel.» — Ordspråkene 22: 6.

Snart har barnet nådd skolealderen, og i en rekke år er dets viktigste oppgave hver dag å ta til seg kunnskap om forskjellige emner. Dets naturlige ønske om å lære blir til en viss grad tatt hånd om av lærerne. Det lærer nye begreper, nye ferdigheter, og verden åpner seg gradvis for det.

Skoleårene går så altfor hurtig, og de unge kommer ut i verden. De må nå lære å omgås voksne og tilegne seg ferdigheter for å kunne forsørge seg selv. I de fleste tilfelle får de fast arbeid, og nå begynner læringsprosessen å avta. De fleste unge gifter seg dessuten og får barn og blir nedtynget av bekymringer og forpliktelser, og etter hvert slutter de med å berike sitt liv ved å ta til seg ny lærdom.

Når barna vokser opp, får foreldrene mer tid til seg selv igjen. Men mange har nå vent seg til ikke å ta til seg kunnskap. De er ikke lenger så interessert i å undersøke nye ting eller i å stille spørsmål som da de var unge. I Japan snakker enkelte om at de blir født i en annen tid. En mann sier kanskje: ’Jeg ble født i Meiji-perioden.’ Det var den politiske perioden som endte i 1912. Siden han nå er over 70 år gammel, mener han derfor at den tiden da han kunne tilegne seg kunnskaper, er forbi, og at han aldri ville kunne lære nye tanker i vår moderne, uforståelige tidsalder.

Men behøver det å være slik? Etter hvert som en person blir eldre, blir riktignok hans fysikk forandret. Leddene blir kanskje stivere, musklene mindre smidige, synet litt svakere og hørselen litt dårligere. Men hvis han ikke blir syk, fører dette bare til at han må ta det litt mer med ro, ikke til at all virksomhet må opphøre for hans vedkommende. Det forhold at en gruppe mennesker på over 70 år kunne holde et idrettsstevne og delta i konkurranser, beviser dette. Men kan det samme sies om sinnet? Eller er det virkelig slik at en kan bli for gammel til å lære?

Aldri for gammel til å lære!

BLIR en aldri for gammel til å lære? La oss ta for oss noen ting som eldre mennesker har utrettet. I en alder av 92 år skrev komponisten Irving Berlin fremdeles musikk, og pianisten Arthur Rubinstein gav konserter i en alder av 94 år. Dommeren Oliver Wendell Holmes begynte 92 år gammel å studere gresk. I en alder av 80 år begynte Moses på en fullstendig ny løpebane som leder for et helt folk og offentlig taler. (2. Mosebok 7: 7) Og apostelen Johannes må ha vært i 90-årene da han ble brukt til å skrive sitt kjente evangelium og Åpenbaringsboken.

Nei, alderen behøver ikke å begrense hjernens virksomhet. Det finnes riktignok visse sykdommer som kan nedsette tankevirksomheten