«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»

Bibelens 14. bok — 2 Krønikebok

Denne artikkelen er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet.

Skribent: Esras

Sted skrevet: Jerusalem (?)

Fullført:ca. 460 f. Kr.

Omspenner: 1037—537 f. Kr.

 1. Når fullførte Esras nedskrivningen av Krønikebøkene, og hva var hensikten med beretningen?

DE ARGUMENTER som er framholdt i det foregående kapittel med hensyn til bakgrunnen for 1 Krønikebok, hvem som har skrevet den, og når den ble skrevet, og begrunnelsen for at den er kanonisk og autentisk, gjelder også for 2 Krønikebok, ettersom begge bøkene opprinnelig var én bok. Ifølge de vitnesbyrd som allerede er blitt framholdt, fullførte Esras nedskrivningen av 2 Krønikebok omkring 460 f. Kr., sannsynligvis i Jerusalem. Det var Esras’ hensikt å bevare historisk stoff som det var fare for ville gå tapt. Han ble hjulpet av den hellige ånd, og som historieskriver hadde han evnen til å finne opplysninger og bedømme dem, slik at han kunne lage en nøyaktig beretning. Han bevarte for etterslekten det som han betraktet som historiske kjensgjerninger. Esras’ arbeid var høyst betimelig, ettersom det nå også var nødvendig å samle alle de hellige hebraiske skrifter som var blitt nedskrevet i århundrenes løp.

 2. Hvorfor er det ingen grunn til å tvile på at Krønikebøkene er nøyaktige?

² Jødene på Esras’ tid hadde stor nytte av Esras’ inspirerte krønike. Den ble skrevet til veiledning for dem og for å tilskynde dem til å være utholdende. Gjennom den trøst som skriftene ga, kunne de ha håp. De godtok Krønikebøkene som en del av den bibelske kanon. De visste at de var pålitelige. De kunne kontrollere dem med andre inspirerte skrifter og med tallrike verdslige historiske beretninger som ble sitert av Esras. De gjorde ikke noe for å bevare de uinspirerte, verdslige historiske beretninger, men sørget omhyggelig for å bevare Krønikebøkene. De som utarbeidet Septuaginta, tok Krønikebøkene med som en del av den hebraiske bibel.

 3. Hvordan blir det vist i andre skrifter at Krønikebøkene er autentiske?

³ Jesus Kristus og de som nedskrev de kristne greske skrifter, betraktet dem som autentiske og inspirert. Jesus hadde uten tvil i tankene slike hendelser som den som er gjengitt i 2 Krønikebok 24: 21, da han fordømte Jerusalem fordi det slo i hjel og steinet Jehovas profeter og tjenere. (Matt. 23: 35; 5: 12; 2 Krøn. 36: 16) Da Jakob omtalte Abraham som «Guds venn», siktet han uten tvil til Esras’ uttrykk i 2 Krønikebok 20: 7. (Jak. 2: 23) Boken inneholder også profetier som har fått en nøyaktig oppfyllelse. — 2 Krøn. 20: 17, 24; 21: 14—19; 34: 23—28; 36: 17—20.

 4. Nevn noen av de arkeologiske funn som støtter beretningen.

⁴ At 2 Krønikebok er autentisk, er noe som også blir bekreftet av arkeologiske funn. Den bibelske beretning sier for eksempel at Salomo gjorde en «stor mengde» saker av kobber til Jehovas hus, ja, så mange at «kobberets vekt [ikke ble] undersøkt». (4: 18) Bibelkritikere har tvilt på at dette var mulig. Utgravninger i nærheten av Akaba-bukten, sør for det lovte land, har imidlertid fått den amerikanske arkeologen Nelson Glueck til å omtale Salomo som «kobberkongen». Han skriver at byen Esjon-Geber, som var sentret for Salomos kobberindustri, «var bygget med en bemerkelsesverdig arkitektonisk og teknisk innsikt. Hele byen Esjon-Geber var praktisk talt et eneste stort industristed, i sin art uten sidestykke i hele den gamle Orients historie. Esjon-Geber var det gamle Palestinas Pittsburgh, og dessuten landets viktigste havneby».a Ved utgravninger som er blitt foretatt på det stedet hvor fortidens Babylon lå, er det blitt gravd fram leirtavler som er datert det 13. år av Nebukadnesars regjeringstid, og en av dem navngir Jojakin (eller Jaukin, som hans navn den gang ble uttalt) og oppgir hans tittel som «konge av Juda».b Dette stemmer godt overens med den bibelske beretning om at han ble ført som fange til Babylon i det åttende år av Nebukadnesars regjeringstid.

