Forent mot nasjonene i avgjørelsens dal
«Skare på skare samler seg i avgjørelsens dal. For nær er [Jehovas] dag i avgjørelsens dal.» — Joel 3: 19.
1. Hvorfor må det før eller siden komme til en avgjørelse og hvem må treffe den?
FØR eller siden må det komme til en avgjørelse. En kompetent dommer må treffe en avgjørelse eller felle en dom og deretter fullbyrde den. Slik som det er nå, kan det ikke fortsette å være til evig tid. Avgjørelsens tid er kommet. Situasjonen i verden må ikke få fortsette å utvikle seg i samme retning som nå, for ellers vil nasjonene, som nå er håpløst splittet, føre menneskeheten ut i den verste ulykke. Av den grunn må noen som er i besittelse av makt og myndighet, treffe en avgjørelse og handle i samsvar med den. Vår sunne fornuft tilsier oss det.
2. Hvorfor er mange mennesker foruroliget og uten noe håp, og hvorfor har de ingen grunn til å sette sitt håp til kristenheten?
2 Vi lever i en tid da det rår «angst blant folkeslagene, som ikke ser noen utvei». Ingen vil benekte at situasjonen er slik at nasjonene og deres politiske, økonomiske, militære og religiøse rådgivere ikke makter å mestre den. Svært mange mennesker er alvorlig foruroliget, og de har ikke noe håp. Det er fordi de betrakter situasjonen ut fra menneskers synspunkt, og menneskene har ingen løsning å komme med. Menneskene har gjentatte ganger vist at det ikke lar seg gjøre å løfte seg selv opp etter håret. De har ikke lenger noen grunn til å sette sitt håp til kristenheten, for det har alltid vært forgjeves. Kristenheten truer nå selv hele menneskeheten med fullstendig tilintetgjørelse. — Luk. 21: 25, NW.
3. Hvorfor behøver ikke venner av menneskeheten lenger å være uten håp, og hvorfor vil det ikke være vanskelig å skape orden på jorden?
3 Det er imidlertid nå gode grunner til at oppriktige venner av menneskeheten ikke lenger behøver å være uten håp. Vi lever i den tiden da det allerede er blitt truffet en uforanderlig avgjørelse! Verdenssituasjonen er ikke for vanskelig å mestre for Ham som styrer hele universet. Uten at han hadde tillatt det, ville situasjonen aldri kunne ha blitt slik den er i dag. Han har ikke til hensikt å la menneskene få gå så langt at de til slutt vil kunne gjøre det verste de er i stand til. Han har besluttet å gjøre slutt på alt det som har ført lidelse over menneskene. Den tiden da han skal sette i verk sin beslutning, er nær. Billedlig talt befinner nasjonene seg nå i avgjørelsens eller dommens dal, hvor Gud innen kort tid skal fullbyrde sin dom. Når han iverksetter sin avgjørelse, vil det ikke være vanskelig for ham å skape orden på jorden, denne lille delen av sitt univers, for han er den allmektige Gud, Skaperen, den eneste som har navnet Jehova. — Joel 1: 15; Es. 40: 28.
4. Hvorfor vil ikke Jehova Gud benytte seg av kristenheten for å skape orden på jorden?
4 Han vil imidlertid ikke benytte seg av kristenheten for å skape orden på jorden. Kristenheten hevder at den er knyttet til ham, men hvor mye ligger det egentlig i denne påstanden? Den har trykt Bibelen på over 1150 språk og dialekter. I mange av disse bibeloversettelsene blir Skaperens navn, Jehova, brukt i større eller mindre utstrekning. Kristenheten har distribuert mange hundre millioner av disse bibeloversettelsene som inneholder hans hellige navn. Men kristenheten lever ikke i samsvar med Bibelen, for med den ene hånden tilbyr den menneskene Bibelen og med den andre hånden raketter med atomsprengladninger.
5. Hvordan er kristenheten lik Efraims stamme, og hvordan vil Jehova Gud behandle den?
5 Kristenheten er lik Efraims stamme som er omtalt i Bibelen. I likhet med denne stammen som blandet seg med de verdslige folkene og fikk Israels folk til å gjøre det samme, har også kristenheten blandet seg med de ikke-kristne folkene. Den har gjort seg til en del av denne verdens nasjoner. (Hos. 7: 8—11) Det er den som har grunnlagt og i første rekke støtter opp om De forente nasjoner, som nå har opptatt i seg over 100 forskjellige nasjoner. Kristenheten er ikke noe bedre enn disse nasjonene. I lys av det som står i Bibelen, som den distribuerer over hele verden, har den faktisk vist seg å være verre enn disse nasjonene. Det er av den grunn ikke så merkelig at Jehova Gud ikke har brukt og heller ikke vil bruke den for å skape orden her på jorden. Han har besluttet å behandle den på samme måte som de andre nasjonene, eller endog verre, ettersom den har større ansvar overfor ham.
6. a) Hvor kan kristenheten selv lese hva Gud vil gjøre med den, og er det den eneste måten Gud har latt den få den nødvendige opplysning på? b) Hva er det som er som en plage for kristenheten?
6 Guds egen Bok, Bibelen, som kristenheten fortsetter å distribuere, sier hva han vil gjøre med den. Den kan selv lese hva han vil gjøre med den når han fullbyrder sin dom i «avgjørelsens dal». Men det er ikke bare gjennom Bibelen han har latt kristenheten bli kjent med hva han vil gjøre med den og alle nasjoner i verden. Han har sendt ut sanne bibelske kristne, sine vitner, for å underrette kristenheten og alle nasjoner om sin avgjørelse. På denne måten advarer Jehova Gud kristenheten. Den er derfor i dobbelt forstand uten unnskyldning for sin uvitenhet. At Bibelen er blitt distribuert innenfor og utenfor kristenheten av dens bibelselskaper, har ikke i seg selv vært noen plage for den. Men det har vært en ødeleggende, uutholdelig plage for den at Jehova har sendt ut sine salvede vitner for å kunngjøre hans dom eller avgjørelse. Bibelen har forutsagt at denne plage skulle komme over den.
Den symbolske gresshoppeplage
7. Hvem var de eneste som i sin tid hadde Jehovas lov og bud, og hvilken plage ble de advart om skulle komme over dem hvis de var ulydige?
7 Gud sender ingen plage uten grunn. Helt til for 1900 år siden var jødene med sin hovedstad Jerusalem eller Sion hans utvalgte folk. Det var bare de som hadde Guds lov, som besto av De ti bud og de andre bud som var blitt gitt gjennom Moses og andre jødiske profeter, og som utgjør en del av de inspirerte bøker fra 1 Mosebok til Malakias’ profeti som finnes i Bibelen. I 5 Mosebok kan vi lese om de forbannelser Jehova Gud ville la komme over israelittene hvis de ikke holdt hans bud. En av disse forbannelsene besto i følgende plage: «Megen sæd skal du føre ut på marken, og lite skal du samle inn; for gresshoppen skal ete den av. Vingårder skal du plante og dyrke, men vin skal du ikke drikke, og ikke kunne gjemme; for makk [ormen, NW] skal ete den opp. Alle dine trær og din jords frukt skal gresshoppen ta i eie.» — 5 Mos. 28: 38, 39, 42.
