Rett omgang fører til liv

«Søk omgang med de vise, og du skal bli vis.» — Ordspr. 13: 20.

 1—3. a) Hvorfor kan menneskene sammenlignes med leire? b) Hvordan kan du omgås et vist menneske, og hvilket gagn har du av det?

VIL ikke et stykke bløt leire som blir presset mot en mønstret flate, få dette mønstret preget i seg? Vil ikke mønstret forme leiren slik at den blir lik dette mønstret? Menneskene er som leire. Deres måte å tenke, tale og handle på kan på grunn av deres omgang bli påvirket enten i en god retning eller i en dårlig retning. Akkurat som leiren blir preget av det den presses mot, vil også menneskene komme til å ligne dem de omgås.

² Hvis dine omgangsfeller lar seg lede av høye moralnormer og elsker det som er rett, vil deres innflytelse ha en sunn og gagnlig virkning på deg og gjenspeile seg i ditt daglige liv. Hvis derimot dine omgangsfeller alltid har urene tanker, vil da ikke også dine tanker bli dratt ned på deres plan? Hvis deres tale er fordervet, og deres gjerninger er i strid med rette prinsipper, vil da ikke dette påvirke din tale og dine gjerninger? Vil du ikke på grunn av den nære kontakt du har med dem, bli påvirket slik at du blir lik dem?

³ Ved å omgås et menneske som er vist, kan du tilegne deg noe av vedkommendes visdom og anvende den i ditt daglige liv. En slik omgang kan være gagnlig for deg og et middel til å unngå mange av livets fallgruver. Det er kanskje ikke mulig for deg personlig å kunne omgås et vist menneske på samme måte som folk i det første århundre kunne omgås Jesus Kristus og lytte til hans visdomsord, men du kan likevel ha omgang med vise mennesker ved hjelp av det de har skrevet, og det som er skrevet om dem. Ved å lese deres skrevne tanker har ditt sinn fellesskap med deres sinn, og du vil dra nytte av deres visdom. «Søk omgang med de vise, og du skal bli vis.» — Ordspr. 13: 20.

 4. Hvordan kan man ha den beste omgang som finnes?

⁴ Guds skrevne Ord er en pålitelig kilde til visdom. Der vil du kunne ha fellesskap med vise mennesker som gjorde seg bemerket på grunn av sin tro og ulastelighet. Der finner du at Guds tanker er blitt uttrykt, tanker som gir forstandig rettledning og belæring. Ved stadig å lese i Bibelen vil du ha den beste omgang som finnes. Du lar Skaperens visdom få påvirke dine tanker på en måte som er til ditt eget beste. Det er den slags omgang du bør søke, ettersom den kan lede deg på veien til evig liv. «Du skal kunngjøre meg livets vei.» — Sl. 16: 11.

 5. Hvorfor er det lettere å finne dårlige omgangsfeller enn gode omgangsfeller?

⁵ Det er ikke så lett å finne gode omgangsfeller som dårlige omgangsfeller ettersom vi lever i en verden hvor menneskene ikke elsker rettferdighet. Det er en verden hvor ondskapen rår og en stor del av menneskene tenker onde tanker hele dagen. Dette er forståelig når man tenker på hvem det er som er denne verdens usynlige hersker. «Hele verden er i den ondes vold.» (1 Joh. 5: 19, LB) Den gjenspeiler hans ondskap. Ettersom du lever i en ond verden, er det meget viktig å utvise forsiktighet når du velger dine nære omgangsfeller.

Atskilt fra verden

 6. Hvordan øver et samfunn en innflytelse som enten er god eller dårlig, og hva er den tryggeste handlemåte å følge i et dårlig samfunn?

⁶ Den oppfatning eller de skikker som er alminnelig utbredt i et samfunn eller et land, øver en kraftig innflytelse på menneskenes sinn slik at alle mennesker blir påvirket til å bli lik flertallet. I et urettferdig samfunn er en slik påvirkning ikke til beste for deg, og du bør motarbeide den. Jo nærere du er forbundet med et slikt samfunn, desto vanskeligere er det for deg å motstå den makt det har til å påvirke deg til å bli som det. Den tryggeste handlemåte er å holde seg atskilt fra det, og det kan du gjøre selv om du lever i det. Det finnes mange eksempler i Bibelen som viser at dette lar seg gjøre.

 7, 8. a) Hvordan er medlemmene av Noahs familie et eksempel for oss, og hva innebar det for dem at de fulgte en slik handlemåte? b) Skal vi være uvennlige mot verdslige mennesker?