 5. Hvilken tidsperiode omspenner 2 Krønikebok, og hvorfor blir det lagt større vekt på Judas historie enn på tistammerikets historie?

⁵ Annen Krønikebok forteller om begivenheter som fant sted i Juda i tiden fra Salomos regjeringstid, som begynte i 1037, og til Kyros i 537 f. Kr. utstedte sitt dekret om å gjenoppbygge Jehovas hus i Jerusalem. I denne historiske beretning, som altså omspenner en tidsperiode på 500 år, blir det nordlige tistammeriket bare omtalt når det berører Juda rikes anliggender, og dets ødeleggelse i 740 f. Kr. blir ikke engang nevnt. Hvorfor ikke? Det skyldes at presten Esras hovedsakelig var interessert i tilbedelsen av Jehova på det rette sted, nemlig i Jehovas hus i Jerusalem, og i riket i ættelinjen til David, som Jehova hadde inngått sin pakt med. Esras konsentrerer derfor sin oppmerksomhet om det sørlige rike, idet han støtter den sanne tilbedelse og ser fram til den hersker som skal komme i Juda stamme. — 1 Mos. 49: 10.

 6. I hvilke henseender er 2 Krønikebok oppløftende og ansporende?

⁶ Esras har et positivt syn. Av de 36 kapitlene i 2 Krønikebok beskjeftiger de ni første seg med Salomos regjering, og seks av disse beskjeftiger seg igjen utelukkende med oppførelsen og innvielsen av Jehovas hus. Beretningen unnlater å nevne Salomos frafall. Av de øvrige 27 kapitler befatter 14 seg med de fem gode kongene som i likhet med David viste tilbedelsen av Jehova udelt hengivenhet, nemlig Asa, Josafat, Jotam, Esekias og Josias. Selv i de andre 13 kapitlene sørger Esras omhyggelig for å framheve de gode trekkene ved de onde kongene. Han understreker alltid begivenheter som har tilknytning til gjenopprettelsen og opprettholdelsen av sann tilbedelse. Hvor positivt er ikke dette!

INNHOLDET AV 2 KRØNIKEBOK

 7. Hvordan lar Jehova Salomo bli «overmåte stor»?

⁷ Salomos styres herlighet (1: 1—9: 31). Annen Krønikebok begynner med å fortelle om at Salomo, Davids sønn, blir en mektig konge. Jehova er med ham og lar ham bli «overmåte stor». Da Salomo ofrer i Gibeon, åpenbarer Jehova seg for ham om natten og sier: Be om det du vil jeg skal gi deg!» Salomo ber om å få kunnskap og visdom til å herske over Jehovas folk på rette måte. Fordi Salomo har et slikt uselvisk ønske, lover Gud å gi ham ikke bare visdom og kunnskap, men også rikdom og skatter og ære, «som hverken de konger som har vært før deg har hatt, eller de som kommer etter deg skal ha maken til». Byens rikdom blir så stor at med tiden gjør Salomo «sølvet og gullet i Jerusalem like så alminnelig som stein». — 1: 1, 7, 12, 15.

 8. Hvordan begynner arbeidet med å bygge templet? Nevn noen trekk ved templet.

⁸ Salomo utskriver 153 600 arbeidere som skal ta del i byggingen av Jehovas hus, og Hiram, kongen i Tyrus, samarbeider ved å sende tømmer og en dyktig håndverker. «I det fjerde år av [Salomos] regjering» begynner byggearbeidet, og det blir fullført sju og et halvt år senere, i 1027 f. Kr. Foran selve templet er det en stor forhall som er 55 meter høy. Foran forhallen står det to svære kobbersøyler. Den ene kalles Jakin, som betyr «han vil grunnfeste», og den andre kalles Boas, som sannsynligvis betyr «i styrke». (3: 17) Selve huset er forholdsvis lite, for det er om lag 27 meter langt, 14 meter høyt og 9 meter bredt. Det er imidlertid kledd med gull. Det innerste rommet, det Aller-helligste, er kunstferdig prydet med gull til en anslått verdi av over 185 millioner kroner. Her står de to kjerubene av gull, en på hver side av rommet. Deres utbredte vinger møtes midt i rommet.

