«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»
Dette er den første artikkel i en serie artikler som er basert på boken «All Scripture Is Inspired of God and Beneficial». Denne boken, som er utgitt av Selskapet Vakttårnet, gir en grundig redegjørelse for hver enkelt av Bibelens bøker.
«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til opplæring, til refselse, til å bringe orden i tingene, til opptuktelse i rettferdighet, for at gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning.» — 2 Tim. 3: 16, 17, NW.
1. Hvordan viser Bibelen hvem som er dens Forfatter, og hva slags kunnskap inneholder Den hellige skrift?
«HELE Skriften er inspirert av Gud.» Disse ordene i 2 Timoteus 3: 16 (NW) viser at det er Gud, hvis navn er Jehova, som har forfattet og inspirert Den hellige skrift. For en tilfredshet og glede det gir å lese de inspirerte skrifter! For et enestående forråd av sann kunnskap de utgjør! Ja, de inneholder den «kunnskap om Gud» som rettferdselskende mennesker til alle tider har søkt etter og satt stor pris på. — Ordspr. 2: 5.
2. Hvor høyt ble bibelsk visdom verdsatt av Moses, David og Salomo?
2 En av dem som søkte etter denne kunnskap, var Moses, som var Guds folks, Israels, synlige leder og organisator, og som sa at den lærdom Gud gir, er like forfriskende «som duggen . . . , som regnskur på grønne spirer, som byger på urter og gress». David, som var en tapper forkjemper for og forsvarer av Jehovas navn, ba: «Lær meg, [Jehova], din vei! Jeg vil vandre i din sannhet.» Den fredelige Salomo, som oppførte et av de herligste byggverk som noen gang har vært på jorden, nemlig Jehovas hus i Jerusalem, ga med følgende ord uttrykk for hvor høyt han verdsatte bibelsk visdom: «Det er bedre å vinne den enn å vinne sølv, og det utbytte den gir, er bedre enn gull. Den er kosteligere enn perler, og alle dine skatter kan ikke lignes med den.» — 5 Mos. 32: 2; Sl. 86: 11; Ordspr. 3: 14, 15.
3. Hvordan blir Guds ord verdsatt av Jesus og Gud selv?
3 Jesus, Guds Sønn, viste den største verdsettelse av Guds ord da han erklærte: «Ditt ord er sannhet.» Han sa til sine etterfølgere: «Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler, og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.» (Joh. 17: 17; 8: 31, 32) Dette ord som Jesus mottok fra sin Far, er i sannhet kraftig. Det er Guds ord. Etter at Jesus hadde dødd, var blitt oppreist og hadde fart opp til himmelen og satt seg ved Jehovas høyre hånd, kom han med en ytterligere åpenbaring av sin Fars ord, og i den ga han en vakker beskrivelse av hvordan Gud vil velsigne menneskene på den paradisiske jord. Gud ga så apostelen Johannes følgende befaling: «Skriv! for disse ord er troverdige og sanne.» Alle ordene i de inspirerte skrifter er «troverdige og sanne», og de er til umåtelig stor nytte for dem som gir akt på dem. — Åpb. 21: 5.
4. Hva er de inspirerte skrifter nyttige til?
4 I hvilken forstand vil de være til nytte? Vi får svaret på dette ved å lese hele den uttalelse apostelen Paulus kom med i 2 Timoteus 3: 16, 17, (NW): «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til opplæring, til refselse, til å bringe orden i tingene, til opptuktelse i rettferdighet, for at gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning.» De inspirerte skrifter er derfor nyttige til opplæring i det som er rett lære og rett oppførsel, til å bringe orden i tingene i vårt sinn og liv og til å refse og opptukte oss, slik at vi kan vandre ydmykt i sannhet og rettferdighet. Ved å gi akt på den opplæring som blir gitt i Guds Ord, vil vi kunne bli «Guds medarbeidere». (1 Kor. 3: 9) En kan ikke få noe større privilegium i vår tid enn det å være opptatt i Guds gjerning som et ’fullt dugelig og fullstendig utrustet gudsmenneske’.
Et sikkert grunnlag for troen
5. Hva er tro, og hva er den eneste måten en kan oppnå den på?
5 For å kunne få dette privilegium må en ha tro. Tro må ikke forveksles med den lettroenhet som er så utbredt i vår tid. Mange mennesker mener at det ikke spiller noen rolle hva en tror — om en tror på en religiøs idé, på evolusjonsteorien eller på en eller annen filosofi. Gudsmennesket må imidlertid «ha til forbilde de sunne ord . . . i tro og kjærlighet i Kristus Jesus». (2 Tim. 1: 13) Det må ha en tro som er sann og levende, for «tro er den sikre forventning om ting som en håper på, det tydelige bevis for virkelige ting enda de ikke ses». Den må være basert på en sterk overbevisning om at Gud er til, og at han belønner dem som behager ham. (Heb. 11: 1, 6, NW) En slik tro kan en bare få gjennom flittig studium av Guds Ord, Bibelen. Den er basert på en inderlig kjærlighet til Bibelen og til Bibelens Gud, Jehova, og hans Sønn, Jesus Kristus. Det finnes bare én slik levende tro, akkurat som det finnes bare én Herre, Jesus Kristus, og én Gud og alles Far, Jehova. — Ef. 4: 5, 6.