⁷ Medlemmene av Noahs familie slo seg ikke i lag med sin tids onde mennesker. De hadde ikke noen omgang med disse menneskene. En slik omgang ville ikke ha gagnet dem noe, for tankene og gjerningene til menneskene på den tiden var ikke oppbyggende, men nedbrytende. «Og [Jehova] så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle dets hjertes tanker og påfunn bare var onde den hele dag.» (1 Mos. 6: 5) Hvordan kunne mennesker som elsket rettferdighet, finne noen glede i å ha nær omgang med mennesker som bare hadde fordervede tanker? Hvordan kunne de være omgangsfeller med disse menneskene når de hatet deres onde gjerninger? Noah og hans familie fulgte en forstandig handlemåte ved at de holdt seg atskilt fra datidens verden selv om de levde midt i den. De lot ikke det som var den vanlige oppfatning, få påvirke seg til å gjøre ugudelige gjerninger. De begrenset sin omgang til bare å omfatte dem som elsket rettferdighet, og som anså det for viktigst å være lydig mot Gud. Det betydde for dem at deres omgangskrets omfattet en liten gruppe på bare åtte personer. At de hadde en slik rett omgang, førte til at de ble bevart i live da den tids onde tingenes ordning ble ødelagt. Det betydde liv for dem.

⁸ Ettersom denne gruppen var liten, kan de kanskje ha følt at deres vennekrets var noe begrenset, men hvordan kunne de utvide denne kretsen ved å la den omfatte sin tids mennesker som ikke hadde noe til felles med dem? Det ville ha vært farlig for dem å ha nær forbindelse med mennesker som foretrakk ondskap for rettferdighet. Du lever kanskje i et samfunn hvor du befinner deg i en lignende situasjon. De som elsker rettferdighet, kan være få i antall, og din vennekrets er derfor begrenset. Pass derfor på at du ikke handler ufornuftig ved å gjøre det som Noah og hans familie viselig unngikk. Det er bedre å ha få venner som øver en god innflytelse på deg, enn mange venner som påvirker deg til å gjøre det som er galt. Vær tilfreds med dine få venner, for din omgang med dem har en god innflytelse på deg. Dette betyr ikke at du ikke skal være vennlig mot mennesker som ikke elsker rettferdighet, men det betyr at det vil være forstandig av deg å la være å omgås dem på en slik måte at de blir dine nære omgangsfeller eller venner.

 9, 10. Forklar hvorfor Lot ikke kunne ha vært noen del av det samfunnet han bodde i.

⁹ I Lot har vi et annet eksempel på hvordan det er mulig å leve i et fordervet samfunn og likevel holde seg atskilt fra det. Han klarte å gjøre dette mens han bodde i den beryktede byen Sodoma. Fordi han elsket rettferdighet, hadde han ikke noe til felles med de ugudelige menneskene som bodde der. Hvordan kunne han søke fellesskap med dem når han led ved å se hvordan deres tanker, tale og daglige liv var preget av ondskap? Lot «led ved å se det lettsindige liv disse hemningsløse menneskene levde. For denne rettferdige mannen som bodde midt iblant dem, pintes dag og natt i sin rettferdige sjel når han så og hørte all lovløsheten». — 2 Pet. 2: 7, 8, UO.

¹⁰ Ettersom Lot følte en slik avsky for disse menneskene, ville han da trakte etter å bli antatt som en av dem? Ville han gå inn for å ta aktivt del i deres samfunnsanliggender og gjerninger? Nei, han holdt seg atskilt fra dem, akkurat som hans forfader Noah holdt seg atskilt fra de hemningsløse menneskene på hans tid. At han virkelig holdt seg atskilt fra dem, synes å framgå av den måten folket betraktet ham på da to materialiserte engler besøkte ham. I stedet for å betrakte Lot som en som tilhørte deres samfunn, sa de: «Her er denne ene mann kommet for å bo som fremmed her, og så vil han alltid oppkaste seg til dommer!» (1 Mos. 19: 9) Det var fordi Lot holdt seg atskilt fra dette onde samfunnet og ikke lot dets dårlige innflytelse få forderve seg, at han overlevde ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra.

11. Hvordan holdt Jesus seg atskilt fra den verden han levde i?

¹¹ Jesus Kristus holdt seg også atskilt fra verden. Selv om han gikk omkring blant urettferdige mennesker og forkynte for dem, ble han ikke en del av deres verden. Han søkte ikke fellesskap med mennesker som ikke elsket hans far, og han oppfordret heller ikke sine etterfølgere til å gjøre det. Han sa angående dem: «De er ingen del av verden, liksom jeg heller ikke er noen del av verden.» (Joh. 17: 16, NW) Han ønsket at de skulle ha en rett omgang ved å holde seg atskilt fra den verden som Satan er den usynlige hersker over.

Israels folk

12—14. a) Hvorfor var Israels folk et spesielt samfunn? b) Hvordan sørget det for at dets medlemmer fikk en rett omgang?

¹² Israels folk utgjorde et spesielt samfunn. Det hadde ikke bare en samling av rettferdige lover, men det hadde også Gud som sin usynlige Konge. Det var et sunt samfunn som besto av mennesker som var hengitt til den rene tilbedelse av universets suverene Overherre. Dette folket ble skilt ut fra alle andre folk for å være Guds eiendomsfolk. «Deg har [Jehova] din Gud utvalgt av alle de folk som er på jorden, til å være hans eiendomsfolk.» (5 Mos. 7: 6) Denne nære forbindelse med Skaperen var den beste omgang de kunne ha.

