«Glem ikke det!»

«Og når [Jehova] din Gud gir deg ro for alle dine fiender . . . Glem ikke det!» — 5 Mos. 25: 19.

 1. Hvilken alvorlig hendelse fikk Israel befaling om å huske?

ETTER at Israels 12 stammer hadde forlatt Egypt i 1513 f. Kr., hendte det noe meget alvorlig. Amalekittene inntok en fiendtlig holdning til dem og gikk uten noen som helst grunn til angrep på dem. Derfor sa profeten Moses til Israel: «Kom i hu hva Amalek gjorde mot deg på veien, da I dro ut av Egypt, hvorledes han kom mot deg på veien mens du var trett og mødig, og slo din baktropp, alle de utmattede som var blitt liggende etter; han fryktet ikke Gud. Og når [Jehova] din Gud gir deg ro for alle dine fiender rundt om i det land [Jehova] din Gud gir deg til arv og eie, da skal du utslette minnet om Amalek over hele jorden. Glem ikke det!» — 5 Mos. 25: 17—19.

 2. Hvem var amalekittene, og hvorfor er det ikke noe å undres over at de hatet Israels folk?

² Hvem var disse amalekittene, som dro ut mot de trette og mødige? Hvem var disse menneskene, som ikke fryktet Gud? Amalek var sønnesønn av Esau. Det er ikke noe å undres over at Esaus etterkommere gjorde dette mot Israel. Esau var jo den som solgte sin førstefødselsrett til sin bror, Jakob! Over 300 år senere viste således Amaleks etterkommere det samme hat overfor Israel som Esau hadde vist overfor Jakob, og gikk uten grunn til angrep på Jakobs etterkommere. På grunn av denne deres onde handlemåte erklærte Jehova Gud at minnet om dem skulle utslettes, noe som betydde at de ville bli fullstendig tilintetgjort.

 3, 4. a) Hva sa Guds profet Samuel til kong Saul at han skulle gjøre med Amalek? b) Hva gjorde imidlertid kong Saul? c) Hvilke andre kjempet mot amalekittene, og når gikk det Jehova hadde profetert om dette folket, til slutt i oppfyllelse?

³ I den tid da dommerne styrte Israel, fortsatte amalekittene å være Israels fiender, og de gikk sammen med andre nasjoner til angrep på Israel. (Dom. 3: 12, 13; 6: 1—3, 33; 7: 12; 10: 12) Omkring 400 år etter at israelittene hadde forlatt Egypt, sa Guds profet Samuel til kong Saul: «Så sier [Jehova], hærskarenes Gud: Jeg vil hjemsøke Amalek for det han gjorde mot Israel, at han la seg i veien for ham da han dro opp fra Egypt. Gå nå av sted og slå Amalek, og slå med bann alt hva hans er; spar ham ikke, men drep både mann og kvinne, både barn og diebarn, både okse og får, både kamel og asen.» (1 Sam. 15: 2, 3) Jehova hadde ikke glemt hva Amalek hadde gjort!

⁴ Kong Saul slo amalekittene og forfulgte dem «fra Havila til bortimot Sur». Saul gjorde imidlertid ikke som Jehova hadde sagt, for han lot kong Agag leve. Beretningen sier at «Saul og folket sparte Agag». Gud tillot imidlertid ikke at hans befalinger ble trosset, og [Samuel hogg] Agag ned for [Jehovas] åsyn i Gilgal». (1 Sam. 15: 2—33) Amalekittene ble imidlertid ikke fullstendig utslettet den gangen. Under kong Davids regjeringstid ble det igjen rettet flere angrep mot amalekittene. Det var ikke før flere hundre år senere, under Esekias’ regjeringstid, at noen «av Simeons barn» slo i hjel resten av amalekittene. (1 Krøn. 4: 42, 43) I det femte århundre før Kristus ble så agagitten Haman og hans familie utslettet fordi Haman hadde forsøkt å utrydde jøden Mordekai og hans folk. På den måten ble befalingen: «Glem ikke det!», det vil si glem ikke å utslette amalekittene på grunn av det de gjorde mot Jakobs sønner og døtre, til slutt fullstendig utført.

Så hør nå!

