Et tegn astronautene ikke så
1. Hvor fortvilte er Guds motstanderes forsøk på å benekte at Gud er til, og at hans Ord er sant?
I VÅR tid er det en utbredt tendens til å benekte at Gud er til, og at Bibelen er sann. Det er sørgelig at prester som hevder at de representerer Gud og hans Ord, fører an i å si: «Gud er død!» Mennesker som blir holdt for å være lærde, kommer med helt meningsløse uttalelser som ikke engang et fem år gammelt barn ville godta. Et eksempel som viser hvor fortvilte slike forsøk på å benekte Guds eksistens kan være, er en uttalelse av noen sovjetrussiske astronauter, som sa at de ikke møtte Gud under sin romferd. Har du tenkt over hvor lite overbevisende og hvor meningsløs en slik uttalelse er? Enten du tror på Gud eller ikke, bør du nå gjøre det, for det vil være til ditt eget beste.
2. a) Hvor langt ut i verdensrommet kom astronautene? b) Hvorfor er det så uforstandig av dem å bruke den kjensgjerning at de ikke møtte Gud under sin romferd, som et bevis for sitt ateistiske syn?
2 Den bane astronautene fløy i, var under 320 kilometer fra jorden. Vet du hvor langt ut i verdensrommet det er? Hvis vi sammenligner jorden med et eple, vil deres avstand fra jorden tilsvare tykkelsen av skallet på eplet. De var knapt ute i verdensrommet i det hele tatt. Lyset bruker 100 000 år på å gå fra den ene ende av vår galakse til den annen, og enda er den bare en liten del av det synlige univers. Ville Skaperen av alt dette, som sier at han «bredte ut himmelen som et tynt teppe» og ’utmålte himmelen med sine utspente fingrer og samlet jordens muld i skjeppe’, oppholde seg på en så ørliten plass? Ville han vise seg der bare for å behage små mennesker som drar hans eksistens i tvil? Det er uforstandig å tro det, selv om lærde vitenskapsmenn har nedverdiget seg til å forsvare en slik oppfatning i et forsøk på å opphøye seg selv. Gud sier at menneskene ikke ville kunne finne ham uansett hvor de reiste i verdensrommet, for han er ånd og mennesket er kjød. Hvis astronautene hadde sett ham, ville det i virkeligheten ha vært skjebnesvangert for dem, for de ville ikke ha overlevd det. — Es. 40: 22, 12; 2 Mos. 33: 20; 1 Joh. 4: 12.
Tegnet
3. Hva har astronautene ikke sett, og hvorfor burde de ha sett det?
3 Det er ikke slik at Gud ikke åpenbarer seg for menneskene, det vil si, åpenbarer sine egenskaper, sin handlemåte og sine hensikter. Og det er der de sovjetrussiske astronauter og deres likesinnede begår sin feil. De ser ikke det Gud har gitt dem anledning til å se. En av de betydningsfulle ting som de og alle andre kan se hvis de vil, og som de burde se, fordi de berører dem, er det tegn apostelen Johannes beskriver i Åpenbaringen 15: 1: «Og jeg så et annet tegn i himmelen, stort og underfullt: sju engler som hadde de sju siste plager; for med dem er Guds vrede fullendt.»
4. a) Hvorfor har tegnet stor betydning? b) Hva er forbundet med Guds vrede?
4 Hvorfor ville det være viktig å legge merke til dette tegn? Fordi det har med Guds vrede å gjøre. Når han er vred, bør menneskene ønske å få vite hvorfor han er det, og hvem han er vred på, for de ønsker så visst ikke å være blant dem som hans vrede nå er rettet mot, og som han til sin fastsatte tid vil utøse sin vrede over. (Sl. 7: 12) I det 15. kapittel i Åpenbaringen finner vi en beskrivelse av det som danner opptakten til utøsingen av de plager som er et uttrykk for Guds vrede. Ettersom Guds vrede alltid er forbundet med barmhjertighet overfor dem som frykter og søker Gud, er det som står i det 15. kapittel i Åpenbaringen, i virkeligheten et godt budskap.