6. Hva vil det at vi har sann tro, føre til for oss?
6 Vi trenger å bli gjort kjent med hva Guds Ord er, hvor det kom fra, dets autoritet, hensikten med det og dets kraft til å fremme det som er rettferdig. Det at vi får kjennskap til og forstår dets herlige budskap, vil gi oss tro. Ja, vi vil komme til å elske Bibelen og dens Forfatter så høyt at ikke noe vil kunne ødelegge vår kjærlighet og berøve oss vår tro. Det er Bibelen, som også inneholder Jesu Kristi uttalelser, som gir oss et sikkert grunnlag for troen. Sann tro får oss til å utholde prøvelser og hard motstand og forfølgelse og til ikke å gi etter for materialisme eller bli påvirket av de filosofier som er så utbredt i et gudløst samfunn. Den vil gjøre det mulig for oss å vinne en herlig seier og komme inn i Guds rettferdige, nye tingenes ordning. «Dette er den seier som har seiret over verden: vår tro.» — 1 Joh. 5: 4.
7. Hvilke velsignelser vil de mennesker få del i som tilegner seg bibelsk visdom?
7 For å få tro og bevare den må vi gjøre oss iherdige anstrengelser for å øke vår kjærlighet til og verdsettelse av Guds Ord, de inspirerte skrifter. Bibelen er Guds uforlignelige gave til menneskene, et forråd av åndelige rikdommer hvis dyp av visdom er uutgrunnelig. Den overgår alle andre bøker når det gjelder å gi opplysning og tilskynde til rettferdighet. Når vi foretar et grundig studium for å tilegne oss kunnskapen i Guds Ord, vil vi i likhet med apostelen Paulus bli tilskyndt til å utbryte: «O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud!» Å lære de inspirerte skrifter og deres Forfatter å kjenne er å begynne å gå på den vei som fører til evig glede og lykke. — Rom. 11: 33; Sl. 16: 11.
Jehova — en Gud som meddeler seg
8. a) Hvorfor bør vi være takknemlige for at Jehova er en Gud som meddeler seg? b) Hvordan er han forskjellig fra demongudene?
8 Da David talte om Jehovas navns herlighet, utbrøt han: «Du er stor og den som gjør undergjerninger; du alene er Gud.» (Sl. 86: 10) Jehova har gjort mange «undergjerninger» for menneskene på jorden, og en av disse er at han har gitt dem sitt Ord. Ja, Jehova er en Gud som i sin kjærlighet meddeler seg til gagn for sine skapninger. Vi bør virkelig være takknemlige for at vår Skaper ikke er en uinteressert potentat som er innhyllet i mystikk og er likegyldig overfor de behov som rettferdselskende mennesker på jorden har. Slik som Jehova skal bo hos menneskene i den kommende, nye tingenes ordning, bor han allerede nå hos dem som tror på ham og elsker ham, og som en god Far meddeler han sine spørrende barn gode ting. (Åpb. 21: 3) Vår himmelske Far er ikke som demongudene, som blir representert ved fryktinngytende, stumme bilder. Guder av metall og stein står ikke i noe faderlig forhold til sine uopplyste tilbedere. De kan ikke meddele dem noe til gagn for dem. Faktum er at «som de selv er, blir de som gjør dem». — Sl. 135: 15—19; 1 Kor. 8: 4—6.
9. Hvilke meddelelser har kommet ovenfra, fra Gud?
9 Jehova er en «barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunnhet og sannhet». (2 Mos. 34: 6) I sin rike miskunnhet har han gitt menneskene et vell av sannhet. Denne sannhet innbefatter gode råd til veiledning for menneskene og profetier som viser veien til framtidige velsignelser. «For alt som før er skrevet, det er skrevet oss til lærdom, for at vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som skriftene gir.» (Rom. 15: 4) Disse meddelelser har kommet ovenfra, fra selve himmelen, til opplysning for menneskene her nede. — Joh. 8: 23.
10. På hvilke språk har Jehova meddelt seg, og hvorfor?
10 Jehova har aldri meddelt seg på et ukjent språk, men alltid, på menneskenes språk, på det levende språk som ble talt av hans trofaste vitner. (Ap. gj. 2: 5—11) Jehova talte til Adam, Noah, Abraham, Moses og de hebraiske profeter på menneskenes første språk, som nå er kjent som hebraisk. Hebraisk fortsatte å bli brukt så lenge det kunne bli forstått, ja, til og med så sent som på den tiden Saulus fra Tarsus levde, for den oppstandne Jesus talte til ham på det språket. (Ap. gj. 26: 14) Da det arameiske språk som ble talt av de kaldeiske babyloniere, vant innpass hos israelittene i fangenskapet, kom så noen av meddelelsene fra Gud på arameisk, for folket forsto det språket. (Esras 4: 8—6: 18; 7: 12—26; Dan. 2: 4—7: 28) Senere, da gresk var det internasjonale språk og det språk som de fleste av Guds vitner talte, ble Jehovas meddelelser gitt og bevart på det språket. De uttalelser som er bevart i Bibelen, er Jehovas meddelelser, som alltid ble gitt på et levende språk til gagn for ydmyke, sannhetselskende mennesker på jorden.
