at de skal avholde seg fra seksuell forbindelse med sine hustruer selv om de er i en hellig kamp. Deres oppførsel må ikke desto mindre være moralsk og åndelig ren. Det at de avholder seg fra umoral og også fra åndelig hor ved ikke å være en del av denne verden, må være i samsvar med den kristne kamps hellighet. (Jak. 4: 4) Det er deres andel i Jehovas opphøyelse saken gjelder, og det virker som en rensende innflytelse, en impuls til renhet både moralsk og åndelig.

Prester med den teokratiske hær

 1. Ved hvis nærvær var israelittenes leir helliget, og hvorfor var det nødvendig at de var til stede der?

DEN teokratiske krigs hellighet krevde en helligelse av de israelittiske menn for denne tjenesten for Gud hvor de skulle forsvare hans universelle overhøyhet og fullbyrde hans rettferdige vrede mot dem som tilba falske guder. Det var følgelig nødvendig at prestene av Levi stamme fulgte med israelittenes hær. Deres nærvær tilførte Jehovas hær hellighet. I de dager da hans hellige pakts ark hadde sitt tilholdssted i tabernaklet eller teltet, var det vanlig å ta arken med i hærens leir, da den symboliserte Jehova Guds nærvær hos sine kjempende styrker. (1 Sam. 4: 4—6; 14: 18, 19; 2 Sam. 11: 11) Dette krevde nødvendigvis at de levittiske prester var til stede i leiren, for de var de eneste som var bemyndiget til å bære Jehova Guds ark. Engang ble en israelitt som ikke var prest, drept fordi han rørte ved arken, da ham mente å hindre den i å falle av den vognen den ble kjørt på. Hvis de levittiske prester hadde båret arken, ville ikke dette ha hendt. (5 Mos. 31: 9; Jos. 3: 17; 6: 4—11; 1 Sam. 4: 4; 2 Sam. 6: 6, 7; 1 Krøn. 15: 2—15, 26) Når israelittenes hær sto overfor et slag, var det også vanlig at det ble frambåret et offer til Jehova Gud, og dette krevde at Jehovas profet eller hans levittiske prester var til stede. (1 Sam. 7: 9; 13: 9) Før en bestemt slagplan ble lagt, ville den gudfryktige hærfører rådspørre Jehova ved hjelp av paktens ark, prestenes livkjortel eller ved de hellige urim og tummim som ble båret av ypperstepresten. Hedningene, som for eksempel Babylons konge Nebukadnesar, tydde til forskjellige former for spådommer eller varsler, men Jehovas folk spurte ham, den sanne Gud, for å få ledelse i slaget. (Dom. 1: 1; 20: 27, 28; 1 Sam. 14: 37; 23: 2, 6, 9—14; 28: 6; 30: 8; 2 Sam. 5: 19, 23; Esek. 21: 21) Dette krevde også at Jehovas profeter eller prester var til stede i hans teokratiske leir.

 2. I hvilken hensikt, ble prestene beordret til fronten før kampen, men ble det forlangt at prestene skulle gripe til våpen og kjempe?

² Jehova beordret spesielt sine prester til fronten da han ga følgende befaling til israelittene i deres kamper i det hellige land, det lovte land: «Når du drar ut i krig mot din fiende, og du ser hester og vogner og flere krigsfolk enn du har selv, da skal du ikke være redd dem; for [Jehova] din Gud er med deg, han som førte deg opp fra Egypts land. Og når I er i ferd med å gå i striden, da skal presten tre fram og tale til folket. Og han skal si til dem: Hør, Israel! I er i dag i ferd med å gå i strid mot eders fiender. La ikke motet falle; frykt ikke, forferdes ikke og reddes ikke for dem! For [Jehova] eders Gud går selv med eder for å stride for eder mot eders fiender og frelse eder.» (5 Mos. 20: 1—4) Det var meget passende at Jehovas direkte representant, hans vigslede prest, skulle gi de stridsmenn som utkjempet Jehovas kriger, denne oppmuntring her ved fronten. Det ble imidlertid ikke forlangt av prestene at de skulle gripe til våpen og ta del i kampen.

 3. Hvorfor krevde utsendelsen av kampsignalet at prestene var til stede i hæren, og hva var i virkeligheten dette kampsignalet?

³ Utsendelsen av kampsignalet krevde også at prestene var til stede midt i leiren. Ingen andre enn de kunne gi kampsignalet for et seierrikt angrep på fienden. Jehovas instruks gjennom Moses lød: «Gjør deg to trompeter av sølv; i drevet arbeid skal du gjøre dem. Og du skal bruke dem når menigheten skal kalles sammen, og når leirene skal bryte opp. Og når I drar i krig i eders land mot fiender som overfaller eder, da skal I blåse alarm med trompetene og [Jehova] eders Gud skal komme eder i hu, så I skal bli frelst fra eders fiender. . . . og de skal minne om eder for eders Guds åsyn; jeg er [Jehova] eders Gud.» (4 Mos. 10: 2, 9, 10) Bibelens beretninger om bruken av disse to sølvtrompetene viser hvem det var som blåste i dem. Det var de levittiske prester. Når de blåste kampsignalet, oppildnet det hele hæren, og de menige gikk til aksjon. Trompetlyden var en bønn om hjelp fra det høye. Den var som et signal til Gud om å gå til aksjon sammen med dem og gi seier, for det var en prestelig lyd.

 4. Hva var det som skaffet israelittene seier over midianittene?

⁴ Da det nærmet seg slutten av de førti års vandring i ørkenen, kom israelittene og slo leir på Moabs ødemarker, på den andre siden av Jordan tvers overfor Jeriko, en by i det lovte land. Herfra sendte Moses ut en hærstyrke på tolv tusen for å føre krig mot de demontilbedende midianitter. Beretningen sier: «Dem sendte Moses ut i striden — tusen av hver stamme — og med dem Pinehas, sønn av Eleasar, presten; han hadde med seg helligdommens redskaper og larmtrompetene. Og de stred mot Midian, som [Jehova] hadde befalt Moses.» (4 Mos. 31: 1—7;