5. a) Har Gud grunn til å være vred? Forklar. b) Hvilken holdning bør vi innta overfor utøsingen av plagene?
5 Det syn Johannes fikk, viser at det skulle finnes mennesker som ville prise Gud fordi han i rettferdighet viser sin vrede i sin domstid. Vi vet at Gud har all god grunn til å være vred, ikke bare fordi vitenskapsmennene har sendt romfartøyer ut i verdensrommet, og på grunn av det hans motstandere har sagt, men også på grunn av meget annet, som blir omtalt i beskrivelsen av de sju plager i Åpenbaringen. I stedet for selv å måtte føle hvordan Gud utøser sin vrede, og av den grunn komme til å spotte ham kan vi oppnå hans gunst ved å bringe oss selv i harmoni med dem som utøser plagene, for plagene blir utelukkende utøst over dem som fullt ut fortjener det. Hvis vi stiller oss på samme side som de som tjener Gud på denne måte, vil det gi oss lykke.
6. a) Hvilken forskjell er det mellom plagene over Egypt og de sju plager i Åpenbaringen? b) Hva fører de sju siste plager til?
6 I det gamle Egypt førte Jehova bokstavelige plager over egypterne for å avgjøre stridsspørsmålet om hvem som var den høyeste Gud. De plager som i vår tid blir utøst over verden under ledelse av de sju engler, er imidlertid symbolske. Det at disse plagene blir utøst, er ikke urettferdig, men er et utslag av Guds rettferdighet og visdom, og som tilfellet var med de ti plager i Egypt, vil de ikke bare føre til at Guds navn blir helliget og Guds overherredømme hevdet til gagn for alle mennesker, men også til at mange vil vende seg til Gud. Disse plagene får Guds fiender til å innta et enda mer avgjort standpunkt imot Gud og viser at de er onde og fullt ut fortjener at Gud utøser sin vrede over dem.
Hva de sju plager er
7. a) Hva er plagene, og hva viser de? b) Hvem må forkynne disse åpenbaringer, og fører de som gjør det, smerte over menneskene?
7 Hva er de sju plager? De er domsutsagn som er uttrykk for Guds vrede, og åpenbaringer fra Guds Ord. Disse åpenbaringer 1) viser hvordan Gud ser på de forskjellige forhold i verden. De viser hvordan forholdene tar seg ut i sitt sanne lys, det vil si, slik Han som har best dømmekraft av alle, betrakter dem, og 2) de gir på forhånd uttrykk for hva hans domsavgjørelse vil føre til for menneskene i verden. De viser nøyaktig hvilken virkning disse domsutsagn har på dem Gud utøser sin vrede over. Slike åpenbaringer fra Guds Ord må bli forkynt av Guds salvede levning på jorden, som ble forbilledlig framstilt ved Johannes, som fikk se dette underfulle tegn og profetiske syn. Disse forkynnere har intet å gjøre med den smerte disse plagene volder menneskene. De forkynner bare, og de hjelper tvert imot alle dem som gir akt på deres forkynnelse, til å se hvordan de kan unngå å bli rammet av plagene.
8. Hvorfor er det sju plager?
8 Ettersom tallet sju står for fullkommenhet i Bibelen, er det ikke nødvendig med flere enn sju symbolske plager. De er mange nok til å gi fullstendig uttrykk for Guds vrede. Englene tar del i å utøse plagene.
9—11. Hvordan viser Åpenbaringen 15: 2—4 at de som tilber Gud, har grunn til å glede seg over plagene?