11. Hvorfor kan det sies at Jehova er alle språks Opphavsmann?
11 Ettersom Jehova er Skaperen av det vidunderlige redskap tungen, som sammen med munnen og strupen frambringer alle de talelyder som utgjør de mange forskjellige språk, kan det sies at Jehova er alle språks Opphavsmann. Hans makt over menneskenes språk ble tilkjennegitt ved det mirakel han utførte ved Babels tårn. (2 Mos. 4: 11; 1 Mos. 11: 6—9; 10: 5; 1 Kor. 13: 1) Ikke noe tungemål eller språk er fremmed for Jehova. Han ga ikke bare menneskene deres opprinnelige språk, hebraisk, men ved å gi dem taleevnen gjorde han det også mulig for dem å tale arameisk og gresk og alle de 2796 forskjellige språk som nå blir talt av menneskene.a
Sannhetens språk
12, 13. a) Hvordan har Jehova gjort sine meddelelser lette å forstå? b) Gi eksempler på dette.
12 Uansett hvilket av menneskenes språk Jehova har benyttet seg av, har han alltid meddelt seg på sannhetens språk og ikke benyttet mystiske talemåter. Det er et språk som er enkelt og lett å forstå. (Sef. 3: 9, NW) Det jordiske menneske kan bare oppfatte tredimensjonale ting, det vil si ting som har høyde, bredde og lengde, og som befinner seg på tidens strøm. Jehova har derfor beskrevet usynlige ting ved hjelp av billedlige framstillinger som menneskene kan forstå. Som et eksempel på dette kan nevnes tabernaklet, som ble oppført av Moses i ørkenen i samsvar med Guds forskrift. Paulus brukte under inspirasjon de tredimensjonale ting som var knyttet til det, som bilder for å forklare herlige ting som er i selve himmelen. — Heb. 8: 5; 9: 9.
13 La oss ta enda et eksempel: Jehova, som er ånd, sitter ikke i bokstavelig forstand på en tronelignende stol i himmelen, men overfor oss mennesker, hvis begreper er knyttet til synlige ting, benytter Gud en slik synlig gjenstand som et symbol for at vi skal kunne få den rette forståelse. Når han begynner rettsforhandlinger i himmelen, er det som når en konge på jorden begynner forhandlinger ved å ta sete på en trone. — Dan. 7: 9—14.
Lett å oversette
14, 15. Hvorfor er Bibelen i motsetning til menneskenes filosofiske skrifter lett å oversette til andre språk? Belys dette.
14 Ettersom det er blitt benyttet slike lett forståelige uttrykk i Bibelen, lar det seg gjøre å oversette dens beskrivelse av bilder og handlinger på en klar og nøyaktig måte til de fleste av vår tids språk. Sannhetens opprinnelige makt og kraft blir bevart i alle oversettelser. Enkle, dagligdagse ord, for eksempel «hest», «krig», «krone», «trone», «ektemann», «hustru» og «barn», overbringer klart på ethvert språk den nøyaktige tanke. Bibelen er i denne henseende helt forskjellig fra menneskenes filosofiske skrifter, som vanskelig lar seg oversette nøyaktig. Deres innviklede uttrykk og oppstyltede språk kan ofte ikke gjengis nøyaktig på et annet språk.
15 Bibelens språk er langt bedre. Selv ikke da Gud overbrakte domsbudskaper til ikke-troende mennesker, benyttet han et filosofisk språk, men dagligdagse symboler. Dette blir vist i Daniel 4: 10—12. Der blir den selvforherligende, hedenske konges rike framstilt som et tre, og ved hjelp av forskjellige ting som skjedde med dette treet, ble så framtidige hendelser nøyaktig forutsagt. Alt dette kommer tydelig fram i oversettelser til andre språk. Jehova har i sin kjærlighet meddelt seg på denne måten for at «kunnskapen skal bli stor». For en enestående hjelp dette har vært til å forstå profetiene nå i «endens tid»! — Dan. 12: 4.
