Vis respekt for Jehova, lyder oppfordringen i 4. Mosebok

JEHOVA GUD fortjener at hans tilbedere viser ham ubetinget respekt. De må adlyde ham og samarbeide lojalt med hans utnevnte tjenere. Hvor tydelig blir ikke dette understreket i den bibelske boken som kalles 4. Mosebok!

Denne boken blir også kalt «Numeri», som betyr «tall». Dette navnet er basert på de to opptellingene av israelittene som det berettes om i de fire første kapitlene og i kapittel 26. Fjerde Mosebok ble skrevet av Moses på slettene i Moab i 1473 f.Kr. og omspenner i det alt vesentlige et tidsrom på 38 år og ni måneder, som går helt tilbake til 1512 f.Kr. — 4. Mosebok 1: 1, EN; 5. Mosebok 1: 3.

Det som det blir fortalt om i de tre delene som 4. Mosebok utgjør, er de begivenheter som fant sted ved Sinai-fjellet (1: 1 til 10: 10), i ørkenen (10: 11 til 21: 35) og på slettene i Moab (22: 1 til 36: 13). Men hva kan disse begivenhetene lære oss? Inneholder 4. Mosebok prinsipper som kan være til gagn for Jehovas vitner i dag?

Bokens innhold tilskynder oss til å vise respekt for Gud

Israelittene har oppholdt seg ved foten av Sinai-fjellet i om lag ett år da Jehova befaler Moses å oppta manntall. Med unntagelse av levittene blir alle menn fra 20-årsalderen og oppover mønstret, og tallet på dem er 603 550. I stedet for de førstefødte tar Gud levittene og setter dem til å utføre tjeneste ved tabernaklet eller helligdommen. Det blir gitt instrukser om den rekkefølge de skal marsjere i, og om at Juda, som er den tallrikeste stammen, skal gå først. På Guds befaling blir så levittene mønstret og tildelt hellige oppgaver. — 4. Mosebok 1: 1 til 4: 49.

Jehova gir befalinger angående karantene og kommer deretter med lover angående saker som dreier seg om sjalusi på grunn av en hustrus utroskap og om løfter som blir gitt av nasireere. Det blir deretter gitt noen detaljer angående tjenesten ved helligdommen. I forbindelse med oppførelsen av helligdommen og vigslingen av alteret hadde høvdingene over stammene kommet med verdifulle gaver. Moses hadde fått laget en lysestake etter det forbilde som Jehova hadde vist ham i et syn. Når dens lamper var tent, kunne levittene begynne å tjene, etter at de først hadde renset seg. — 4. Mosebok 5: 1 til 8: 26.

Det blir gitt forskrifter angående påsken. En sky som på mirakuløst vis legger seg over helligdommen, viser når folket skal slå leir, og når de skal bryte opp. Folket slår leir og bryter opp «på [Jehovas] befaling». Det blir benyttet to sølvtrompeter for å kalle folket sammen og for andre formål. — 4. Mosebok 9: 1 til 10: 10.

Den 20. dagen i den andre måneden i det andre året etter utgangen av Egypt begynner skyen over helligdommen å bevege seg, og Israel drar videre. Folket kommer med noen utilbørlige klager. Deres rop om å få kjøtt er en av dem, men da Jehova skaffer til veie vaktler, legger de stor grådighet for dagen. Mirjam og Aron kommer med klager mot sin bror, Moses, og som straff blir Mirjam midlertidig slått med spedalskhet. Burde ikke dette tilskynde oss til å vise respekt for gudgitt myndighet! — 4. Mosebok 10: 11 til 12: 16.

Tolv speidere blir sendt inn i det lovte land og vender 40 dager senere tilbake med noen innbydende frukter som de har tatt med seg. Ti av speiderne gjør imidlertid et så stort nummer av innbyggernes størrelse og deres befestede byer at de motløse israelittene ønsker å vende tilbake til Egypt. De trofaste speiderne Josva og Kaleb oppfordrer dem inntrengende til å vise tro på Jehova, men forgjeves. Da folket truer med å steine Moses, Aron, Josva og Kaleb, sier Gud at han vil slå ned på dem og drive dem bort. Men Moses går i forbønn for folket, og Jehova bestemmer at de skal vandre i ørkenen i 40 år, inntil alle fra 20-årsalderen og oppover er døde. De eneste unntagelsene er Josva, Kaleb og de som tilhører Levi stamme. Deretter forsøker israelittene å dra inn i det lovte land, men de lider et bittert nederlag. — 4. Mosebok 13: 1 til 14: 45.

