er langt borte fra meg. Og de dyrker meg forgjeves, idet de lærer menneskers læresetninger og bud». — Matt. 15: 6—9, Dy.

Esaias kalte deres religion «en parodi, bare tradisjoner som de har lært seg utenat». (Es. 29: 13, Mo) Nei, en slik handlemåte skaper ikke interesse, og utvikler heller ikke kunnskap eller verdsettelse av Guds ord. Men å åpne Bibelen for å undersøke den ved dørene, ved private hjemme-bibelstudier, i lokaler, auditorier og store idrettsstadia som Jehovas vitner ofte gjør ved store sammenkomster — dette vil holde fast på interessen og skape sikkerhet. Ikke bare en gang i måneden, men to eller tre ganger i uken, fyller de sine møtelokaler. Dette er ikke tomt skryt. Den katolske husmoren hadde lagt merke til vitnenes glødende iver, og det er ganske enkelt denne iver som forklarer det hele. Dette er heller ikke noen mystisk hemmelighet bare for noen få utvalgte. Alle blir anbefalt å prøve det, idet de lar lyset fra Guds ord skinne på seg.

Spørsmål fra leserne

En sak som for en tid siden var oppe for retten i Chicago angående Jehovas vitner og deres standpunkt til blodoverføring, har ført til tallrike kommentarer i pressen og blant folk i alminnelighet. Mange spørsmål er blitt stilt. De følgende forekom oftest, og kom fra forskjellige steder.

● Hva er de bibelske grunner for å nekte å ta blodoverføring?

Jehova gjorde en pakt med Noah etter vannflommen, og den inneholdt følgende befaling: «Kjøtt med dets liv i, det er dets blod, skal I ikke ete.» (1 Mos. 9: 4, KJ) Den loven som ble gitt gjennom Moses, inneholdt følgende restriksjoner: «Intet fett og intet blod skal I ete.» «I skal ikke ete noe slags blod.» «Når noen av Israels hus eller av de fremmede som bor blant eder, eter noe slags blod, da vil jeg sette mitt åsyn mot den sjel som eter blodet, og utrydde ham av hans folk. For kjøttets liv er i blodet, og jeg har gitt eder det på alteret til å gjøre soning for eders sjeler; for det er blodet som gjør soning for sjelen. For det er livet i alt kjøtt, fordi dets liv er i blodet. Derfor sa jeg til Israels barn: I skal ikke ete blodet av noe slags kjøtt.» (3 Mos. 3: 17; 7: 26; 17: 10, 11, 14; 19: 26, KJ) Og i de greske skrifter finnes denne forskrift for de kristne: «Den hellige ånd og vi selv har besluttet ikke å legge noen ytterligere byrde på dere, uten disse nødvendige ting: at dere avholder dere fra det som er ofret til avgudene, og fra blod og fra det som er drept uten at blodet er rent fra, og fra utukt.» — Ap. gj. 15: 19, 20, 28, 29; 21: 25, NW.

● Gjelder ikke disse forbudene mot blod bare dyreblod, og ikke menneskeblod?

Det er klart at Jehova ikke sa til sitt folk at de skulle la blodet renne av menneskelegemer før de spiste dem, for han har aldri gitt tillatelse til kannibalisme. Selv om det først og fremst var dyreblod det var tale om i de førnevnte skriftsteder, så legg merke til at forbudene gikk ut på at de ikke skulle ete «noe slags blod», «blodet av noe slags kjøtt». Det omfatter også menneskekjøtt. Dyreblod var til «soning for eders sjeler». Likevel viste Paulus at dette blodet av ofrede dyr ikke utgjorde noen virkelig soning, men bare var et bilde på Jesu blod. Hvis det forbilledlige dyreblod var hellig, hvor meget mer ville ikke da det motbilledlige menneskeblod være det! Som bevis for at forbudet også gjaldt menneskeblod, legg da merke til hva som hendte da tre menn risikerte livet for å hente vann til den tørste David: «Men David ville ikke drikke det — han øste det ut for Herren. Og han sa: Min Gud, la det være langt fra meg å gjøre dette! Skulle jeg drikke disse menns blod, som har satt sitt liv i fare? For med fare for sitt liv har de båret det hit.» (1 Krøn. 11: 17—19) Da vannet var hentet med fare for menneskeliv, betraktet David det som menneskeblod, og han anvendte på det Guds lov som gjelder alt blod, og som sier at det skal helles ut på jorden. «Men blodet må I ikke ete; I skal helle det ut på jorden liksom vann.» — 5 Mos. 12: 16, 23, 24.

● Hvorfor gjelder Bibelens forbud blodoverføring, når blodgiveren ikke dør og intet liv går tapt?

Vi henviser deg til svaret på foregående spørsmål, og spør: Døde de tre mennene som hentet vann til David? Nei. Betraktet så David dette som en formildende omstendighet som tillot ham å drikke det vannet som han regnet for menneskeblod? Nei. Det har ikke noe med saken å gjøre om den som skaffer blodet, dør eller ikke. Forbudet gjaldt å ta blod inn i organismen, og dette enkle faktum kan ikke forandres ved kløktige resonnementer og spissfindig verdslig visdom.

● Når de kristne ikke er under moseloven som legger vekt på disse restriksjonene i forbindelse med blod, hvorfor er de da bundet av disse bestemmelsene?

Restriksjonene i forbindelse med blod fantes før moseloven, idet de ble gitt flere hundre år før, som berettet i 1 Mosebok 9: 4. De ble gjort gjeldende for de kristne også etterat moseloven var endt ved å bli naglet til Kristi torturpel. Det første svaret i denne gruppen av spørsmål og svar viste at denne restriksjonen i forbindelse med blod er et grunnkrav til de kristne, for da instruksjonene om minimumskravene ble sendt ut, var denne holdningen overfor blod tatt med som en av «disse nødvendige ting». Dette prinsippet i forbindelse med blod eksisterte altså før og etter moseloven, og var så viktig at det også der ble tatt med og lagt vekt på.

● 3 Mosebok 3: 17 sier: «Intet fett og intet blod skal I ete.» Hvorfor skal en da avholde seg fra blod, når en spiser fett?

Moseloven krevde at fettet av offerdyrene skulle brennes på alteret, som vist i versene foran det som er sitert i spørsmålet. Fettet egnet seg særlig godt til dette, fordi det brenner lett. Men det det skal legges vekt på her i samband med spørsmålet, er at forbudet når det gjelder fett, er en del av moseloven. Forbudet mot fett finnes bare i moseloven, mens derimot forbudet mot blod også finnes andre steder. Da loven ble opphevet ved sin oppfyllelse, endte altså forbudet mot fett, akkurat som forbudet mot å spise svin, kaniner, ål og lignende.

● Hvorfor avholder ikke Jehovas vitner seg fra å spise kjøtt, da noe blod blir tilbake selv om blodet er tappet ordentlig ut av dyret?

Noen sier at det er vevsvæsker og ikke blod som renner ut av kjøttet. Om det blir noe blod tilbake i kroppen, ville det størkne etter en tid og etter å ha vært utsatt for luftens innvirkning, og derfor ville det ikke være flytende når kjøttet ble kjøpt i slakterforretningen. En ansett bok om fysiologi kommer imidlertid med rimelige beviser for at det blir noe størknet blod tilbake selv i skrotter som er blitt godt avtappet. Strenge jøder går til store ytterligheter i sine bestrebelser for å fjerne alt blod. Code of Jewish Law, en samling av jødiske lover og skikker foretatt av en rabbi og utgitt av et hebraisk