Meddelelseskanalen
16. Hva kan Jehovas kanal for meddelelse sammenlignes med?
16 Noen kan kanskje spørre: På hvilken måte har overføringen av disse meddelelser funnet sted? Dette kan illustreres ved et eksempel fra vår tid. En meddelelseskanal har følgende ledd: 1) En som uttaler eller tilveiebringer budskapet, 2) en sender, 3) et middel som bærer budskapet videre, 4) en mottager og 5) en lytter. I en telefonforbindelse har vi 1) den som bruker telefonen for å gi en meddelelse, 2) telefonsenderen, som omformer budskapet til elektriske impulser, 3) telefonledningene, som fører de elektriske impulser til bestemmelsesstedet, 4) mottageren, som omformer budskapet fra impulser til lyd, og 5) lytteren. Det forholder seg på lignende måte med Jehovas meddelelseskanal: 1) Jehova Gud gir sine meddelelser, 2) hans offisielle talerør eller Ordet, som nå er kjent som Jesus Kristus, sender budskapet, 3) Guds hellige ånd er den virksomme kraft som blir brukt som det middel som bringer budskapet ned til jorden, 4) Guds profet på jorden er mottageren av budskapet, og 5) han forkynner det så til gagn for Guds folk. Akkurat som det i dag ved bestemte anledninger kan bli utsendt en kurér for å overbringe noen et viktig budskap, har også Jehova til sine tider valgt å bruke åndelige budbringere, engler, for å overbringe meddelelser fra himmelen til sine tjenere på jorden. — Gal. 3: 19; Heb. 2: 2.
Inspirasjon
17. Hvilket gresk ord er oversatt til «inspirert av Gud», og hvordan kan betydningen av det hjelpe oss til å forstå hva inspirasjon er?
17 Uttrykket «inspirert av Gud» i tittelen til denne artikkelen er oversatt fra det greske ordet the.op’neu.stos, som betyr «Gud-åndet». Gud har med sin egen ånd, sin virksomme kraft, ’åndet’ på trofaste menn og fått dem til å samle og skrive de hellige skrifter. Dette kalles inspirasjon. Når profetene og andre trofaste tjenere for Jehova ble inspirert, ble deres tanker båret av sted av virksom kraft. Dette betyr at de mottok fra Gud budskaper eller billedlige framstillinger av Guds hensikter som ble innprentet i deres sinn. «For aldri er noen profeti blitt ført fram ved et menneskes vilje, men menn talte fra Gud mens de ble båret av sted av hellig ånd.» — 2 Pet. 1: 21, NW; Joh. 20: 21, 22.
18. Hvor fast ble de inspirerte budskaper innprentet i sinnet til de menneskene som mottok dem?
18 Mens disse Guds menn var våkne og ved full bevissthet, eller mens de sov og drømte, innprentet hans ånd i deres sinn det budskap som utgikk fra hans ende av meddelelseskanalen. Etter at profeten hadde mottatt budskapet, var det hans plikt å la det gå videre til andre i form av ord. Når Moses og andre trofaste profeter vender tilbake i oppstandelsen, vil de uten tvil kunne bekrefte nøyaktigheten av de bevarte beretninger i deres skrifter, for de vil ha de opprinnelige meddelelser klart for seg i sitt gjenskapte sinn. Synet av forklarelsen gjorde for eksempel et så sterkt inntrykk på apostelen Peter at han over 30 år senere kunne gi en levende beskrivelse av det. — Matt. 17: 1—9; 2 Pet. 1: 16—21.
Forfatteren og hans finger
19. Hva er Guds «finger», og hvilke skriftsteder viser dette?
19 Alle menneskelige forfattere har brukt sine fingrer når de skulle skrive, i gammel tid ved å benytte en penn eller en griffel og i nyere tid ved å benytte en skrivemaskin eller en penn. Det som er blitt frambrakt ved hjelp av disse fingrer, kan sies å være forfattet i deres eiers sinn. Visste du at det finnes noe som kalles «Guds finger»? Jesus omtalte Guds ånd som hans «finger». Da Jesus helbredet en besatt mann, slik at han fikk tilbake taleevnen og synet, omtalte hans religiøse fiender på en blasfemisk måte det middel han hadde benyttet for å drive ut den onde ånd. Ifølge Matteus sa Jesus til dem: «Er det ved Guds Ånd jeg driver de onde ånder ut, da er jo Guds rike kommet til eder.» (Matt. 12: 22, 28) Lukas bidrar til å øke vår forståelse ved å sitere det Jesus sa ved en lignende anledning: «Er det ved Guds finger jeg driver de onde ånder ut, da er jo Guds rike kommet til eder.» (Luk. 11: 20) Ved en anledning på et langt tidligere tidspunkt ble tegnsutleggerne i Egypt nødt til å innrømme at de plagene som kom over Egypt, var en tilkjennegivelse av Jehovas suverene makt. De sa: «Dette er Guds finger.» — 2 Mos. 8: 18, 19.
20. Hvordan har denne «finger» vært i virksomhet, og med hvilket resultat?
20 I overensstemmelse med disse måtene å bruke ordet «finger» på kan en forstå at «Guds finger» har stor kraft, og at denne betegnelse med rette kan anvendes på hans ånd ettersom han brukte den i forbindelse med nedskrivingen av Bibelen. Bibelen viser således at det var ved hjelp av sin «finger» Gud skrev De ti bud på de to steintavler. (2 Mos. 31: 18; 5 Mos. 9: 10) Da Gud benyttet menn til å skrive de forskjellige bibelske bøker, var hans symbolske finger, hans ånd, den kraft som ledet disse mennene når de skrev. Guds hellige ånd er usynlig, men den har vært virksom på en vidunderlig måte og har frambrakt et synlig, håndgripelig resultat, nemlig Guds uvurderlige gave til menneskene, hans sannhetsord, Bibelen. Det er ingen tvil om at Bibelens Forfatter er Jehova Gud, den himmelske Gud som meddeler seg.