 9. Beskriv utstyret og redskapene til forgården og templet.

⁹ I den indre forgård er det et svært alter av kobber som er 9 meter langt, 9 meter bredt og 4,5 meter høyt. En sal med disse målene ville kunne ha sitteplasser for om lag 100 mennesker! En annen bemerkelsesverdig ting i forgården er det støpte hav, som er en svær kum av kobber som hviler på ryggen til 12 okser av kobber som vender utover, tre i hver retning. Dette havet rommer 111 700 litter vann, som prestene bruker til å vaske seg i. Noe som også finnes i forgården, er ti vaskekar av kobber som hviler på vakkert utsmykte fotstykker av kobber. Disse er det vann i, og de ting som hører til brennofferne, blir skylt i dem. De blir fylt med vann fra det støpte hav og har hjul under seg, slik at de kan trilles til de steder hvor det trengs vann. Foruten disse tingene finnes det ti gull-lysestaker og mange redskaper, noen av gull og noen av kobber, til bruk ved tilbedelsen i templet.

10. Hva skjer da arken blir båret inn i det Aller-helligste?

¹⁰ Etter at det er blitt arbeidet i sju og et halvt år på Jehovas hus, er det ferdig. (1 Kong. 6: 1, 38) Dagen for templets innvielse er det rette tidspunkt til å føre symbolet for Jehovas nærvær inn i det innerste rommet i dette praktfulle byggverket. Prestene bærer «[Jehovas] pakts-ark inn på dens plass i husets kor, i det Aller-helligste, under kjerubenes vinger». Hva skjer så? Jo, mens de levittiske sangerne og musikerne priser og takker Jehova i forent sang, blir huset fylt av en sky, og prestene kan ikke bli stående og gjøre tjeneste fordi «[Jehovas] herlighet» fyller Guds hus. (2 Krøn. 5: 7, 13, 14) På denne måten viser Jehova sin godkjennelse av templet og tilkjennegir sitt nærvær der.

11. Hvilken bønn ber Salomo, og hva ber han blant annet om?

¹¹ En nesten 1,5 meter høy plattform av kobber er blitt bygd for anledningen, og den er anbrakt i den indre forgård i nærheten av det svære kobberalteret. Fra denne forhøyning kan Salomo bli sett av den store menneskemassen som har samlet seg i anledning av templets innvielse. Etter at Jehova på mirakuløst vis har tilkjennegitt sitt nærvær ved den herlige skyen, faller Salomo på kne foran forsamlingen og ber en gripende takke- og lovprisningsbønn, som innbefatter en rekke ydmyke anmodninger om tilgivelse og velsignelse. Til slutt ber han: «Så la nå, min Gud, dine øyne være opplatt og dine ører merke på den bønn som bes på dette sted! [Jehova] Gud! Vis ikke din salvedes åsyn tilbake, kom i hu den rike miskunnhet som du har lovt David, din tjener!» — 6: 40, 42.

12. Hvordan besvarer Jehova Salomos bønn, og i hvilken stemning slutter den 15 dager lange feiringen?

¹² Hører Jehova denne bønn av Salomo? Da Salomo har endt sin bønn, faller det ild ned fra himmelen og fortærer brennofferet og slaktofferne, og «[Jehovas] herlighet» fyller huset. Dette får alt folket til å kaste seg ned og takke Jehova, «fordi han er god, og hans miskunnhet varer evinnelig». (7: 1, 3) Det blir deretter båret fram et stort slaktoffer til Jehova. En sju dager lang innvielsesfest blir etterfulgt av den sju dager lange innsamlingens høytid, og så følger en sabbat da de skal avholde seg fra å arbeide. Etter disse gledebringende og i åndelig henseende styrkende festlighetene lar Salomo folket fare hjem igjen, «glade og vel til mote». (7: 10) Jehova ser også med velbehag på dem. Han stadfester på ny pakten om riket overfor Salomo og advarer samtidig om de katastrofale følger som ulydighet vil medføre.

13. a) Hvilket byggearbeid blir utført? b) Hvordan uttrykker dronningen av Saba seg da hun får se Salomos rike?

¹³ Salomo utfører nå et omfattende byggearbeid rundt om i sitt rike, og han bygger ikke bare et palass til seg selv, men også befestede byer, opplagsbyer, byer for stridsvognene og byer for hestfolket og alt annet som han har lyst til å bygge. Det er en tid med stor velstand og fred, for både kongen og folket gir akt på tilbedelsen av Jehova. Til og med dronningen av Saba, som bor over 1600 kilometer borte, hører om Salomos velstand og visdom og begir seg ut på en lang, anstrengende reise til Jerusalem for å se det med egne øyne. Blir hun skuffet? På ingen måte, for hun kommer med følgende innrømmelse: «Jeg trodde ikke det de fortalte, før jeg kom og fikk se det med egne øyne; men nå ser jeg at de ikke har fortalt meg halvdelen om din store visdom; du overgår det rykte jeg har hørt. Lykkelige er dine menn og lykkelige disse dine tjenere.» (9: 6, 7) Ingen konger på jorden overgår Salomo med hensyn til rikdom og visdom. Han regjerer i 40 år i Jerusalem.

