Annen del — Et presteskap som utfører en effektiv tjeneste
1. Hvorfor er opplysningene om det himmelske presteskap så viktige i vår tid, og hva betyr det at dette presteskap blir satt i stand til å tjene?
I FORBINDELSE med Guds hensikt er en stor skare menneskers nåværende og framtidige ve og vel knyttet til et presteskap som består av en herlig, himmelsk Yppersteprest og hans underprester, og som har Guds godkjennelse. Vi bør føle oss betrygget over å vite at skyggebildene i den lov som ble gitt gjennom Moses, tydelig peker fram til dette presteskapet og viser at det at dets medlemmer «er tilstrekkelig kvalifisert, utgår fra Gud». (2 Kor. 3: 5, NW) Ettersom det at disse prestene blir satt i stand til å tjene, av Jehova blir omtalt som at ’deres hender blir fylt med makt’, er det av spesiell interesse for oss å se på det neste skritt som måtte foretas i forbudet under Moses’ ledelse. Det vil være til veiledning og oppmuntring for oss. — 3 Mos. 8: 33, NW; Heb. 10: 1.
2. Hva er det at utvalgte deler av innvielsesværen ble svingt for Jehovas åsyn, et bilde på?
2 Svingeoffer av innvielsesværen. (3 Mos. 8: 25—27) «Og han tok fettet, både halen og alt fettet som var på innvollene, og den store leverlapp og begge nyrene og fettet på dem og det høyre lår; og av kurven med de usyrede brød, som sto for [Jehovas] åsyn, tok han en usyret kake og en oljekake og en brødleiv og la på fettstykkene og på det høyre lår. Alt dette la han i Arons hender og i hans sønners hender; og han svingte det for [Jehovas] åsyn.» De fettrike delene av væren og leveren, nyrene og høyre lår og brødofferne blir lagt i ypperstepresten Arons og hans sønners hender og svingt for Jehovas åsyn. Svingingen er et uttrykk for at de stadig handler, at de ikke handler bare en enkelt gang. Jesu salvede etterfølgere har det privilegium sammen med sin Yppersteprest å ha del i en vedvarende tjeneste for Jehova, en tjeneste som er preget av hengivenhet og nidkjærhet for Jehovas navn. De oppbyr alle sine mentale og fysiske krefter i denne tjenesten, ja, de ønsker å yte sitt aller beste. De må finne glede i dette privilegiet, for apostelen Peter sier: «I samme monn som I har del i Kristi lidelser [for Jehovas navns skyld], skal I glede eder, for at I også i hans herlighets åpenbarelse kan glede eder med jubel.» — 1 Pet. 4: 13.
3. Hvilken tilknytning har de bakervarene som var innbefattet i svingeofferet, til Kristi og hans underpresters tjeneste?
3 Medlemmene av dette presteskap har sammen med sin Yppersteprest del i en tjeneste som tilskynder til renhet fra synd og falsk religion (den usyrede kaken), en fruktbringende tjeneste som kjennetegnes av den hellige ånds frukter (oljekaken) og av arbeid av den beste kvalitet (brødleiven). Yppersteprestens tjeneste bar preg av alt dette, og Ypperstepresten er til enhver tid rede til å hjelpe sine underprester i deres bestrebelser for å følge etter i hans fotspor. Slike stadige offer i form av trosgjerninger blir på en passende måte ledsaget av bønn til ham som bygger det «sanne tabernakel», noe som er i harmoni med salmistens ord: «La min bønn gjelde som røykoffer for ditt åsyn, mine henders oppløftelse som et aften-matoffer!» — Sl. 141: 2; 1 Kor. 5: 8.
4. Hva betyr det at Moses brente svingeofferet på alteret?
4 Svingeofferet blir brent på alteret. (Vers 28) «Så tok Moses det av deres hånd og brente det på alteret sammen med brennofferet; det var et innvielsesoffer til en velbehagelig duft, det var et ildoffer for [Jehova].» Svingeofferet er fullstendig når Moses har tatt de forskjellige delene fra Arons og hans sønners hender og brent dem på alteret sammen med brennofferet. Ut fra dette er det tydelig at alle medlemmer av Kristi presteskap må vie seg helt og fullt til tjenesten til fremme av det ’sanne tabernakels’, Guds egen bygnings, interesser. Dette offeret frambringer en velbehagelig duft, noe som viser at Jehova nå har behag i å godta disse prestenes tjeneste, som hans egen elskede Sønn står bak, og i å ta imot deres offer.
