Tilbake til lovens røtter
LOVENS røtter? En franskmann eller tysker ville kanskje i den forbindelse tenke på Corpus juris civilis, som keiser Justinian lot utarbeide i det sjette århundre. Det er sant at dette verket danner grunnlaget for de fleste européiske lands lovgivning og rettspraksis.
Men det finnes en enda eldre bok som inneholder den slags stoff, og som er utbredt verden over i dag. Denne boken er Bibelen. Utallige lover som først ble gitt til Moses over 2000 år før Justinians tid, har bestått den prøve de er blitt stilt på i tidens løp, så godt at en nå kan finne dem i en rekke lands grunnlov i vår tid. La oss se på noen eksempler på dette i De forente staters grunnlov:
Bibelske lover i den amerikanske grunnlov
Paragraf III, avsnitt 3, i De forente staters grunnlov sier: «Ingen vil bli dømt for forræderi med mindre det foreligger vitneavsigelse fra to vitner til den samme åpenbare handling, eller etter vedkommendes egen tilståelse i retten.»
Dette minner om den bibelske lov, som sier: «Ett vitne er ikke nok til å felle en mann for en forbrytelse eller synd, . . . Bare etter to eller tre vitners utsagn skal en sak stå fast.» — 5. Mos. 19: 15.
Det samme avsnittet i den amerikanske grunnlov sier videre at «ingen domfellelse på dette grunnlag vil bevirke ’corruption of blood’ (med uheldige følger bl. a. for vedkommendes etterkommere, f. eks. arveløshet) ei heller konfiskering av hans gods uten så lenge den dømte lever». Hva betyr det? Det betyr at familien til en som er blitt dømt for forræderi, ikke kan bli straffet for det denne personen har gjort.
Dette er også en bibelsk lov. «Fedre skal ikke lide døden for det barna har gjort, og ikke barn for det fedrene har gjort. Enhver skal dø for sin egen synd.» — 5. Mos. 24: 16.
Likhet for loven
De forente staters grunnlov sier at ingen, ikke engang landets president, er hevet over loven. Hvis han er blitt dømt for embetsmisbruk og er blitt fjernet fra sin stilling, vil han være «hjemfallen til og underkastet anklage, prosess, dom og straff etter loven». — Paragraf I, avsnitt 3.
I dette tilfelle går den amerikanske grunnlov lenger enn britisk sedvanerett, som vanligvis ikke gjelder kongen. Men den amerikanske grunnlov går ikke lenger enn Bibelens lov, som sa følgende om kongen: «Når han setter seg på tronen, skal han få en avskrift av denne loven fra levittprestene . . . Han skal . . . lese i den så lenge han lever, så han kan lære å frykte Herren sin Gud. Han skal akte på alle bud og forskrifter i denne loven og leve etter dem.» (5. Mos. 17: 18, 19) Kongen var så visst ikke hevet over loven!
Tilleggslov XIV til den amerikanske grunnlov utvikler tanken om likhet for loven videre ved å si at ingen stat kan «frata noe individ dets liv, frihet og eiendom uten etter vanlig saksbehandling; ingen stat skal nekte noen som hører inn under dens jurisdiksjon, den samme rettsbeskyttelse». — Avsnitt 1.
Moseloven sa det samme! «Du skal ikke holde med noen fordi han er fattig, og ikke gi noen rett fordi han er mektig. Rettferdig skal du dømme din landsmann.» — 3. Mos. 19: 15.
Det er bemerkelsesverdig at de israelittiske lover gav innflytterne den samme beskyttelse innen Israels «jurisdiksjon». «En og samme lov skal gjelde for dem som er født i landet og for innflytterne som bor hos dere.» — 2. Mos. 12: 49.
Denne likhet for loven er overraskende når vi tar i betraktning at kongene i andre nasjoner på Israels tid ofte var eneherskere som var høyt hevet over loven. Babylonske og assyriske lover fra Moselovens tid diskriminerte dessuten vanligvis de lavere klasser.
Denne klassediskriminering i loven forsvant ikke med babylonerne. I England kunne en fattig mann så sent som for noen hundre år siden bli hengt for tyveri, mens en som kunne lese — og følgelig tilhørte en bestemt klasse, for eksempel presteskapet — kunne gjøre seg skyldig i mord og bare få en lettere straff! — Biblical Law, H. B. Clark, sidene 269, 270.
’Rask dom i full offentlighet’
Retningslinjer for rettspraksis i De forente stater finner vi i tilleggslov VI til grunnloven. «Ved ethvert straffesøksmål i kriminalsaker skal tiltalte ha rett til å dømmes raskt og i full offentlighet . . . til å få opplysning om anklagens natur og årsak; til å konfronteres med vitnene mot den anklagede.» Ble slike rettferdige retningslinjer fulgt i bibelsk tid?
