Jehovas tapre hær av heltidssoldater
«[Vær] en god Jesu Kristi stridsmann. Ingen soldat lar seg hindre av dagliglivets gjøremål, for da kan han ikke gjøre det hærføreren vil.» — 2. Timoteus 2: 3, 4.
1, 2. Hvilken etterlysning av forkynnere gikk ut for 100 år siden? Hva førte den til?
«VI ETTERLYSER 1000 FORKYNNERE.» Denne overskriften stod i et blad for omkring 100 år siden, men denne uvanlige kunngjøringen var ikke en del av en annonse i en hvilken som helst avis. Dessuten var reaksjonen langt bedre enn utgiverne hadde ventet. Hvem sendte ut denne etterlysningen, og hvem besvarte den? Og hvordan berører dette deg i dag?
2 Det var i sin annen årgang at det nå verdenskjente bladet Vakttårnet inneholdt denne oppildnende etterlysningen av forkynnere. Det ble ikke søkt etter prester som skulle stå på prekestolene i kirkene. Bibelen foreskriver ikke noen slik stilling for dem som ønsker å tjene som forkynnere av Guds budskap. Nei, i 1881 var utgiverne av Vakttårnet på utkikk etter slike som var villige til å dra «ut til store eller små byer — alt etter som dere evner — som kolportører eller evangelister». Oppfordringen gikk ut til dem som var villige og i stand til å vie all sin tid til å forkynne Bibelens sannhet. De som reagerte positivt på oppfordringen, utgjorde til å begynne med en liten gruppe mennesker, men i 1885 var antallet av dem kommet opp i 300. Dette antallet fortsatte å øke. Det har økt med tusener, ja, med titusener, til det i 1981 var gjennomsnittlig 151 180!
3. Hvilken betegnelse ble brukt på slike forkynnere før, og hva kalles de nå?
3 Jehovas vitner kaller ikke lenger slike heltidsforkynnere «kolportører». Ved å bruke dette ordet av fransk opprinnelse ble det lagt vekt på bare en side av deres arbeid, distribueringen av bibler og bibelsk litteratur. Men denne distribueringen er bare noe som følger med deres viktigste virksomhet. Det finnes et annet ord som gir en mer fullstendig beskrivelse av dem som tilhører denne åndelige hær av evangelister, som bærer fram det «glade budskap». (2. Timoteus 2: 3, 4; Lukas 8: 1; 10: 1) Dette ordet er «pioner».
Pionersoldater i en åndelig hær
4. Hva kan vi si om betydningen av ordet «pioner»?
4 Hvorfor er ordet «pioner» en velvalgt betegnelse på de Jehovas vitner som kan være heltidsforkynnere? Dette ordet hadde opprinnelig en militær klang. Det betegnet en soldat, men ikke en vanlig fotsoldat. Det hadde bibetydningen ingeniørsoldat, en som gikk foran hovedtroppen og bygde broer og veier og gravde grøfter. Følgelig fikk ordet «pioner» etter hvert betydningen: en som bryter vei eller gjør veier farbare, en som tar ledelsen, en banebryter som går på trass i motstand, slik de første nybyggerne i Midtvesten gjorde. Dette ordet betegner en som er tapper, en som ikke gir seg før målet er nådd. For en passende beskrivelse dette er av dem som er selvoppofrende «soldater» for Kristus Jesus på heltid!a
5. Hvorfor kan de kristne kalles ’soldater’? (Filemon 2; Filipperne 2: 25, NW)
5 Alle sanne kristne kan sammenlignes med soldater som deltar i en åndelig krigføring. (1. Timoteus 6: 12; 2. Timoteus 4: 7; Judas 3) Vi har en felles fiende — Satan — som er oppsatt på å tilintetgjøre oss. Han har stilt opp sin hær av usynlige styrker, demonene. Dessuten har han fått i stand sin usynlige onde tingenes ordning. Denne enorme hær øver motstand mot Kristi sanne disipler. Likevel finnes det jorden over omkring 2 300 000 kristne som har etterkommet denne bibelske befalingen: «Stå ham [Djevelen] imot, faste i troen!» (1. Peter 5: 9) Disse kristne er Jehovas vitner. Selv om de i seg selv er svake og ubetydelige, lykkes de i å føre åndelig krig mot denne store hær. — Jakob 4: 7, 8, 10.
