Spørsmål fra leserne

• I Vakttårnet for 15. mai blir følgende spørsmål fra Etiopia besvart: «Skal vi tilbe Jesus?» I femte avsnitt blir Hebreerne 1: 6 sitert, som omtaler at Guds engler skulle tilbe Jesus, men i det siste avsnittet heter det: «Svaret på ovenstående spørsmål [må] bli at det ikke skal gis noen spesiell tilbedelse til Jesus Kristus, som nå er herliggjort i himmelen. Det er Jehova Gud vi skal tilbe.» Motsier ikke dette uttalelsen i Hebreerne 1: 6? — T. P., USA.

Vi har fått en del spørsmål om dette i noen brev vi har mottatt, og vi vil svare på det ved å stille et annet spørsmål: Er du en Guds engel i himmelen? Hvis du er det, da gjelder Hebreerne 1: 6 deg. Hvis du ikke er en av Guds engler i himmelen, da er ikke Hebreerne 1: 6 rettet til deg, for i Hebreerne 1: 6 og de to — foregående versene sies det om den herliggjorte Jesus: «Og er blitt så meget større enn englene som han har arvet et herligere navn framfor dem. For til hvem av englene har han noen tid sagt: Du er min sønn, jeg har født deg i dag, og atter: Jeg vil være ham en far, og han skal være meg en sønn? [6] Men når han atter fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbe ham.» (Heb. 1: 4—6) Her siterer- apostelen Paulus fra Salme 97: 7, som lyder: «Til skamme blir alle de som dyrker utskårne bilder, som roser seg av avguder; tilbe ham, alle guder!» I den greske Septuaginta-oversettelsen (LXX) lyder de ordene som her er satt i kursiv, som følger: «Tilbe [pros·ky·neʹo] ham, alle I hans engler.» (Bagsters utgave; også Thomson) Det kan også være at apostelen siterte fra Septuaginta-oversettelsen av 5 Mosebok 32: 43, hvis første del lyder slik: «Fryd eder, I himler, med ham, og la alle Guds engler tilbe ham; fryd eder, I hedninger, sammen med hans folk, og la alle Guds sønner styrke seg i ham; . . .» (Bagster; likeledes Thomson) Når vi undersøker sammenhengen i Salme 97: 7 og 5 Mosebok 32: 43, legger vi merke til at det er Jehova Gud det er henvist til som den som skal tilbes. Betyr dette at Jesus er den samme som Jehova på grunn av den måten den som skrev Hebreerne 1: 6, bruker sitatet på?

I sin oversettelse av Hebreerne 1: 6 følger ikke An American Translation sin egen gjengivelse av Salme 97: 7, der det engelske ordet worship, «tilbedelse», blir brukt, men sier: «Og la alle Guds engler bøye seg ned foran ham.» New World-oversettelsen sier: «Og la alle Guds engler tilbe ham.» Er New World-oversettelsen mindre god her, eller har den brutt sin vanlige regel, nemlig å prøve så langt som mulig å gjengi hvert enkelt gresk ord i de kristne greske skrifter med ett tilsvarende engelsk ord? Svaret på disse spørsmålene er nei. Hva er så grunnen til at den sier «tilbe» i stedet for å «bøye seg ned for» eller «bøye seg dypt for»?

Som allerede nevnt i den omtalte artikkelen i Vakttårnet er det greske ordet som her er gjengitt med «tilbe», ordet pros·ky·neʹo. Så underlig det enn kan høres ut, så er dette ordet avledet av det greske ordet for «hund», kyôn, og betyr derfor egentlig «å legge seg ned, krype, logre», som en hund ville gjøre for sin herres føtter. I sin praktiske anvendelse har derfor ordet grunnbetydningen «å kaste seg ned, å bøye seg dypt for». Og i de bibelske land var dette den rette holdning både ved høflighetsbevisning og hyllest og også ved religiøs tilbedelse. Dette går fram av Bibelen, både i den opprinnelige hebraiske tekst og i den greske.

