«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»

Bibelens fjerde bok — 4 Mosebok

Denne artikkelen er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet.

Skribent: Moses

Sted skrevet: Moabs sletter

Fullført: 1473 f. Kr.

Omspenner: 1512—1473 f. Kr.

 1. Hvorfor ble beretningen i 4 Mosebok nedskrevet, og hva gjør den helt klart for oss?

DE BEGIVENHETER som fant sted under israelittenes ørkenvandring, er blitt omtalt i Bibelen til gagn for oss. Som apostelen Paulus sa: «Disse ting skjedde som forbilder for oss, for at ikke vi skal ha lyst til det onde.» (1 Kor. 10: 6) Den levende beretningen i 4 Mosebok gjør det helt klart for oss at det bare er ved å hellige Jehovas navn, adlyde ham under alle forhold og vise respekt for hans representanter at vi kan ha håp om å bevare vårt liv. Guds tjenere har ikke Guds gunst fordi de i seg selv er gode mennesker og har gjort seg fortjent til det, men fordi Gud viser dem barmhjertighet og ufortjent godhet.

 2. Hva sikter navnet «Numeri» til, og hvilket mer passende navn ga jødene boken?

² Fjerde Mosebok blir også kalt «Numeri», som betyr «tall», og dette navnet sikter til den opptelling av folket som fant sted først ved fjellet Sinai og senere på Moabs sletter, og som det berettes om i kapitlene 1—4 og 26. Dette navnet er bokens tittel i den latinske oversettelsen Vulgata og er avledet av ordet A·rith·moiʹ i den greske oversettelsen Septuaginta. Jødene ga imidlertid boken et mer passende navn, nemlig Bemid·barʹ, som betyr «i ørkenen». Det hebraiske ordet mid·bar sikter til en åpen plass, uten byer og landsbyer. Det var i ørkenen sør og øst for Kana’an at de begivenheter som det berettes om i 4 Mosebok, fant sted.

 3. Hva er det som viser at Moses har skrevet boken?

³ Fjerde Mosebok var opprinnelig en del av det bindet som innbefattet bøkene fra 1 Mosebok til 5 Mosebok. Bokens første vers åpner med bindeordet «og», som knytter den til det foregående. Den må således ha blitt skrevet av Moses, som er den som har skrevet de foregående beretningene. Dette framgår også tydelig av uttalelsen om at da «skrev Moses opp», og av følgende kolofon: «Dette er de bud og lover som [Jehova] ga Israels barn ved Moses.» — 33: 2; 36: 13.

 4. Hvilken tidsperiode omspenner boken, og når ble den fullført?

⁴ Israelittene hadde dratt ut av Egypt litt over et år tidligere. Fjerde Mosebok tar opp beretningen i den annen måned i det annet år etter utgangen og omspenner de neste 38 år og ni måneder, tiden fra 1512 til 1473 f. Kr. (4 Mos. 1: 1; 5 Mos. 1: 3) De begivenheter som det er berettet om i kapittel 7 og i kapittel 9: 1—15, faller ikke innenfor denne tidsperioden, men de er tatt med som bakgrunnsopplysninger. De første deler av boken ble uten tvil nedskrevet etter hvert som begivenhetene fant sted, men det er tydelig at Moses ikke kan ha fullført 4 Mosebok før henimot slutten av det 40. år i ørkenen, tidlig i kalenderåret 1473 f. Kr.

 5. Hva viser at boken er autentisk?

⁵ Det er ikke tvil om at beretningen er autentisk. Fjellet Sinai, hvorfra Israel begynte sin vandring nordover mot det lovte land, står der fremdeles, hele 2246 meter høyt. Om det hovedsakelig golde landområdet som israelittene vandret omkring i etter at de hadde forlatt Sinai, sa Moses at det var en ’stor og forferdelig ørken’, og det er også i dag slik at de spredte grupper som holder til der, stadig er på vandring for å finne beitemarker og vann. (5 Mos. 1: 19) De detaljerte instrukser med hensyn til hvordan folket skulle leire seg, hvilken rekkefølge de skulle marsjere i, og hvilke trompetstøt som skulle brukes ved de forskjellige anledninger i leiren, viser også at beretningen ble skrevet «i ørkenen».