8. Hva var den verste plage i sitt slag som det ble forutsagt skulle komme, og hvorfor skulle den komme?
8 Den verste gresshoppe- og ormeplage som det ble forutsagt skulle komme, var den som Jehovas profet Joel varslet om. Jehova Gud truet ikke sitt folk med denne plage uten at de hadde gitt ham en berettiget grunn til det. Det er grunnen til at Joels profeti sier at Jehova er i krig med sitt folk. Dette er noe kristenheten, som gjør krav på å være Guds folk i dag, gjør vel i å merke seg!
9. Hvem var Joel, og hvilket alarmerende krigsrop kunngjorde han?
9 Hvem var så denne profeten Joel? Jo, han var et av Jehovas vitner. Hans navn betyr «Jehova er Gud». Joel levde i samsvar med betydningen av sitt navn, for han viste ved sitt vitnesbyrd at Jehova er Gud. Joel var den som Jehova brukte til å gi sitt folk en beskrivelse av den plage som truet, og til å fortelle dem hva de måtte gjøre for at Gud skulle avverge den. I egenskap av Jehovas talerør sa Joel (2: 1, 2): «Støt i basun på Sion og blås alarm [sett i et krigsrop, NW] på mitt hellige berg, alle som bor i landet, beve! For [Jehovas] dag kommer — den er nær, en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde, utbredt over fjellene som morgenrøde.» For et alarmerende krigsrop!
10. Hva kommer Jehova med når han på denne sin dag drar ut mot sitt folk, og med hvilken virkning?
10 På denne «dag» kommer Jehova med sin ødeleggelseshær og byr den å dra ut mot sitt folk: «Og [Jehova] lar sin røst høre foran sin fylking, for hans hær er såre stor, og sterk er den som fullbyrder hans ord; for stor er [Jehovas] dag og såre forferdelig — hvem kan utholde den?» (Joel 2: 11) Men i dette tilfelle er Jehovas «hær» høyst usedvanlig. Han forklarer senere hva slags hær den er, når han sier: «Og jeg godtgjør eder de år da vrimleren [gresshoppen, NW] åt opp alt, og slikkeren og skaveren og gnageren, min store hær, som jeg sendte mot eder.» (Joel 2: 25) Ingen mennesker blir drept av en slik insekthær, men den gjør samme skade som en veldig hær som drar gjennom landet, bemektiger seg alle de forråd av mat den kommer over, legger aker og eng øde, ja, som til og med tar barken av trærne, og som etterlater seg sult og død for utallige mennesker.
11. Hvor lenge ventet jødene på oppfyllelsen av Joels profeti, og hvem sa at den var blitt oppfylt, og når?
11 Det finnes ingen beretning i Bibelen om at Israels land noensinne i årevis ble hjemsøkt av en plage i form av angrep av grådige insekter, som til og med trengte inn i Sion eller Jerusalem. Bibelen viser imidlertid hvordan Joels profeti om gresshoppe-, skaver- og gnagerplagen skulle bli oppfylt. Jødene ventet i flere hundre år på at Joels profeti skulle få sin oppfyllelse. Så kom våren i året 33 e. Kr., og på pinsedagen (eller Shabúoth) sto den jødiske kristne apostel Peter opp i Jerusalem og påviste under en ny inspirasjon av Guds ånd at denne profetien hadde fått en oppfyllelse. Peter siterte fra Joels profeti, fra det annet kapittel, hvor insektplagen er forutsagt. Så siterte Peter Joel 3: 1—5, som beretter om at Jehova «deretter» ville utgyte sin hellige ånd over alt kjød, slik at alle som fikk ånden, både unge og gamle, menn og kvinner, frie og treller, profeterte i Jehovas navn. På denne pinsedagen da Guds ånd ble utgytt over de 120 av Jesu Kristi trofaste disipler som var forsamlet i Jerusalem, og de på mirakuløst vis talte på fremmede språk, sa Peter at Joels profeti var blitt oppfylt. — Ap. gj. 2: 1—21, 33.
12. Hvilken omvendelse til kristendommen fant sted i Jerusalem som følge av oppfyllelsen av denne delen av Joels profeti?
12 Som følge av at disse 120 kristne disipler, som var salvet med Guds ånd, talte på fremmede språk «om Guds store gjerninger», omvendte om lag 3000 jøder og proselytter seg til kristendommen og ble døpt i vann. Senere steg antallet på omvendte i Jerusalem eller Sion til om lag 5000. (Ap. gj. 2: 11, 41, 47; 4: 4) Men hva så med den delen av profetien som omtaler gresshoppeplagen?
13. Ble Joels profeti oppfylt i og med at døperen Johannes brukte gresshopper som mat? Hva var det som skjedde etter hendelsen på pinsedagen?
13 I de fire årene døperen Johannes og Jesus Kristus forkynte, kom det ingen bokstavelig gresshoppeplage som gjorde landet øde, likt en ørken. Døperen Johannes brukte riktignok gresshopper som mat i Judeas ørken, men det var bare enkelte gresshopper og ikke slike som tilhørte svermer som var store nok til å bli en plage. (Matt. 3: 1—4) Men hva var det som skjedde etter at Jesus Kristus var blitt oppvekt fra de døde og tatt opp til himmelen av sin himmelske Far og hadde fått et visst mål av den hellige ånd og utgytt den over sine disipler i Jerusalem på pinsedagen? Jo, jødenes religiøse ledere og deres etterfølgere ble plaget, ikke av bokstavelige gresshopper, men av symbolske, kristne gresshopper. Jesu Kristi disipler, som var blitt salvet med hellig ånd, gikk omkring i Jerusalem og profeterte eller forkynte om Guds rike og om den ødeleggelse som skulle komme over denne «vanartede slekt» av anti-kristne jøder.
14. Hvor forkynte disse symbolske gresshoppene, og hvordan ble de tilskyndet til å gå på?
14 De forkynte i Jerusalems hus for tilbedelse, det vil si i templet. De forkynte i folks hjem. Hver dag forkynte tusenvis av kristne troende som var fylt av Guds ånd. (Ap. gj. 2: 40, 46, 47; 3: 1 til 4: 2) Det var ikke noe som kunne holde dem tilbake. De ble drevet av Guds ånd, og de oversvømte byen. Ja, Jehova Guds engel tilskyndet dem til å gå på trass i protester fra prestene og andre religiøse ledere. (Ap. gj. 4: 31; 5: 12—20) For en plage fra Jehova Gud dette var for ubotferdige jøder!
15. Hva oppfordret Joel de religiøse lederne til å gjøre, men hva skjedde med deres by og dens tempel, og hvorfor?
15 Joels profeti gjorde de religiøse lederne kjent med hva de skulle gjøre med tanke på den plage som truet dem: «Mellom forhallen og alteret [i templet] skal prestene, [Jehovas] tjenere, stå gråtende og si: Spar, [Jehova], ditt folk, og overgi ikke din arv til vanære, så hedninger får råde over den! Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?» (Joel 2: 17) De jødiske prester på den tiden ville imidlertid ikke påkalle Jehovas navn gjennom Kristus for å bli frelst. I året 70 e. Kr. kom derfor ødeleggelsen over dem, da de romerske legioner ødela byen Jerusalem og dens tempel og la Juda land øde. De få jøder som overlevde ødeleggelsen, ble ført som slaver til andre land, hvor de måtte høre spørsmålet: «Hvor er deres Gud?»
16, 17. a) Hvordan viste disse religiøse ledere at de følte seg sterkt plaget, og hva er det som viser at det ikke ble slutt på plagen? b) Hva kunne ikke ha plaget dem mer enn denne plagen, og hva var den et varsel om?