 5. a) Var det bare den befaling israelittene hadde fått om å utslette amalekittene som de ikke skulle glemme? b) Kan noen i vår tid unnlate å holde Jehovas bud og likevel ha hans velsignelse?

⁵ Denne bibelske beretningen er bare ett eksempel på hvor viktig det er ikke å glemme det Gud har sagt. Det var mange enda viktigere ting som Israels barn ikke skulle glemme, især det at de var Jehovas folk, Jehovas arv. (Sl. 33: 12) Den tid kom imidlertid da de glemte dette, og hele folket mistet Guds gunst. Er det ikke av enda større betydning at de som lever nå, og som Ønsker å «arve jorden», ikke glemmer Jehovas lover og bud? (Matt. 5: 5) Moses sa: «Så hør nå, Israel, de lover og de bud som jeg lærer eder å holde, for at I må leve og komme inn i det land som [Jehova], eders fedres Gud, gir eder, og ta det i eie! I skal ikke legge noe til det ord jeg byder eder, og I skal ikke ta noe fra, men I skal holde [Jehovas], eders Guds bud som jeg gir eder.» (5 Mos. 4: 1, 2) Nei, ingen, hverken du eller kristenhetens presteskap, har noen rett til å forandre noe i Guds Ord, til å forkaste enkelte deler av det eller å legge noe til det. Ingen må tro at han har større visdom eller kunnskap enn Bibelens Forfatter. Hvis israelittene ønsket å leve, som enkeltindivider og som nasjon betraktet, var det nødvendig for dem å holde de bud som Jehova, deres Gud, hadde gitt dem. Det forholder seg på lignende måte med de kristne. Når Gud taler, må de kristne høre på det han sier. De fleste mennesker vil imidlertid helst glemme Gud, ignorere hans lover og bud og leve i samsvar med sine egne ønsker.

 6. Hvordan vet vi at Gud er meget interessert i menneskene?

⁶ Universets store Gud er fremdeles meget interessert i sitt skaperverk, selv om mange mennesker kanskje mener at han ikke er det. Ja, ’Gud elsket menneskene så høyt at han ga sin enbårne Sønn for å frelse dem (ikke for å ødelegge dem), slik at de kunne få evig liv’. (Joh. 3: 16) Da Guds Sønn, Jesus Kristus, var på jorden, studerte han de hellige skrifter. Han siterte skriftene for å bevise at det han forkynte, var sant. Angående det han talte, sa han: «[Jeg taler] ikke av meg selv.» (Joh. 14: 10) Han leste, trodde på og forkynte Guds Ord. Lenge før Jehova sendte sin Sønn til jorden, forsøkte han å innprente israelittene at det var nettopp dette de skulle gjøre. Men ikke alle hørte på denne veiledningen. Gud sa derfor: «Vokt deg bare og ta deg vel i akt [ta godt vare på din sjel, NW] at du ikke glemmer det dine øyne har sett, så det ikke går ut av din hu alle ditt livs dager, men kunngjør det for dine barn og dine barnebarn.» — 5 Mos. 4: 9.

 7. a) Hvordan kan en ta vare på sitt eget og sine barns liv? b) Hvilke skritt tok israelittene for å bevare sitt liv mens de var i Egypt?

⁷ Å ta godt vare på sin sjel betyr å ta godt vare på sitt liv. Din sjel det er deg. Ingen av oss bør glemme de ting våre øyne har sett, og vi bør høre på de ting Jehova sier i sitt skrevne Ord. Når vi gjør det, tar vi godt vare på vårt liv. Når vi hører på det Gud sier, og ikke glemmer det, når vi ikke lar det gå ut av vår hu alle vårt livs dager, vil vi kunne hjelpe våre barn og barnebarn. De trenger også å få vite hva Gud sa og gjorde i fortiden. Hva hadde Gud gjort i forbindelse med Israel? Jo, dette: Israelittene var blitt et stort folk. Etter Josefs død ble de slaver i Egypt. Ved sin store makt utfridde Jehova dem av Faraos hånd. Før Gud utfridde sitt folk, lot han imidlertid den ene plagen etter den andre ramme Egypt. Like før den tiende plagen sa så Moses til alle Israels barn at deres utfrielse nærmet seg, og at de skulle gjøre seg klar til å dra ut av Egypt. Å få del i den frihet som Gud på den måten ga israelittene, krevde ikke store forberedelser fra deres side, men det krevde tro. Enhver israelittisk familie skulle slakte et lam, ta dets blod og stryke det på begge dørstolpene og på det Øverste dørtre i sitt hus og så steke lammet ved ild i sitt hjem og spise det der. Det ville ikke være vanskelig å følge disse instruksene, ville det vel? På grunn av denne troshandling, på grunn av at Israels barn gjorde nøyaktig slik som Jehova hadde sagt at de skulle gjøre, gikk Jehovas engel forbi deres hus, men drepte alle Egypts førstefødte, både av mennesker og dyr. For en natt med jammer og klageskrik dette var for egypterne! Men for en glederik natt dette var i de israelittiske hjem! Israelittene var alle sammen i live og begynte snart sin vandring til og gjennom Rødehavet, idet de fulgte Moses, som ledet dem ut av Egypt og videre mot det lovte land. Mener du at dette var noe som var verdt å huske, at dette var en begivenhet de burde fortelle sine barn og barnebarn i generasjon etter generasjon?