 6. Hvordan er beretningen blitt bekreftet ved hjelp av arkeologiske funn?

⁶ Til og med den rapport som de fryktsomme speiderne avla da de vendte tilbake fra sin utspeiding av Kana’an, og som blant annet gikk ut på at «byene er som festninger og meget store», er blitt bekreftet av arkeologiske funn. (4 Mos. 13: 28) Utgravninger i vår tid har vist at innbyggerne i Kana’an på den tiden hadde styrket sin stilling ved hjelp av en rekke festninger som lå på forskjellige steder og strakte seg helt fra Esdrelon-sletten i nord til Gerar i sør. Det var ikke bare det at byene var bygd som festninger, men de var vanligvis også bygd på høyder eller fjell og hadde tårn som hevet seg høyt over murene, noe som gjorde dem til et imponerende syn for et slikt folk som israelittene, som i generasjoner hadde levd i det flate landet Egypt.

 7. Hvilket preg av ærlighet har boken?

⁷ Nasjonene i verden er tilbøyelige til å dekke over sine nederlag og overdrive når det gjelder sine erobringer, men med en ærlighet som vitner om historisk nøyaktighet, sier beretningen i 4 Mosebok at Israel ble slått av amalekittene og kana’anittene. (14: 45) Den sier likefram at folket handlet troløst og foraktet Gud. (14: 11) Med bemerkelsesverdig oppriktighet forteller Guds profet Moses om de synder som ble begått av folket, av hans nevøer og av hans egen bror og søster. Han sparer heller ikke seg selv, for han taler om den gangen da han unnlot å hellige Jehova da det ble sørget for vann ved Meriba, slik at han tapte det privilegium å få komme inn i det lovte land. — 3: 4; 12: 1—15; 20: 7—13.

 8. Hvordan bekrefter andre bibelskribenter at 4 Mosebok er autentisk?

⁸ At beretningen er en ekte del av Skriften, som er inspirert av Gud og nyttig, framgår av den kjensgjerning at nesten alle de større begivenheter og mange av de enkeltheter den gjengir, blir omtalt av andre bibelskribenter, som også ofte framhever deres betydning. Både Josva (4: 12; 14: 2), Jeremias (2 Kong. 18: 4), Nehemias (9: 19—22), Asaf (Sl. 78: 14—41), David (Sl. 95: 7—11), Esaias (48: 21), Esekiel (20: 13—24), Hoseas (9: 10), Amos (5: 25), Mika (6: 5), Lukas, når han gjengir Stefanus’ tale (Ap. gj. 7: 36), Paulus (1 Kor. 10: 1—11), Peter (2 Pet. 2: 15, 16), Judas (vers 11) og Johannes, når han gjengir Jesu ord til menigheten i Pergamon (Åpb. 2: 14), gjør for eksempel bruk av beretningen i 4 Mosebok, slik også Jesus Kristus selv gjorde. — Joh. 3: 14.

 9. Hva understreker boken angående Jehova?

⁹ Hvilken hensikt tjener så 4 Mosebok? Dens beretning er så visst ikke bare av historisk verdi. Fjerde Mosebok understreker at Jehova er en ordenens Gud, og at han fordrer udelt hengivenhet av sine skapninger. En får et levende inntrykk av dette når en leser om opptellingen av israelittene og om hvordan folket prøves og lutres, og en ser hvordan dets ulydige og opprørske handlemåte tjener til å understreke hvor absolutt nødvendig det er å adlyde Jehova.

10. Til gagn for hvem ble beretningen bevart, og hvorfor?

¹⁰ Beretningen ble bevart til gagn for kommende generasjoner for at de, som Asaf sa, skulle kunne «sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud og ikke være som deres fedre, en oppsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud». (Sl. 78: 7, 8) Gang på gang ble de begivenheter som det berettes om i 4 Mosebok, omtalt i Salmene, jødenes hellige sanger, og de ble ofte sunget fordi de var til gagn for folket. — Salmene 78, 95, 105, 106, 135 og 136.

INNHOLDET AV 4 MOSEBOK

11. Hvilke tre deler kan boken inndeles i hva innholdet angår?

¹¹ Fjerde Mosebok kan hva innholdet angår, deles i tre deler. Første del, som slutter med kapittel 10, vers 10, omspenner begivenheter som fant sted mens israelittene fremdeles lå i leir ved fjellet Sinai. Den neste del, som slutter med kapittel 21, forteller om det som skjedde i løpet av de neste 38 år og en måned eller to, da de var i ørkenen før de kom til Moabs sletter. Den siste del, fra kapittel 22 til og med kapittel 36, befatter seg med de begivenheter som fant sted på Moabs sletter da israelittene forberedte seg til å dra inn i det lovte land.