9 Legg merke til at alle de som trofast tilber Gud, har grunn til å glede seg over de sju siste plager. Det er som om Johannes står foran Guds trone når han sier:
10 «Og jeg så liksom et glasshav blandet med ild; og dem som hadde seiret over dyret [villdyret, LB] og dets bilde og dets navns tall, så jeg stå ved glasshavet med Guds harper i hånd; og de sang Moses’, Guds tjeners sang og Lammets sang og sa:
11 «Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud [Jehova Gud, NW], du allmektige! rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes konge! Hvem skulle ikke frykte, Herre [Jehova, NW], og ære ditt navn? Du alene er hellig [lojal, NW], og alle folkene skal komme og tilbe for ditt åsyn, fordi dine rettferdige dommer er blitt åpenbart.» — Åpb. 15: 2—4.
12. a) Hva representerer villdyret og dets bilde? b) Hvem lytter rettsinnede mennesker til for å få opplysninger om varig fred? c) Hvordan har de seierrike vunnet seier, og hvordan har Guds motstandere reagert på det?
12 I tidligere artikler i dette blad er det blitt vist at villdyret representerer eller er et bilde på Djevelens synlige, politiske organisasjon på jorden, og at dyrets bilde står for Folkeforbundet og dets etterfølger, De forente nasjoner, som forsøker å innta Guds rikes plass og utrette det som i virkeligheten bare Guds rike kan utrette. Alle de som ønsker å få oppleve varig fred på jorden og lytter til det Skaperen sier om det, ønsker naturligvis å komme bort fra denne selviske, undertrykkende og menneskelagde erstatning for Guds rike, og de handler i samsvar med sitt ønske. De søker ikke veiledning hos dem som Babylon den stores falske religioner holder i åndelig fangenskap, og som tilber villdyret og dets bilde. De hører på dem som fremmer tilbedelsen av Gud, og som har vunnet seier. De seierrike bevarer sin renhet ved å unngå å ta noe merke som viser at de er enig med, samarbeider med og inngår kompromiss med det symbolske villdyr og dets bilde. De tilber ikke slike politiske institusjoner. De har handlet i samsvar med den advarsel den tredje engel gir i Åpenbaringen 14: 9—12. Dette har de ikke kunnet gjøre uten å bli rammet av vrede, ikke Guds vrede, men den vrede, forfølgelse og bitreste motstand som villdyret, dets bilde og dets tilhengere har gjort dem til gjenstand for. De seierrike erkjenner ikke bare at Gud er til, men de anerkjenner ham også som den rettmessige Overherre. De forstår at Guds vrede er i ferd med å bli utøst i fullt mål over denne tingenes ordning, som er i opposisjon til Gud og har ført så meget lidelse over menneskene.
13. Hvem er de seierrike, og hvordan har de fulgt og adlydt Jesus Kristus?
13 Disse seierrike er ingen andre enn de av Jesu Kristi trofaste, salvede åndelige brødre som nå befinner seg på jorden. Ettersom de har harper, må de være blant de 144 000 med harper som blir omtalt i Åpenbaringen 14: 1—3. Det finnes i vår tid en liten levning av dem på jorden, og de har et himmelsk håp, et håp om å få regjere sammen med Jesus Kristus i himlenes rike. De er kristne og har fulgt Jesu eksempel og hans befaling om å holde seg selv uplettet av verden, ettersom de ikke er av verden. De har iherdig forkynt det gode budskap om det opprettede rike over hele den bebodde jord til et vitnesbyrd. — Jak. 1: 27; Matt. 24: 14; Mark. 13: 10; Joh. 13: 15—17.
14. Hva er de harper de bruker for å akkompagnere sin sang?
14 Hva er de harper de har? Et musikkinstrument kan bli brukt til på en velklingende måte å akkompagnere sang, til å understøtte og danne en harmonisk ramme om sang. Harpene er blitt skaffet til veie av Gud. Hva kan vel gjøre det disse sangere synger, kraftigere, vakrere og mer harmonisk enn Guds skrevne Ord med dets lære, profetier, åpenbaringer og beretning om Guds gjerninger? De har dessuten mange trykte hjelpemidler til å forstå og forklare Bibelen. Disse blir framstilt og trykt av arbeidere som er innvigde, døpte vitner for Jehova.