I King James-oversettelsen eller den autoriserte engelske oversettelsen av Bibelen blir pros·ky·neʹo uten unntagelse gjengitt med worship, «tilbe», de 60 gangene det forekommer. Men i New World-oversettelsen blir det gjengitt med «bøye seg dypt for» og «tilbe». Magerne fra Østen og kong Herodes sa for eksempel at de ønsket å «bøye seg dypt» (pros·ky·neʹo) for det barnet som var født som jødenes konge. «Å bøye seg dypt for» er å foretrekke her, for hverken magerne eller kong Herodes mente å tilbe barnet som Gud. (Matt. 2: 2, 8, 11) Den rette oversettelsen av pros·ky·neʹo er undertiden «bøye seg ned for», for dette verbet blir ofte i den greske Septuaginta-oversettelsen av Bibelen brukt slik at handlingen er rettet mot mennesker, for eksempel da patriarken Abraham bøyde seg for (pros·ky·neʹo) Kana’ans hedenske innbyggere, hetittene, Hets barn. (1 Mos. 23: 7, 12, LXX), og da patriarken Jakob og hans hustruer og barn bøyde seg gjentatte ganger (pros·ky·neʹo) for hans tvillingbror Esau, som Jehova sa at han hatet. (1 Mos. 33: 3, 6, 7, LXX) Det samme er tilfelle i beretningen om at keiser Nebukadnesar bøyde seg (pros·ky·neʹo) for profeten Daniel. (Dan. 2: 46, LXX) Man kunne også nevne andre eksempler, for eksempel Åpenbaringen 3: 9, hvor det ikke er riktig å gjengi pros·ky·neʹo med «tilbe», men hvor det bør gjengis med «bøye seg for», eller «falle ned for», som det står i vår norske bibel.

Når dette ordet, pros·ky·neʹo, blir brukt om Gud, da gjengir New World-oversettelsen av de kristne greske skrifter det korrekt med «tilbe», som da Jesus svarte Fristeren og sa: «Gå bort, Satan! For det er skrevet: ’Det er Jehova din Gud du må tilbe [pros·ky·neʹo] og det er til ham alene du må gi hellig tjeneste.’» (Matt. 4: 10, NW) Jesus sa til den samaritanske kvinne: «De ekte tilbedere skal tilbe Faderen med ånd og sannhet, for det er i virkeligheten slike tilbedere Faderen søker. Gud er en Ånd, og de som tilber ham, må tilbe [pros·ky·neʹo] med ånd og sannhet.» (Joh. 4: 23, 24, NW) I hvert av disse tilfellene kunne pros·ky·neʹo ha vært oversatt med «bøye seg dypt for», men når vi bøyer oss dypt for Jehova Gud, gjør vi det naturligvis ikke i samme forstand som da Abraham, Jakob og andre bøyde seg dypt for mennesker. I Johannes 4: 23, 24, som er nevnt ovenfor, ser vi at til og med dr. Youngs bokstavelige oversettelse av Bibelen går over fra «bøye seg ned» til «tilbe». New World-oversettelsen er derfor ikke mer inkonsekvent enn dr. Youngs bokstavelige oversettelse på dette punkt. Å bøye seg dypt for mennesker behøver ikke nødvendigvis bety å tilbe.

I New World-oversettelsen legger vi merke til at når det greske verbet pros·ky·neʹo blir brukt om Jesus som menneske på jorden eller materialisert som et menneske etter sin oppstandelse, blir det gjengitt med «bøye seg dypt for». Men når det blir anvendt på den helliggjorte Jesus i de usynlige himler i de hellige englers nærvær, da gjør New World-oversettelsen en forandring og gjengir pros·ky·neʹo med det engelske ordet worship, som betyr «tilbe». (Heb. 1: 6) Dette blir gjort med rette, og det blir gjort konsekvent. Dette greske verbet forekommer bare to ganger i brevet til Hebreerne, her i Hebreerne 1: 6 og i Hebreerne 11: 21, hvor det blir beskrevet at Jakob tilber Jehova Gud: «Ved tro velsignet Jakob, da han skulle til å dø, hver og en av Josefs sønner og tilba [pros·ky·neʹo], bøyd over toppen av sin stav.» (NW; med henvisning til 1 Mosebok 47: 31, hvor LXX også bruker pros·ky·neʹo) I brevet til Hebreerne blir derfor pros·ky·neʹo begge ganger gjengitt med «tilbe», og Guds engler får befaling om å «tilbe» den herliggjorte Jesus. Hvorfor det? Fordi Jesus er blitt gjort så meget høyere enn englene, enda høyere enn han var før han ble et menneske på jorden. (Fil. 2: 5—11) Det er Jehova Guds befaling at de skal gjøre dette overfor hans Sønn. Hva betyr dette? Det betyr at selv englene skal tilbe Jehova Gud gjennom Jesus Kristus, som Jehova Gud har gjort til Hode for sin universelle organisasjon. Derfor står det på side 85 i boken «Make Sure of All Things», spalte 1: «Kristus skal bli tilbedt som en herlig ånd, seierrik over døden på torturpelen,» med henvisning til tre skriftsteder som bevis for at han nå er en herliggjort ånd og ikke lenger kjød.