12. Hvor stor er israelittenes leir ved Sinai, og hvordan er leiren organisert?

¹² Begivenheter ved fjellet Sinai (1: 1—10: 10). Israelittene har allerede oppholdt seg et års tid i fjelltraktene ved Sinai. Her er de blitt nær knyttet til hverandre i en godt sammensveist organisasjon. På Jehovas befaling blir det nå opptatt mantall over alle menn fra 20-årsalderen og oppover. Stammene viser seg å variere i antall, fra 32 000 mann i Manasse til 74 600 i Juda, i alt 603 550 mann som var i stand til å tjene i Israels hær, foruten kvinnene og barna. Israels leir består sannsynligvis av to millioner eller flere mennesker. Sammenkomstens telt og levittene har fått plass midt i leiren. På tildelte plasser på hver side av dette teltet leirer de andre israelittene seg, tre stammer på hver side, og alle stammene får instrukser om i hvilken rekkefølge de skal marsjere når de skal dra videre. Jehova gir sine befalinger, og beretningen sier: «Israels barn gjorde så; . . . i alle deler således som [Jehova] hadde befalt Moses.» (2: 34) De adlyder Jehova og viser respekt for Moses, Guds synlige representant.

13. Ifølge hvilken ordning blir levittene tildelt sine tjenesteoppdrag?

¹³ Levittene blir så satt til side for å tjene Jehova, idet de utgjør en løsesum for Israels førstefødte. De blir inndelt i tre grupper, og det som avgjør hvilken gruppe de enkelte skal tilhøre, er hvilken av Levis tre sønner, Gerson, Kahat og Merari, de stammer fra. Deres plassering i leiren og deres tjenesteansvar blir bestemt på grunnlag av denne inndelingen. Fra de er 30 år gamle, skal de utføre det tunge arbeidet med å transportere tabernaklet. For å få det lettere arbeidet gjort blir det sørget for at andre kan få begynne å tjene når de er 25 år gamle. (På Davids tid fikk de begynne da de var 20 år gamle.) — 1 Krøn. 23: 24—32; Esras 3: 8.

14. Hvilke forskrifter blir gitt for at leiren skal bli bevart ren?

¹⁴ For at leiren skal bli bevart ren, blir det gitt forskrifter om å holde syke i karantene, om å gjøre soning for troløse handlinger, om behandling av saker hvor en mann mistenker sin hustru for utroskap, og om hva som er rett oppførsel av dem som ved å gjøre et hellig løfte setter seg til side for å tjene Jehova som nasireere. Ettersom folket skal bære sin Guds navn, må det leve i samsvar med hans bud.

15. a) Hvilke gaver blir gitt i forbindelse med alterets innvielse? b) Hvilket forhold må israelittene huske, og hva skal påsken minne dem om?

¹⁵ Moses tar nå med noen detaljer av det som skjedde den foregående måned (4 Mos. 7: 1, 10; 2 Mos. 40: 17), og går så over til å fortelle om de gaver som de 12 høvdingene over folket kommer med i løpet av en periode på 12 dager fra alterets innvielse. Ingen av høvdingene forsøker å overgå de andre eller framheve seg selv, for hver enkelt gir nøyaktig det samme som de andre gir. Alle må ha klart for seg at over disse høvdingene og over Moses selv står Jehova Gud, som gir Moses sine instrukser. De må aldri glemme det forhold de står i til Jehova. Påsken skal minne dem om at Jehova på en vidunderlig måte utfridde dem av Egypt, og de feirer den nå i ørkenen til fastsatt tid, et år etter at de har forlatt Egypt.