Nedskrivingen av de inspirerte skrifter begynner
21. a) Hvordan begynte nedskrivningen av Skriftene? b) På hvilken måte sørget Jehova for at de ble bevart?
21 Som vi har vært inne på, ga Jehova Moses «vitnesbyrdets to tavler, tavler av stein, skrevet med Guds finger». (2 Mos. 31: 18) På disse tavlene sto De ti bud, og det er interessant å merke seg at i dette dokumentet forekommer det guddommelige navn, Jehova, åtte ganger. I det samme året, 1513 f. Kr., bød Jehova Moses å begynne å føre opptegnelser. Dermed begynte nedskrivingen av de hellige skrifter. (2 Mos. 17: 14; 34: 27) Gud bød også Moses å lage «vitnesbyrdets ark», en «paktsark», en vakker kiste hvor israelittene skulle oppbevare denne høyst verdifulle meddelelse. (2 Mos. 25: 10—22; 1 Kong. 8: 6, 9) «Tegningen» til arken og til tabernaklet, som arken skulle oppbevares i, ble tilveiebrakt av Jehova, og Besalel, som var den fremste av arbeiderne, ble fylt «med Guds Ånd, med visdom, med forstand og med kunnskap og med dyktighet til alle slags arbeid» for at han skulle kunne utføre arbeidet i samsvar med Guds forskrift. — 2 Mos. 35: 30—35.
22. a) Hvor mange har vært med på å nedskrive de inspirerte skrifter, og i løpet av hvor lang tid ble de nedskrevet? b) Hvem var disse bibelskribentene, og hva vet en om dem?
22 For å gjøre kjent sine hensikter har Gud «talt mange ganger og på mange måter» gjennom en lang tidsperiode. (Heb. 1: 1) De skribenter som nedskrev hans Ord, gjorde det fra 1513 f. Kr. til om lag 98 e. Kr., det vil si i løpet av om lag 1610 år. Forfatteren, Jehova Gud, brukte om lag 40 slike skribenter som sine sekretærer. Alle disse skribentene var hebreere og tilhørte således det folket som hadde «fått seg betrodd Guds ord». (Rom. 3: 2, UO) Åtte av dem var kristne jøder som kjente Jesus personlig eller gjennom hans apostler. De inspirerte skrifter som var skrevet før deres tid, vitnet om Messias’ eller Kristi komme. (1 Pet. 1: 10, 11) Selv om disse bibelskribenter, fra Moses til apostelen Johannes, kom fra forskjellige samfunnslag og hadde forskjellige yrker, var de alle med på å hevde Jehova Guds overhøyhet og kunngjøre hans hensikter på jorden. De skrev i Jehovas navn og ved hans ånds kraft. — Jer. 2: 2, 4; Esek. 6: 3; 2 Sam. 23: 2; Ap. gj. 1: 16; Åpb. 1: 10.
23. Hvilke tidligere beretninger benyttet de seg av, og hva var det som gjorde at deres skrifter ble inspirerte skrifter?
23 Flere av disse skribentene innlemmer i sine beretninger utdrag av øyenvitners dokumenter som var nedskrevet av tidligere skribenter, som ikke alle hadde skrevet under inspirasjon. Moses samlet for eksempel det meste av stoffet til 1 Mosebok fra slike øyenvitners beretninger, og det samme gjorde Samuel da han skrev Dommernes bok. Jeremias samlet stoffet til 1 og 2 Kongebok og Esras skrev 1 og 2 Krønikebok på den måten. Den hellige ånd ledet disse skribentene når de bestemte hvilke deler av eldre dokumenter de skulle ta med, og sørget derved for at de ble autentiske og pålitelige. Utdragene av de eldre dokumenter ble således en del av de inspirerte skrifter. — 1 Mos. 2: 4; 5: 1; 2 Kong. 1: 18; 2 Krøn. 16: 11.
24, 25. a) Hvilken tidsperiode omspenner Bibelen? b) Påpek noen interessante kjensgjerninger som framgår av tabellen på sidene 550 og 551.
24 I hvilken rekkefølge ble de 66 bibelske bøker tilveiebrakt? Hvilken del av tidens uendelige strøm omspenner de? Etter at 1 Mosebok har berettet om skapelsen av himmelen og jorden og om hvordan jorden ble beredt til et hjem for menneskene, skildrer den menneskenes tidligste historie, helt fra dens begynnelse i og med skapelsen av det første menneske i 4026 f. Kr. De hellige skrifter redegjør så for viktige begivenheter helt fram til kort tid etter 443 f. Kr. Etter at det har gått 400 år, tar de så opp beretningen igjen, i år 3 f. Kr., og fører den fram til omkring år 98 e. Kr. Ut fra et historisk synspunkt omspenner således Bibelen en tidsperiode på 4123 år.