Ja. Kriminalsaker ble uten tvil behandlet mye raskere i Israel enn slike saker nå blir behandlet i land som De forente stater, hvor rettssaker bak lukkede dører og omstendelige prosedyrer ofte resulterer i mange utsettelser. Ettersom den lokale domstol var i byportene, ville saken alltid bli ført offentlig. (5. Mos. 16: 18—20, NW) Dette bidrog naturligvis til å påvirke dommerne til å utvise forsiktighet og følge en rettferdig handlemåte, noe som det til sine tider kan skorte på når saksbehandlinger ikke er åpne for offentligheten. Hva med vitner?
I bibelsk tid måtte vitnene avlegge sin forklaring offentlig. Av den grunn ble de advart mot å la sin forklaring bli påvirket av det press de ble utsatt for på grunn av den offentlige opinion, slik at de ’gav etter for det mengden ville, så de fordreide retten’. Mened ble ikke straffet med fengselsstraff, men med den straff det falske vitnet ønsket at den anklagede skulle få. Dette gjaldt også dødsstraff! — 2. Mos. 23: 2; 5. Mos. 19: 15—21.
«Grusomme og uvanlige straffer»
Tilleggslov VIII til den amerikanske grunnlov sier at ingen skal idømmes «grusomme og uvanlige straffer». Dette gjenspeiler også et trekk ved Moseloven, som sa i forbindelse med saker hvor den skyldige skulle «straffes med slag»: «Førti slag kan de gi ham, ikke mer. Gir de ham flere, blir din landsmann betraktet som æreløs.» — 5. Mos. 25: 2, 3.
Hvilken kontrast utgjør ikke dette til de i høy grad «grusomme og uvanlige» straffemetoder enkelte av Israels naboer, for eksempel assyrerne, gjorde bruk av! De kuttet ofte av ører, nese og lepper for mindre forbrytelser! Dødsstraffen i Israel bestod vanligvis i steining, en human henrettelsesmåte etter datidens normer. De som vitnet mot noen, måtte dessuten være med på å steine ham, noe som uten tvil avholdt vitner fra å vitne falsk. — 5. Mos. 13: 9, 10.
En høyt utviklet lov
De forente staters grunnlov er naturligvis bare ett eksempel på moderne lover som står i gjeld til Bibelens lover. Når Bibelens lover blir sammenlignet med moderne lover, viser de seg å være bemerkelsesverdig høyt utviklet.
La oss som et eksempel nevne Bibelens lover i forbindelse med mord. Som en juridisk skribent bemerket: «Mord blir i moderne lover ofte, i hvert fall til dels, definert som ’overlagt drap’.» Vår tids lover skiller med andre ord mellom det å drepe noen av vanvare og det å gjøre det med forsett.
Vi finner det samme skille i Bibelen. I den bibelske lov var det truffet en vis foranstaltning ved at en som hadde kommet til å drepe en annen, kunne plassere seg selv i «beskyttelsesforvaring» ved å flykte til en av de byer som var satt til side for dette formålet. Det ville på den måten gå en tid, slik at den vrede offerets slektninger straks hadde følt, kunne legge seg mens sakens kjensgjerninger ble fastslått. Senere ble det holdt en rettssak for å få avgjort om det dreide seg om uforsettlig eller om forsettlig drap. Dødsstraffen ble ikke håndhevet når det gjaldt uforsettlig drap, men den ble alltid håndhevet når det gjaldt overlagt drap. — 4. Mos. 35: 6—34.
Juridiske problemer i vår tid
Et problem som ofte blir nevnt i forbindelse med lovene i vår tid, er at de er så mange og så komplisert at de fleste ikke forstår dem. Som en ekspert uttrykte det: «Vår tids lover er i likhet med romernes lover etter hvert blitt ’selvmotsigende, mens noen er blitt foreldet, noen upraktiske, noen dunkle og en hel mengde av dem altfor omfattende’.»
De lovene som ble gitt gjennom Moses, er derimot klart og tydelig skrevet. Vanskelige problemer ble ikke løst ved at nye lover ble tilføyd, men ved at de lover som allerede eksisterte, ble forklart. Med tanke på dette ble det opprettet et nøye utarbeidet rettssystem. Vanskeligere saker ble overført til høyere domstoler, omtrent slik som det blir gjort i mange land i vår tid. Det ble stilt store krav til dommerne. — 2. Mos. 18: 21, 22.
I Moseloven var det dessuten truffet tiltak med tanke på undervisning i loven, ettersom folk ikke kan adlyde lover som de ikke forstår. Hvert sjuende år ble det således holdt spesielle sammenkomster hvor hele loven ble lest og forklart for folket. I den enkelte familie var det dessuten meningen at foreldrene stadig skulle undervise barna i loven. — 5. Mos. 31: 10—13; 6: 1—9.