16. Hvordan leder Jehova folket, og hva blir bestemt i forbindelse med trompetstøt?

¹⁶ På samme måte som Jehova hadde ledet Israel ut fra Egypt, fortsetter han nå å lede folket på dets vandring, om dagen ved en sky som dekker vitnesbyrdets telt, og om natten ved noe som er som et ildskjær. Når skyen beveger seg, drar de videre. Så lenge skyen hviler over tabernaklet, ligger de i leir, enten det er bare noen få dager, en måned eller lenger, for beretningen sier: «Etter [Jehovas] befaling leiret de seg, og etter [Jehovas] befaling brøt de opp; de rettet seg etter det som [Jehova] hadde sagt — etter det som [Jehova] hadde befalt ved Moses.» (4 Mos. 9: 23) Da tiden for avreisen fra Sinai nærmet seg, blir det bestemt at visse trompetstøt skal angi når folket skal komme sammen, og lede de forskjellige avdelinger i leiren på deres vandring i ørkenen.

17. Beskriv hvordan vandringen foregår.

¹⁷ Begivenheter i ørkenen (10: 11—21: 35). På den 20. dag i den annen måned lar så Jehova skyen løfte seg fra tabernaklet og gir derved signalet til at Israel skal forlate området ved Sinai. Med Jehovas pakts ark i sin midte begir de seg av sted til Kades-Barnea, som ligger 240 kilometer i luftlinje lenger mot nord. Jehovas sky, er over dem på deres vandring om dagen. Hver gang arken bryter opp, ber Moses Jehova om at han må reise seg og spre sine fiender, og hver gang den hviler, ber han Jehova om at han må komme tilbake «til Israels titusen tusener». — 10: 36.

18. Hvorfor begynner folket å knurre på veien til Kades-Barnea, og hvilken ny teokratisk ordning iverksetter Jehova i leiren?

¹⁸ Det oppstår imidlertid vanskeligheter i leiren. På veien nordover til Kades-Barnea begynner folket å knurre ved minst tre anledninger. Jehova får dem til å slutte med sin knurring ved å sende en ild som fortærer noen av dem. Så får den «sammenløpne hop» Israel til å klage over at de ikke lenger har fisken, gresskarene, melonene, purren, rødløken og hvitløken som de pleide å spise i Egypt, men bare manna. Moses blir så fortvilt at han ber Jehova om at han må drepe ham i stedet for å la ham fortsette å være som en amme for hele dette folket. I sin hensynsfullhet tar Jehova noe av den ånd som er over Moses, og legger den på 70 av de eldste, som skal assistere Moses som profeter i leiren. Så blir det overflod av kjøtt. I likhet med det som hadde hendt en gang før, fører en vind fra Jehova vaktler inn fra havet, og folket forsyner seg begjærlig av dem i store mengder og sanker i sin selviskhet sammen et stort forråd av dem. Jehovas vrede opptennes mot dem, og han dreper mange på grunn av deres selviske lyst eller begjærlighet. — 2 Mos. 16: 2, 3, 13.

19. Hvordan griper Jehova inn i forbindelse med den mangel på respekt som blir vist av Mirjam og Aron?

¹⁹ Vanskelighetene fortsetter. Mirjam og Aron respekterer ikke på rette måte sin yngre bror Moses som Jehovas representant, men taler ille om ham på grunn av hans hustru, som nettopp har kommet inn i leiren. De forlanger å få større myndighet, lik den Moses har, enda «Moses var en meget saktmodig mann, mer enn alle mennesker på jorden». (4 Mos. 12: 3) Jehova selv ordner opp i tingene og lar det bli kjent at Moses innehar en spesiell stilling, og han slår Mirjam, som tydeligvis var den som var opphav til klagen, med spedalskhet. Det er bare fordi Moses ber for henne, at hun senere blir helbredet.

20, 21. Hvilke begivenheter ligger til grunn for Jehovas bestemmelse om at Israel skal vandre omkring i ørkenen i 40 år?

²⁰ Israel kommer til Kades og slår leir ved terskelen til det lovte land. Jehova befaler nå Moses å sende av sted speidere for å utspeide landet. De drar opp fra sør og kommer så langt nord som «bortimot Hamat» etter å ha tilbakelagt en strekning på 800 kilometer eller mer i løpet av 40 dager. (13: 21) De kommer tilbake med noe av den fine frukten i Kana’an, men ti av speiderne viser mangel på tro ved å hevde at det vil være dåraktig å dra opp mot et så sterkt folk og så godt befestede byer. Kaleb forsøker å berolige folket ved å komme med en gunstig rapport, men forgjeves. De opprørske speiderne inngyter frykt i israelittene ved å hevde at det er et land «som fortærer sine innbyggere», og ved å si: «Alle de vi så der, var høyvoksne folk.» En opprørsk knurring brer seg over hele leiren, men Josva og Kaleb kommer med følgende inntrengende oppfordring til folket: «[Jehova] er med oss, vær ikke redde for dem!» (13: 32; 14: 9) Hele menigheten vil imidlertid steine dem.