25 Tabellen på sidene 550 og 551 vil hjelpe oss til å få et innblikk i bakgrunnen til de bibelske skribenter, og den vil vise i hvilken rekkefølge de bibelske skrifter ble tilveiebrakt.
Den fullstendige bok med Guds sannheter
26. På hvilken måte utgjør skriftene én, fullstendig bok?
26 De hellige skrifter, alle skriftene fra 1 Mosebok til Åpenbaringen, utgjør én, fullstendig bok eller ett, fullstendig bibliotek, og de er alle sammen inspirert av én Forfatter. De bør ikke bli inndelt i to deler, slik at den ene delen blir betraktet som mindre verdifull. De hebraiske skrifter og de kristne greske skrifter hører nøye sammen. De sistnevnte utfyller de førstnevnte, og til sammen utgjør de én, fullstendig bok med Guds sannheter. De 66 bøkene i Bibelen utgjør til sammen det ene bibliotek som består av de hellige skrifter. — Rom. 15: 4.
27. Hvorfor er uttrykkene «Det gamle testamente» og «Det nye testamente» uriktige benevnelser?
27 Det er feilaktig å inndele Guds skrevne Ord i to deler og så kalle den første delen, bøkene fra 1 Mosebok til Malakias, for «Det gamle testamente» og den andre delen, bøkene fra Matteus til Åpenbaringen, for «Det nye testamente». I den populære bibeloversettelsen King James Version tales det i 2 Korintierne 3: 14 om dem som leser «det gamle testamente», men apostelen sikter ikke her til de gamle hebraiske skrifter i sin helhet. Han mener heller ikke at de inspirerte kristne skrifter utgjør «det nye testamente [den nye pakt]». Apostelen taler om lovpakten, som Moses innlemmet i Pentatevken, og som bare utgjør en del av de før-kristne skrifter. Det er grunnen til at han sier i det neste verset: «Når Moses leses.» Ordet «testamente», som forekommer flere ganger i King James Version, er konsekvent blitt gjengitt med «pakt» i de fleste moderne oversettelser. — Matt. 26: 28; 2 Kor. 3: 6, 14.
28. Hvilken forsikring blir gitt angående de bibelske profetier?
28 Det som er blitt nedskrevet og bevart som de hellige skrifter, må ikke forvrenges. (5 Mos. 4: 1, 2; Åpb. 22: 18, 19) Apostelen Paulus skriver i denne forbindelse: «Selv om vi eller en engel fra himmelen forkynner eder et annet evangelium enn det som vi har forkynt eder, han være forbannet!» (Gal. 1: 8; se også Johannes 10: 35.) Alle Jehovas profetiske ord vil bli oppfylt til fastsatt tid: «Således skal mitt ord være, som går ut av min munn; det skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og lykkelig utføre det som jeg sender det til.» — Es. 55: 11.
En undersøkelse av Bibelen
29. Hvilke opplysninger får vi etter hvert som Bibelens bøker blir undersøkt i tur og orden?
29 I tiden framover vil de 66 bøker som utgjør de hellige skrifter, bli behandlet i tur og orden i dette bladet. Det vil bli gitt opplysninger om bakgrunnen for boken, skribenten, tidspunktet for nedskrivingen av boken og hvilken tidsperiode den omspenner. Det vil også bli gitt beviser for at boken er autentisk, og at den med rette utgjør en del av de inspirerte skrifter. Bevisene kan være uttalelser av Jesus Kristus eller uttalelser i de inspirerte skrifter som ble nedskrevet av andre tjenere for Gud. Svært ofte vil bokens autentisitet bli påvist ved hjelp av tydelig oppfylte profetier eller ved hjelp av bokens indre beviser, for eksempel ved dens harmoni og den ærlighet og oppriktighet som skribenten har lagt for dagen. Ytterligere beviser kan være basert på arkeologiske funn eller hentet fra pålitelige, verdslige historiske beretninger.
30. På hvilken måte vil det bli redegjort for innholdet av hver bok?
30 Etter hvert som vi redegjør for innholdet av hver bok, vil vi bestrebe oss på å la det kraftfulle budskapet som den bibelske skribenten kommer med, bli framhevet på en slik måte at det vil inngi i lesernes hjerte en inderlig kjærlighet til de inspirerte skrifter og deres Forfatter, Jehova Gud, og øke deres verdsettelse av det levende budskap i Guds Ord på grunn av dets praktiske verdi, harmoni og skjønnhet. Innholdet av boken vil bli angitt ved hjelp av spesielle overskrifter. Dette blir gjort for å lette studiet, og det er ikke ment som noe forsøk på å foreta egenmektige avsnittsinndelinger av Bibelens bøker. Hver bok er i seg selv en helhet og utgjør et verdifullt bidrag til forståelsen av Guds hensikter.
31. a) Hvilke opplysninger vil bil gitt for å vise hvorfor hver av bøkene er nyttig? b) Hvilket herlig tema vil bli framhevd i disse redegjørelsene?