14. Hvorfor blir Israel så snart berøvet sin herlighet?

¹⁴ Rehabeams og Abias styre (10: 1—13: 22). Salomos sønn Rehabeams harde og undertrykkende styre fører til at de nordlige ti stammer under Jeroboams ledelse gjør opprør i 997 f. Kr. Prestene og levittene i hele Israel stiller seg imidlertid på Rehabeams side, for de velger å være lojale mot Rikets pakt framfor å handle nasjonalistisk. Rehabeam unnlater snart å adlyde Jehovas lov, og Egypts konge, Sisak, drar opp imot ham, trenger seg inn i Jerusalem og plyndrer Jehovas hus for dets skatter. Hvor trist er det ikke at knapt 30 år etter at disse vakkert utsmykte bygningene er oppført, blir de plyndret for sin herlighet! Hvorfor? Jo, fordi folket «hadde båret seg troløst at mot [Jehova]». Fordi Rehabeam ydmyker seg, ødelegger ikke Jehova riket fullstendig. — 12: 2.

15. Hvilke blodige slag blir utkjempet, og hvorfor viser Juda seg å være sterkere enn Israel?

¹⁵ Etter at Rehabeam er død, blir en av hans 28 sønner, nemlig Abia, gjort til konge. Abias tre år lange regjeringstid er preget av en blodig krig mot Israel i nord. Juda må kjempe mot en hær som er dobbelt så stor som dens egen, for 400 000 stridsmenn må kjempe mot 800 000 mann som står under Jeroboam. Disse tallene er i overensstemmelse med den folketellingen som ble foretatt på Davids tid. (1 Krøn. 21: 5) Under de fryktelige slagene som følger, blir Israels stridsmenn redusert til mindre enn halvparten, for en halv million av kalvedyrkerne blir drept. Judas barn er sterke fordi de setter «sin lit til [Jehova], sine fedres Gud». — 2 Krøn. 13: 18.

16. Hvordan besvarer Jehova Asas inntrengende bønn?

¹⁶ Den gudfryktige kong Asa (14: 1—16: 14). Abia blir etterfulgt av sin sønn Asa. Asa er en forkjemper for sann tilbedelse. Han setter i gang en offensiv for å rense landet for avgudsdyrkelse. Men, se! Juda blir truet av en overveldende hærstyrke på en million etiopere. Asa ber: «Hjelp oss, [Jehova] vår Gud! Til deg setter vi vår lit, og i ditt navn er vi gått mot denne store mengde.» Jehova bønnhører ham ved å la ham vinne en strålende seier. — 14: 11.

17. Hvordan blir Asa oppmuntret til å rense tilbedelsen i Juda, men hva blir han refset for?

¹⁷ Asarja blir av Guds ånd tilskyndt til å si til Asa: «[Jehova] er med eder når I er med ham, og dersom I søker ham, skal han la seg finne av eder.» (15: 2) Oppmuntret av dette renser Asa tilbedelsen i Juda, og folket gjør en pakt om at enhver som ikke vil søke Jehova, skal drepes. Da Israels konge Baesa oppfører festningsverker for å hindre israelittene i å dra til Juda, begår imidlertid Asa en alvorlig feil ved å leie Benhadad, kongen i Syria, til å kjempe mot Israel i stedet for å se hen til Jehova for å få hjelp. Jehova refser ham for dette. Asas hjerte fortsetter imidlertid å være «helt med [Jehova]» så lenge han lever. (15: 17) Han dør i sin regjeringstids 41. år.

18. a) Hvilken kampanje setter Josafat i gang for å fremme den sanne tilbedelse, og med hvilke resultater? b) Hvordan fører hans svogerskap med Akab til at det nesten går galt med ham?