16 Følgende ord viser hvor sterkt plaget prestene og andre religiøse ledere ble av den forkynnelseskampanje som ble ledet av Jesu apostler: «Da de hadde hentet dem, stilte de dem for rådet, og ypperstepresten spurte dem og sa: Vi bød eder strengt at I ikke skulle lære i dette [Jesu] navn, og nå har I fylt Jerusalem med eders lære og vil føre dette menneskes blod over oss!» Peter og de andre apostlene viste ved sitt svar at de var sanne vitner for Jehova. De sa: «En skal lyde Gud mer enn mennesker. . . . Og vi er hans vitner om disse ting, og likeså den Hellige Ånd, som Gud ga dem som lyder ham.» (Ap. gj. 5: 27—32) De ble hudstrøket og fikk så gå. Hva gjorde de da? Apostlenes gjerninger 5: 42 (NW) svarer: «De fortsatte hver dag i templet og fra hus til hus uten opphold å lære og kunngjøre det gode budskap om Kristus, Jesus.»
17 Disse jødiske religiøse ledere kunne ikke ha blitt mer plaget av en bokstavelig gresshoppeplage enn de ble av Jehovas kristne vitner som fylte Jerusalem med sin lære ved å vitne offentlig og fra hus til hus. Denne symbolske gresshoppeplage var et varsel om at det senere skulle komme en bokstavelig ødeleggelse over deres religiøse institusjoner.
Vår tids plage
18, 19. a) Hvorfor behøver ikke Gud i vår tid å ha noe materielt tempel eller noen bokstavelig by på jorden? b) Hva hevder kristenheten at den er vår tids motbilde til? I hvilke henseender er den det?
18 Jerusalem eller Sion med templet ble ødelagt i året 70. Jehova Gud har imidlertid sitt åndelige tempel, hvor Jesus Kristus er hjørnesteinen og hans trofaste disipler er «levende steiner» som er bygd på ham. (1 Kor. 3: 16, 17; Ef. 2: 20—22) Dette Guds åndelige tempel har også en sekundær grunnvoll, nemlig de kristne apostler og profetene. Guds nye Jerusalem, som er Jesu Kristi åndelige «brud», er derfor også bygd på den grunnvoll som «Lammets [Jesu Kristi] tolv apostler» utgjør. (Joh. 3: 28—30; Åpb. 21: 2, 9—14) Jehova Gud behøver derfor ikke lenger å ha noe materielt tempel eller noen bokstavelig by på jorden. Innen religiøse kretser i kristenheten blir det hevdet at kristenheten er vår tids motbilde til fortidens Jerusalem eller Sion. Kristenheten anvender på seg selv de løfter og profetier som Bibelen viser er beregnet på Jerusalem eller Sion. Kristenheten er imidlertid vår tids motbilde til det utro, illojale Jerusalem, til det Jerusalem (Sion) i det første århundre som forkastet Jesus Kristus da han kom ridende på en aseninne inn i byen, og som senere drepte ham utenfor bymurene og deretter forfulgte hans disipler. — Matt. 21: 1—16; 23: 37—39.
19 Vår tids kristenhet, som nå lever i tiden for «avslutningen på tingenes ordning», er det Sion eller det «hellige berg» som foregir å tilhøre Gud, men som unnlater å gi akt på den profetiske advarselen som blir gitt i Joel 2: 1—3.
20. a) Hva må følgelig komme over kristenheten? b) Hvordan blir dette vist i Åpenbaringen?
20 Kristenheten er Guds folk bare i navnet. Den er derfor det religionssystem som i vår tid må bli rammet av en symbolsk gresshoppeplage i likhet med den plage som kom over det jordiske Jerusalem eller Sion på Kristi apostlers tid. Den er det religiøse område som må bli rammet av den plagen som er forutsagt i Joels profeti. At det i denne tiden for «avslutningen på tingenes ordning» skulle komme en symbolsk gresshoppeplage, er blitt forutsagt i Bibelens siste bok. Denne boken, Åpenbaringen, ble skrevet av apostelen Johannes omlag 26 år etter at det utro Jerusalem var blitt ødelagt av romerne. Denne Åpenbaringen gjør derfor i sitt symbolske språk ikke rede for det som kom over fortidens Jerusalem som hadde vært utro og var blitt ødelagt, men for det som skulle komme over vår tids motbilde til det utro Jerusalem, nemlig over kristenheten, for Åpenbaringen forteller om «det som snart skal skje; . . . for tiden er nær». (Åpb. 1: 1—3) I kapittel ni blir en symbolsk gresshoppeplage beskrevet. Den skulle være den første av de tre siste veer som skulle komme over kristenheten før Guds universelle krig blir utkjempet i «avgjørelsens dal». Åpenbaringen 9: 1—11 inneholder en rekke uttrykk som er tatt fra Joels profeti. Johannes sier her:
21. Hva så Johannes som var falt fra himmelen, og hvem var den et bilde på?
21 «Jeg så en stjerne som var falt fra himmelen ned på jorden, og nøkkelen til avgrunnens brønn ble gitt den [ham, NW]. Og den [han, NW] åpnet avgrunnens brønn, og en røyk steg opp av brønnen som røyken av en stor ovn, og solen og luften ble formørket av røyken fra brønnen.» Bibelen taler undertiden om fallende stjerner som en symbolsk benevnelse på Guds utro tjenere, men slike stjerner forsvinner ut av syne om natten. Men det er ikke tilfelle med denne stjernen, for den er et bilde på Herren Jesus Kristus når han kommer tilbake i Rikets makt og herlighet for å velsigne Guds trofaste tjenere og fullbyrde Guds dommer over alle som tjener Satan Djevelen, «denne verdens fyrste». — Åpb. 22: 16.
22. Hva viser at dette er den riktige forklaring, i betraktning av hvem som fikk «nøkkelen til avgrunnens brønn»?
22 Da Jesus for 1900 år siden døde og ble begravd, kom han i dødens avgrunn. (Rom. 10: 6, 7) Da den allmektige Gud reiste Jesus opp fra avgrunnen på den tredje dag, ga han ham «nøkkelen til avgrunnens brønn» for at han skulle kunne lukke den til eller åpne den. I Åpenbaringen 1: 18 sier derfor den oppstandne, herliggjorte Jesus i synet til Johannes: «Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og til dødsriket [Hades, den døde menneskehets felles grav].»
23. Hvorfor måtte Jesus Kristus bruke denne «nøkkelen» i 1919, og hvordan gjorde han det?
23 I det synet Johannes fikk, og som han skildrer i Åpenbaringen, så han Herren Jesus Kristus i Guds åndelige tempel. Som en oppfyllelse av dette i vår tid kom den himmelske Herren Jesus Kristus sammen med Jehova Gud til det åndelige tempel i 1918, under den første verdenskrigs veer, for å prøve alle som hevdet at de var hans kristne disipler. I løpet av dette kritiske året benyttet Jehovas kristne vitners fiender seg av krigslover, den fanatiske patriotisme og det religiøse hat som da gjorde seg gjeldende, og ved å hindre og stoppe deres vitnearbeid tvang de disse vitner inn i en uvirksom tilstand, som om de var døde og begravd. Men de skulle ikke være lenge i en slik tilstand. Våren 1919 brukte Kongen Jesus Kristus, «avgrunnens engel», sin nøkkel og befridde levningen av sine salvede etterfølgere ut av denne avgrunnen med åndelig uvirksomhet og gjorde dens medlemmer levende igjen i Guds tjeneste. Tiden var da inne til at Guds brennende dommer skulle forkynnes, noe som ble vist ved den røyken som steg opp av den åpnede avgrunn.
