Kan Bibelen hjelpe deg med dine barn?

«DET er håpløst!» Dette er en vanlig uttalelse fra mange foreldre når en kommer inn på hvor vanskelig det er å oppdra barn i en verden hvor kriminaliteten stadig øker. Men er det virkelig håpløst?

Nei; Bibelen kan gi den nødvendige hjelp. Hvordan? For det første ved at den forsikrer foreldre om at deres oppgave er av guddommelig opprinnelse. Den forteller at Gud sa til den første mann og kvinne at de skulle ’være fruktbare og bli mange og oppfylle jorden’. (1 Mos. 1: 28) Bibelen sier ikke at menneskene stammer fra dyrene som følge av en utviklingsprosess, og at de derfor i likhet med dyrene formerer seg på grunn av instinkt. Bibelen gjør det helt klart at Gud holder menneskelige foreldre ansvarlige for sine barn, og foreldre kan derfor regne med Guds støtte hvis de oppriktig bestreber seg på å oppfylle sine forpliktelser. — 5 Mos. 6: 6, 7.

Dette kan være av stor betydning for forholdet mellom foreldre og barn. På hvilket grunnlag prøver du å få dine barn til å vise deg respekt? Mener du at det at du har vært med på å gi barnet liv, er grunn nok? Dette er naturligvis en viktig grunn til at barn bør vise sine foreldre respekt. (Ordspr. 23: 22) Men er det nok til at du kan vinne og bevare dine barns respekt? Det er dessverre mange ting som kan svekke en respekt som bare hviler på et slikt grunnlag.

Barn tenker for det første langt mer på det som skjer i øyeblikket, enn på det som har skjedd tidligere. Selv om et barn naturligvis er klar over at det en gang ble født, husker det ikke den begivenheten. Noe som ofte teller langt mer for barnet, er: Hva gjør far og mor nå som fortjener at jeg elsker og respekterer dem?

Før eller senere kommer det dessuten til å gå opp for barnet at en fødsel ganske enkelt kan være et resultat av at foreldre har tilfredsstilt kjønnsdriften, og at den derfor mer eller mindre er en slags «bivirkning». Det finnes mange barn som er født utenfor ekteskap, og hvis fedre ikke viser den ringeste interesse for dem. Det hender ofte at kvinner blir gravide uten at de ønsker det. De tusenvis av svangerskapsavbrytelser som blir foretatt, viser tydelig hvordan mange kvinner (og også mange menn) ser på det å få barn.

Foreldre tenker kanskje mye på alt det arbeid, de smerter og de utgifter de hadde i forbindelse med det å sette barnet til verden og siden med å forsørge det fram til nå. Men det kan være at de fortsatt trenger å vise barna at de virkelig er annerledes enn dem som setter barn til verden uten å være glad i dem. Kan Bibelen hjelpe foreldre til å gjøre det? Ja, det kan den. Hvordan?

Bibelens sunne syn på barn kommer fint til uttrykk i Salme 127: 3: «Se, barn er [Jehovas] gave, livsfrukt er en lønn.»

Er du av hele ditt hjerte enig i dette, og føler du at du overfor Gud er forpliktet til å dra omsorg for dine barn? Da bør du også vise dine barn det. Ødelegg ikke deres tillit til din kjærlighet ved uforstandige bemerkninger eller handlinger. Hvis foreldrene venter et nytt barn, gir de da åpent uttrykk for at de er skuffet eller ergerlige? Vil ikke da de barn de allerede har, begynne å lure på om foreldrene følte det på samme måte før de ble født? Noen foreldre snakker til og med i sitt barns påhør om hva de kunne ha gjort hvis ikke barnet hadde kommet, og de beklager seg over at de har mistet friheten til å gjøre alt det de ønsker. Dette kan føre til at de mister barnets tillit og fortrolighet.

For å hjelpe barna til å bevare tilliten til at foreldrenes kjærlighet er ekte, må foreldrene vise at de er glad for at de har dem, og ikke gi dem det inntrykk at det er en ubehagelig og tung byrde å ha barn. Men hva skjer hvis foreldrene stadig overlater barna til barnevakter, kanskje helt fra de er ganske små? Eller hva skjer hvis moren tar seg arbeid utenfor hjemmet når det strengt tatt ikke er nødvendig? Gir hun inntrykk av at hun synes at hun har mye større utbytte og glede av dette arbeidet enn av å være hjemme hos barna? Hva skjer hvis faren alltid «har det travelt» eller «er for trett» når barna vil at han skal vie dem oppmerksomhet? Bør foreldre som handler slik, bli overrasket over at de og barna glir lenger og lenger fra hverandre? Foreldre må vie sine barn stor oppmerksomhet hvis de ønsker å ha Guds velsignelse. — 1 Mos. 18: 19.

Det er imidlertid mange foreldre som mener at de har vist sine barn ekte kjærlighet i den tiden som har gått. Likevel synes de at de er i ferd med å miste sine barns respekt. Også i denne forbindelse kan Bibelen være til hjelp.

I Efeserne 6: 1—4 gir den kristne apostelen Paulus dette rådet: «I barn! vær lydige mot eders foreldre i Herren! for dette er rett. Hedre din far og din mor — dette er det første bud med løfte — for at det må gå deg vel, og du må lenge leve i landet [på jorden, NW]. Og I fedre! egg ikke eders barn til vrede, men fostre dem opp i Herrens tukt og formaning!» Hva kan vi lære av dette?

Et barn vil ha større grunn til å respektere deg og din veiledning hvis det tydelig ser at du er «i Herren», at du er en sann Guds tjener og en ekte disippel eller etterfølger av Guds Sønn. Du vil også kunne gjøre mest for ditt barn hvis du virkelig er «i Herren».

Du er kanskje hverken det sterkeste, det rikeste, det best utdannede eller det dyktigste menneske i verden. Men hvis du ved det du sier, og ved det eksempel du setter, kan overbringe den kunnskap, visdom og forstand som finnes i Bibelen, til dine barn, er det ikke noe menneske som kan gi dine barn mer enn det. Da vil du gi dem det de trenger for å kunne ’leve lenge på jorden’, ja, for at de skal kunne oppnå evig liv i Guds gunst. (Ef. 6: 3) Derved vil du dessuten vise at du er en bedre far eller mor enn det store flertall av fedre og mødre på jorden i vår tid — for det er forholdsvis få som er villige til å bestrebe seg på å følge apostelens råd: «Fostre dem opp I Herrens tukt og formaning!» — Ef. 6: 4.

For å kunne gjøre dette trenger du kunnskap — nøyaktig kunnskap fra Guds Ord. Hvis du ønsker å tilegne deg slik kunnskap, både for din egen og for dine barns skyld, vil Jehovas vitner med glede hjelpe deg. Det koster ingenting. Du trenger bare å be dem om det.