Motsier Bibelen seg selv?
DE KRISTNE betrakter Bibelen som en gave fra Gud. De finner det gledebringende og utbytterikt å lese i den. Men det finnes også noen som hevder at Bibelen inneholder motsigelser og av den grunn ikke er til å stole på.
Både motstandere av Bibelen og de som har forsøkt å forstå den, men som ikke har kunnet få tilsynelatende uoverensstemmelser til å harmonere med hverandre, kan for den saks skyld ha samme oppfatning. Det kan være at de tror at Bibelen virkelig motsier seg selv. Hva vil så en grundig undersøkelse og overveielse av dette spørsmålet bringe for dagen?
ER DET UOVERENSSTEMMELSER?
Når kritisk innstilte personer støter på vanskeligheter når de leser i Bibelen, er de altfor snare til å innta en negativ holdning og trekke sine slutninger. Men de som setter Bibelen høyt og betrakter den som Guds gave til menneskene, går med en positiv innstilling inn for å finne forklaringen. La oss nå se på hvordan forskjellige skriftsteder kan bringes i harmoni med hverandre.
Hvem solgte Josef til Egypt? Første Mosebok 37: 27 sier at Josefs brødre solgte ham. Men i det neste verset sies det: «Da nå de midianittiske kjøpmenn kom forbi, dro de [Josefs halvbrødre] Josef opp av brønnen, og så solgte de Josef til ismaelittene for tjue sekel sølv; og ismaelittene tok Josef med seg til Egypt.» Var det de midianittiske kjøpmenn som dro Josef opp av brønnen og solgte ham til de ismaelittene som tok ham med seg til Egypt? Nei, for Josef selv bekreftet senere at hans egne brødre hadde solgt ham, da han sa: «Jeg er Josef, eders bror, som I solgte til Egypt.» (1 Mos. 45: 4) Hvilken slutning skal vi så trekke? Enten ble midianittene (som var beslektet med ismaelittene) også kalt ismaelitter, eller så var det midianittiske kjøpmenn som dro sammen med ismaelittenes karavane, Josef ble solgt til.
Hvor mange israelitter døde fordi de drev utukt med Moabs døtre og innlot seg på avgudsdyrkelse ved å tilbe Ba’al-Peor? Apostelen Paulus sa: «La oss heller ikke drive hor, liksom noen av dem [israelittene i ørkenen] drev hor og falt på én dag tjuetre tusen!» (1 Kor. 10: 8) I 4 Mosebok 25: 9 blir det imidlertid sagt med henblikk på den samme hendelsen: «Og de som døde i sotten, var tjuefire tusen.» Det kan godt være at tallet på de drepte var mellom 23 000 og 24 000, slik at hvert av disse runde tallene var tilfredsstillende. På den annen side blir det spesielt nevnt i 4 Mosebok at «alle folkets høvdinger» som hadde holdt seg til Ba’al-Peor, ble slått i hjel av dommere. (4 Mos. 25: 4, 5) Det kan godt ha vært tusen slike «høvdinger», slik at når disse blir lagt til de 23 000 som Paulus nevner, blir det i alt 24 000. Apostelen skrev under guddommelig inspirasjon og begikk derfor ikke noen feil. Det er nok så at 23 000 ble drept som en direkte følge av den sotten Gud lot komme over dem, men alle 24 000 ble generelt sett rammet av Jehovas svøpe, ettersom de alle døde på grunn av den dom Gud hadde avsagt over dem. — 5 Mos. 4: 3.
Hvor mange våpenføre menn var det i Israel og Juda da kong David uten tillatelse mønstret folket? Ifølge 2 Samuel 24: 9 hadde Israel 800 000 menn og Juda 500 000 menn. Men ifølge 1 Krønikebok 21: 5 var det 1 100 000 menn i Israel og 470 000 menn i Juda. Det er ikke fornuftig å se på dette som en skrivefeil, for det kan være at tallene i de to beretningene blir oppgitt fra forskjellige synspunkter. Det kan for eksempel godt være at medlemmer av den stående hær og/eller deres tilsynsmenn ble medregnet eller utelatt. Forskjellige måter å regne på kan også ha ført til ulike resultater hva registreringen av visse menn angår, avhengig av om de tilhørte Israel eller Juda. Første Krønikebok 21: 6 nevner at Levi og Benjamin ikke ble mønstret sammen med de andre, mens det ikke blir nevnt noe om dette i 2 Samuel, noe som også kan for klare de forskjellige tallene.
Hvor mye betalte David for den treskeplassen hvor han bygde et alter for Jehova for at den hjemsøkelse som skyldtes Davids mønstring av folket, skulle stanse? Aravna eller Ornan, som eide treskeplassen, var tydeligvis villig til å gi fra seg stedet sammen med okser og treskesledene og åkene av tre til ofringen uten betaling. David insisterte imidlertid på å få betale, og 2 Samuel 24: 24 viser at han kjøpte treskeplassen og oksene for 50 sekel sølv. Men 1 Krønikebok 21: 25 sier at David kjøpte stedet for 600 sekel gull. Det ser ut til at han som skrev 2 Samuel, bare befattet seg med kjøpet av alterstedet og de ting som ble benyttet til den ofring som ble foretatt den gangen, og at den prisen han omtaler, kun dreide seg om disse tingene. Han som skrev 1 Krønikebok, redegjorde derimot for saker som hadde å gjøre med det tempel som senere ble bygd på dette stedet, og han forbinder kjøpet med oppførelsen av dette byggverket. (1 Krøn. 22: 1—6; 2 Krøn. 3: 1) Hele tempelområdet var ganske stort, og summen på 600 sekel gull gjaldt tydeligvis kjøpet av hele dette store området og ikke bare det lille stedet som trengtes til det alteret som kong David først bygde.