5. Hva peker det at Moses tok imot innvielsesværens bryst, hen på?
5 Brystet blir svingt av Moses. (Vers 29) «Deretter tok Moses brystet og svingte det for [Jehovas] åsyn; det var den del Moses fikk av innvielses-væren, således som [Jehova] hadde befalt Moses.» Innvielses-værens bryst, som uten tvil innbefattet hjertet, ettersom det ikke blir nevnt for seg selv, ble svingt fram og tilbake av Moses og så spist av ham som hans del av offeret. Moses handlet ved denne anledning tydeligvis som Jehovas spesielle representant, og det at han tok imot brystet, er et bilde på hvordan Jehova tok imot og godkjente Jesus Kristus og hans underprester på grunnlag av Kristi fullkomne offer, et offer som ble gitt med glede som svar på Faderens oppfordring: «Min sønn! Gi meg ditt hjerte, og la dine øyne ha lyst til mine veier!» (Ordspr. 23: 26) Jesu underprester må likeledes støtte helhjertet opp om tilbedelsen ved det «sanne tabernakel» og oppriktig synge Byggmesterens pris.
6. Hva er det at oljen blandet med blodet ble sprengt på Aron og hans sønner og på deres klær, et bilde på?
6 Helligelse med olje og blod. (Vers 30) «Og Moses tok av salvings-oljen og av blodet som var på alteret, og sprengte på Aron og på hans klær og likeledes på hans sønner og deres klær; således helliget han Aron og hans klær og likeledes hans sønner og hans sønners klær.» Det at det ble sprengt olje og blod fra alteret på Aron og hans sønner og på deres klær, tjente til å hellige dem. Dette ser ut til å være et bilde på at det mer effektive presteskap blir fylt av Guds ånd og utfører en åndsfylt tjeneste, noe som identifiserer det og viser at det har fått sin myndighet av Gud, og at det blir godtatt av Gud på grunnlag av dets sterke tro på Kristi Jesu dyrebare offer. At både personene og klærne ble oversprengt, viser at medlemmene av dette presteskapet både som enkeltpersoner og som gruppe betraktet, både i sitt indre og utad, må tilkjennegi at de helt og fullt er avhengige av verdien av Kristi sonende blod, og frambære Jehovas hellige ånds rike frukter.
7, 8. Hva svarer det til at alt det som ble til overs av innvielsesværen, ble fjernet?
7 Aron og hans sønner koker og spiser kjøttet. (Vers 31) «Og Moses sa til Aron og hans sønner: Kok kjøttet ved inngangen til sammenkomstens telt og et det der sammen med brødet som er i innvielses-kurven, således som jeg har befalt og sagt: Aron og hans sønner skal ete det.» Vi ser her hvordan innvielsesofferet ble fullstendig fjernet. Det er likeledes Jehovas vilje at arbeidet med å sette Kristi underprester i stand til å tjene, skal pågå helt til det er fullstendig fullført. Dette henleder også oppmerksomheten på den foranstaltning Jehova har truffet med tanke på å dekke Kristi underpresters åndelige behov. De har også fått løfte om at de skal få de nødvendige materielle ting for hver dag når de ivaretar sin oppgave som prester, for apostelen Paulus sier: «Vet I ikke at de som gjør tjeneste i templet, får sin føde av templet, og de som tjener ved alteret, deler med alteret? Så har også Herren fastsatt for dem som forkynner evangeliet, at de skal leve av evangeliet.» Når de er travelt opptatt med å forkynne evangeliet og undervise andre, skaper Gud et ønske i deres takknemlige tilhørere om å dele sine materielle eiendeler med dem. — 1 Kor. 9: 13, 14; Ef. 3: 16; Gal. 6: 6.
8 Restene etter innvielsesofferet blir brent. (Vers 32) «Men det som blir til overs av kjøttet og av brødet, skal I brenne opp med ild.» Innvielsesofferet måtte fortæres fullstendig, enten ved at prestene spiste det, eller ved at det ble brent opp. I motbildet anvender Kristus Jesus fullt ut verdien av sitt offer til gagn for dem som blir organisert til et hellig presteskap, slik at de kan være fullstendig antagelige for Gud og helt og fullt i stand til å gi effektiv hjelp til andre som ønsker å nærme seg livets Kilde.