¹⁸ Josafats gode styre (17: 1—20: 37). Asas sønn Josafat fortsetter kampen mot avgudsdyrkelsen, og han innfører en spesiell opplysningskampanje, som innebærer at det blir utsendt lærere til Judas byer som underviser folket ut fra Jehovas lovbok. Det følger en tid med stor velstand og fred, og Josafat blir ’mektigere og mektigere, til hans makt er meget stor’. (17: 12) Men så inngår han svogerskap med den onde kong Akab i Israel og drar ned for å hjelpe ham i kampen mot den voksende syriske makt. Han ignorerer derved Jehovas profet Mika og berger så vidt sitt liv da Akab blir drept i slaget ved Ramot i Gilead. Jehovas profet Jehu refser Josafat fordi han har gjort felles sak med den onde Akab. Deretter innsetter Josafat dommere i landet og formaner dem til å utføre sine plikter med frykt for Gud.

19. Hvordan viser det seg under høydepunktet av Josafats styre at krigen er Guds?

¹⁹ Nå kommer høydepunktet under Josafats styre. De forente styrker fra Moab, Ammon og Se’ir-fjellene drar opp mot Juda i et overveldende antall. De drar fram gjennom En-Gedi-ørkenen. Folket blir grepet av frykt. Josafat og hele Juda, «endog deres små barn, deres hustruer og deres sønner», står for Jehovas åsyn og søker ham i bønn. Jehovas ånd kommer over levitten Jahasiel, som sier til den forsamlede skaren: «Hør etter, hele Juda og I Jerusalems innbyggere og du kong Josafat! Så sier [Jehova] til eder: Frykt ikke og reddes ikke for denne store hær! For dette er ikke eders krig, men Guds. Dra ned mot dem i morgen! . . . [Jehova] skal være med eder.» Tidlig neste morgen drar Juda ut med de levittiske sangerne i spissen. Josafat oppmuntrer dem: «Tro på [Jehova] . . . Tro på hans profeter, så skal I ha lykke med eder!» Sangerne lovpriser Jehova med fryderop, «for hans miskunnhet varer evinnelig». (20: 13, 15—17, 20, 21) Jehova tilkjennegir på en vidunderlig måte sin miskunnhet ved at han lar de angripende hærstyrkene bli utsatt for et bakholdsangrep, slik at de tilintetgjør hverandre. Da de jublende judeere kommer opp på høyden hvorfra de kan se ut over ørkenen, ser de bare døde kropper. Ja, det har i sannhet vært Guds krig! Helt til slutten av sin 25 år lange regjeringstid fortsetter Josafat å vandre trofast for Jehovas åsyn.

20. Hvilke ulykker kjennetegner Jorams styre?

²⁰ Jorams, Akasjas og Ataljas onde styre (21: 1—23: 21). Josafats sønn Joram begynner dårlig ved å drepe alle sine brødre. Jehova sparer imidlertid hans liv på grunn av sin pakt med David. Edom begynner å gjøre opprør. Fra et eller annet sted sender Elias et brev, og i det advarer han Joram om at Jehova vil la et hardt slag ramme hans hus, og at han selv skal dø en fryktelig død. (21: 12—15) I samsvar med profetien rykker filistrene og araberne inn i Jerusalem og plyndrer byen, og kongen dør av en fryktelig sykdom i innvollene etter å ha regjert i åtte år.

21. Hvilke dårlige følger får Ataljas herredømme for Juda, men hvordan lykkes det for Jojada å gjenopprette Davids trene?

²¹ Joram blir etterfulgt av sin eneste overlevende sønn, Akasja (Joakas), som blir påvirket til å handle ugudelig av sin mor, Atalja, Akabs og Jesabels datter. Etter ett år blir det gjort slutt på hans styre som følge av Jehus utryddelse av Akabs hus. Da Atalja får høre dette, myrder hun sine barnebarn og tilriver seg tronen. Men en av Akasjas sønner overlever. Det er den årsgamle Joas, som blir smuglet inn i Jehovas hus av sin tante Josabat. Atalja regjerer i seks år, men da tar Josabats mann, ypperstepresten Jojada, mot til seg og fører den unge Joas ut og lar ham utrope til konge som en av «Davids sønner». Da Atalja kommer til Jehovas hus, sønderriver hun sine klær og roper: «Opprør, opprør!» Men til ingen nytte. Jojada sørger for at hun blir ført ut av templet og drept. — 23: 3, 13—15.