²¹ Jehova griper så direkte inn og sier til Moses: «Hvor lenge skal dette folk forakte meg, og hvor lenge vil de la være å tro på meg, enda jeg har gjort så mange tegn iblant dem?» (14: 11) Moses bønnfaller ham om ikke å ødelegge folket ettersom Jehovas navn og ry er knyttet til det. Jehova bestemmer derfor at Israel skal fortsette å vandre i ørkenen inntil alle som ble mønstret av folket, fra 20-årsalderen og oppover, er døde. Bare Kaleb og Josva vil få komme inn i det lovte land. Folket forsøker forgjeves å dra opp dit på eget initiativ, men amalekittene og kana’anittene tilføyer dem et knusende nederlag. For en stor pris folket må betale for sin forakt for Jehova og hans trofaste representanter!

22. På hvilke måter blir det understreket hvor viktig det er å være lydig?

²² Israelittene har i sannhet mye å lære når det gjelder lydighet. Det er derfor betimelig at Jehova gir dem flere lover som understreker hvor viktig det er å være lydig. Han gjør dem kjent med at når de kommer inn i det lovte land, må det gjøres soning for uforsettlige synder, men den som med vitende og vilje er ulydig, skal utryddes. Noen treffer for eksempel på en mann som sanker ved i strid med sabbatsloven, og Jehova befaler: «Mannen skal late livet.» (15: 35) For at de skal huske Jehovas bud og hvor viktig det er å holde dem, gir Jehova befaling om at de skal gjøre seg dusker på kantene av sine klær.

23. Hva blir resultatet av Korahs, Datans og Abirams opprør?

²³ Ikke desto mindre er det igjen noen som handler opprørsk. Korah, Datan, Abiram og 250 fremtredende menn av menigheten slår seg sammen mot Moses og Aron og opponerer mot deres myndighet. Moses legger saken fram for Jehova ved å si til opprørerne: ’Ta dere ildkar og røkelse og stå fram for Jehova og la ham velge.’ (16: 6, 7) Jehovas herlighet åpenbarer seg nå for hele menigheten. Han fullbyrder straks sin dom ved å la jorden revne og sluke alle de folk som hører Korah, Datan og Abiram til, og sender ut en ild som fortærer de 250 menn, deriblant Korah, som har båret fram røkelsen. Allerede dagen etter begynner folket å fordømme Moses og Aron for det Jehova har gjort, og igjen hjemsøker Jehova dem ved å utrydde 14700 av dem som knurrer.

24. Hvilket tegn gjør Jehova for å få slutt på denne opprørske innstilling?

²⁴ Som følge av det som har hendt, befaler Jehova at hver stamme skal legge fram en stav for ham, innbefattet en stav for Levi stamme med Arons navn på. Den neste dag viser det seg at Aron er den Jehova har valgt til å inneha presteembetet, for det er bare hans stav som er i full blomst og har fått modne mandler. Den skal oppbevares i paktens ark «som et tegn for de gjenstridige». (4 Mos. 17: 10; Heb. 9: 4) Etter at det så er blitt gitt instrukser om at prestene skal få sitt underhold ved å motta tiende, og at det skal lages renselsesvann av asken av en rød kvige, fører beretningen oss tilbake til Kades. Her dør Mirjam og blir begravd.

25. Hvordan unnlater Moses og Aron å hellige Jehova, og hva fører det til?

²⁵ Mens menigheten befinner seg på terskelen til det lovte land, begynner den å kives med Moses fordi den mangler vann. Jehova betrakter det som om de kives med ham, og han åpenbarer seg i sin herlighet og befaler Moses å ta staven og la vann strømme ut av klippen. Helliger nå Moses og Aron Jehova? Moses slår i sin vrede to ganger på klippen. Folket og dets buskap får vann å drikke, men Moses og Aron unnlater å gi Jehova æren for det. Like før den slitsomme ørkenvandringen tar slutt, pådrar de seg således begge Jehovas mishag, og det blir sagt til dem at de ikke skal få komme inn i det lovte land. Aron dør på fjellet Hor, og hans sønn Eleasar overtar hans plikter som yppersteprest.