9. Hva betyr det at de skulle bli ved inngangen til sammenkomstens telt i sju dager og ta vare på det Jehova ville ha varetatt, a) for Kristus Jesus? b) for hans salvede etterfølgere?
9 Tar vare på det som Jehova vil ha varetatt, i sju dager. (Versene 33—35) «Og i sju dager skal I ikke gå bort fra inngangen til sammenkomstens telt — helt til den dag da eders innvielses-tid er til ende; for sju dager skal eders innvielse vare [det vil ta sju dager å fylle deres hender med makt, NW]. Som det er gjort i dag, så har [Jehova] befalt det skal gjøres også de andre dager, for å gjøre soning for eder. I skal bli ved inngangen til sammenkomstens telt i sju dager, både dag og natt, og ta vare på det som [Jehova] vil ha varetatt, så I ikke skal dø; for således er meg befalt.» Guds Yppersteprest, som satte et fullkomment eksempel for alle sine etterfølgere, fullførte sin tre og et halvt år lange tjenestetid her på jorden og ble deretter oppreist som en åndeskapning og fikk den høyeste stilling i universet nest etter Skaperen. Hans underprester må også trofast fullføre sin tjenestetid her på jorden og vie seg helt og fullt til det ’sanne tabernakels’ interesser, slik at også de i sin tid kan bli oppreist til et liv som åndeskapninger. Mens dette presteskap fremdeles er her på jorden, har det fått i oppdrag å utføre en effektiv «forlikelsens tjeneste» til gagn for andre som ønsker å oppnå liv. Når dets medlemmer trofast fullfører sin tjeneste i kjødet og får del i «den første oppstandelse», blir deres hender virkelig fylt med makt til å tjene Guds hensikt på en effektiv måte og velsigne millioner av mennesker her på jorden i løpet av millenniet.
Et himmelsk presteskap i virksomhet
10. Hvorfor er det mulig å oppnå velsignelse fra Jehova allerede nå gjennom Kristi underpresters tjeneste?
10 Menn og kvinner av alle ætter, stammer, folk og tunger som nå angrer sine synder og vender om til Guds «sanne tabernakel», behøver således ikke å vente til de siste medlemmer av Kristi underprester har fullført sin jordiske tjeneste, for å bli velsignet. Nei, for Jesu fullkomne offerblod er allerede blitt anvendt til gagn for de siste medlemmer av presteskapet, og ved Guds hellige ånd er de blitt født på ny som hans åndsavlede sønner, og de er blitt kvalifisert til å gjøre noe som de ellers ikke kunne ha gjort som ufullkomne mennesker. Jehova viste tydelig dette ved å gi et tegn som hele Israel skulle se, et tegn på at han godkjente det aronittiske presteskap. La oss merke oss hvordan dette skjedde, når vi nå skal behandle det niende kapittel i 3 Mosebok.
11. Hva er det at Aron og hans sønner fortsatte å tjene uten direkte hjelp fra Moses, et bilde på, og hva svarer syndofferet og brennofferet til?