22. Hvordan begynner Joas’ styre, og hvordan ender det?

²² Joas’, Amasjas og Ussias’ styre begynner godt, men ender dårlig (24: 1—26: 23). Joas regjerer i 40 år, og så lenge Jojada lever og øver en god innflytelse på ham, gjør han det som er rett. Han fatter også interesse for Jehovas hus og sørger for at det blir utbedret. Da Jojada dør, blir imidlertid Joas påvirket av Judas høvdinger til å vende seg bort fra tilbedelsen av Jehova og i stedet dyrke Astarte-bildene og de andre avgudene. Da Guds ånd driver profeten Sakarias, Jojadas sønn, til å refse kongen, lar Joas ham bli steinet i hjel. Kort tid senere angriper en liten syrisk hærstyrke, men den langt større judeiske hæren klarer ikke å drive den tilbake, for de har «forlatt [Jehova], sine fedres Gud». (24: 24) Joas’ egne tjenere sammensverger seg nå mot ham og snikmyrder ham.

23. Hvilken lignende handlemåte følger Amasja?

²³ Amasja etterfølger sin far, Joas. Hans 29 år lange styre begynner godt, men senere mister han Jehovas gunst, fordi han stiller opp edomittenes guder og tilber dem. «Gud har besluttet å ødelegge deg,» advarer Jehovas profet ham. (25: 16) Amasja blir imidlertid skrytende og utfordrer Israel i nord. Som en oppfyllelse av Guds ord blir han tilføyd et ydmykende nederlag av israelittene, hvoretter noen sammensverger seg mot ham og dreper ham.

24. Hvordan blir Ussias’ styrke hans svakhet, og med hvilket resultat?

²⁴ Amasjas sønn Ussias følger i sin fars fotspor. Han utøver et godt styre i de fleste av de 52 årene han regjerer, og oppnår berømmelse som militært geni, som tårnbygger og som en som er interessert i ’jordbruk’. (26: 10) Han sørger for forsyninger til hæren og mekaniserer den. Hans styrke blir imidlertid hans svakhet. Han blir overmodig og formaster seg til å overta den prestetjeneste som består i å brenne røkelse i Jehovas tempel. På grunn av dette slår Jehova ham med spedalskhet. Som følge av det må han leve for seg selv, borte fra Jehovas hus og kongens hus, hvor hans sønn Jotam dømmer folket i hans sted.

25. Hva gjør Jotam?

²⁵ Jotam tjener Jehova (27: 1—9). I motsetning til sin far går Jotam «ikke inn i [Jehovas] helligdom». I stedet fortsetter han å ’gjøre hva rett er i Jehovas øyne’. (27: 2) I løpet av sin 16 år lange regjeringstid utfører han mye byggearbeid og slår ned et ammonittisk opprør.

26. Hvordan viser Akas seg å bli den ugudeligste av alle Judas konger?

²⁶ Den onde kong Akas (28: 1—27). Jotams sønn Akas viser seg å være en av de ugudeligste av alle de 21 kongene i Juda. Han går så langt at han til og med ofrer sine egne sønner som brennoffer til hedenske guder. Jehova overgir ham følgelig til syrernes, israelittenes, edomittenes og filistrenes hærstyrker. Således ydmyker Jehova Juda fordi Akas ’forfører Juda til tuktløshet og bærer seg så troløst at mot Jehova’. (28: 19) Akas går fra ondt til verre og ofrer til syrernes guder fordi syrerne viser seg å være sterkere enn ham i kampen. Han stenger dørene til Jehovas hus og erstatter tilbedelsen av Jehova med tilbedelsen av hedenske guder. Det er derfor ikke noe for tidlig at det blir slutt på Akas’ styre da han har regjert i 16 år.

27. Hvordan sørger Esekias for at tilbedelsen av Jehova blir gjenopptatt?

²⁷ Den trofaste kong Esekias (29: 1—32: 33). Akas’ sønn Esekias regjerer i 29 år i Jerusalem. Det første han gjør, er å åpne dørene til Jehovas hus igjen. Så lar han prestene og levittene komme sammen og gir dem befaling om å rense templet og hellige det til tjenesten for Jehova. Han erklærer at han ønsker å slutte en pakt med Jehova for at hans brennende vrede kan vende seg bort fra dem. Tilbedelsen av Jehova blir gjenopptatt på en storslagen måte.

