31. Hva må en som ønsker å leve etter Bibelen, gjøre, og hvilke goder oppnår han når han gjør det?

³¹ Vi har absolutt varig gagn av å leve i samsvar med Bibelen. For å kunne gjøre det må vi virkelig vite hva Bibelen sier, og bestrebe oss på å la oss lede av ånden i dens lære i alt det vi gjør. Dette er noe som ikke kan læres på et øyeblikk. Det krever at vi stadig studerer Guds Ord og har et brennende ønske om å følge Bibelens vise råd. Dette vil i sin tid føre til sann lykke, trygghet, tilfredshet og fred. Som Ordspråkene uttrykker det: «Salig er det menneske som har funnet visdom, det menneske som vinner forstand; for det er bedre å vinne den enn å vinne sølv, og det utbytte den gir, er bedre enn gull. Den er kosteligere enn perler, og alle dine skatter kan ikke lignes med den. Langt liv har den i sin høyre hånd, rikdom og ære i sin venstre. Dens veier er fagre veier, og alle dens stier fører til lykke. Den er et livsens tre for dem som griper den, og hver den som holder fast på den, må prises lykkelig.» — Ordspr. 3: 13—18.

Pleier du å beholde ting du finner?

HVORDAN reagerer du når du finner noe verdifullt som en eller annen har mistet?

Tenker du straks at dette er ditt, og skyver du til side enhver tanke på å levere det tilbake til eieren, ut fra den oppfatning at det er helt i sin orden å beholde ting en finner?

Det kan være at du ikke ser slik på det. Men begynner du likevel å finne på unnskyldninger for ikke å levere tingen tilbake? Du tenker kanskje som så: ’Vedkommende burde slett ikke ha vært så skjødesløs at han mistet den’, eller: ’Jeg vet ikke hvem eiermannen er. Det er ikke min oppgave å finne ut hvem han er, og dessuten er det for mye bry’.

Alle kan ha lett for å tenke på den måten. Men hvordan ser Gud på dette med å levere tilbake ting en finner?

Vi kan finne ut hvilket syn Gud har, ved å undersøke hva som står om dette, i den loven han ga gjennom Moses. Det heter der: «Dersom du ser din brors okse eller lam fare vill, skal du ikke dra deg unna; du skal føre dem tilbake til din bror. Men dersom din bror ikke bor i nærheten av deg, eller du ikke vet hvem det er, da skal du ta dem hjem til deg, og de skal være hos deg, til din bror spør etter dem; da skal du gi ham dem tilbake. Det samme skal du gjøre med hans asen og med hans klær og med alt hva din bror har tapt — det som er kommet bort for ham, og som du finner; du har ikke lov til å dra deg unna.» — 5 Mos. 22: 1—3.

Når det gjaldt dyr som var blitt borte, måtte finneren sørge for fôr til dyret inntil eieren dukket opp, og han måtte selv betale for det, men dette var ingen unnskyldning for å beholde dyret eller for å la det streife om som et bortkommet dyr, kanskje for å bli stjålet eller angrepet av hunder eller ville dyr.

Men hva ville skje hvis vedkommende som fant noe, beholdt det og ikke leverte det tilbake? Hvis han ble grepet og funnet skyldig, ble han regnet som en tyv. Loven sa: «Hver gang det gjelder svikefull atferd med gods, enten det er en okse eller et asen