24. Hvem er disse «mennesker som ikke hadde Guds segl i sine panner», og hvordan blir de utsatt for skade?
24 Johannes sier derfor: «Og ut av røyken kom det gresshopper over jorden, og det ble gitt dem makt, slik som skorpionene på jorden har, og det ble sagt til dem at de ikke skulle skade gresset på jorden, heller ikke noe grønt, heller ikke noe tre, men bare de mennesker som ikke hadde Guds segl i sine panner.» Slike mennesker var ikke beseglet eller preget av Guds ånd, og de frambrakte således ikke Guds ånds frukter, men de var uekte kristne, uekte åndelige israelitter. Jehovas salvede, kristne vitner, som gresshoppene som kommer ut av røyken fra avgrunnen, er et bilde på, utsetter disse for en stikkende, sviende smerte, lik den smerte som blir forvoldt av skorpioner. Hvordan? Jo, det skjer ved det domsbudskap disse «gresshopper» forkynner.
25. Hva gikk de symbolske gresshopper i gang med å gjøre overfor disse menneskene fra 1919 av, og førte det til deres død?
25 Johannes sier videre: «Og det ble gitt dem [gresshoppene] at de ikke skulle drepe dem, men pine dem i fem måneder, og pinen de voldte, var som pinen av en skorpion når den stikker et menneske.» Gresshoppen schistocerca gregaria lever i om lag seks måneder. I løpet av den tiden kan den altså gjøre skade. De symbolske gresshoppene som ble gjenopplivet i 1919, tok opp tjenesten for Gud på nytt i etterkrigsårene, men ikke for å drepe sine forfølgere, kristenhetens presteskap, som ikke hadde Guds ånds segl. De gikk i gang med å forkynne Guds domsbudskap for dem. Men kristenhetens religiøse herskere likte ikke dette. Det voldte dem stor pine, som om de var blitt stukket av en skorpion, men et skorpionstikk behøver ikke nødvendigvis å være dødelig, selv om det, volder store smerter. — 2 Kor. 10: 3—6.
26. Hvor lenge vil Jehovas vitner ha makt til å volde pine med dette sviende budskap, og når vil presteskapet bli fri for plagen?
26 Hvor lenge vil de som tilhører levningen av Jehovas salvede, kristne vitner, ha makt til å pine det religiøse presteskap med dette sviende budskap? De vil ha det i hele den tiden de lever før Guds Harmageddon-krig, noe som ble forbilledlig vist ved de fem månedene som var tilmålt gresshoppene. Ettersom Jehovas salvede levnings medlemmer ikke har fått makt til å tjene som domsfullbyrdere overfor mennesker som forfølger dem fordi de forkynner Guds budskap, er det religiøse presteskap fortsatt i live og føler den sviende pine som forkynnelsen av Guds domsbudskap forårsaker. Det er nok så at de som tilhører presteskapet, heller ville dø enn fortsatt å måtte høre på dette domsbudskap, men apostelen Johannes sier om dem: «Og i de dager skal menneskene søke døden og ikke finne den, og stunde etter å få dø, og døden skal fly fra dem.» Guds domsfullbyrdelse, hans iverksettelse av dødsstraffen overfor det hyklerske presteskap, de uekte kristne, er utsatt og vil først finne sted når han begynner sin universelle Harmageddon-krig.
27. Hvordan beskriver Johannes gresshoppenes utseende og hva var i overensstemmelse med dette hensikten med at levningen ble befridd i 1919?
27 Hvordan ser disse symbolske gresshoppene ut? Johannes sier: «Og gresshoppenes skikkelse var lik hester, rustet til krig, og på deres hoder var det liksom kroner som så ut som gull, og deres åsyn var som menneskers åsyn. Og de hadde hår som kvinnehår, og deres tenner var som løvetenner, og de hadde brynjer liksom jernbrynjer, og lyden av deres vinger var som lyden av vogner når mange hester løper til strid. Og de har stjerter som skorpioner, og brodder, og i deres stjerter ligger deres makt til å skade menneskene i fem måneder.» På bakgrunn av denne beskrivelsen merker vi oss at levningen av Jehovas salvede vitner ble befridd i 1919 for å ta del i en krigføring, en åndelig krigføring som begynte det året, og som vil vare fram til «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», i alminnelighet kalt Harmageddon. (Åpb. 16: 14—16) Av den grunn lignet de hester, som i bibelske tider ble brukt i krig. «Hesten gjøres ferdig for stridens dag,» sier Ordspråkene 21: 31.
28. Hva blir vist ved at de bærer kroner på sine hoder og har kvinnehår og jernbrynjer?
28 De symbolske gresshopper er kongelige krigere, noe som blir vist ved at de på sine hoder bærer kroner som ser ut som gull, for ettersom de er salvet med Guds ånd, er de blitt «Kristi medarvinger» og har fått løfte om å få en krone og en trone i Kristi tusenårige rike. (Rom. 8: 16, 17; Luk. 22: 28—30; Åpb. 3: 11, 21) I løpet av denne tiden med åndelig krig mot kristenheten er disse symbolske gresshopper alminnelige fornuftutstyrte mennesker, noe som blir vist ved at de har «menneskers åsyn». I likhet med hebraiske krigere som var i felten og derfor ikke hadde anledning til å få klippet håret, har de latt håret vokse så langt at det er blitt som kvinnehår, slik at de har en manke og ser ut som ville løver. (1 Krøn. 12: 8) I overensstemmelse med dette sies det derfor at «deres tenner var som løvetenner», det vil si at de kunne fortære kjøtt, fast føde, som for eksempel det kraftige domsbudskap om Guds hevn over kristenheten. (Heb. 5: 12; 1 Kor. 3: 1, 2) Deres hjerte, som er setet for deres kjærlighet til Gud og til hans rettferdighet, og som derfor ikke kjenner til frykt, er godt beskyttet som av en ugjennomtrengelig jernbrynje. De taper derfor aldri sin kjærlighet og sitt mot.
29. Hvordan forårsaker de symbolske gresshoppene en fryktinngytende larm, og hvor lenge har de makt til å pine mennesker som ikke har Guds segl?
29 I likhet med en veldig sverm av gresshopper som kan fly en strekning på 1000 kilometer eller mer, forårsaker de i fellesskap en larm som lyder som larmen av en eskadron krigsvogner og som hovslagene av mange hester som rykker ut til kamp. Det er en fryktinngytende larm. De symbolske gresshoppene roper figurlig talt ut fra hustakene og lar Guds domsbudskap bli hørt vidt og bredt i det området de virker i. De lar seg ikke skremme av fienden slik at deres budskap ville bli hørt bare som en hviskende lyd. Jehovas krigserklæring må lyde høyt og kraftig. Det er han som er ansvarlig for at de som blir stukket av budskapet, føler seg såret. I løpet av den korte tiden som er igjen til Harmageddon bryter løs, ja, i de motbilledlige «fem måneder», må de symbolske gresshoppene bruke sine skorpionstjerter, nemlig Guds Ord, «Åndens sverd», til å slå de mennesker som Guds dom er rettet mot. Det er ikke Guds tid til å ta hensyn til følelser. Hans fiender må bli avslørt og advart om den dom som forestår. — Ef. 6: 17.