28. Hvilken stor fest holder Esekias i Jerusalem, og hvordan uttrykker folket sin glede?

²⁸ Det blir planlagt å holde en stor påskefest, men ettersom det ikke er tid til å holde den i den første måned, drar de nytte av den foranstaltning som loven gir, og feirer den i den annen måned av Esekias’ første regjeringsår. (2 Krøn. 30: 2, 3; 4 Mos. 9: 10, 11) Kongen innbyr ikke bare hele Juda til å overvære den, men også Israel, og mens noen i Efra’im, Manasse og Sebulon spotter dem som kommer med innbydelsen, er det andre som ydmyker seg og kommer til Jerusalem sammen med hele Juda. Etter påsken blir også de usyrede brøds høytid feiret. For en gledefylt sju dager lang høytid dette er! Så oppbyggende er denne høytiden at de blir enige om å holde den i sju dager til. Det er «stor glede i Jerusalem; for siden Israels konge Salomos, Davids sønns dager hadde det ikke hendt noe sådant i Jerusalem». (2 Krøn. 30: 26) Det i åndelig henseende gjenopprettede folk setter så i gang en omfattende kampanje for å rense både Juda og Israel for avgudsdyrkelse, mens Esekias gjeninnfører ordningen med materielle bidrag til levittene og tjenestene i templet.

29. Hvordan belønner Jehova Esekias for den store tro han har på ham?

²⁹ Sankerib, kongen i Assyria, trenger så inn i Juda og truer Jerusalem. Esekias tar mot til seg, utbedrer byens forsvarsverker og trosser fiendens spott. Han stoler helt og fullt på Jehova og fortsetter å be til ham om hjelp. På en dramatisk måte besvarer Jehova denne bønnen som blir oppsendt til ham i tro. Han ’sender en engel som tilintetgjør alle de djerve stridsmenn og fyrstene og høvedsmennene i assyrerkongens leir’. (32: 21) Sankerib vender hjem med skam. Ikke engang hans guder kan hjelpe ham, for han blir senere drept ved deres alter av sine egne sønner. (2 Kong. 19: 7) På mirakuløst vis forlenger Jehova Esekias’ liv, og Esekias har overmåte stor rikdom og ære, og hele Juda viser ham stor ære ved hans død.

30. a) Hvilken ond handlemåte vender Manasse tilbake til, men hva blir hans anger etterfulgt av? b) Hva kjennetegner Amons kortvarige styre?

³⁰ Manasses og Amons onde styre (33: 1—25). Esekias’ sønn Manasse vender tilbake til den onde handlemåte som ble fulgt av hans farfar, Akas, og ødelegger alt det gode som ble utrettet under Esekias’ styre. Han bygger opp offerstedene, gjør Astarte-bilder og ofrer til og med sine sønner til falske guder. Jehova lar til slutt assyrerkongen komme over Juda, og Manasse blir ført bort som fange til Babylon. Der angrer han det onde han har gjort. Da Jehova viser ham barmhjertighet og lar ham få tilbake sitt rike, bestreber han seg på å utrydde djevledyrkelsen og gjenopprette den sanne religion. Da Manasse dør etter å ha regjert i hele 55 år, bestiger hans sønn Amon tronen, og han sørger i sin ondskap for å gjeninnføre falsk tilbedelse. Etter to år blir han drept av sine egne tjenere.

31. Hvilke begivenheter kjennetegner Josias’ modige styre?

³¹ Josias’ modige styre (34: 1—35: 27). Den unge Josias, Amons sønn, gjør et tappert forsøk på å gjeninnføre sann tilbedelse. Han lar Ba’alenes altre og de støpte bilder bli revet ned og setter i stand Jehovas hus, hvor et eksemplar av Moseloven blir funnet. Likevel blir det sagt til ham at det skal komme ulykke over landet, på grunn av den troløshet som allerede har gjort seg gjeldende, men den skal ikke komme i den rettferdige Josias’ tid. I det 18. år av sin regjeringstid arrangerer han en storslagen påskefeiring. Etter å ha regjert i 31 år blir Josias drept under et forgjeves forsøk på å hindre de egyptiske hærstyrker i å dra gjennom landet på sin vei til Eufrat.

32. Hvordan bringer de fire siste kongene Juda til dets sørgelige ende?

³² Joakas, Jojakim, Jojakin, Sedekias og Jerusalems ødeleggelse (36: 1—23). De fire siste judeiske kongers ugudelighet bringer snart nasjonen til dens sørgelige ende. Josias’ sønn Joakas regjerer bare i tre måneder og blir avsatt av Farao Neko i Egypt. Han blir erstattet av sin bror Eljakim, hvis navn blir forandret til Jojakim, og under dennes styre blir Juda underlagt den nye verdensmakten Babylon. (2 Kong. 24: 1) Da han gjør opprør, drar Nebukadnesar opp mot Jerusalem i 618 f. Kr. for å straffe ham, men Jojakim dør i det samme året etter å ha regjert i 11 år. Han blir etterfulgt av sin 18 år gamle sønn, Jojakin, som overgir seg til Nebukadnesar etter å ha regjert i vel tre måneder og blir ført bort som fange til Babylon. Nebukadnesar setter nå en tredje sønn av Josias, Jojakins onkel Sedekias, på tronen. Sedekias utøver et ugudelig styre i 11 år og ’ydmyker seg ikke for profeten Jeremias, hvis ord kommer fra Jehovas munn’. (2 Krøn. 36: 12) Ved sin store troløshet gjør både prestene og folket Jehovas hus urent.