11 Syndoffer og brennoffer for Arons presteskap. (3 Mos. 9: 2, 7—14) «Og han sa til Aron: Ta deg en oksekalv til syndoffer og en vær til brennoffer, begge uten lyte, og led dem fram for [Jehovas] åsyn! Så sa Moses til Aron: Tre fram til alteret og ofre ditt syndoffer og ditt brennoffer og gjør soning for deg og for folket [ditt hus, MMM), og ofre så folkets offer og gjør soning for dem, således som [Jehova] har befalt! Og Aron trådte fram til alteret og slaktet den kalv som skulle være syndoffer for ham selv. Og Arons sønner bar blodet til ham, og han dyppet sin finger i blodet og strøk det på alterets horn, og resten av blodet helte han ut ved alterets fot. Men fettet og nyrene og den store leverlapp av syndofferet brente han på alteret, således som [Jehova] hadde befalt Moses. Og kjøttet og huden brente han opp med ild utenfor leiren. Så slaktet han brennofferet; og Arons sønner rakte ham blodet, og han sprengte det rundt om på alteret. Og de rakte ham brennofferet, stykke for stykke, og hodet, og han brente det på alteret. Og han tvettet innvollene og føttene og brente dem sammen med brennofferet på alteret.» Under innvielsen av presteskapet hadde Moses handlet som en representant for Gud, i Guds sted, men nå da Aron og hans sønner var blitt fullstendig innsatt, tjente de uten direkte hjelp fra Moses. Jesus Kristus ble likeledes fullstendig innsatt som himmelsk Yppersteprest i år 33 e. Kr. av Gud selv. På pinsedagen ble så ånden utgytt over hans etterfølgere, og de lot seg ydmykt lede av den og begynte således å bli innsatt av Gud gjennom Jesus Kristus og påtok seg sin tjeneste, forkynnelsen. I samsvar med Jesu løfte lærer den hellige ånd dem alle de nødvendige ting, slik at de kan oppfylle de forpliktelser som Jesus, deres Yppersteprest, har pålagt dem. Han lovte imidlertid også at han skulle være med dem alle dager inntil verdens ende. (Matt. 28: 18—20) Forbildet med syndofferet viser også at hvert eneste skritt dette hellige presteskap tar for å nærme seg Skaperen, er skritt de tar på grunnlag av det ene, dyrebare offer for synder. Det er det at de hele tiden anerkjenner dette, som gjør at deres tjeneste er effektiv. Det symbolske brennofferet tjener som en bekreftelse på at Jehova har godkjent sin elskede Sønns offer, og at han har behag i å anvende verdien av det til gagn for hele det hus av prester som Kristus spesielt går i forbønn for.
12. Når og hvordan viste Jehova i motbildet at han godtok Kristi underpresters tjeneste?
12 At Jehova godkjente at verdien av «et offer for synder» ble anvendt til gagn for Kristi underprester, framgikk tydelig av at han utøste sin hellige ånd over dem på pinsedagen i år 33 e. Kr. Fra da av har de vidt og bredt ’forkynt Jehovas dyder’, og de har derved frambåret åndelige offer som tekkes den Høyeste, for dette var nettopp hensikten med at han helliget dem og gjorde dem kvalifisert til å tjene som prester. — 1 Pet. 2: 5, 9.
13. Hva svarer det at syndofferet og brennofferet ble ofret for hele folket, til, og hvorfor er tidspunktet for denne hendelsen av betydning?
13 Syndoffer og brennoffer for folket. (Versene 15, 16) «Så førte han folkets offer fram; han tok bukken som skulle være syndoffer for folket, og slaktet den og ofret den til et syndoffer, liksom det første offerdyr. Så førte han brennofferet fram og ofret det, som det var foreskrevet.» Vi bør merke oss at ofringen for de av Israels stammer som ikke var prester, først fant sted etter at ofringen for Levi stamme, ypperstepresten Arons stamme, var fullført. Verdien av Kristi Jesu offer blir likeledes anvendt til gagn for medlemmene av det hellige, åndelige presteskap før resten av menneskeheten blir velsignet. Ja, kjensgjerningene viser at fra og med pinsedagen i år 33 e. Kr., da Guds ånd ble utgytt og til den tid da kallet gikk ut til de siste medlemmer av Kristi underprester, hvis antall var forutbestemt til å være 144 000, har det gått en tidsperiode på over 1900 år. Kjensgjerningene viser videre at fra og med året 1935 har velsignelsene vært tilgjengelige for en talløs skare tilbedere av den sanne Gud som ikke er prester. Når Harmageddon har gjort ende på den nåværende onde tingenes ordning, og når Satan er blitt bundet og kastet i avgrunnen, kommer det til å bli utøst rike velsignelser over angrende mennesker, og dette vil utgjøre et kraftig bevis for at det kongelige presteskap under Kristus utfører en effektiv tjeneste.
14. Hva er matofferet i denne forbindelse et bilde på?
14 Matofferet til gagn for folket. (Vers 17) «Deretter bar han matofferet fram og tok en håndfull av det og brente på alteret, foruten morgen-brennofferet.» Matofferet kom i tillegg til det som allerede var blitt ofret den morgenen sammen med det daglige offer. Beretningen sier at Aron «tok en håndfull av det», og deretter ble det lagt oppå brennofferet på alteret. Dette ser ut til forbilledlig å vise at den tjeneste Kristus Jesus og hans salvede etterfølgere utfører, bærer rik frukt til gagn for en «stor skare» mennesker av alle folkeslag. (Åpb. 7: 9) Den rike innhøstningen av mennesker som ærer Jehovas navn nå i vår tid, utgjør et meget håndgripelig bevis for at Jehova velsigner det himmelske presteskaps tjeneste.