30. Hvem er konge over de symbolske gresshopper, og hva betyr hans hebraiske og greske navn, og hva viser dette?
30 De symbolske gresshopper må følge sin Konge, Jesus Kristus. Johannes sier om dem: «Til konge over seg har de avgrunnens engel; på hebraisk er hans navn Abaddon, og på gresk har han navnet Apollyon.» Den oppstandne, himmelske Jesus Kristus er «avgrunnens engel», for han har «nøklene til døden og til dødsriket [Hades]». I den siste fasen av den universelle Harmageddon-krigen skal han binde Satan Djevelen og hans onde ånder, demonene, og kaste dem i den dødlignende, uvirksomhetens avgrunn. (Åpb. 20: 1—3) Da Jesus var et menneske på jorden, var han en hebreer, og i egenskap av Jehovas kongelige domsfullbyrder blir han nå kalt med det hebraiske navnet Abaddon, som betyr ødeleggelse. (Job 26: 6; 28: 22; 31: 12; 12: 23; 14: 19) På gresk, som de inspirerte kristne skrifter ble skrevet på, har han en lignende tittel, nemlig Apollyon, som betyr ødelegger. Dette navnet viser tydelig at han kommer til tronen ved Guds høyre hånd for først å herske midt iblant sine fiender og deretter ødelegge dem som en fullbyrdelse av Jehovas rettferdige dom, som en iverksettelse av Jehovas domsavgjørelse. — Jak. 4: 12.
31. a) Hvordan beveger Jehovas vitner i likhet med gresshopper seg framover, og hva er årsaken til dette? b) Hva er det som gjør at de i forening kan rykke fram?
31 De symbolske gresshopper, som må forkynne domsbudskapet før dommen blir fullbyrdet i «avgjørelsens dal, har Jesus Kristus som sin Konge, men han er usynlig. De har ingen synlig konge over seg, noe de bokstavelige gresshopper heller ikke har: «Gresshoppene har ingen konge, og enda drar de alle ut, skare etter skare.» Ettersom de er «overvettes vise» eller «vise ifølge instinkt» (NW), enda de hører med til de «små på jorden», rykker de fram i skarer eller svermer. (Ordspr. 30: 24, 27) De symbolske gresshopper, Jehovas salvede vitner, beveger seg samlet framover i skarer, i sine menigheter på de forskjellige steder. Men dette skyldes ikke noe instinkt i likhet med det instinkt gresshoppene blir ledet av. Det skriver seg fra den himmelske visdom som Guds ånd formidler. De følger sin himmelske Konge, Jesus Kristus, som den Fører som Gud har innsatt på tronen, og det er dette som gjør at de i forening kan rykke fram til angrep på de mennesker som ikke har Guds segl. (Åpb. 7: 2—8; 9: 4) Villig og lydig underkaster de seg hans befalinger, og dette kan også være noe som blir forbilledlig vist ved at de symbolske gresshoppene «hadde hår som kvinnehår», ettersom en kvinnes lange hår er et naturlig undergivenhetstegn, et tegn på at hun er underlagt myndighet. — 1 Kor. 11: 10, 15; Sl. 110: 3.
Umulig å stoppe og motstå
32, 33. a) Hva blir gresshoppeplagen omtalt som i Joel, kapittel to, og i hvilken forstand er de mektige? b) Hvordan har dette vist seg å være sant hva den salvede levning angår?
32 Enheten blant de symbolske gresshopper blir mer utførlig omtalt i Joel 2: 2—11. Der blir de omtalt som et folk, som de i virkeligheten også er ifølge oppfyllelsen av profetien. «Et stort og sterkt folk, som det ikke har vært make til fra fordums tid og heller ikke siden kommer make til gjennom årene, fra slekt til slekt. Foran det fortærer ild, og etter det brenner lue; som Edens hage er landet foran det, og etter det er det en øde ørken, og det er intet som slipper unna det.»
33 Gresshopper er i og for seg små insekter, men når de rykker fram i svermer, er de mektige. Deres makt ligger i det at de er så mange, at de utgjør en sverm eller en forent skare. De er så tallrike at en sverm av dem kan dekke et område på mange kvadratkilometer, og når de flyr av sted, lyder det som bulderet av en foss. De formørker i bokstavelig forstand himmelen og kaster en stor skygge på jorden. Det har siden 1919 vært på en lignende måte med de symbolske gresshopper, den salvede levning av medarvingene til Kristi rike. I seg selv er hver og en av dem liten og ubetydelig, men når de er forent i tilbedelse og handling, er de et mektig folk, «full av kraft ved [Jehovas] Ånd». — Mika 3: 8.
34. På hvilken måte var det en fortærende ild før invasjonen av de symbolske gresshopper begynte?
34 Gresshoppene kommer i de hete sommermånedene. Heten fra Jehovas vrede mot dem som påberoper seg å være hans folk, nemlig kristenheten, kommer likeledes forut for invasjonen av hans symbolske gresshoppesverm som forkynner «hevnens dag fra vår Gud». (Es. 61: 2) Jehova Gud hadde god grunn til å være som en «fortærende ild», for etter at kristenheten i sin første verdenskrig hadde drept utallige mennesker og ødelagt deres hjem og eiendom, forkastet den i 1919 Guds rike som ble forkynt av Jehovas salvede vitner, og støttet opp om Folkeforbundet, som med urette ble betegnet som «det politiske uttrykk for Guds rike på jorden». — 5 Mos. 4: 24; Heb. 12: 29.
35, 36. a) På hvilken måte brenner det en lue etter gresshoppeinvasjonen? b) Hva advarte de symbolske gresshoppene kristenheten om angående dens framtid?
35 Først kommer Jehovas hær av symbolske gresshopper over kristenheten med hans domsbudskap. Deretter vil Jehovas himmelske hærskarer under Kongen Jesus Kristus feie over den og fortære den som en ild, slik at det ikke blir noe annet enn aske tilbake. Før den symbolske gresshoppeinvasjonen begynte, så kristenheten i religiøs henseende ut som en Edens hage. Den hadde sine kirkemøter, sin «Katolsk aksjon», sine nasjonale bevegelser for å bekjempe den ateistiske internasjonale kommunisme, sine forbindelser med staten og sitt såkalte politiske uttrykk for Guds rike på jorden.
36 Framtiden så lovende ut inntil Jehovas sverm av «gresshopper» trengte fram over hele jorden. Ut fra de bibelske profetier advarte de kristenheten om at den allmektige Gud ville ødelegge den i Harmageddon-slaget og gjøre den til en ørken hvor ikke noe ville unngå å bli fortært. De lot ikke etter seg noen strålende framtidsutsikter for kristenheten, særlig ikke i den bibelske litteraturen de leverte til menneskene som de besøkte i sitt arbeid fra hus til hus. De forutsa at når gresshoppesvermen hadde passert og hadde fullført sitt advarselsarbeid blant alle jordens nasjoner, ville Jehova Gud selv med sine himmelske hærskarer kjempe mot kristenheten og ødelegge dens Eden-lignende utseende slik at den ble som en øde ørken.