Glasshavet
15. Hva viser det at sangerne står foran et glasshav?
15 Ifølge det tegn Johannes så, kan de som priser Gud som hans jordiske tjenere, komme nær til ham, selv om han er usynlig for dem. De kan få forståelse av hvordan han er, og kan få del i å gjennomføre hans hensikter. Johannes så at de sto foran et «glasshav». (Åpb. 15: 2) I Salomos tempel var det et kjempemessig vannbasseng, som hvilte på ryggen av 12 okser av metall, og det ble kalt et «hav». Det hav sangerne står foran i det tegn Johannes så, er et glasshav i likhet med det som blir nevnt i Åpenbaringen 4: 6, og det må derfor ha vært av klart, gjennomsiktig glass. Dette betyr at sangerne tjener ved Jehovas åndelige tempel, det tempel som ble åpnet, slik at Johannes så Guds pakts ark, som er et tegn på Guds nærvær der. — 1 Kong. 7: 23—46; 2 Kong. 25: 16; 2 Krøn. 4: 2—6, 15; Åpb. 11: 19.
16. a) Hva er vannet i glasshavet et bilde på? b) Hva blir vist ved den ild havet er blandet med?
16 I Salomos tempel var havet fylt med vann. Vannet i havet «hadde prestene til å vaske seg i», og av det ble det også fylt vann i mindre kar, som sto på fotstykker. Det ble således vist at deres virksomhet og offer var noe som var rent og i samsvar med sannheten i Guds ord. De seierrike sangere er derfor åndelige prester. De tilhører det ’kongelige presteskap’, som står under Yppersteprestens, Jesu Kristi, ledelse. (1 Pet. 2: 9; Heb. 3: 1) Vannet i ’glasshavet, likt krystall’, er et bilde på Guds Ords sannhet, for den både stiller åndelig tørst og har en rensende innvirkning på de kristnes liv, hjerte, sinn og handlinger. Samtidig som Guds Ord er til gagn for hans folk på denne måte, inneholder det dommer over dem som setter seg opp mot Gud. Dette blir vist ved at Johannes så at havet var blandet med ild. Det viser at levningen av de 144 000 skulle forkynne disse brennende dommer.
Moses’ og Lammets sang
17. Hvilken sang synger sangerne, og hvorfor er det i vår tid viktig å lytte til den?
17 Sangerne, som er forsamlet ved det åndelige tempel, synger Moses’ og Lammets sang. Hvilken nytte vil vår tids mennesker, som har gjort store framskritt i vitenskap og håper at romalderen vil bringe fred og lykke, ha av å gå tilbake i tiden og undersøke hva Moses sa for mange hundre år siden? Guds Ord trenger dypere enn all menneskenes forskning nå i romalderen, og i vår tid er det av langt større betydning for menneskene å gi akt på dets budskap enn noen gang før, for profeten Moses var et forbilde på en enda større jødisk profet, nemlig Jesus Kristus, «Guds lam, som bærer verdens synd». (5 Mos. 18: 15—18; Ap. gj. 3: 22, 23; Joh. 1: 29) Den sang Moses sang ved Rødehavet da de egyptiske vogner ble stanset under forfølgelsen av de flyktende israelitter, er den første sang som er nedskrevet i Bibelen. Moses sang en ny lovsang for Jehova 40 år senere, før han tok avskjed med israelittene ved det lovte lands grense. — 2 Mos. 15: 1—19; 5 Mos. 32: 1—43.