 8. Hvordan skulle barn og barnebarn i kommende generasjoner få vite hvordan Jehova hadde utfridd israelittene av Egypt? Hvilket spørsmål kan vi stille oss selv i denne forbindelse?

⁸ Foreldre skulle fortelle om denne frigjøringen og alle de spennende begivenheter som fant sted i forbindelse med den, for sine barn og barnebarn i kommende generasjoner. ’Glem ikke det dine øyne har sett,’ sa Gud. De skulle fortelle om denne store begivenheten år etter år, når påsken ble feiret, og også til andre tider. Deres utfrielse av slaveriet var ikke noen myte. Det de kunne fortelle, var ikke bare en historie som en forteller for barn. Det var Jehovas verk! Det var noe som virkelig hadde funnet sted! Det var en sann historie! Det var noe menn og kvinner hadde opplevd, og for å vokte seg og ta godt vare på sin sjel måtte de ikke glemme å fortelle disse sannheter for sine barn og barnebarn. Hvor mange av Bibelens historiske beretninger forteller du for dine barn?

 9. Hva ble resultatet av at israelittene snart glemte det Gud hadde gjort for dem?

⁹ Men så fort menneskene glemmer! Ikke lang tid etter, mens israelittene var i ørkenen Paran, sendte Moses 12 speidere inn i det lovte land for at de skulle utspeide det. Ti av disse speiderne vendte skrekkslagne tilbake og sa: Vend tilbake til Egypt! Der kunne de igjen få hvitløk og meloner. (4 Mos. 11: 5) To av de 12 speiderne, Josva og Kaleb, var imidlertid tilfreds med det de hadde sett, og de sa til folket: «Vi vil dra opp og ta landet i eie», for det flyter med melk og honning. (4 Mos. 13: 27—30) Folket hørte imidlertid på de ti fryktsomme speiderne og glemte at Gud på en så vidunderlig måte hadde utfridd dem av Egypt. På grunn av sin mangel på tro måtte israelittene vandre omkring i ørkenen i 40 år, helt til den eldste generasjonen ikke lenger var i live. Barna til den nye generasjonen, som hadde hørt om hvordan deres foreldre og besteforeldre var blitt utfridd, var nå rede til under Jehovas ledelse å dra inn i det lovte land.

10. Hvordan handlet Gud med israelittene, til tross for at de glemte ham, og hvorfor?

¹⁰ Selv om mange av de israelittiske familier snart glemte hvordan Jehova Gud hadde frelst dem, glemte ikke han dem. «For [Jehova] din Gud er en barmhjertig Gud; han skal ikke slippe deg og ikke la deg gå til grunne; han skal ikke glemme den pakt med dine fedre som han tilsvor dem.» (5 Mos. 4: 31) Århundrer tidligere hadde Jehova sagt til Abraham, Isak og Jakob at han ville gi dem dette land, og at alle jordens slekter ville bli velsignet gjennom Abrahams ætt. De som tilhørte denne nye generasjonen, hadde tro, og Jehova ga dem stor framgang. Men han advarte også dem mot å glemme.

11. Hvilke velsignelser ville bli utøst over Israel på grunn av Guds løfte, og hvilke problemer kunne oppstå som følge av dette?