37. Hva ble bekjentgjort i The Watch Tower for 1925 angående Harmageddon-slaget?
37 Det budskap som henledet folks oppmerksomhet på Jehovas kamphandling i Harmageddon, viste i seg selv når vår tids gresshoppeplage i virkeligheten begynte. I bladet The Watch Tower, som Jehovas vitner utga og distribuerte som sitt offisielle organ, var det i nummeret for 15. juli 1925 (Vagt-taarnet for 1. september 1925) en hovedartikkel som het «Levningen». I denne artikkelen ble det for første gang framholdt at Harmageddon ikke er en kaotisk «trengselstid som det ikke har vært fra den dag noe folk ble til» eller en voldsom, anarkistisk kamp mellom kapitalistene og arbeiderklassen, men en universell kamp mellom Jehova Gud og hele Satan Djevelens organisasjon i himmel og på jord. I avsnittene 44 og 45 under overskriften «En stor strid» sto det følgende:
At vi nærmer oss tidspunktet for en stor og avgjørende kamp mellom mørkets makter og Herren, blir vist av mange skriftsteder. (Åpenbaringen 17: 14; 16: 13—15; Matteus 24: 21, 22) DET ER DEN ALLMEKTIGE GUDS STORE STRID. Profetene omtalte den ofte som «Herrens dag». Profeten Esaias henvender seg til Israels trofaste, og derved til levningen, med disse ord: «I er mine vitner, sier Herren, og min tjener, som jeg har utvalgt, . . . I er mine vitner, sier Herren, og jeg er Gud.» (Esaias 43: 10, 12) . . .
Ettersom vi ser at Djevelen og hans organisasjon drar ut for å føre krig mot levningen (Åpenbaringen 12: 17), er det innlysende at i denne kamp er det Satans hovedformål å tilintetgjøre «løftets ætt» som nå finnes på jorden, og bringe Gud i vanry i folks sinn, . . .
Avsnitt 63 sa:
. . . Således er det også i kampen mot mørkets makter ved tidsalderens ende. Kampen er ikke Kristi trofaste etterfølgeres kamp, men den er Herrens kamp. De trofaste, som utgjør levningen, kommer til å ha en andel i denne kampen i den forstand at de har fått befaling om å synge . . . at vår styrke er i Herren, og at Herrens glede er vår styrke.
38. Hvor mange var det ifølge rapporter som i 1925 feiret minnet om Kristi død og hva sa boken Befrielsen som utkom året etter om Harmageddon?
38 I det året (1925) var det ifølge rapporter 90 434 personer som deltok i feiringen av minnet om Kristi død som medlemmer av levningen. (The Watch Tower for 1. september 1925, side 263) Året etter (1926) fikk levningen større klarhet angående Harmageddon-slaget i boken Befrielsen. Det 12. kapittel, som het «Den endelige kamp», og som omfattet 30 sider, kom med en enestående beskrivelse av Harmageddon. På side 273 ble det fastslått at «det er Guds kamp», og på side 277 het det: «De hellige tar ikke del i den egentlige kamp. Det er Guds, den allmektiges, kamp, og kampen ledes av hans elskede Sønn, . . . han kjemper for Guds salvede, for at det må bli slått fast for alle at de trofast har vitnet om Jehovas navn. . . . Således blir Satans rike feid bort fra jorden og overgitt til glemselen. Jehova Guds navn er kommet til sin rett.»
39. Hvor ble boken Befrielsen frigitt og hva gjorde Jehovas vitner for første gang ved den anledning?
39 Boken Befrielsen kom ut i mai 1926. Den var den viktigste publikasjonen som ble frigitt under Jehovas vitners internasjonale stevne i London i den siste uken av mai. Under dette stevnet stilte Jehovas vitner seg for første gang opp på gatene og tilbød de forbipasserende brosjyrer som forklarte Bibelen.
40. a) Når begynte således den symbolske gresshoppeplagen, og hvem begynte å føle seg plaget? b) Hvor lenge skulle dette sviende budskap bli forkynt, og hvordan har det at tallet på levningen stadig er blitt mindre, blitt oppveid?
40 I dette minneverdige året (1926) begynte den symbolske gresshoppeplagen som blir beskrevet både i Joels profeti og i Åpenbaringen. Kristenhetens religiøse ledere begynte fra da av å føle seg særlig plaget av det domsbudskap som ble forkynt av Jehovas salvede levning, og som føltes som skorpionstikk. Budskapet om Jehovas kamp i Harmageddon og om den ødeleggelse han skal føre over kristenheten og hele den øvrige del av Satans verden, ble ikke bare forkynt i løpet av fem bokstavelige måneder i 1926. Det er blitt forkynt helt fram til i dag, og det blir forkynt med stadig større kraft. Så lenge disse symbolske gresshopper er i live og vitner før Harmageddon, vil de fortsette å pine de religiøse hyklere og alle andre Jehovas fiender på jorden med budskapet om Jehovas hevn. Siden 1931 har tallet på dem som utgjør den salvede levning på jorden, blitt stadig mindre, men siden det året har også hundretusener av gudfryktige, fårlignende mennesker sluttet seg til disse symbolske gresshopper i forkynnelsen av domsbudskapet. Disse mennesker påkaller Jehovas navn for å bli frelst, og de innvier sitt liv til ham og lar seg døpe i vann, slik Jesus gjorde.
41. Hva er det som driver denne symbolske gresshoppesvermen framover, og hvordan har den lagt fryktløshet for dagen?
41 Det er Jehova Guds ånd som står bak denne stadig større sverm av symbolske gresshopper, og som driver dem framover, akkurat som vinden drev gresshoppene framover i den plagen som kom over Egypt på Moses’ tid: «[Jehova] lot en østenvind komme over landet hele den dag og hele natten; da det ble morgen, førte østenvinden gresshoppene med seg.» (2 Mos. 10: 13) Da de symbolske gresshopper dro ut i denne åndelige krigen i likhet med hester som uforferdet kaster seg ut i kampen, var de fylt av en fryktløshet som ikke skyldtes deres egen kraft, men Guds ånd. Ved å benytte seg av alle mulige midler til spredning av opplysninger gikk de sterkt inn for å gjøre kjent det gode budskap om Guds rike og advare kristenheten og dens forbundsfeller innen denne verdens nasjoner om Jehovas hevns dag.
42. Hvilke uttrykk benytter Joel seg av for å illustrere deres fryktløshet og virkningen av deres kunngjøring?
42 Joel 2: 4—6 sier om dette folket: «Som hester er det å se til, og som ryttere løper de av sted. Det lyder som larm av vogner når de hopper over fjelltoppene, det lyder som når ildsluen fortærer halm, de er som et sterkt folk, rustet til krig [oppstilt i slagorden, NW]. Folkeslag skjelver for det; alle ansikter blir blussende røde.»
43. a) Hvordan rykket de symbolske gresshoppene fram for å forkynne budskapet, og hva ble det omtalt som? b) Hvordan kan det sies om levningen at den siden 1931 i enda større grad har vært et «sterkt folk»?
43 Ved å forkynne budskapet om Guds universelle krig gjorde de det bibelske ordet «Harmageddon» godt kjent, slik at det er blitt opptatt i folks språk. På en ordnet måte, som i slagorden, rykket de fram for å kunngjøre Jehovas krigserklæring mot kristenheten på kryss og tvers i dens område. En gresshoppesverm varsler ulykke, og disse symbolske gresshopper i forent angrep ble likeledes omtalt som «ulykkesprofeter». Deres utholdenhet og fryktløshet var imidlertid i seg selv et forvarsel, et bevis for at kristenheten og de nasjoner som var knyttet til den, helt sikkert skulle bli ødelagt. Fram til 1931 ble den salvede levning profetisk omtalt som et «sterkt folk», men hvor sterkt er ikke dette folk i dag ettersom det til levningen har sluttet seg hundretusenvis av innvigde mennesker som ser fram til å oppnå evig liv på en paradisisk jord! Åpenbaringen 7: 9 omtaler dem som en «stor skare, som ingen kunne telle, av alle ætter og stammer og folk og tunger», ja, som fram til nå har kommet ut fra 185 land!