6. På hvilke andre måter er ordet «soldat» en velegnet betegnelse på de kristne?
6 En soldat som tar del i et slag, har bare én ting i tankene: den pågående kampen. Han kan ikke la seg distrahere av mindre viktige gjøremål. Apostelen Paulus sa til en yngre kristen medarbeider, Timoteus: «Lid også du vondt som en god Jesu Kristi stridsmann. Ingen soldat lar seg hindre av dagliglivets gjøremål, for da kan han ikke gjøre det hærføreren vil.» (2. Timoteus 2: 3, 4) Paulus og Timoteus var naturligvis ikke soldater som kjempet for et eller annet verdslig land eller imperium. W. E. Vines ordbok sier at ordet «soldat» her er «anvendt billedlig om en som utholder trengsler for Kristi skyld».b
7. Hvilken rolle har pionerene spilt i den kristne hær av åndelige soldater?
7 Blant disse millioner av kristne soldater er det noen som utgjør en fortropp, nemlig heltidstjenerne. Mange av dem har virkelig vært pionerer i den forstand at de har gått foran de andre og vært banebrytere. Ofte har pionerer dratt ut i distrikter hvor det gode budskap om Guds opprettede rike aldri er blitt forkynt. Noen pionerer som har tjent som misjonærer, har dratt til fremmede land hvor de har måttet tilpasse seg andre skikker. De har måttet lære seg vanskelige språk, og de er blitt stilt overfor besværligheter, sykdommer og demoniske religioner. De har bygd broer over alle disse barrierene, gått til angrep med åndelige våpen og etablert «brohoder» som har utviklet seg til sterke menigheter. De har bant vei inn i områder hvor en hel hær av kristne soldater noen få år senere forkynner Kristi budskap om åndelig frigjøring. — Jesaja 60: 22.
8. Hvorfor er det en fordel at de som tilhører denne åndelige hær, stiller seg til disposisjon frivillig? (Dommerne 7: 3)
8 I fjor var det hver måned gjennomsnittlig 151 180 av disse heltidssoldatene jorden over. Alle disse har stilt seg frivillig til disposisjon. Ingen av dem er leiesoldater. (Salme 110: 3) Det er svært passende, for soldater som blir innkalt til en hær mot sin vilje, eller som tjener av økonomiske grunner, viser seg ofte å være ubesluttsomme når kampen raser som verst. De mister motet og kapitulerer eller deserterer. Men hvis pionerene stiller seg til disposisjon frivillig og ikke får noe igjen for det materielt sett, hvorfor ønsker de da å bruke all sin tid, mens det er millioner av hengivne kristne som ikke gjør det? Betyr det at de er pionerer nå fordi de regner med at de i framtiden vil få en større belønning enn dem som bare kan bruke ti, 20 eller 30 timer i tjenesten hver måned? Nei, oppriktige pionerer bruker sine krefter på denne måten fordi de elsker Jehova Gud av hele sin sjel. I likhet med alle innviede kristne ønsker de å gjøre alt det de kan, i tjenesten for vår kjærlige Gud. Vi kan derfor spørre: Hvem kan og hvem bør være pioner? Tenk over din egen situasjon og din egen innstilling.
Beregn omkostningene
9. Hvorfor er noen kristne ikke i stand til å være pionerer?
9 Når du tar opp til vurdering hvorvidt du kan eller bør bli pioner, er det en rekke faktorer du bør ta i betraktning. Du må selvsagt ta hensyn til dine personlige omstendigheter i livet. Det finnes forpliktelser som må gå foran heltidsforkynnelsen. (5. Mosebok 24: 5) Apostelen Paulus skrev at en kristen som ikke sørger for sin familie med de nødvendige materielle ting, «har fornektet troen og er verre enn en vantro». (1. Timoteus 5: 8) Derfor er det noen som av hensyn til sine familieforpliktelser ikke kan tjene som pioner nå. Ens helsetilstand og alder er andre omstendigheter. Dette må du også ta hensyn til, selv om det er mange som har dårlig helse, eller som er eldre, som tjener som pionerer.