33. a) Hvordan begynner den 70 år lange tidsperioden da landet som ’en oppfyllelse av Jehovas ord’ skal ligge øde? b) Hvilket historisk dekret blir det berettet om i de to siste versene?

³³ Sedekias forsøker til slutt å kaste av seg det babyloniske åk ved å gjøre opprør, og denne gangen viser Nebukadnesar ingen barmhjertighet. Jehovas vrede blir så sterk at det ikke lenger er noen legedom. Jerusalem faller, templet blir plyndret og brent, og de som har overlevd den 18 måneder lange beleiringen, blir ført som fanger til Babylon. Juda blir lagt øde. I dette året, i 607 f. Kr., da landet blir lagt øde, begynner således oppfyllelsen av «[Jehovas] ord i Jeremias’ munn» om at det skal ligge øde i «sytti år». (36: 21) Krønikeskriveren hopper så over dette tidsrommet på 70 år ved at han i de to siste versene forteller om det historiske dekret Kyros utsteder i 537 f. Kr. De jødiske fanger skal løslates! Jerusalem skal reise seg igjen!

HVORFOR DEN ER NYTTIG

34. Hva la Esras vekt på ved det stoff han valgte ut, og hvordan var dette nyttig for folket?

³⁴ Annen Krønikebok føyer et kraftig vitnesbyrd til de andre vitnesbyrdene som er blitt avlagt angående den begivenhetsrike tiden fra 1037 til 537 f. Kr. Den inneholder dessuten verdifulle tilleggsopplysninger som ikke finnes i noen av de andre kanoniske historiske beretninger, for eksempel opplysningene i kapitlene 19 og 20 og 29—31. Da Esras valgte ut stoffet, la han vekt på de fundamentale og varige elementer i nasjonens historie, for eksempel presteskapet og prestetjenesten, templet og pakten om riket. Dette var nyttig, for det tjente til å holde folket sammen i håpet om Messias og hans rike.

35. Hvilke viktige ting blir bevist i de avsluttende versene?

³⁵ De siste versene i 2 Krønikebok (36: 17—23) utgjør avgjørende beviser for at Jeremias 25: 12 har gått i oppfyllelse, og viser dessuten at det må telles fulle 70 år fra landet ble lagt fullstendig øde, og til tilbedelsen av Jehova ble gjenopptatt i Jerusalem i 537 f. Kr. Landet må derfor ha blitt lagt øde i 607 f. Kr. og ikke i 586 f. Kr., som det blir hevdet i noen bibelkronologier. — Jer. 29: 10; 2 Kong. 25: 1—26; Esras 3: 1—6.

36. a) Hvilke kraftige formaninger inneholder 2 Krønikebok? b) Hvordan styrker den vårt håp om Riket?

³⁶ Annen Krønikebok inneholder kraftige formaninger til dem som vandrer i den kristne tro. Mange av Judas konger begynte godt, men fulgte senere dårlige veier. Vi bør derfor gi akt på advarselen om ikke å være «av dem som unndrar seg til fortapelse [ødeleggelse, NW]», men «av dem som tror til sjelens frelse». (Heb. 10: 39) Til og med den trofaste kong Esekias ble overmodig etter at han hadde kommet seg av sin sykdom, og det var bare fordi han var snar til å ydmyke seg, at han unngikk å bli rammet av Jehovas vrede. Annen Krønikebok priser Jehovas vidunderlige egenskaper og opphøyer hans navn og overhøyhet. Hele beretningen er skrevet ut fra det synspunkt at det er nødvendig å vise Jehova udelt hengivenhet. Ettersom den også legger vekt på Judas kongelige ættelinje, styrker den vårt håp om å få se den sanne tilbedelse opphøyd under det evige rike ved Jesus Kristus, den lojale «Davids sønn». — Ap. gj. 15: 16, 17.

[Fotnoter]