26. Hvilke begivenheter finner sted mens folket gjør en omvei omkring Edom?

²⁶ Israel vender seg mot øst og forsøker å dra gjennom Edoms land, men blir avvist. Mens folket gjør en lang omvei omkring Edom, kommer de i vanskeligheter igjen idet de begynner å knurre mot Gud og Moses. De er lei av mannaen, og de er tørste. På grunn av deres opprørskhet sender Jehova giftige slanger inn iblant dem, slik at mange av dem dør. Moses ber til slutt for dem, og Jehova befaler ham å lage en seraf-slange av kobber og sette den på en stang. De som er blitt bitt, men som ser på kobberslangen, blir i live. Israelittene drar så nordover, og det blir lagt hindringer i veien for dem av de krigerske kongene Sihon og Og, som er henholdsvis amorittenes konge og kongen i Basan. De seirer over begge disse i kampen, og Israel tar i besittelse deres landområder, som ligger øst for sprekkedalen.

27. Hvordan krysser Jehova Balaks planer i forbindelse med Bileam?

²⁷ Begivenheter på Moabs sletter (22: 1—36: 13). Israelittene, som med iver ser fram til å dra inn i Kana’an, samler seg nå på Moabs øde sletter, nord for Dødehavet og øst for Jordan, like overfor Jeriko, om lag 370 kilometer fra fjellet Sinai. Moabittene blir meget redde da de får se denne svære leiren. Etter at deres konge, Balak, først har rådført seg med midianittene, sender han bud til Bileam og ber ham benytte seg av sine spådomskunster og forbanne Israel. Enda den allmektige Gud direkte sier til Bileam: «Du skal ikke gå med dem,» ønsker han å gå likevel. (22: 12) Han trakter etter belønningen. Til slutt begir han seg av sted, men han blir stoppet av en engel og blir refset av sin egen aseninne som på mirakuløst vis taler til ham. Bileam kommer så med noen uttalelser om Israel, men Guds ånd kommer over ham, slik at han i sine fire kvad utelukkende forutsier velsignelser som Israels folk skal få del i, ja, han forutsier til og med at en stjerne skal stige opp av Jakob og et spir løfte seg fra Israel for å underlegge seg sine fiender og ødelegge dem.

28. Hvilken snare blir utlagt for Israel etter forslag fra Bileam, og hvordan blir den pesten de blir hjemsøkt av, stanset?

²⁸ Ettersom Bileam har gjort Balak helt rasende fordi han ikke har kunnet forbanne Israel, søker han nå å oppnå kongens gunst ved å foreslå at moabittene skal bruke sine egne kvinner til å forlede Israels menn til å ta del i de utuktige handlinger som er knyttet til Ba’als-dyrkelsen. (31: 15, 16) Her, like ved grensen til det lovte land, begynner så israelittene å begå umoralske handlinger og å dyrke falske guder. Jehovas vrede opptennes, og han slår folket med pest, og Moses ber om at de som har handlet galt, må bli hardt straffet. Pinehas, yppersteprestens sønn, ser at sønnen til en høvding fører en midianittisk kvinne inn i sitt telt i leiren, og han går etter dem og stikker et spyd gjennom dem begge, slik at det går inn i kvinnens liv. Da stanser pesten, men den har tatt livet av 24 000 av folket.

29. a) Hva viser den opptelling som blir foretatt i slutten av det 40. år? b) Hvilke forberedelser blir nå gjort til å dra inn i det lovte land?

²⁹ Jehova befaler nå Moses og Eleasar å oppta manntall over folket igjen, slik det var blitt gjort nesten 39 år tidligere ved fjellet Sinai. Den siste opptellingen viser at det ikke har vært noen økning i deres rekker. Det blir tvert imot mønstret 1820 færre menn. Av dem som ble mønstret ved fjellet Sinai for å tjene i hæren, er det bare Josva og Kaleb igjen. I samsvar med det Jehova hadde sagt ville skje, hadde alle de andre dødd i ørkenen. Jehova gir deretter instrukser om hvordan landet skal skiftes ut til arv. Han gjentar at Moses ikke vil få komme inn i det lovte land på grunn av at han ikke helliget Jehova ved Meribas vann. (20: 13; 27: 14, NW, fotnoter, 1953-utgaven) Josva blir utnevnt til å være Moses’ etterfølger.