15. Hva er fellesskapsofferet for folket et bilde på, og hva vil dette offer til slutt resultere i?
15 Fellesskapsoffer for Israels folk. (Versene 18—21) «Så slaktet han oksen og væren som skulle være folkets takkoffer [felles-skapsoffer, NW]; og Arons sønner rakte ham blodet, og han sprengte det rundt om på alteret. Men fettstykkene av oksen, og halen og fettet som dekket innvollene, og nyrene og den store leverlapp av væren — disse fettstykker la de på bryststykkene; og han brente fettstykkene på alteret, men bryststykkene og det høyre lår svingte Aron for [Jehovas] åsyn, således som Moses hadde befalt.» Oksen og væren ble slaktet, og deres blod ble anvendt. Etter at Jesus hadde utgytt sitt blod, ble verdien av det likeledes anvendt, noe som bringer velsignelser til hans underprester. Men siden 1935 har også en stor skare mennesker av alle folkeslag fått del i disse velsignelsene. Disse menneskene får lære hvordan de kan innordne sitt liv i samsvar med Jehovas vilje, slik at de kan komme i et nært forhold til ham. De får lære hvordan de kan vinne Guds godkjennelse og bli beskyttet under den kommende Harmageddon-krigen. De får lære hvordan de kan vise Jehova Gud sin takknemlighet for den kjærlige godhet han viser dem ved å la dem få påkalle hans navn sammen med de salvede prester og gjøre kjent hans vidunderlige gjerninger. Gjennom det symbolske fellesskapsoffer behager det Jehova å godta den ’store skares’ tilbedelse og lovprisning, og de som tilhører denne skaren, kan derfor nærme seg Jehova og komme i et fredelig forhold til ham. Under millenniet vil den store Yppersteprests, Jesu Kristi, fellesskapsoffer fullt ut føre alle mennesker som blir funnet verdige til det, inn i et rett forhold til Jehova.
16. Hvordan har den større Aron velsignet folket?
16 Aron velsigner folket. (Versene 22, 23) «Og Aron løftet sine hender over folket og velsignet dem; og så steg han ned, etter at han hadde ofret syndofferet og brennofferet og takkofferet [fellesskapsofferet, NW]. Deretter gikk Moses og Aron inn i sammenkomstens telt, og da de kom ut igjen, velsignet de folket.» Før Kristus Jesus trådte fram for Jehovas åsyn som en barmhjertig Yppersteprest, skaffet han til veie den nødvendige foranstaltning for å velsigne mennesker som i sin tid skal få nyte godt av hans effektive tjeneste. Han etterlot hos sine underprester de ord eller den lære som ville bety liv for alle lydige mennesker. Men etter at han hadde fart opp til himmelen, og etter at han av sin himmelske Far hadde fått myndighet til igjen å vende sin oppmerksomhet mot jorden, utøste han fra sin himmelske trone mange flere velsignelser i form av livgivende kunnskap og forståelse, først til de av hans underprester som fremdeles var på jorden, og deretter gjennom dem til de «andre får», hvorav en stor skare nå støtter opp om den rene tilbedelse. — Joh. 10: 16.
17. Hvilket kraftig bevis har Jehova gitt for at han godkjenner et presteskap som er blitt innsatt i vår tid?
17 Beviser for at Gud godkjenner det innsatte presteskap. (Versene 23, 24) «Da åpenbarte [Jehovas] herlighet seg for hele folket, og det gikk ild ut fra [Jehovas] åsyn og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret.» Det kom tydeligvis ild fra tabernaklet og det Aller-helligste som hurtig fortærte brennofferet og fettet av folkets fellesskapsoffer. Dette var et fryktinngytende syn for alle israelittene, men det var også et kraftig bevis for at Jehova godkjente dette presteskapet og regnet offeret på alteret for å være tilstrekkelig til å dekke over deres synder, slik at han fra nå av virkelig kunne være hos dem som deres Gud. Jehova har overfor en mengde tilbedere i vår tid som ikke er prester, begynt å vise at han godkjenner Jesus Kristus og hans underprester, som er representert ved den levning av disse som fremdeles tjener på jorden. Gjennom dette himmelske presteskap har Jehova i sannhet latt det komme en strøm av åndelige åpenbaringer. Hvis vi ser tilbake på hvordan Gud i løpet av de siste 50 årene har handlet med sine salvede tjenere på jorden, kan vi se at han har velsignet og beskyttet dem når de har vært utsatt for motstand og hat. Nøyaktig hvordan «ild» fra Jehovas åsyn vil komme fullt ut til uttrykk når det gjelder hans himmelske presteskap og Kristi offer, vil vi få se i en ikke altfor fjern framtid, etter at hele det himmelske presteskap er blitt fullstendig innsatt.