44, 45. a) Hva er blitt sagt om muligheten for å holde stand mot en ødeleggende gresshoppesverm, og hvordan blir dette illustrert i Joel 2: 7, 8? b) Hvilken invasjon har selv ikke nasjoner som nylig har dannet et forbund for å få bukt med gresshoppeplagen, klart å få stoppet?
44 I en artikkel som ble skrevet av en professor i zoologi ved Michigan universitet under overskriften «Gresshoppekrigen», og som ble offentliggjort i New York Times Magazine for 12. mai 1960, het det: «Man kjenner ikke til noen naturlig fiende som kan stoppe deres ødeleggende vandring.» (Side 96) Legg merke til hvor sant dette er også når det gjelder den symbolske plage, for i Joel 2: 7, 8 leser vi videre: «Som helter løper de av sted, som krigsmenn stiger de opp på murene; de drar fram hver sin vei og bøyer ikke av fra sine stier. De trenger ikke hverandre til side; de går fram hver på sin egen vei; mellom kastespyd styrter de fram og stanser ikke i sitt løp [og skulle noen falle blant kastevåpnene, bryter de andre ikke sitt løp, NW].»
45 I 1960 dannet 19 nasjoner i Europa (deriblant Storbritannia og Frankrike), Midt-Østen, Afrika og Sørøst-Asia et forbund som var underlagt De forente nasjoners organisasjon for ernæring og landbruk, for i fellesskap å foreta et omfattende felttog mot den eldgamle gresshoppeplagen. Uansett hva disse nasjoner kan ha oppnådd med dette felttoget, har de imidlertid ikke klart å få stoppet den invasjon av vår tids symbolske gresshopper som den allmektige Gud Jehova har sendt ut.
46. Har det vært til noen nytte at det er blitt reist murer til beskyttelse mot denne invasjonen?
46 Selv om det er blitt reist høye murer rettslig sett som en beskyttelse mot dem, har disse gresshopper steget opp på dem, selv om det har ført til at de har måttet gå så langt som til landets Høyesterett. De har klatret over slike murer og har rykket videre framover. De murer som er blitt reist av forkjempere for nazismen, fascismen og Katolsk aksjon for å beskytte kristenheten, og også de murer som nå er blitt reist av kommunistene i Sovjet, har ikke kunnet hindre Jehovas hær av «gresshopper» i å rykke fram.
47. Hvordan ligner de symbolske gresshopper som rykker fram med budskapet, på de gresshopper som blir omtalt av Joel, og hvordan har ikke fiendens «kastespyd» klart å hindre deres framgang?
47 Enten Jehovas vitner arbeider under eller over jorden, sier de til de fiender som motarbeider forkynnelsen av domsbudskapet: «Vi må adlyde Gud som hersker mer enn mennesker. . . . vi er vitner om disse ting, og likeså den hellige ånd, som Gud har gitt dem som adlyder ham som hersker.» (Ap. gj. 5: 29—32, NW) I ordnede rekker rykker de fram med Guds budskap, og de bøyer ikke av fra sine stier, det vil si, de følger til stadighet sin Konge, Jesus Kristus. De trenger ikke hverandre til side eller hindrer hverandre, men de hjelper og samarbeider med hverandre. Selv om noen skulle falle fordi de blir truffet av fiendens ødeleggende kastespyd, og blir drept, kastet i fengsel, konsentrasjonsleirer og tvangsarbeidsleirer eller blir forvist til øde steder, benytter de andre sin frihet og fortsetter å holde seg aktive uten å bryte sitt løp.
48, 49. a) Hvor trenger de seg inn, og hvilket eksempel følger de ved å gjøre det? b) Hvordan blir dette beskrevet av Joel og hvilken røst lyder de på sin frammarsj?
48 De går inn i byene og ut i landdistriktene, ja, til og med inn i kristenhetens hovedstad eller høyborg. De trenger seg inn i folks hjem trass i de skranker som er blitt reist for å hindre dem, for de følger det eksempel som ble satt av de apostoliske gresshopper i det første århundre, som forkynte og underviste «offentlig og fra hus til hus». (Ap. gj. 20: 20, NW) Joel 2: 9—11 kommer med følgende profetiske beskrivelse:
49 «I byen vanker de om, på muren løper de, i husene stiger de opp, gjennom vinduene går de inn som tyver. Foran dem skjelver jorden og ryster himmelen; sol og måne sortner, og stjernene holder opp å lyse [ettersom en gresshoppesverm formørker himmelen]. Og [Jehova] lar sin røst høre foran sin fylking, for hans hær er såre stor, og sterk er den som fullbyrder hans ord; for stor er [Jehovas] dag og såre forferdelig — hvem kan utholde den?»
50. Hvilke framtidsutsikter holder budskapet fram for kristenheten, og hvorfor vil den ikke kunne utholde Jehovas dag?
50 Jehovas domsbudskap, hans budskap om hevn, holder hverken dag eller natt fram noen lyse framtidsutsikter for kristenheten og dens verdslige forbundsfeller. Dens framtid fortoner seg fullstendig mørk. Kristenheten vil ikke kunne utholde Jehovas store og såre forferdelige dag da han skal fullbyrde sin hevn over dem som spotter, vanærer og krenker hans hellige navn, for han er mektig nok til å oppfylle det profetiske ord han lar bli forkynt ved hjelp av sin fylking, sine symbolske gresshopper.
Det store sammenstøt i avgjørelsens dal
51. a) Hvilken befaling til Jehovas folk viser at dette er en krig som ikke blir utkjempet med kjødelige våpen, men med åndelige våpen? b) Hva er Jehovas befaling til kristenheten og alle andre nasjoner?
51 Alt dette er en åndelig krig mot Satan Djevelens synlige og usynlige organisasjon. Den blir ikke utkjempet med kjødelige våpen. Jehovas salvede levning av det åndelige Israel og den ’store skare’ av dens innvigde medarbeidere av alle nasjoner og folk må alle adlyde Jehovas befaling om å «smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver», og de må ikke løfte sverd mot hverandre, som et folk mot et annet, og «ikke mer lære å føre krig». (Es. 2: 2—4) Jehovas befaling til kristenheten og alle andre nasjoner har imidlertid ikke noe med fred å gjøre. Den er en utfordring, en oppfordring til krig. Gjennom sin symbolske gresshoppesverm sier Jehova ifølge Joel 3: 14—16: «Rop dette ut blant hedningefolkene [nasjonene, NW], rust eder til en hellig krig, kall på heltene, la alle krigsmenn stige fram og dra ut! Smi eders hakker om til sverd og eders vingårdskniver til spyd! Den veike si: Jeg er en helt! Skynd eder og kom, alle I hedningefolk [nasjoner, NW] fra alle kanter, og samle eder sammen!»
52. Hvem kjemper nasjonene i virkeligheten mot, og hva må de stille opp med?
52 Både innenfor og utenfor De forente nasjoners organisasjon kjemper nasjonene for sin nasjonale selvstendighet, og de gir ikke akt på budskapet om Guds rike. De kjemper i virkeligheten mot Gud. De forbereder seg nå til den avgjørende kamp. De må stille opp med alt de har til sin rådighet. Selv den veike og den udugelige blir overtalt til å delta i kampen.