¹¹ Jehova Gud ledet israelittene til det land som Bibelen sier var som Edens hage. De skulle få hus å bo i, hus som de ikke selv hadde bygd. De skulle drikke friskt vann av brønner som de ikke selv hadde hogd ut. De skulle spise druer fra vingårder og oliven fra oljetrær som de ikke selv hadde plantet. Hvilken virkning ville all denne velstand og all denne overflod ha på dem? Ville denne nye generasjonen, som fikk alle disse ting i det lovte land, også glemme Jehova? Ville de bli ’mette’ og glemme Gud?

12. Hvordan advarte Jehova Israel om hvilken fare alle de gode ting i det lovte land kunne utgjøre?

¹² Lytt til den advarsel som Jehova ga Israels barn: «Og når [Jehova] din Gud fører deg inn i det land han har tilsvoret dine fedre Abraham, Isak og Jakob å ville gi deg — store og gode byer som du ikke har bygd, og hus fulle av alle gode ting, som du ikke har fylt, og uthogne brønner som du ikke har uthogd, vingårder og oljetrær som du ikke har plantet — når du da etter og bli mett, da ta deg i vare at du ikke glemmer [Jehova], som førte deg ut av Egypts land, av trellehuset!» (5 Mos. 6: 10—12) Hvor mange mennesker er det ikke som har glemt Gud i vår tid! De har oppnådd stor velstand. De har alt det de kan ønske seg materielt sett, men de mister all sin åndelighet og all interesse for Jehova, deres Gud.

Menneskene glemmer

13. Hvordan glemmer mange i vår tid det Gud har gjort for menneskene?

¹³ Jehova visste at menneskene kunne glemme. Det var derfor han kom med slike advarende ord. Men hvor mange mennesker har hørt på Jehovas advarsel? Mange mennesker tenker aldri over at Jehova Gud lar solen gå opp over både gode og onde, at han lar det regne over både rettferdige og urettferdige, at han har gitt oss luften som vi puster i, og plantene som vi spiser, at han har gitt oss landjorden og havet, fjellene og dalene og de mange elvene med friskt, klart vann. Alle disse ting var på jorden da du ble født, men hvor ofte har du takket Skaperen for dem? Vi har mange forskjellige slag av føde, og vi har hus å bo i, boliger av stein, tre og andre materialer, alt sammen ting som er tatt fra jorden. Vi har også klær, av bomull, ull og silke. Det er ingen ende på alt det Jehova har skaffet til veie. Han har gitt alt sammen til menneskene. Er du også ’blitt mett’? Ta deg da i vare slik at du ikke glemmer Jehova.

14, 15. Hva er ifølge en ordbok i første rekke betydningen av ordet «glemme», og hvilke spørsmål kan en stille i forbindelse med menneskene i vår tid?

¹⁴ Noen vil kanskje si: ’Vel, vi glemmer kanskje for en tid’, men er det det som i første rekke er betydningen av ordet «glemme»? Ifølge Websters ordbok betyr ordet «glemme» i første rekke «å tape minnet om; å unnlate å bevare i erindringen; å være ute av stand til å komme på eller huske; . . . å slutte å gjøre noe. Det er i denne betydningen ordet «glemme» er brukt i de skriftstedene vi har sitert her. Det siktes med andre ord til det å la ting som tidligere sto meget klart for en, bli fullstendig utvisket av hukommelsen.

¹⁵ Hvor mange mennesker i vår tid tror du det er som har glemt Gud, som er ute av stand til å huske ham, å huske hvem han er, og hva han har gjort? Hvor mange mennesker tror du det er som virkelig tilber universets store Gud, all god og fullkommen gaves giver? Hvor mange tror du det er som virkelig tror på at Gud elsket menneskene så høyt at han sendte sin enbårne Sønn til verden for at menneskene skulle kunne vinne evig liv? Tror du at majoriteten av menneskene i kristenheten har glemt Gud og hans lover og det han ga de kristne befaling om å gjøre? Hvordan er det med deg selv? Har du glemt Gud?

16. a) Hvilken annen betydning har ordet «glemme»? b) Hvilken tilknytning har den artikkelen i New York Times som det blir sitert fra her, til det vi nå drøfter?