18. Hvilke ytterligere beviser har vi for at Gud benytter seg av et kristent presteskaps tjeneste?
18 Et annet bevis for at Jehova godkjenner levningen av Kristi underprester, er at Jehova har funnet behag i å la dem som tilhører denne levningen, gjøre folk oppmerksom på det tydelige skillet mellom rent og urent. Gjennom dette bladet får mennesker som ønsker å oppnå liv, lære hvordan de i alle livets gjøremål kan oppføre seg på en slik måte at de får Guds velsignelse. De som ønsker å behage Skaperen, har ikke på noen måte manglet veiledning om hvordan de bør oppføre seg i hjemmet, på arbeidsplassen og under en lang rekke andre forhold. Og virkningene av denne opplæringen er i sannhet forbausende! En stor skare tilbedere av den sanne Gud har skilt seg så fullstendig ut fra de forvirrede og krigførende nasjonene i denne tingenes ordning at det er som om et stort svelg skiller dem, og disse tilbedere er forent i inderlig kjærlighet til Jehova.
19. Hvilke beviser for dette kan vi vente å få se etter Harmageddon?
19 I den nye tingenes ordning, som følger etter Harmageddon, vil det bli gitt flere beviser for at Gud godkjenner Kristi Jesu underprester, som nå nesten alle sammen er innsatt, og bruker dem som sine redskaper. Da kommer det nye Jerusalem, den hellige stad av himmelske prester, hvis fullkommengjorte medlemmer da hersker sammen med sin Yppersteprest, til å øve innflytelse på menneskene på jorden i større utstrekning enn noensinne. De som får overleve Harmageddon, og de som senere blir oppreist fra de døde, vil fremdeles trenge det hellige presteskaps beskyttelse. De vil fremdeles være ufullkomne, og de vil ha stort behov for hjelp til å forberede seg til å bestå den endelige prøve som deres ulastelighet vil bli stilt på når Satan «løses av sitt fengsel» i en kort tid etter Kristi tusenårige styre. — Åpb. 20: 7, 8.
20. Hvordan reagerer mennesker som elsker Guds sannhet og rettferdighet, på det tegn Gud har gitt på at han velsigner sitt himmelske presteskap?
20 Folkets reaksjon. (Vers 24) «Og hele folket så det, og de ropte høyt av glede og falt ned på sitt ansikt.» Dette enestående beviset for at Jehova godkjente Arons presteskap og var nærværende hos det, førte til stor glede blandet med gudsfrykt. Framkaller den åpenbaring som foreløpig er blitt gitt som tegn på at Jehova godkjenner et enda mer effektivt presteskap, en lignende reaksjon? Ja, det gjør den. Se på den store skare av får-lignende mennesker som har samlet seg rundt Guds levning av åndelige prester! Etter at de har fått opplysninger om den barmhjertige foranstaltning han har truffet for at de skal kunne nærme seg ham, tar de med glede del i lovprisningen av ham og tilber ham med gudsfrykt «i ånd og sannhet». — Joh. 4: 24.
21. Hvordan betrakter de som tilber Jehova ved det «sanne tabernakel», det at de har en levning av Kristi underprester iblant seg?
21 De forstår at dette presteskap, som Jehova har skaffet til veie, er «menigheten av de førstefødte, som er oppskrevet i himlene». Alle de andre av Jehovas tilbedere på jorden gleder seg over at selv om de fleste av Kristi 144 000 underprester siden 1918 har kommet til det sted som har vært beredt dem i himmelen, har Jehova likevel latt en levning av dette hellige presteskap være tilbake på jorden som en kjerne som gudfryktige og rettferdselskende mennesker kan samle seg om, slik at de kan få nyte godt av Jehovas gode vilje. For den store skare av tilbedere av alle folkeslag utgjør det at levningen er sammen med dem, en sterk forsikring om at deres håp om å bli befridd fra en ond tingenes ordning snart vil bli virkeliggjort, særlig i betraktning av at tallet på levningens medlemmer blir mindre for hvert år. For et storslagent håp de har fått! Hvilken nidkjærhet får ikke dette dem til å legge for dagen i den sanne tilbedelse!