Ekspertene er klar over de stadig voksende problemer som gjør seg gjeldende innen vår tids rettssystemer. «I 1970-årene,» sier en kilde, «ble straffeloven stilt overfor alvorlige problemer . . . Amerikanske domstoler som behandler kriminalsaker, . . . har ikke klart å holde tritt med de stadig voksende saksdokumentene . . . Ungdomskriminalitet har vært et alvorlig problem, ikke bare i de vestlige land, men også i Sovjetunionen . . . Flere og flere er av den oppfatning at det å plassere en domfelt forbryter i fengsel et visst antall år ikke er den beste måten å behandle ham på.» — The Encyclopedia Americana, 1977-utgaven, bind 17, side 73.
De lovene som Moses fikk, forhindret at det oppstod slike problemer. Rettsvesenet var desentralisert, og rettsavgjørelsene ble truffet raskt. Ungdomskriminalitet forekom sjelden i Israel, for det ble betraktet som svært alvorlig og kunne straffes med døden. (5. Mos. 21: 18—21) Moseloven inneholdt ingen bestemmelser om fengselsstraff. Tyver ble straffet ved at de måtte betale tilbake det de hadde tatt, til offerne, ikke ved å bli satt i fengsel. Forsettlige mordere kunne ikke bli sloppet ut på prøve og så igjen gjøre seg skyldige i mord, for de ble konsekvent henrettet.
Selv om Moseloven inneholder over 600 lover, var det en liten lovsamling sammenlignet med det vi ser i dag. Disse 600 lovene kunne dessuten reduseres til noen få, grunnleggende prinsipper, slik Jesus Kristus påpekte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to bud hviler hele loven og profetene.» — Matt. 22: 37—40.
Jesus sa også: «Dere skal alltid behandle andre slik som dere vil at de skal behandle dere. Det er loven [Moseloven] og profetene.» — Matt. 7: 12, The New English Bible.
Er ikke det god veiledning? Hvis menneskene lot seg lede av kjærlighet i alt det de foretok seg, ville det ikke være nødvendig med omfattende lover, med jurister og rettssystemer. Hele det store juridiske maskineri i vår tids verden er et sørgelig bevis for hvilken mangel på kjærlighet som gjør seg gjeldende i dagens samfunn. Vi mennesker kan naturligvis ikke forandre verden, men Gud vil gjøre det på en radikal måte ved å fjerne den nåværende tingenes ordning. (Dan. 2: 44) Bør vi så ikke alle i mellomtiden bestrebe oss på å følge Jesu gode veiledning i vår omgang med andre, både i juridiske spørsmål og i andre forbindelser?
[Ramme på side 18]
LIKHETSPUNKTER MELLOM MOSELOVEN OG AMERIKANSK LOV —
To eller flere vitner nødvendig for domfelling ved alvorlige forbrytelser — 5. Mos. 19: 15
Straffen må ikke berøre andre enn den skyldige part — 5. Mos. 24: 16
Også herskeren er underlagt loven — 5. Mos. 17: 18—20
Alle borgere er like for loven — 3. Mos. 19: 15
Rett til en upartisk og offentlig saksbehandling — 5. Mos. 16: 18—20
Beskyttelse mot mened — 5. Mos. 19: 15—21
Ingen grusomme eller uvanlige straffer — 5. Mos. 25: 2, 3
Skille mellom mord og uaktsomt drap — 4. Mos. 35: 16—25
Beskyttelsesforvaring ved anklage for mord som følge av formodning om uskyld — 4. Mos. 35: 12
Dommere med gode kvalifikasjoner — 2. Mos. 18: 21, 22
[Ramme på side 19]
ULIKHETER MELLOM MOSELOVEN OG AMERIKANSK LOV —
Den bibelske lov understreker at offeret bør få kompensasjon — 2. Mos. 22: 1—9
Ikke noe fengselsvesen under Moseloven
Dødsstraff konsekvent håndhevet ved overlagt drap; følgelig ingen gjentagelse av en slik forbrytelse — 4. Mos. 35: 21
Omfattende program for offentlig undervisning i loven — 5. Mos. 31: 10—13; 6: 1—9
De bibelske domstoler krevde ikke kostbare formaliteter; var lett tilgjengelige for den alminnelige borger
Det kunne ikke gjøres tilføyelser til de grunnleggende lover, som var enkle nok til at alle kunne forstå dem — 5. Mos. 4: 2
Ungdomskriminalitet ble holdt på et minimum — 5. Mos. 21: 18—21
Ingen lang ventetid før saksbehandling