¹⁶ Det er naturligvis også en annen betydning av ordet «glemme», for det kan også bety «ufrivillig å unnlate å ta hensyn til; å forsømme». Det kan være slike ting som det å unnlate å ta med eller hente et eller annet, å unnlate å nevne eller legge merke til en eller annen ting. Vi har eksempler på dette i hjemmet hver eneste dag. Hustruen sier kanskje til sin mann: ’Kan du ikke være så snill å kjøpe et brød når du går hjem fra arbeidet i dag?’ Men mannen glemmer det. Han gjør det ikke med vilje, for når han kommer hjem, må han enten gå i butikken og kjøpe brød, eller han må klare seg uten brød til aftens. Slike små ting glemmer vi av og til å gjøre, men vi kan rette på det, og det gjør vi også. Men hvilken holdning inntar vi til den sanne religion? Hvordan er det med deg? Kommer din innstilling i klasse med den innstilling som ble omtalt på førstesiden av søndagsutgaven av New York Times for 15. september 1968? Overskriften, som gikk over fire spalter, lød slik: «Folks apati skaper krise innen den anglikanske kirke.» Artikkelen, som var skrevet av Edward B. Fiske, begynte på denne måten: «LONDON — Kirken er som en pub. Du kommer til en by, og den er der. Du går kanskje inn i den, men det kan også være at du ikke gjør det. Personlig går jeg ikke inn. Taleren var James Cavenaugh». Litt lenger ute i artikkelen sa skribenten: «Antall til stede i kirken har sunket slik at bare åtte av 100 døpte personer går i kirken i påsken.» Tror du at 92 prosent av menneskene der i landet har glemt Gud? Og hva med de øvrige land i kristenheten? Er de religiøse møtesteder i disse landene overfylt? Du vet at svaret er nei. Og grunnen til at situasjonen er slik, er at menneskene har glemt Gud! De har unnlatt å bevare i erindringen de ting de har lært om Gud, hvis de da i det hele tatt noen gang har hørt eller lest noe om ham. Mange har i virkeligheten lært at Gud er død, og de fleste andre har lært at det som står i Bibelen, ikke er annet enn myter og legender. Deres prester og andre religiøse ledere har ikke hjulpet dem til å huske Gud, og de har derfor glemt ham.

17. a) Hvem eller hva tilber mange mennesker i vår tid? b) Hvilke spørsmål er det i denne forbindelse på sin plass å stille?

¹⁷ Religion, en eller annen form for tilbedelse, er noe hvert eneste menneske i verden på en eller annen måte kommer i berøring med. Mennesket har en medfødt tilbøyelighet til å tilbe noe. Mennesker som vi kaller «hedninger», har guder som de tilber. Mennesker tilber penger, filmstjerner, politikere, herskere, ja, noen tilber til og med seg selv. Det kan være at de tilber et avgudsbilde, men det kan også være at de tilber noe de forestiller seg, for eksempel nirvana. La oss imidlertid når vi nå er inne på dette emnet, igjen kaste et blikk på kristenheten og spørre: Hva har kristenhetens religion gjort for menneskeheten? Har den gjort nasjonene og deres innbyggere bedre i moralsk eller åndelig forstand? Har den gjort dem mer fredelige? Har de nå større kjærlighet til hverandre enn de hadde for 50 eller 500 år siden? Har kristenheten gitt «ære . . . til Gud» og skapt «fred blant mennesker av god vilje»? (Luk. 2: 14, NW) Nei, og hvorfor ikke? Fordi menneskene og deres prester og andre religiøse ledere har glemt Jehova Gud, ringeaktet hans Ord og forkastet hans rike med hans Sønn, Kristus Jesus, som konge. Jesus sa: «Dette folk ærer meg med leppene; men deres hjerte er langt borte fra meg; men de dyrker meg forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.» (Matt. 15: 8, 9) Falske religionssamfunn lærer deg ikke Guds Ord. Det de lærer deg, er sine egne læresetninger. Hør derfor på Gud, som nå sier: «Gå ut fra henne, mitt folk, for at I ikke skal ha del i hennes synder.» (Åpb. 18: 4) Kristenheten og hele det verdensrike som består av falsk religion, er dømt!

[Bilde på side 125]

Moses minnet israelittene om at de ikke måtte glemme hvordan Amalek hadde vanæret Gud ved å angripe hans folk