30. Hvordan straffer Moses midianittene, og hvilken tildeling av land blir foretatt øst for Jordan?

³⁰ Gjennom Moses minner Jehova så Israel om betydningen av hans lover om offer og høytider og om hvor alvorlig det er å avgi løfter. Han lar også Moses straffe midianittene på grunn av at de var med på å forlede Israel til å holde seg til Ba’al-Peor. Alt mannkjønn av midianittene og også Bileam blir slått i hjel i slaget. Bare jomfruene blir spart, og 32 000 av dem blir tatt til fange. Det blir dessuten tatt et bytte som innbefatter 808 000 dyr. Ikke en eneste israelitt blir meldt savnet etter slaget. Rubens og Gads barn, som er kvegoppdrettere, ber om å få slå seg ned i området øst for Jordan, og etter at de har sagt seg villige til å være med på å erobre det lovte land, får de lov til det, slik at disse to stammene sammen med halvdelen av Manasse stamme får denne fruktbare høysletten i eie.

31. a) Hvordan må Israel fortsette å vise lydighet etter at de har kommet inn i landet? b) Hvilke instrukser blir gitt angående stammenes arvelodder?

³¹ Etter å ha nevnt de forskjellige leirplassene under den 40 år lange vandringen retter beretningen igjen oppmerksomheten mot nødvendigheten av å vise lydighet mot Jehova. Gud gir dem landet, men de må handle som hans domsfullbyrdere ved å drive bort de fordervede, demondyrkende innbyggerne og ødelegge ethvert spor av deres avgudsdyrkelse. Grensene for deres gudgitte land blir nøyaktig fastsatt. Det skal deles mellom dem ved loddkasting. Levittene, hvis stamme ikke har noen arvelodd, skal få 48 byer med tilhørende jorder, og seks av disse byene skal være tilfluktssteder for dem som av vanvare dreper noen. En stammes områder må for alltid tilhøre den og ikke overføres til noen annen stamme ved ekteskap. Hvis det ikke er noen mannlig arving, må de døtre som mottar en arv — for eksempel Selofhads døtre — gifte seg innenfor sin egen stamme. (27: 1—11; 36: 1—11) Fjerde Mosebok slutter med at Jehova gir disse befalingene gjennom Moses, og Israel står nå klar til å dra inn i det lovte land.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

32. På hvilke måter blir Jesus og hans offer forbilledlig framstilt i 4 Mosebok?

³² Jesus henviste ved flere anledninger til 4 Mosebok, og både hans apostler og andre bibelskribenter viser tydelig hvor betydningsfull og nyttig dens beretning er. Apostelen Paulus sammenlignet Jesu trofaste tjeneste med Moses’ tjeneste, som 4 Mosebok for en stor del beretter om. (Heb. 3: 1—6) Dyreofferne og renselsesvannet med asken av den røde kvigen, som det berettes om i 4 Mosebok 19: 2—9, utgjør enda et bilde på den langt større renselsesforanstaltning som er blitt truffet ved Kristi offer. — Heb. 9: 13, 14.

33. Hvorfor er frambringelsen av vann i ørkenen av interesse for oss i dag?

³³ Paulus viste også at frambringelsen av vann fra klippen i ørkenen har en spesiell betydning for oss, da han sa: «De drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og klippen var Kristus.» (1 Kor. 10: 4; 4 Mos. 20: 7—11) Det var derfor ganske passende at Kristus sa: «Den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.» — Joh. 4: 14.

34. Hvordan viste Jesus at kobberslangen hadde profetisk betydning?

³⁴ Jesus henviste også direkte til noe som det berettes om i 4 Mosebok, og som var et bilde på den enestående foranstaltning Gud skulle treffe gjennom ham. «Liksom Moses opphøyde slangen i ørkenen,» sa han, «således skal Menneskesønnen opphøyes, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.» — Joh. 3: 14, 15; 4 Mos. 21: 8, 9.

35. a) Hva må de kristne vokte seg for med tanke på det som skjedde med israelittene i ørkenen, og hvorfor? b) Hvilke eksempler på havesyke og opprør henviste Judas og Peter til i sine brev?