18. Hva dreide Moses’ sanger seg om?
18 Ettersom Jesus Kristus omtaler Moses’ sanger i Åpenbaringen, viser han at han er fullt ut enig i det Moses sang, og at Moses’ sanger har forbindelse med tegnet i Åpenbaringen, som viser seg i vår tid. Moses’ sanger handlet begge om Jehova Guds hevn over hans og hans innvigde folks fiender. Moses sang ved Rødehavet at Jehova skal være konge i all evighet. Moses både priste Jehova og beskrev de velsignelser Guds folk får del i, og den hevn som kommer over hans fiender. Da Jesus var på jorden, sang han Jehovas lovsanger og forkynte hans hevn. (Matt. 26: 30; Luk. 19: 41—44; 21: 20—22) Den store og endelige oppfyllelse av disse profetiske sanger er nær. Det er grunnen til at Johannes så levningen av de 144 000 synge med så stor kraft.
19. Hva synger den salvede levning, og hvorfor bør de som spotter, gi akt på sangen?
19 Den salvede levning synger at Jehovas veier er rettferdige og sanne, selv når Jehova handler med sine fiender. Dens sang gjør kjent Guds navn, Jehova, og ærer det. De som spotter Gud, bør stanse opp og tenke når sangerne spør: «Hvem skulle ikke frykte, Herre [Jehova, NW], og ære ditt navn?» Hvorfor bør de det? Som sangen sier (Åpb. 15: 4), er han alene den lojale Gud, og de som tilber ham, kan stole på ham. De som spotter Gud, bør være klar over at universets Skaper har umålelig makt. De bør vite at han ikke vil nedverdige seg til å gi etter for deres hovmodige krav. Men han finner behag i å åpenbare sine egenskaper, veier og hensikter for dem som tror på hans Ord. Han vil gi dem hjelp. I 5 Mosebok 32: 43 (NW) synger Moses: «Vær glade, dere folkeslag, med hans folk, for han skal hevne sine tjeneres blod, og han skal ta hevn over sine motstandere.»
20. a) Hvordan sier sangerne: «Vær glade, dere folkeslag, med hans folk»? b) Hva har sangen ført til for dem som har lyttet til den med rett innstilling?
20 Ettersom Gud er til og er den sanne og levende Gud, er hans Ord sant fra begynnelsen og kan anvendes til alle tider og særlig nå i endens tid da profetiene går i oppfyllelse. De seierrike sangere, den salvede levning av Kristi åndelige brødre på jorden, siterer derfor Bibelens profetier og viser at det er mange tusen av jordens innbyggere som vil komme ut av folkeslagene og være glad for å anta Jehovas navn og være vitner for Jehova og stå foran ham. Mange som tidligere har spottet, har våknet opp som følge av de forhold som har oppstått nå i endens tid, og forstår at de ikke kan sette sitt håp til menneskenes bestrebelser. De har hørt sangen og er blitt klar over at den er helt sann. Sangen lover det beste for dem som vil høre og lære å verdsette Gud og hans rettferdighet, men den forteller også om hvordan Gud skal fullbyrde sin dom over dem som forherder sitt hjerte. Hundretusenvis av mennesker som tidligere ikke trodde på Gud, forstår nå fullt ut at det vil være i samsvar med Jehovas rettferdighet når Jehova fjerner sine hårdhjertede, overmodige og uforbederlige fiender fra jorden, slik at jordens innbyggere kan glede seg over rettferdighet under hans rikes styre.
21. Er Gud rettferdig når han utøser sin vrede, og viser han samtidig barmhjertighet?
21 Det er derfor rettferdig at Gud er vred på dem som benekter at han er til, og med overlegg ignorerer bevisene for hans eksistens, makt og majestet, og som ikke verdsetter hans kjærlige godhet overfor hans skapninger og alt det han har tilveiebrakt til gagn og glede for dem. Selv i vår tid viser han så stor barmhjertighet at han gir advarsel om de plager han fører over sine fiender. Gi derfor akt på denne advarsel og unngå at Gud utøser sin vrede over deg. Når vi leser videre i Åpenbaringen, får vi se at plagene blir utøst av engler, som er usynlige for menneskene og langt mektigere enn de. Den rolle englene spiller under utøsingen av plagene, og hva plagene fører til, vil bli behandlet i de neste numre av dette blad.