Forstår du betydningen av det du ser?

Å SPISE og drikke hører med til en normal tilværelse. Er det viktig? Ja. Er det en nytelse? Absolutt. Og likevel kan begge deler fra tid til annen skape problemer, som vanligvis er et resultat av at en enten får for mye eller for lite.

Vi har alle sett bilder fra hungerrammede land av små barn med oppsvulmede mager og utmagrede kropper som langsomt dør av sult. Men vi har også sett eksempler på det som dr. Kurt Franke ved Göttingen universitet i Forbundsrepublikken Tyskland kaller en av vår tids mest vanlige lidelser i velstandssamfunnet, nemlig fedme. I Forbundsrepublikken Tyskland skal for eksempel hver annen voksen og hvert fjerde barn være overvektig.

Å være overvektig er ikke bare et spørsmål om utseende; det utgjør en stor helsefare. Publikasjonen Tages-Anzeiger advarte nylig om at «pest, krig, sult og død blir etterfulgt hakk i hæl av en femte apokalyptisk rytter — overflod!» Den tilføyde: «Aldri tidligere i historien har så mange spist så mye.» Men bryr folk seg om det?

Sammen med nytelsen av mat går nytelsen av drikke. Når det blir vist måtehold, kan drikke med rette innbefatte alkoholholdige drikker. I mange land øker imidlertid forbruket av alkohol. Legg merke til den prosentvise økningen alkoholforbruket har hatt i følgende land mellom slutten av 1950-årene og begynnelsen av 1970-årene: New Zealand 13 prosent, Canada 17, Storbritannia 20, Sverige 26, De forente stater 32, Irland 41, Danmark 54, Forbundsrepublikken Tyskland 61 og Nederland 83. En offisiell statistikk over det samlede alkoholforbruk her i landet fra 1967 til 1974 viser en økning på 35 prosent.

Det er alminnelig kjent at for mye alkohol kan skape en rekke problemer, både for den som drikker, og for dem han omgås. Overdreven drikking skader leveren og hjernen og kan føre til for tidlig død. Bladet New Scientist for 26. februar 1981 kommer etter å ha nevnt det velkjente faktum at alkohol dreper hjerneceller, inn på de hullene som disse døde cellene etterlater seg, og sier at hjernen hos kroniske alkoholikere er mindre kompakt enn hjernen hos ikke-alkoholikere. Stadig flere enkeltpersoner og grupper, deriblant offentlige institusjoner, advarer høyt og tydelig mot et overdrevent alkoholforbruk. Men bryr folk seg om det?

Ikke ifølge den polske vitenskapsmannen Mikolai Tolkan. På en internasjonal kongress som tok opp problemet med alkoholisme, sa han at alkoholforbruket i Polen hadde økt med 35 prosent i løpet av fem år, og han advarte om at denne verdensomfattende tendensen kunne komme til å utgjøre en større fare for menneskeheten enn atombomben, hvis det ikke ble gjort noe for å stanse den. Denne «bomben har allerede begynt å tikke, og svært få er klar over det», sa han.

Farene ved for mye eller for lite

Det er ingen tvil om at folk overalt er svært opptatt av å ’spise og drikke’; noen fordi de velger å være det; andre fordi det er nødvendig. Hva er den største faren ved dette? Den ligger ikke i den skade det medfører for den fysiske helse — som folk altfor ofte unnlater å ta i betraktning, eller som de rett og slett ignorerer —  men i den skade det medfører for den åndelige helse. Hva mener vi med det?

Overflod av mat og drikke kan gjøre en person selvtilfreds og overdrevent selvsikker. Han kan bli egosentrisk av å være så opptatt av å tilfredsstille sine fysiske behov. Når han taper sine åndelige behov av syne, kan han gå så langt at han fornekter Gud, om ikke i ord, så i det minste i handlinger. Før israelittene kom inn i det lovte land, ble de advart mot denne faren: «Herren din Gud vil nå føre deg inn i det landet som han med ed lovte dine fedre, . . . Når du kommer dit og får spise deg mett, ta deg da i vare så du ikke glemmer Herren.» — 5. Mos. 6: 10—12.

Folk som får for lite å spise og drikke, kan på den annen side være tvunget til å bruke det meste av sin tid i kampen for å holde seg i live. Mat, som er nødvendig for å overleve, blir det de først og fremst er opptatt av. Det fortrenger alt annet, de åndelige behov innbefattet.

Dette blir godt illustrert i et forsøk som ble foretatt i De forente stater i 1945. En gruppe menn ble satt på «sultekost» i seks måneder. Etter forsøket oppdaget en at denne kosten hadde gitt dem en ubesluttsom og pessimistisk innstilling, berøvet dem alt initiativ og hadde fått dem til nesten fullstendig å miste interessen for åndelige spørsmål.

Når det gjelder mat og drikke, kan derfor både fråtseri og bekymringer på grunn av utilstrekkelig med mat og drikke skade en persons forhold til Gud. Den bønnen en mann som ønsket å behage Gud for omkring 2500 år siden, bad, er derfor forståelig og fortsatt på sin plass: «Gi meg verken armod eller rikdom, men la meg få den mat jeg trenger. Ellers kunne jeg bli så mett at jeg fornektet deg og spurte: ’Hvem er Herren?’ eller bli så fattig at jeg stjal og forbannet min Guds navn.» — Ordsp. 30: 8, 9.

Enda en grunn til å gi akt

Vår lykke er avhengig av at vi er oppmerksom på de fysiske farer det innebærer å få enten for mye eller for lite å spise og drikke. I Bergprekenen nevnte Jesus imidlertid noe annet som er nødvendig for å være lykkelig. Han sa: «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov.» (Matt. 5: 3, NW) Hvis vi er så opptatt av mat og drikke at det får oss til å forsømme våre åndelige behov, vil det aldri gi oss varig lykke.

Tenk på den ulykke de mennesker som levde før vannflommen på Noahs tid, ble rammet av fordi de ikke var «klar over sitt åndelige behov»! De var så opptatt med å ’spise og drikke’ at «de skjønte ingenting [gav ikke akt, NW] før flommen kom og tok dem alle». — Matt. 24: 38, 39.

Jesus kom inn på denne katastrofen da hans disipler spurte ham: «Hva er tegnet på ditt komme og verdens ende?» I sitt svar sa han: «Som det var i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer.» (Matt. 24: 3, 37) De som levde på Noahs tid, var så opptatt med å spise og drikke og med andre daglige gjøremål at de ikke gav akt på Noahs advarsel om den forestående vannflommen. Slik ville det også være, sa Jesus, i de «siste dager», når han kom igjen. — 2. Tim. 3: 1.

Uansett hvor en vender seg, kan en se hvordan folk i dag er opptatt med å spise og drikke i en slik grad at det ofte får dem til å forsømme sin åndelighet. Det blir i dag forkynt et advarende budskap, men bryr folk seg om det?

Et spørsmål som er enda viktigere: bryr DU deg om det?

[Bilde på side 20]

Ligger det en fare i å være for opptatt med å spise og drikke?