Det blir deretter gitt forskjellige lover som dreier seg om offer, om brudd på sabbatsbudet og om bruken av dusker på kappene. Korah, Datan, Abiram, On og 250 høvdinger taler så imot Moses og Aron. Hva blir følgen av en slik alvorlig mangel på respekt? Jehova tilintetgjør Korah og de 250 mennene ved ild, og de andre opprørerne omkommer da jorden åpner seg og sluker både dem og deres familier og eiendeler. Alt den neste dagen murrer israelittene mot Moses og Aron, og som følge av denne mangel på respekt dør 14 700 av dem av en pest som Jehova lar bryte ut. For å få slutt på murringen og for å vise at han har utvalgt seg Aron av Levi stamme, sørger Gud for at Arons stav skyter knopper. Det blir deretter gitt bestemmelser angående prestenes og levittenes plikter og om hvordan folket skal rense seg for urenhet. — 4. Mosebok 15: 1 til 19: 22.

Ved Kadesj krever folket å få vann. Fordi Moses og Aron ikke ærer Jehova som den som på mirakuløst vis sørget for at de fikk det, blir det sagt til dem at de ikke skal få komme inn i det lovte land. Etter å ha forlatt Kadesj kommer folket til fjellet Hor, hvor Aron dør, og hans sønn Elasar blir utnevnt til øversteprest. Israelittene beseirer deretter kongen i Arad. Senere taler de imot Gud og Moses, og denne gangen straffer Jehova dem ved å sende giftslanger inn blant dem. De som er blitt bitt, blir helbredet bare ved å se på en kobberslange som Gud sier at Moses skal lage og sette på en stang. Deretter beseirer israelittene amorittkongen Sihon og kong Og i Basan og inntar deres land. — 4. Mosebok 20: 1 til 21: 35.

Det blir deretter fortalt om begivenhetene på slettene i Moab. Moabittkongen Balak leier Bileam og ber ham om å forbanne israelittene, men i stedet velsigner han dem tre ganger. Bileam lar seg bli brukt som et redskap til å få Ba’al-dyrkende kvinner til å forlede Israel til seksuell umoral og avgudsdyrkelse. Jehova tilintetgjør 24 000 overtredere før Pinhas får satt en stopper for pesten ved å ta livet av en umoralsk israelitt og en midjanittisk kvinne. — 4. Mosebok 22: 1 til 25: 18; 31: 15, 16.

Etter at det er blitt foretatt en ny folketelling og skapt presedens som følge av en sak angående arverett for døtre, får Moses se det lovte land, og han utnevner Josva som sin etterfølger. Det blir gitt instrukser angående offergaver som skal bæres fram hver dag, hver uke, hver måned og hvert år, og angående det å avlegge løfter. Det blir tatt hevn over midjanittene fordi de var med på å få israelittene til å synde mot Gud. — 4. Mosebok 26: 1 til 31: 54.

Rubens stamme, Gads stamme og stammen til Manasse får området øst for Jordan som sin odelsjord, men bare på betingelse av at de er med på å innta landet vest for denne elven. Deretter følger en fortegnelse over alle de stedene hvor Israel slo leir på sin vei fra Egypt til slettene i Moab. Israelittene mottar så befalinger som har med deres bosetning i det lovte land å gjøre. De skal blant annet ødelegge alt som har tilknytning til falsk religion, og drive ut innbyggerne. Grensene for landet blir fastsatt, høvdinger som skal hjelpe Josva og Elasar til å skifte det ut, blir utvalgt, og 48 byer blir tildelt levittene. Seks byer blir satt til side, og det blir gitt instrukser om hvordan saker som har med utilsiktet drap og mord å gjøre, skal behandles. Til slutt blir det gitt lover angående ekteskap for kvinnelige arvinger. — 4. Mosebok 32: 1 til 36: 13.