HVORDAN SKRIFTSTEDER I DE KRISTNE SKRIFTER BRINGES I HARMONI MED HVERANDRE
Noen hevder at det er uoverensstemmelser i evangelieberetningene om Jesus Kristus og andre steder i de kristne greske skrifter. Men også i disse tilfellene kan såkalte uoverensstemmelser ryddes av veien. La oss ta for oss bare noen få eksempler for å vise at forskjellige skriftsteder i de kristne skrifter er i harmoni med hverandre.
Ut av hvor mange menn drev Jesus de onde ånder som fór inn i en stor svinehjord, som deretter styrtet seg ut over et stup og druknet i Gennesaret-sjøen? Evangelieskribenten Matteus nevner to menn. (Matt. 8: 28) Men Markus og Lukas omtaler bare én. (Mark. 5: 2; Luk. 8: 27) Markus og Lukas retter tydeligvis hele oppmerksomheten mot bare en demonbesatt mann, ettersom hans tilfelle var det mest iøynefallende av de to. Det kan være at han var mer voldsom av seg og hadde lidt lenger under de onde ånders herredømme enn den andre mannen hadde. Det er mulig at det var bare denne ene mannen som deretter ønsket å få være med Jesus. Jesus lot ham ikke få lov til det, men ba ham i stedet fortelle andre om det som Jehova hadde gjort imot ham. (Mark. 5: 18—20) Vi har et noenlunde parallelt tilfelle der hvor Matteus taler om to blinde menn som ble helbredet av Jesus, mens Markus og Lukas nevner bare én. (Matt. 20: 29—34; Mark. 10: 46; Luk. 18: 35) Ettersom Jesus i hvert av disse tilfellene tydeligvis samtalte med bare én av personene, nevnte ikke Markus og Lukas at en annen demonbesatt og en annen blind mann var til stede. Matteus’ evangelieberetning er imidlertid ikke feilaktig fordi den tar med disse detaljene.
Hvem bar Jesu torturpel? Apostelen Johannes sa om Jesus: «Han bar sitt kors [torturpelen, NW] og gikk ut» av Jerusalem. (Joh. 19: 17) Men Matteus, Markus og Lukas sier at ’da de var på veien, tvang de Simon til å bære’ torturpelen. (Matt. 27: 32; Mark. 15: 21; Luk. 23: 26) Det var i virkeligheten slik at Jesus Kristus bar sin egen torturpel, slik som Johannes sier. Men i sin sammenfattede beretning tar Johannes ikke med at Simon senere ble tvunget til å bære pelen. Evangelieberetningene er således i harmoni med hverandre hva dette angår.
Hvordan døde Judas Iskariot? Matteus 27: 5 sier at Judas hengte seg. Men i Apostlenes gjerninger 1: 18 sies det: «Han styrtet ned og brast itu, og alle hans innvoller veltet ut.» Det ser ut til at Matteus tar for seg måten Judas forsøkte å begå selvmord på, mens Apostlenes gjerninger beskriver hva resultatet ble. Ser en på begge beretningene under ett, synes det å framgå at Judas forsøkte å henge seg over et eller annet stup, men enten røk tauet eller knakk greinen på treet, slik at han styrtet ned på klippene og revnet. En kan godt tenke seg en slik mulighet i betraktning av Jerusalems geografiske beliggenhet.
DET ER GUDS SANNHETSORD
Etter at vi nå har undersøkt noen få eksempler som viser den indre harmoni som preger Bibelen, er du sikkert enig med salmisten, som sa til Gud: «Summen av ditt ord er sannhet.» (Sl. 119: 160) De kristne tessalonikere i det første århundre tok på lignende måte imot «Guds ord» med verdsettelse. Apostelen Paulus skrev: «Og derfor takker også vi Gud uavlatelig for at da I fikk det Guds ord vi forkynte, tok I imot det, ikke som et menneske-ord, men, som det i sannhet er, som et Guds ord, som òg viser seg virksomt i eder som tror.» — 1 Tess. 2: 13.
Det er på samme måte i vår tid, for Jehovas kristne vitner betrakter hele Bibelen som Guds sannhetsord. (2 Tim. 3: 16, 17) De er ivrige etter å lese og studere Bibelen for å kunne tale om den og dele dens livgivende budskap med andre. En god forståelse av hva som egentlig er Bibelens lære, vil frigjøre en fra overtro og falsk religion. (Joh. 8: 32; Åpb. 18: 4) Det at en lever i samsvar med Bibelens morallover og prinsipper, vil gi en glede og tilfredshet i livet allerede nå og gjøre det mulig for en å oppnå evig liv i Guds lovte nye ordning. Sørg derfor for å få og fortsette å ha et «fast grep på livets ord» som er å finne i Bibelen, og gled deg over å stå i et dyrebart forhold til Jehova Gud, menneskenes største Venn. — Fil. 2: 14—16, NW.