10. Hvorfor krever det tro å tjene som pioner?
10 En pionersoldat må dessuten være fast i troen, for det er ikke lett å tjene i denne stillingen. Paulus knytter en slik tro direkte til en kristens offentlige kunngjøring av sannheten, når han skriver: «Strid troens gode strid og grip det evige liv som du er kalt til, og som du bekjente deg til da du avla den gode bekjennelse for mange vitner.» (1. Timoteus 6: 12) Selv om det kreves tro av alle som tilhører Guds hær, er det forskjell på å vise tro i forkynnelsesarbeidet av og til og å gjøre det mange timer hver dag. Men det kan nevnes at når en ofte forkynner sannheten for andre, kan det øke ens tro. — 2. Tessaloniker 1: 3.
11. a) Hva slags offer bærer alle kristne fram? b) Hvilket annet offer kan det være nødvendig for en pioner å bringe?
11 Her kommer også spørsmålet om offer inn i bildet. All tjeneste som ytes Gud i renhet og oppriktighet, kan i en viss forstand anses for å være et offer til ham. (Hebreerne 13: 15) Derfor er det å tjene som pioner av et rett motiv et fremragende offer. Når en gjør det, priser en Gud og hjelper andre til å slippe fri fra fangenskapet i Satans ordning. Men også fra et annet synspunkt dreier pionertjenesten seg om å ofre noe. Når en kristen blir pioner, må han bruke tid i forkynnelsen og undervisningen, tid som han en gang brukte på seg selv. Han vil kanskje måtte skjære ned på tid som han har brukt på å skaffe seg materielle ting. Ja, selvoppofrelse er knyttet til pionertjenesten. Tusener av pionerer har vært tilfreds med å måtte nøye seg med mindre. De arbeider én, to eller kanskje tre dager i uken. På den måten forsørger de seg selv og har samtidig tilstrekkelig tid til tjenesten. — 2. Timoteus 2: 4.
De gjør mer — slik nasireerne gjorde
12. Hvorfor tjener noen som pionerer? Hvordan kunne noen i det gamle Israel gjøre mer i sin tilbedelse?
12 Mange som har begynt i pionertjenesten, har gjort det fordi de har hatt et ønske om å gjøre mer. Det er ikke ut fra et ønske om å konkurrere med eller heve seg over sine kristne brødre og søstre at de ønsker å gjøre mer enn dem, men ut fra et ønske om å vise større kjærlighet til Jehova og til sin neste. (Matteus 22: 37—39) Vi har et interessant bibelsk eksempel i nasireerne. I det gamle Israel kunne menn og kvinner frivillig velge om de ville være nasireere. Denne betegnelsen kommer fra det hebraiske ordet nazirʹ, som betyr innviet, skilt ut eller tatt ut. En som skulle være nasireer, måtte avlegge et løfte. Men vi bør ikke sammenligne dette med at en kristen bestemmer seg for å bli pioner. For å bli det kreves det ikke at en skal avlegge noe løfte som fører til at en blir pålagt høytidelige forpliktelser. Men det er visse likhetstrekk mellom nasireerne og pionerene, og dem kan vi lære noe av.
13, 14. a) Forklar hva en av de restriksjoner som ble lagt på nasireerne, gikk ut på. b) Hvordan gjelder noe lignende pionerene?
13 En israelitt som frivillig ønsket å tjene som nasireer, gikk med på å bli pålagt visse restriksjoner som understreket den «atskilte» rolle han eller hun spilte i tilbedelsen av Jehova. En av disse restriksjonene hadde med mat og drikke å gjøre, slik det fremgår av 4. Mosebok 6: 3, 4. En nasireer kunne ikke nyte alkoholholdige drikker eller noe annet av vinrankens frukt. (Salme 104: 5) Selv om en nasireer til en viss grad måtte nekte seg noe, var ikke noe nødvendig mat forbudt. Denne restriksjonen medførte således ingen lidelser.
14 Dyktige pionerer lar ikke sitt liv dreie seg om slike materielle ting som mat eller luksusgjenstander, men om sin tjeneste, som er til Guds pris. Dette er et vesentlig grunnlag for deres inderlige og vedvarende glede. Mange av dem som tilsynelatende har det bedre materielt sett, misunner dem denne gleden. (Jevnfør Lukas 12: 16—21.) Å leve et enkelt eller materielt sett mer spartansk liv kan også føre til goder som lett blir oversett. De som har greie på helsespørsmål, forteller om de mange farer som er forbundet med å ha et kosthold med for mye god mat og drikke. Men en pioner som vanligvis spiser enkle, men allsidige og næringsrike måltider, og som samtidig går mye fra hus til hus, vil sannsynligvis ha bedre helse. De som har store hus og alle slags mekaniske og elektroniske apparater og mange andre eiendeler, er klar over at disse tingene fra tid til annen gir dem bekymringer eller problemer. Vi gjør vel i å merke oss de likhetstrekk det er mellom 4. Mosebok 6: 3, 4 og pionerenes situasjon.