31 I slutten av redegjørelsen for hver bok vil det bli påpekt hvorfor denne delen av de inspirerte skrifter er «nyttig til opplæring, til refselse, til å bringe orden i tingene, til opptuktelse i rettferdighet». (2 Tim. 3: 16, NW) Det vil også bli redegjort for profetienes oppfyllelse i de tilfelle da de senere bibelskribenter har vist at de har gått i oppfyllelse. Det vil dessuten bli påvist hvordan boken bidrar til å framheve Bibelens hovedtema. Bibelens beretninger er ikke myter. Bibelen inneholder det eneste levende budskap for menneskene. Helt fra den første bok, 1 Mosebok, til den siste bok, Åpenbaringen, vitner de inspirerte skrifter om at universets Skaper, Jehova Gud, har til hensikt å hellige sitt navn ved hjelp av Riket, som hans Ætt skal være Kongen i. Det er til dette herlige rike alle rettferdselskende mennesker bør sette sitt håp. — Matt. 12: 18, 21.
32. Hva kan Bibelen bli omtalt som, og hvilke velsignelser bringer det å studere den?
32 Den guddommelige Forfatter har talt meget utførlig til menneskene. Han har til velsignelse for sine barn på jorden vist dem stor kjærlighet og faderlig omsorg. For en enestående samling av inspirerte dokumenter han har gitt oss i og med de hellige skrifter! Ja, de, utgjør en uforlignelig skatt, et utførlig bibliotek med ’Gud-åndede’ opplysninger, som er langt mer verdifulle og omfattende enn de skrifter som er tilveiebrakt utelukkende av mennesker. Å studere Bibelen flittig vil ikke ’trette legemet’. Det bringer tvert imot evige velsignelser å kjenne «Jehovas ord», som «varer evinnelig». — Pred. 12: 12; 1 Pet. 1: 24, 25, NW.
[Fotnote]
a Ifølge Det franske akademi. Se The Encyclopedia Americana, 1956, bind 16, side 731.
[Oversikt på sidene 550 og 551]
Bibelens skribenter og deres inspirerte skrifter (I kronologisk orden)
Rekkefølge Skribenter: 1. Moses
Beskjeftigelse: Lærd, gjeter, profet og fører
Nedskrivningen fullført: 1473 f. Kr.
Skrifter: 1 Mosebok (utarbeidet på grunnlag av 11 tidligere dokumenter og beretningen om Josef); 2 Mosebok; 3 Mosebok; Job; 4 Mosebok; 5 Mosebok; Salme 90 (91.)
Rekkefølge Skribenter: 2. Josva
Beskjeftigelse: Hærfører
Nedskrivningen fullført: ca. 1433 f. Kr.
Skrifter: Josva.
Rekkefølge Skribenter: 3. Samuel
Beskjeftigelse: Levitt, dommer og profet
Nedskrivningen fullført: før ca. 1080 f. Kr.
Skrifter: Dommerne (utarbeidet på grunnlag av flere dokumenter); Rut; en del av 1 Samuel.
Rekkefølge Skribenter: 4. Gad
Beskjeftigelse: Profet
Nedskrivningen fullført: ca. 1040 f. Kr.
Skrifter: En del av 1 Samuel; 2 Samuel (begge sammen med Natan).
Rekkefølge Skribenter: 5. Natan
Beskjeftigelse: Profet
Nedskrivningen fullført: ca. 1040 f. Kr.
Skrifter: Se ovenfor (sammen med Gad).
Rekkefølge Skribenter: 6. David
Beskjeftigelse: Konge, musiker
Nedskrivningen fullført: 1037 f. Kr.
Skrifter: Mange av Salmene.
Rekkefølge Skribenter: 7. Asaf
Beskjeftigelse: Sanger
Skrifter: Noen av Salmene; andre av Salmene tilskrevet Korahs barn.
Rekkefølge Skribenter: 8. Heman
Beskjeftigelse: En vis mann
Skrifter: Salme 88.
Rekkefølge Skribenter: 9. Etan
Beskjeftigelse: En vis mann
Skrifter: Salme 89.
Rekkefølge Skribenter: 10. Salomo
Beskjeftigelse: Konge
Nedskrivningen fullført: ca. 1000 f. Kr.
Skrifter: Det meste av Ordspråkene; Salomos høysang; Predikeren; Salme 127.
Rekkefølge Skribenter: 11. Agur
Skrifter: Ordspråkene, kapittel 30.
Rekkefølge Skribenter: 12. Lemuel
Beskjeftigelse: Konge
Skrifter: Ordspråkene, kapittel 31.
Rekkefølge Skribenter: 13. Jonas
Beskjeftigelse: Profet
Nedskrivningen fullført: ca. 852 f. Kr.
Skrifter: Jonas.
Rekkefølge Skribenter: 14. Joel
Beskjeftigelse: Profet
Nedskrivningen fullført: ca. 820 f. Kr.
Skrifter: Joel.
Rekkefølge Skribenter: 15. Amos
Beskjeftigelse: Gjeter, profet
Nedskrivningen fullført: ca. 811 f. Kr.
Skrifter: Amos.