Når du leser 4. Mosebok, vil den vekt som blir lagt på det å vise respekt for Jehova og for dem som er utnevnt til å inneha ansvarsfulle stillinger blant hans folk, gjøre inntrykk på deg. Men det kan være enkelte ting som du undres på. De etterfølgende spørsmål og svar kan derfor være av interesse for deg.

Begivenheter ved Sinai-fjellet

● 5: 11—31 — Hva skjedde egentlig med en kvinne som hadde gjort seg skyldig i ekteskapsbrudd?

Det var ikke vannet i seg selv som medførte noen skade. Men det ble drukket framfor Jehova, som var klar over hvorvidt kvinnen hadde gjort seg skyldig i ekteskapsbrudd. Hvis hun hadde det, ville han la hennes buk svulme opp og hennes hofter svinne inn. Hoftene blir her tydeligvis brukt som en omskrivning for forplantningsorganene. (Jevnfør 1. Mosebok 46: 26, EN.) «Svinne inn» tyder på at disse organene ble tært bort, slik at en unnfangelse ikke kunne finne sted. Dette ville være i samsvar med den kjensgjerning at hvis kvinnen var uskyldig, ville hun få barn med sin mann.

● 8: 25, 26 — Har prinsippet i loven om når levittene skulle trekke seg tilbake fra sin tjeneste, noen anvendelse på Jehovas folk i dag?

Alle kvalifiserte menn av de tre fremtredende familiene av levitter var med på å hjelpe prestene. Levittene kom etter hvert til å bli tallrike, men tallet på tjenestemuligheter i helligdommen var begrenset. Utvilsomt både med tanke på alderen og for å unngå altfor mange slike tjenesteoppgaver bestemte derfor Jehova at når de levittiske menn fylte 50 år, skulle de trekke seg tilbake fra påbudt tjeneste, selv om de fortsatt kunne hjelpe til på frivillig basis. Dette utgjør imidlertid ikke noen regel for åndelige israelitter og deres medarbeidere, for de er ikke under loven. (Romerne 6: 14; Efeserne 2: 11—16) Hvis en kristen på grunn av høy alder ikke er i stand til å påta seg et bestemt ansvar, kan han i stedet få en tjeneste som han kan utføre. Jehovas vitner har ikke fått noe påbud om at de kan trekke seg tilbake fra forkynnelsen av det gode budskap om Riket.

På vandring fra sted til sted

● 12: 1, NW — Hvorfor talte Mirjam og Aron imot Moses fordi han hadde en kusjittisk hustru?

Dette var noe mer enn motvilje mot Moses’ hustru. Det egentlige motivet var et ønske om å få større makt, særlig fra Mirjams side. Moses’ hustru, Sippora, som hadde vært borte, hadde sluttet seg til Moses igjen, og Mirjam fryktet for at hun skulle miste plassen som den fremste kvinnen i leiren. (2. Mosebok 18: 1—5) Hun fikk derfor Aron med seg i å kritisere Moses fordi han hadde giftet seg med en kusjittisk kvinne, og i å utfordre hans enestående stilling innfor Gud. Jehova straffet både Mirjam og Aron på grunn av dette, men det at det bare var hun som ble slått med spedalskhet, kan tyde på at hun var den som satte det hele i gang. Det at Aron vedkjente seg sin synd og gikk i forbønn for den spedalske Mirjam, viste at han hadde en rett innstilling. (4. Mosebok 12: 10—13) Sippora var datter av Re’uel fra Midjan. (1. Mosebok 25: 1, 2; 4. Mosebok 10: 29) I Habakkuk 3: 7 blir Midjan sidestilt med Kusjan, som tydeligvis er et annet navn for Midjan eller sikter til et naboland. Noen arabiske stammer ble dessuten kalt Kusi eller Kushim. Det later derfor til at det ikke bare var Kams etterkommere gjennom Kusj, men også noen av dem som bodde i Midjan, som ble omtalt som kusjitter. Sippora kunne derfor bli kalt kusjitt.

● 21: 14, 15 — Hva var «Boken om [Jehovas] kriger»?

