blant dem ville ha tatt fullstendig avstand fra en slik praksis, for Gud hadde sagt: «Din nestes hustru skal du ikke ha samleie med, så du blir uren ved henne.» Straffen for ulydighet var døden. (3 Mos. 18: 20, 29) Kunstig inseminasjon hos en kvinne hvor sædgiveren ikke er hennes ektemann, gjør henne skyldig i hor — en synd mot Gud. (5 Mos. 5: 18) De kristne vet at de som driver hor, ikke skal arve Guds rike, og de blir advart om at «horkarler og ekteskapsbrytere skal Gud dømme». — 1 Kor. 6: 9, 10; Heb. 13: 4.

På grunn av at Gud ikke godkjenner kunstig inseminasjon med sæd fra en anonym giver, står et kristent ektepar som benytter seg av det, i fare for å bli utstøtt av Jehovas folks menighet i dag. (Jevnfør 3 Mosebok 20: 10.) Når alt kommer til alt, har ektemannen ved å gi sitt samtykke i virkeligheten gitt sin hustru til en annen mann, og hustruen har gitt seg selv til denne personen for å bli mor til et barn ved en mann som hun ikke er blitt bundet til i ekteskap. (Matt. 19: 4—6) Det at direkte fysisk kontakt ikke har funnet sted, og at ektemannen har gitt sitt samtykke og adopterer barnet, gjør ikke handlingen til noe annet enn det den er, nemlig utuktig oppførsel. — 1 Kor. 5: 1—13.

Noen kristne ektefeller som ikke har kunnet få barn, er blitt fortalt at de kan løse dette problemet hvis ektemannens sæd blir gitt hans hustru ved kunstig inseminasjon. Dersom både ektemannen og hustruen fullt ut enes om å benytte seg av en slik framgangsmåte, blir det deres personlige sak, for Guds Ord sier ikke noe om det, og et mulig avkom ville være deres eget. Det ville ikke være et barn født i hor. De må imidlertid ta stilling til eventuelle personlige spørsmål i forbindelse med å skaffe sæden til veie på en sømmelig måte. De må dessuten bære ansvaret for eventuelle medisinske eller psykologiske vanskeligheter som inseminasjonen kunne resultere i.

Om gifte kristne vil adoptere et barn eller ikke, er også noe de selv må avgjøre. Det er sant at det kan være meget skuffende for et ektepar ikke å kunne få barn. Men selv ektefeller som ikke har barn, kan være forvisset om at deres oppriktige bønner til Jehova Gud om hans hellige ånd og om hjelp til å framelske slike egenskaper som fred og glede ikke vil forbli ubesvart. — Luk. 11: 13; Gal. 5: 22, 23.

Mange har funnet sann lykke i Guds tjeneste selv om de ikke har hatt barn. I det gamle Israel var det vanlig med store familier, og ufruktbare kvinner følte stor skuffelse. Jeftas datter oppfylte ikke desto mindre sin fars løfte til Gud ved å forbli ugift og barnløs hele sitt liv. Følte hun seg stadig nedtrykt og skuffet på grunn av det? Nei, for Jehova ga henne glede i tjenesten i hans helligdom. (Dom. 11: 30—40) Likeledes er det mange kristne ektefeller i disse «siste dager» som ser på barnløshet som en omstendighet som kan gi dem større frihet til å tjene Guds rikes interesser.

Kristne ektemenn som ønsker å bli fedre, men ikke kan bli det, kan finne trøst i Jehovas forsikring i Esaias 56: 3—7. I en slik situasjon kan kristne ektefeller, enten det gjelder mannen eller kvinnen, være forvisset om at de kan få erfare den største glede i livet hvis de forblir trofaste mot Gud — nemlig gleden over å ha Guds godkjennelse.

Hvorfor er hegrens hals bøyd?

To kanadiske zoologer mener at de har funnet ut hvorfor hegrene og andre vadefugler har halsen bøyd når de står eller går sakte i vann. De hevder at fuglene simpelthen prøver å unngå det sollyset som vannet reflekterer, snarere enn at de er på utkik etter fisk.