Ettersom den herliggjorte Jesus Kristus handler som Jehova Guds utnevnte representant, må tilbedelsen gå til Gud gjennom ham, selv når det gjelder englene. Dette forklarer hvorfor Salme 97: 7 og 5 Mosebok 32: 43, som ifølge sammenhengen tydeligvis hentyder til Jehova Gud, blir anvendt på Jehovas Sønn Jesus Kristus av den som skrev Hebreerbrevet. Guds Sønn er Jehovas Yppersteprest, og er derfor underlagt Jehova Gud, men som Yppersteprest etter Melkisedeks vis leder den herliggjorte Jesus Kristus alle skapninger i tilbedelsen av Jehova Gud. Derfor må alle skapningers tilbedelse gå til den eneste levende og sanne Gud, Jehova, gjennom ham. I oppfyllelsen i vår tid av 5 Mosebok 32: 43 og Salme 97: 7 handler Ypperstepresten Jesus Kristus som sin Far Jehovas direkte representant, og derfor innbefatter Hebreerne 1: 6 med rette den herliggjorte Jesus Kristus i oppfyllelsen av disse skriftstedene. Når nå englene får befaling om å tilbe den herliggjorte Jesus ved hans annet komme, skulle da ikke vi, som i egenskap av mennesker er så meget ringere enn englene, likeledes tilbe ham? Vi svarer at vi må gi ham det som Guds Ord sier vi må.

I Åpenbaringen 19: 10 og 22: 9 sa den engelen som den herliggjorte Jesus sendte til apostelen Johannes, følgende til ham: «Gud skal du tilbe [pros·ky·neʹo],» det betyr Jehova Gud. Jesu engel (Åpb. 1: 1, 2; 22: 16) sa til Johannes, et menneske som var på jorden, at han skulle tilbe, ikke Jesus, men Gud, Jehova Gud, Jesu Far. Det er Ham Jehovas vitner tilber. Men vi husker at denne tilbedelse må gis Jehova Gud gjennom hans Yppersteprest Jesus Kristus. Av den grunn er det Jehovas vitner følger instruksen i Filippenserne 2: 10, 11: «Så at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, enten det er i himmelen eller på jorden eller under jorden, og hver tunge skal åpent bekjenne at Jesus Kristus er Herre [ikke den allmektige Gud, men Herre] til ære for Gud Faderen.» (NW) Jehovas vitner ’ærer Sønnen, liksom de ærer Faderen’, for «den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham». (Joh. 5: 23) Jehovas vitner viser Jesus all den ære, respekt, aktelse, lydighet, kjærlighet og lojalitet som Jehova forlanger av dem at de skal vise hans Sønn Jesus Kristus. I Jesu navn retter de sine bønner og sin tilbedelse til Jehova Gud. Og himmelens engler adlyder Guds befaling og «tilber» hans Sønn bare i den forstand at deres tilbedelse av Sønnen har tilknytning til tilbedelsen av hans Far Jehova Gud. Men englene og Jehovas vitner sørger for å ha det rette forhold i tingene, og tilber Jehova Gud som den eneste, allmektige Gud, uskapt, ufødt, «fra evighet til evighet». — Sl. 90: 2.

I lyset av det foregående vil det være gagnlig å lese om igjen artikkelen i ovennevnte nummer av Vakttårnet, side 159, som svar på spørsmålet «Skal vi tilbe Jesus?»