Rekkefølge Skribenter: 16. Hoseas
Beskjeftigelse: Profet
Nedskrivningen fullført: etter 745 f. Kr.
Skrifter: Hoseas.
Rekkefølge Skribenter: 17. Esaias
Beskjeftigelse: Profet
Nedskrivningen fullført: ca. 732 f. Kr.
Skrifter: Esaias.
Rekkefølge Skribenter: 18. Mika
Beskjeftigelse: Profet
Nedskrivningen fullført: før 716 f. Kr.
Skrifter: Mika.
Rekkefølge Skribenter: 19. Sefanias
Beskjeftigelse: Fyrste, profet
Nedskrivningen fullført: før 648 f. Kr.
Skrifter: Sefanias.
Rekkefølge Skribenter: 20. Nahum
Beskjeftigelse: Profet
Nedskrivningen fullført: før 633 f. Kr.
Skrifter: Nahum.
Rekkefølge Skribenter: 21. Habakuk
Beskjeftigelse: Profet
Nedskrivningen fullført: ca. 628 f. Kr.
Skrifter: Habakuk.
Rekkefølge Skribenter: 22. Obadias
Beskjeftigelse: Profet
Nedskrivningen fullført: ca. 607 f. Kr.
Skrifter: Obadias.
Rekkefølge Skribenter: 23. Esekiel
Beskjeftigelse: Prest, profet
Nedskrivningen fullført: 591 f. Kr.
Skrifter: Esekiel.
Rekkefølge Skribenter: 24. Jeremias
Beskjeftigelse: Prest, profet
Nedskrivningen fullført: ca. 580 f. Kr.
Skrifter: 1 og 2 Kongebok (utarbeidet på grunnlag av Juda rikes og Israels rikes dokumenter); Jeremias; Klagesangene.
Rekkefølge Skribenter: 25. Daniel
Beskjeftigelse: Fyrste, statsmann og profet
Nedskrivningen fullført: 536 f. Kr.
Skrifter: Daniel.
Rekkefølge Skribenter: 26. Haggai
Beskjeftigelse: Profet
Nedskrivningen fullført: 521 f. Kr.
Skrifter: Haggai.
Rekkefølge Skribenter: 27. Sakarias
Beskjeftigelse: Profet
Nedskrivningen fullført: 519 f. Kr.
Skrifter: Sakarias.
Rekkefølge Skribenter: 28. Mordekai
Beskjeftigelse: Statsminister
Nedskrivningen fullført: ca. 474 f. Kr.
Skrifter: Ester.
Rekkefølge Skribenter: 29. Esras
Beskjeftigelse: Prest, avskriver, administrator
Nedskrivningen fullført: ca. 460 f. Kr.
Skrifter: 1 og 2 Krønikebok (utarbeidet på grunnlag av Juda rikes og Israels rikes krøniker og andre); Esras.
Rekkefølge Skribenter: 30. Nehemias
Beskjeftigelse: Munnskjenk, stattholder
Nedskrivningen fullført: etter 443 f. Kr.
Skrifter: Nehemias.
Rekkefølge Skribenter: 31. Malakias
Beskjeftigelse: Profet
Nedskrivningen fullført: etter 443 f. Kr.
Skrifter: Malakias.
Rekkefølge Skribenter: 32. Matteus
Beskjeftigelse: Skatteoppkrever, apostel
Nedskrivningen fullført: ca. 41 e. Kr.
Skrifter: Matteus.
Rekkefølge Skribenter: 33. Jakob
Beskjeftigelse: (Jesu bror) tilsynsmann
Nedskrivningen fullført: før 62 e. Kr
Skrifter: Jakob.
Rekkefølge Skribenter: 34. Markus
Beskjeftigelse: Misjonær
Nedskrivningen fullført: ca. 60—65 e. Kr.
Skrifter: Markus.
Rekkefølge Skribenter: 35. Lukas
Beskjeftigelse: Lege, misjonær
Nedskrivningen fullført: ca. 61 e. Kr.
Skrifter: Lukas; Apostlenes gjerninger.
Rekkefølge Skribenter: 36. Peter
Beskjeftigelse: Fisker, apostel
Nedskrivningen fullført: ca. 64 e. Kr.
Skrifter: 1 og 2 Peter.
Rekkefølge Skribenter: 37. Paulus
Beskjeftigelse: Misjonær, apostel, teltmaker
Nedskrivningen fullført: ca. 65 e. Kr.
Skrifter: 1 og 2 Tessalonikerne; Galaterne; 1 og 2 Korintierne; Romerne; Efeserne; Filippenserne; Kolossenserne; Filemon; Hebreerne; 1 og 2 Timoteus; Titus.
Rekkefølge Skribenter: 38. Judas
Beskjeftigelse: (Jesu bror) disippel
Nedskrivningen fullført: ca. 65 e. Kr.
Skrifter: Judas.
Rekkefølge Skribenter: 39. Johannes
Beskjeftigelse: Fisker, apostel
Nedskrivningen fullført: ca. 98 e. Kr.
Skrifter: Åpenbaringen; Johannes; 1, 2 og 3 Johannes.