Dette var utvilsomt en pålitelig beretning om Jehovas folks kriger. Den kan ha begynt med Abrahams seierrike kamp mot de fire kongene som hadde tatt Lot og hans familie til fange. (1. Mosebok 14: 1—16) Bibelen viser til flere uinspirerte skrifter, og noen av dem ble brukt som kildemateriale av inspirerte bibelskribenter. — Josva 10: 12, 13; 1. Kongebok 11: 41; 14: 19, 20.

På slettene i Moab

● 22: 20—22 — Hvorfor ble Jehova harm da Bileam gikk med Balaks menn, ettersom det var han som hadde sagt til denne profeten at han skulle gå med dem?

Jehova hadde sagt til Bileam at Bileam ikke kunne forbanne israelittene, men den griske profeten drog av sted i den hensikt å gjøre det for å bli belønnet av moabittkongen Balak. (2. Peter 2: 15, 16; Judas 11) Det var av denne grunn at Gud ble brennende harm. Jehova så naturligvis med uvilje på enhver forbannelse av Israel. Men Bileam viste i likhet med Kain på en egenrådig måte sin forakt for det som var Jehovas vilje. (1. Mosebok 4: 6—8) Etter at Jehova vendte hver tilsiktet forbannelse om til en velsignelse, ble Bileam på grunn av sin fordervede innstilling drevet til å foreslå at Balak skulle få kvinner i Moab og Midjan til å forføre israelittene og til å ta del i Ba’al-dyrkelsen. (5. Mosebok 23: 5; 4. Mosebok 31: 15, 16; Åpenbaringen 2: 14) Dette førte til at Israel pådrog seg Guds vrede, og til at 24 000 mistet livet. Senere ble den griske Bileam drept av dem som han hadde forsøkt å forbanne. (4. Mosebok 25: 1—9; 31: 8) Hvilken advarsel utgjør ikke dette mot å la seg lede av griskhet!

● 25: 10—13 — Hvordan fikk det løftet som ble gitt angående prestedømmet, sin oppfyllelse?

Det later til at det opphøyde presteskap fortsatte i Pinhas’ ættelinje helt fram til øverstepresten Eli, en etterkommer av Itamar. Den forandring som da ble gjort, skyldtes sannsynligvis at Pinhas’ ættelinje midlertidig ikke var skikket til å inneha presteembetet. Men kong Salomo lot Itamars etterkommer Abjatar bli avløst av øverstepresten Sadok, som nedstammet fra Pinhas. (1. Kongebok 1: 1—14; 2: 26, 27, 35) Så langt som den historiske beretning viser, fortsatte tydeligvis det opphøyde presteskap å være i Pinhas’ ættelinje i mange år.

● 30: 7—9 — Kan mannen til en kristen hustru gjøre de løfter hun har gitt, ugyldige?

Nei, for Jesu etterfølgere er ikke under loven. Jehova handler nå med menneskene som enkeltpersoner når det gjelder løfter, og en kristen ektemann er ikke bemyndiget til å annullere eller ugyldiggjøre dem. En kristen hustru bør naturligvis ikke avlegge løfter som er i strid med Guds Ord eller de bibelske forpliktelser hun har overfor sin mann. — Forkynneren 5: 1—5.

Av stor verdi for oss

Fjerde Mosebok tilveiebringer et verdifullt ledd i den beretning som fører fram til opprettelsen av Guds rike. Den peker også fram til Jesus Kristus. Dyreofferne og det som ble gjort med asken av den røde kvigen, pekte fram til den langt større renselsesforanstaltning som ble truffet ved Jesu offer. (4. Mosebok 19: 2—9; Hebreerne 9: 13, 14) Det som fant sted i forbindelse med kobberslangen, var et bilde på Jehovas enestående foranstaltning for evig liv gjennom Kristus. — 4. Mosebok 21: 8, 9; Johannes 3: 14, 15.

Fjerde Mosebok kan hjelpe oss til å unngå avgudsdyrkelse og seksuell umoral. Den får oss til å innse hvor farlig det er å knurre mot Gud, hans utnevnte tjenere og hans foranstaltninger. Og denne gripende beretningen bør i sannhet få oss til å vise den største respekt for vår kjærlige Gud, Jehova.

[Bilde på side 27]

Hvordan bør den straff Mirjam fikk, påvirke vårt syn på gudgitt myndighet?