15. Hva kan vi sammenligne med den restriksjonen som gjaldt nasireernes hår?
15 Den andre restriksjonen som ble pålagt nasireerne, var at de ikke måtte klippe håret. (4. Mosebok 6: 5) Deres lange hår var som en krone, et tegn som andre kunne kjenne dem på. Senere skrev Paulus at en kristen kvinnes lange hår var en påminnelse om hennes situasjon som underordnet. (1. Korinter 11: 3—15) Er du ikke enig i at en kristen bror eller søster som frivillig går med på å tjene som pioner, i betydelig grad viser at han eller hun underordner seg under Jehova Gud, i likhet med nasireerne, som hadde langt hår? Pionerene setter mange personlige interesser til side, helt eller delvis, slik at tjenesten kommer på førsteplassen. En pioner lærer å stole på Gud, å underordne seg under Gud.
16. Hva hjelper det at nasireerne ikke hadde lov til å komme nær noe lik, oss til å forstå?
16 Det siste kravet som ble pålagt nasireerne, var at de ikke måtte komme nær noe lik. Dette gjaldt også liket av en nær slektning, for eksempel far eller mor. (4. Mosebok 6: 6, 7) På den måten skulle en nasireer forbli hellig og ren, ubesmittet. (Jevnfør det kravet som ble stilt til øverstepresten i 3. Mosebok 21: 10, 11.) I dag er det ingen kristen, heller ikke noen pioner, som hindres i å ordne med eller overvære begravelsen til en nær slektning. Men i likhet med nasireerne ønsker pionerene å unngå enhver tvilsom fremgangsmåte eller handlemåte som kan gjøre dem uskikket til å tjene som pionerer. De ønsker å være eksemplariske. Og hvis en pioner tjener langt unna sin familie, som han er glad i, er han således ikke i stand til å besøke den så ofte som han ellers kunne ha gjort. Men trass i dette er han tilfreds fordi han vet at Jehova setter pris på dette offeret.
17. Hvorfor var det å være en nasireer ikke bare et rituale? Hva med pionertjenesten?
17 Bibelen viser at en israelitt som ble en nasireer, ikke bare gikk igjennom et religiøst rituale. Nei, han eller hun begynte å leve på en betydningsfull og tilfredsstillende måte, for Gud sa om en slik israelitt at han eller hun ’lever som en nasireer for Jehova’. (4. Mosebok 6: 2, NW) Pionertjenesten i dag er også en måte å leve på. Og den er svært tilfredsstillende!
«Kan jeg tjene som pioner?»
18. Hvilket spørsmål bør vi alle stille oss selv? Hvorfor?
18 Alle kristne er forent i tilbedelsen av Gud. Vi utgjør alle én hær av soldater som kjemper for sannheten. Vi bør ønske å gjøre alt det vi kan, i denne kampen. Vi ønsker å gjøre alt det vi kan. Derfor bør hver og en av oss stille oss selv dette aktuelle spørsmålet: «Kan jeg tjene som pioner?» Mens du vurderer det, bør du studere den etterfølgende artikkelen. Den vil hjelpe deg til å se hvordan Jehova kan holde deg oppe hvis du er i stand til å tjene som pioner.
[Fotnoter]
a Den amerikanske ordboken Webster’s Third New lnternational Dictionary (1971) oppgir følgende definisjon som en av betydningene av ordet «pioner»: «en heltidsarbeider blant Jehovas vitner».
b An Expository Dictionary of New Testament Words.
HAR DU NÅ KLART FOR DEG . . .
□ Hvorfor heltidstjenere med rette kalles pionerer?
□ Hvorfor Bibelen sammenligner de kristne med soldater?
□ Hvilke faktorer du bør tenke over når du overveier å bli pioner?
□ Hvordan nasireerne danner et mønster for pionerene?
[Bilde på side 17]
Hvorfor er det passende at de kristne sammenlignes med tapre soldater?
[Bilde på side 19]
Hvordan kan det å tjene som pioner bidra til at en blir lykkelig og får god helse?