22. Hvilket storslagent syn har den store skare av jordiske tilbedere fått, og hva forsikrer det dem om?
22 Jakob ble virkelig oppmuntret da han i en drøm fikk et syn av en stige som forbandt jorden med himmelen, og engler som steg opp og ned på den. Men hvilket storslagent syn får ikke den store skare av Jehovas jordiske tilbedere i vår tid når de med troens øyne ser det redskap som Jehova om kort tid vil benytte til å utøse sine velsignelser over dem og gi dem fred! Johannes beskrev dette syn med følgende ord: «Jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom.» Ja, Kristi sammensatte brud, de 144 000, vil være ett med sitt overhode og sin brudgom, Kristus Jesus, og fullstendig underlagt ham når han i samsvar med Guds vilje skal føre lydige mennesker tilbake til fullkommenhet. — Åpb. 21: 2.
23. Hvorfor er det til stor trøst for menneskene å vite at de som utgjør det himmelske presteskap, også har vært mennesker?
23 Hvor oppmuntrende er det ikke å vite at den høye og hellige Gud i himmelen har tatt hensyn til syndige menneskers svakheter, behov og begrensninger og skaffet til veie en yppersteprest, «ikke en yppersteprest som ikke kan ha medynk med våre skrøpeligheter», men en som har fullkommen innsikt i alle våre problemer! (Heb. 4: 15) I sin tjeneste vil denne Yppersteprest dessuten ha en gruppe himmelske prester som personlig har vært utsatt for alle de vanskeligheter som menneskeheten har vært plaget av, og som derfor også vet hvordan de kan opplære og hjelpe menneskene med tålmodighet og kjærlighet.
24. a) Hvilken tjeneste vil det himmelske presteskap trofast ta hånd om i framtiden, til stor glede for dem som får overleve Harmageddon? b) Hvordan framgår dette av Åpenbaringen 21: 3, 4?
24 Ettersom Gud er fullstendig klar over hvordan menneskesinnet virker, og vet at vi har mistet mange av våre kjære i døden, er det hans kjærlige hensikt å oppvekke millioner av mennesker fra gravene og gi dem mulighet til å vinne liv. De må også frambære beviser for at de elsker Guds rettferdighet, ved det «sanne tabernakel», og ta imot opplæring og veiledning fra Kristi kongelige presteskap. I løpet av Kristi tusenårige styre vil de nødvendige skritt etter hvert bli tatt for å fjerne alle årsaker til tårer og smerter, for «den hellige stad», den kjærlige foranstaltning Jehova har truffet for at angrende mennesker skal kunne bli forlikt med ham, vil virke på en effektiv måte sammen med ypperstepresten, Jesus Kristus. Apostelen Johannes forteller hvordan forholdene da vil være: «Og jeg hørte en høy røst fra tronen si: Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem; og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud; og han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort.» — Åpb. 21: 3, 4.
25. Hvilken innvirkning bør disse framtidsutsiktene og den gunst vi allerede nå nyter godt av, ha på vår tilbedelse av Jehova?
25 Hvor takknemlige bør vi ikke være overfor den hellige Gud, Jehova, all god og fullkommen gaves giver, for at han har truffet den nødvendige foranstaltning for at vi i nær framtid skal kunne nærme oss ham! La oss gjøre forstandig bruk av den tid som er igjen før enden for denne ordning kommer, og derved behage Jehova. La oss benytte oss av de anledninger vi nå har til å motta velsignelser fra ham, ved å komme sammen med levningen av Kristi underprester, som fremdeles befinner seg på jorden. Ved at vi nå kommer sammen med denne levning og følger dens ledelse i spørsmål som har å gjøre med den sanne tilbedelse, vil vi legge et solid grunnlag for våre gjerninger etter Harmageddon, slik at vi kan oppnå Jehovas endelige godkjennelse.
[Bilde på side 519]
Ypperstepresten Aron med et svingeoffer som blandt annet består av deler av innvielsesværen