53. Hva er vår bønn til Jehova mens vi venter på denne krigen?
53 Mens vi venter på «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», som vi skal være vitne til utelukkende som tilskuere, ber vi slik det kommer til uttrykk i Joel 3: 16: «Dit la du, [Jehova], dine helter stige ned!» Ja, Jehova lover at han skal la Kristus og sine hellige engler stige dit ned.
54. a) Hvor blir nasjonene oppfordret til å komme, og hvorfor er navnet på stedet treffende? b) Hvordan har Jehova siden 1919 utfridd sitt folk, slik at det ikke lenger er under nasjonenes innflytelse, og hvorfor har han nå sendt det ut?
54 I Jehovas domsbudskap til Satans verden sies det videre ifølge Joel 3: 17: «Hedningefolkene [nasjonene, NW] skal våkne opp og dra til Josafats dal; for der vil jeg sitte og dømme alle hedningefolk [nasjoner, NW] fra alle kanter.» Den dalen hvor slaget skal utkjempes, blir meget treffende kalt «Josafats dal, for navnet Josafat betyr «Jehova er dommer». I denne symbolske dalen sitter Jehova som dommer og fullbyrder sin dom eller iverksetter sin domsavgjørelse over alle nasjoner som har mishandlet og atspredt hans innvigde folk, hans trofaste vitner. I 1919 utfridde Jehova sin levning og etter den tiden sin ’store skare’ av «andre får» fra deres åndelige eller religiøse fangenskap og førte dem sammen til enhet som en hjord under hans ene Hyrde, Jesus Kristus. (Joh. 10: 16) Jehova har nå sendt sin forente hær av symbolske gresshopper ut mot alle nasjoner for å utfordre dem til kamp mot ham, mot ’Gud, den allmektige’.
55. a) Hvor vil Jehovas vitner figurlig talt befinne seg når slaget skal til å begynne? b) Hva har nasjonene figurlig talt frambrakt, og hva vil Josafats dal egne seg godt til?
55 I den profetiske beskrivelse i Joel 3: 18—22 befinner vi oss i den dalen hvor Jehova skal fullbyrde sin dom, akkurat når det universelle slag skal til å begynne. På fjellene på begge sider av dalen står Jehovas forente vitner som forventningsfulle tilskuere. De har trofast fullført sitt arbeid med å advare nasjonene. Nasjonene har vært som et villnis av vinranker som har frambrakt bare bitre, ville druer, den verste slags frukt, «kjødets gjerninger». I likhet med vinranker som skader jorden, må de hogges ned for å rydde jorden. De bærer svære klaser med ondskapens druer som må bli knust. Josafats dal egner seg godt til å tjene som et kjempestort persekar. Kast derfor nasjonene opp i det! Gud roper følgende til sine engler:
56, 57. a) Hva roper Jehova til sine engler, og hvorfor? b) Hvor brøler Jehova fra, og hva begynner i dalen på hans befaling?
56 «Send sigden ut, for høsten er moden! Kom og tred vinpersen, for den er full, persekarene flyter over, deres ondskap er stor! Skare på skare samler seg i avgjørelsens dal. For nær er [Jehovas] dag i avgjørelsens dal. Sol og måne sortner, og stjernene holder opp å lyse. Og [Jehova] skal brøle fra Sion og la sin røst høre fra Jerusalem, og himmel og jord skal skjelve; men [Jehova] er en tilflukt for sitt folk og et vern for Israels barn. Og I skal kjenne at jeg er [Jehova] eders Gud, som bor på Sion, mitt hellige berg; og Jerusalem skal være et hellig sted, og fremmede [fiendtlige nasjoner] skal ikke mer trenge inn der.» — Joel 3: 18—22.
57 Når Jehova i egenskap av Dommer fullbyrder sin dom over nasjonene som er blitt samlet sammen for å bli knust og fullstendig tilintetgjort, vil det uten tvil være mørkt både dag og natt. Fra sin himmelske bolig, fra Sion, det himmelske Jerusalem, brøler han, og hans krigsrop er så høyt at det får himmel og jord til å skjelve. Han gir sin Konge, Jesus Kristus, ordre om at han skal knuse sine fiender under sine føtter, som de er blitt gjort til skammel for. Kongen med sin hær av hellige engler styrter inn i avgjørelsens dal som i et veldig persekar. KNUS DEM! Knusingen av nasjonene, deriblant kristenheten, begynner. «Josafats dal», «avgjørelsens dal» blir «Guds vredes store vinperse». Hans kongelige Sønn, Jesus Kristus, tar ledelsen i knusingen. «Han treder vinpersen med Guds, den allmektiges, strenge vredes vin» heter det i Åpenbaringen 19: 15.
58. Hvor omfattende vil slaget bli, og hvordan blir dette vist i Åpenbaringen 14: 20?
58 Det vil bli drept flere mennesker enn noen gang før i menneskenes historie. Dype strømmer av blod, som representerer mennesker som er blitt drept, kommer til å renne og dekke svære områder. Åpenbaringen 14: 20 omtaler dette uhyggelige blodbadet med følgende ord: «Og vinpersen ble trådt utenfor byen [Guds organisasjon], og det gikk blod ut av vinpersen like til bislene på hestene, så langt som tusen og seks hundre stadier [over 300 kilometer].»
59. a) Hvilket kjød kommer ikke til å få sitt livsblod presset ut der? b) Hva vil de som blir bevart i live, få kjenne, og hvordan får de det?
59 Jehovas dom eller avgjørelse vil da fullt ut bli fullbyrdet. Nasjonene og de ondskapens druer de har frambrakt, skal bli knust og tilintetgjort, og jorden vil bli et renset sted hvor rettferdige mennesker skal bo og glede seg over livet. Ikke alt kjød kommer til å bli kastet opp i denne symbolske vinpersen. Ikke alt kjød kommer til å få sitt livsblod presset ut av seg og bli ødelagt. Alle de som har gjort Jehova til sin tilflukt og sitt vern, vil bli beskyttet og bevart i live når Jehova ved sin Konge, Jesus Kristus, knuser deres og sine fiender i vinpersen, det vil si i «avgjørelsens dal». De som blir bevart i live, er levningen av de åndelige israelitter og den ’store skare’ av deres innvigde medarbeidere som i forening med dem påkaller Jehovas navn for å bli frelst. (Joel 3: 5) Det er med tanke på dem Jehova kommer med følgende profetiske uttalelse: «Og I skal kjenne at jeg er [Jehova] eders Gud, som bor på Sion, mitt hellige berg.» Med hellig redsel og ærefrykt vil de fra de høyder hvor de befinner seg i sikkerhet, se ned i avgjørelsens dal og bli vitne til hvordan Jehova ved Kristus vinner en herlig seier over alle sine fiender innen Satans synlige organisasjon som har forent seg mot ham.
60. Hva vil vi gjøre når han vinner seier, og hva vil vi i lydighet mot hans befaling gjøre inntil den tiden kommer?
60 Når han vinner seier og derved hevder sitt universelle overherredømme, vil vi, hans vitner, juble og synge hans pris og bekjenne at han er vår Gud for tid og evighet. Vi nærmer oss tiden for hans slag og enestående seier. Inntil den tiden kommer, må vi i forening fortsette i vår tjeneste for ham og adlyde hans befaling. Dette vil vi også gjøre idet vi kunngjør hans hevns dag og forkynner og underviser i det gode budskap om evig frelse ved hans rike ved Kristus.