³⁵ Hvorfor ble israelittene dømt til å vandre 40 år omkring i ørkenen? Jo, fordi de manglet tro. Apostelen Paulus påpekte nettopp dette da han kom med denne inntrengende formaningen: Se til, brødre, at det ikke i noen av eder er et ondt, vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud; men forman hverandre hver dag.» På grunn av sin ulydighet og sin vantro døde disse israelittene i ørkenen. «La oss derfor gjøre oss umak for å komme inn til [Guds] hvile, for at ikke noen skal falle etter samme eksempel på vantro.» (Heb. 3: 7—4: 11; 4 Mos. 13: 25—14: 38) For å advare ugudelige mennesker som spotter hellige ting, henviste Judas til Bileams higen etter vinning og til Korahs gjenstridighet overfor Jehovas tjener Moses. (Jud. 11; 4 Mos. 22: 7, 8, 22; 26: 9, 10) Peter henviste også til Bileam som en «som elsket urettferdighets lønn», og den herliggjorte Jesus henviste også til ham i den åpenbaring han ga gjennom Johannes, og sa at han ’la anstøt for Israels barn og fikk dem til å ete avguds-offer og drive hor’. Den kristne menighet i vår tid trenger virkelig å bli advart mot slike ugudelige mennesker. — 2 Pet. 2: 12—16; Åpb. 2: 14.

36. Hvilke onde handlinger advarte Paulus mot, og hvordan kan vi i dag dra nytte av hans veiledning?

³⁶ Da det ble begått umoralske handlinger i menigheten i Korint, skrev Paulus til den om det å «ha lyst til det onde» idet han spesielt henviste til 4 Mosebok. Han kom med følgende formaning: «La oss heller ikke drive hor, liksom noen av dem drev hor og falt på én dag tjuetre tusen!» (1 Kor. 10: 6, 8; 4 Mos. 25: 1—9; 31: 16)a Hva så med det at folket klaget over at det å adlyde Guds bud medførte store vanskeligheter for dem, og sa at de var misfornøyde med at Jehova bare ga dem manna? Paulus sier angående dette: «La oss heller ikke friste Herren, slik som noen av dem fristet ham og ble bitt ihjel av slangene.» (1 Kor. 10: 9, LB; 4 Mos. 21: 5, 6) Paulus fortsetter så med å si: «Knurr heller ikke, slik noen av dem knurret, for så å omkomme ved ødeleggeren.» Hvor sørgelige følger det fikk for Israels barn at de knurret mot Jehova, hans representanter og hans foranstaltninger! Disse tingene som «fortsatte . . . å hende dem som eksempler», bør stå som en tydelig advarsel for oss alle i dag, slik at vi kan fortsette å tjene Jehova i tro. — 1 Kor. 10: 10, 11, NW; 4 Mos. 14: 2, 36, 37; 16: 1—3, 41; 17: 5, 10.

37. Vis hvordan 4 Mosebok hjelper oss til å få en bedre forståelse av andre uttalelser i Bibelen

³⁷ Fjerde Mosebok gir oss også bakgrunnsopplysninger som hjelper oss til å få en bedre forståelse av mange andre uttalelser i Bibelen. — 4 Mos. 28: 9, 10 — Matt. 12: 5; 4 Mos. 15: 38 — Matt. 23: 5; 4 Mos. 6: 2—4 — Luk. 1: 15; 4 Mos. 4: 3 — Luk. 3: 23; 4 Mos. 18: 31 — 1 Kor. 9: 13, 14; 4 Mos. 18: 26 — Heb 7: 5—9; 4 Mos. 17: 8—10 — Heb. 9: 4.

38. I hvilke spesielle henseender er 4 Mosebok nyttig, og hva retter den vår oppmerksomhet mot?

³⁸ Det som er nedskrevet i 4 Mosebok, er i sannhet inspirert av Gud, og denne boken er nyttig ettersom den lærer oss hvor viktig det er å adlyde Jehova og vise respekt for dem som han har satt til tilsynsmenn blant sitt folk. Ved de eksempler boken inneholder, fordømmer den urette handlinger, og ved de hendelser av profetisk betydning den inneholder, retter den vår oppmerksomhet mot ham som Jehova har oppreist som frelser og leder for sitt folk i dag. Den utgjør et viktig og lærerikt ledd i den beretningen som fører oss fram til opprettelsen av Jehovas rettferdige rike, som han gir sin store Mellommann og Yppersteprest, Jesus Kristus.

[Fotnote]