Spørsmål fra leserne

● 5 Mosebok 21: 10—13 viser at israelittiske menn kunne gifte seg med fremmede kvinner som var tatt til fange, mens andre skriftsteder forbyr ekteskap med utlendinger. Er ikke dette motstridende? — M. H., Pennsylvania.

Jehova oppgir grunnen for det alminnelige forbud angående fremmede hustruer: «De vil få dine sønner til å vike av fra meg, så de dyrker andre guder.» Det ble også gitt guddommelig advarsel mot å «ta hustruer blant deres døtre til dine sønner», for «deres døtre vil drive avgudsdyrkelse med sine guder og få dine sønner til å gjøre det samme». (2 Mos. 34: 16; 5 Mos. 7: 4) Forbudet var ikke basert på noen rasefordom eller på noe nasjonalistisk grunnlag, men det var utelukkende for å beskytte israelittene mot religiøs besmittelse. Det var for å unngå forbindelser som kunne sette den rene tilbedelse av Jehova i fare.

Men legg merke til hvordan de spesielle forhold i det tilfelle som omtales i 5 Mosebok 21: 10—13, eliminerer denne fare for besmittelse: «Når du drar ut i krig mot dine fiender, og Herren din Gud gir dem i din hånd, og du tar fanger blant dem, og du så blant fangene ser en kvinne som er vakker av skapning, og du synes godt om henne og vil ta henne til hustru, da skal du føre henne inn i ditt hus, og hun skal klippe sitt hår og skjære sine negler, og hun skal legge av de klær som hun hadde på da hun ble tatt til fange, og så skal hun bli i ditt hus og sørge over sin far og mor en måneds tid; siden kan du gå inn til henne og ekte henne, så hun blir din hustru.»

Hun klippet sitt hår, og det var det vanlige tegn på sorg. (Job 1: 20; Es. 15: 2; Jer. 7: 29; Amos 8: 10; Mika 1: 16) Enten klippet hun sine negler korte, og det ville berøve henne den prydelse de utgjorde etter som de ble farget for å være tiltrekkende; eller så lot hun dem vokse og være ustelte, slik at de manglet sitt vanlige tiltalende, velpleide utseende. (5 Mos. 21: 12, Knox; Le) Hun la vekk de klærne hun var blitt tatt til fange i, for kvinnene til de slåtte hærstyrker tok på seg sine fineste kjoler og smykker i håp om å finne yndest hos dem som tok dem til fange. Hun sørget i en måned og gråt over tapet av sine kjære, og viste kanskje dermed hvor totalt ødeleggende krigen var da hun ble fanget. De kvinner som ble tatt til fange, var kanskje de eneste overlevende, og de hedenske guder ble uten tvil ødelagt av de israelittiske krigere. Det ble derfor ikke tilbake noe bånd med den hedenske nasjonen, hverken sosialt eller religiøst. Det fantes ikke noen hedenske svogere som den israelittiske mann kunne ha forbindelse med.

Det var derfor tillatelig å gifte seg med en fremmed kvinne som var så fullstendig atskilt fra forbindelse med falske guder og avgudsdyrkere. Det var noe helt annet enn å gifte seg med en fremmed kvinne som ikke var fange og hvis slektninger var i live, hvis religiøse guder fremdeles ble tilbedt av hennes familie, og som fra tid til annen kunne ha noen forbindelse med sine hedenske slektninger og deres guder og også kunne sette sin israelittiske mann i forbindelse med dem og dermed utsette hans rene tilbedelse for besmittelse. Det var derfor de spesielle forhold i samband med beretningen i 5 Mosebok 21: 10—13 som tillot en unntagelse fra det alminnelige forbud mot å gifte seg med fremmede kvinner.

Opplysninger

Minnehøytiden 1953

En av de mest betydningsfulle dager i 1953 er den 30. mars. Den dagen vil Jehovas trofaste folk over hele jorden komme sammen etter klokken 18 for å feire minnet om Herrens aftensmåltid. (1 Kor. 11: 20—26) Også utallige rettsindige mennesker vil vise at de verdsetter betydningen av denne anledning ved at de kommer sammen med Jehovas salvede. I glede og takknemlighet vil møtet bli åpnet med sang og bønn. Deretter vil en moden innvigd og døpt bror, helst av levningen, holde en tale om Minnehøytidens betydning. Emblemene, usyret brød og vin, vil bli sendt rundt ved en passende anledning under møtet, så de salvede brødre kan nyte dem.

«VAKTTÅRNET»S STUDIER

Uken fra 5/4: Lydighet fører til liv.

Uken fra 12/4: Prøven gjelder lojaliteten.