¹³ Gud velsignet israelittene både i materiell og åndelig henseende. Ved de mange enestående bud han ga dem, løftet han dem opp moralsk sett, idet han ga dem høye moralnormer som de skulle leve etter, og det var i særdeleshet dette som gjorde dem så helt annerledes enn de moralsk fordervede folkene de var omgitt av. Israels folk hadde som en helhet, sine tanker vendt mot det som angikk Gud og hans rettferdige lover. Det at alle i dette samfunnet ble påvirket til å gjøre som flertallet, var til beste for dem. På Moses’ tid fikk de gagnlig undervisning, og det ble sørget for dem av tilsynsmenn som hadde en sunn tenkemåte, og som elsket Jehova.

¹⁴ Det var oppbyggende og godt å ha omgang med dette samfunnet på Moses’ tid. Det var ikke slik som i Sodoma og Gomorra, for mennesker som elsket rettferdighet, kunne ta del i samfunnets virksomhet og bli en del av det uten fare for å bli fordervet eller miste Jehova Guds gunst. Det var et samfunn som sørget for at dets medlemmer fikk en rett omgang. Mange gode mennesker, som ikke var israelitter, la merke til dette og gjorde seg selv til en del av det.

15, 16. a) Hva vil det si å vandre med Gud? b) Nevn eksempler på mennesker som har gjort det?

¹⁵ Dette enestående fellesskap som israelittene hadde med Gud, betydde velsignelser for dem så lenge de fortsatte å holde seg nær til ham. Når de fulgte hans befalinger og adlød hans bud, var det som om de på en måte vandret sammen med ham på veien til livet, akkurat som omgangsfeller vandrer sammen. Moses kom inn på dette i en tale han holdt da han nærmet seg slutten av sitt liv: «[Jehova] skal gjøre deg til et hellig folk for seg, som han har tilsvoret deg, såfremt du tar vare på [Jehovas], din Guds bud og vandrer på hans veier.» — 5 Mos. 28: 9.

¹⁶ Uttrykket ’vandre med Gud’ blir brukt på forskjellige steder i Bibelen i forbindelse med trofaste mennesker som søkte omgang med ham. Det sies både om Enok og Noah at de vandret med Gud. (1 Mos. 5: 24; 6: 9) Det samme sies om Levi stamme i Malakias 2: 6: «Sannhetens lov var i hans munn, og urett ble ikke funnet på hans lepper; i fred og ærlighet vandret han med meg.» Disse menn var forstandige nok til å søke fellesskap med den viseste av de vise, ettersom det var en vei til livet.

Guds venn

17. Hvem kan bli en Guds venn, og hva fører det til å ha vennskap med ham?

¹⁷ Selv om Gud begunstiget Israels folk, så betyr ikke det at det bare er mennesker av ett bestemt folk som kan oppnå vennskap med ham. Dette ble påpekt av apostelen Peter: «Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk; men blant ethvert folkeslag tar han imot dem som frykter ham og gjør rettferdighet.» (Ap. gj. 10: 34, 35) Han begrenser ikke sitt vennskap til bare å omfatte noen få, men er villig til å utvide det til å omfatte alle som vil vandre med ham. Abraham ble kalt Guds venn fordi han hadde tro og alltid verdsatte meget høyt det nære forhold han sto i til Jehova. (Jak. 2: 23) Mennesker av alle folkeslag og raser som viser den samme tro, kan glede seg over å ha vennskap med Gud, og et slikt vennskap betyr liv for alle som fortsetter å elske ham. «Lykkelig er den mann som fortsetter å utholde prøvelse, for når han blir godkjent, skal han motta livets krone, som Jehova lovte dem som fortsetter å elske ham.» — Jak. 1: 12, NW.

18—20. a) Hvordan kan man miste Guds vennskap? b) Hva førte det til for Israels folk å ha dårlig omgang?

¹⁸ Å søke fellesskap med onde mennesker er en sikker måte å miste Guds vennskap på. Israelittene ble gjentatte ganger advart mot dette, men de brydde seg ikke om advarslene og mistet til slutt hans vennskap. De er et klassisk eksempel på hva som skjer når et folk søker dårlig omgang. Mens de ennå var på Sinai berg, ga Gud dem dette påbud: «Ta deg i vare så du ikke gjør noen pakt med landets innbyggere!» Hvis de gjorde det, ville det bety at de hadde et nært fellesskap med disse fordervede menneskene, og at de kom under deres dårlige innflytelse. «For de vil drive avgudsdyrkelse og ofre til sine guder.» (2 Mos. 34: 15) Men israelittene brydde seg ikke om å gi akt på dette påbudet, og de ble fordervet i sin tilbedelse: «Men heller ikke mot sine dommere var de lydige; de holdt seg med andre guder og tilba dem; de vek snart av fra den vei deres fedre hadde vandret i lydighet mot [Jehovas] bud.» — Dom. 2: 17.

¹⁹ I stedet for å holde seg nær til Gud som kjærlige omgangsfeller av ham søkte de samfunn med kana’anittene, og i likhet med leire ble de formet slik at de ble lik disse fordervede menneskene. Hvordan kunne Gud fortsette å betrakte dem som venner når de var ulydige og vendte ham ryggen for å tilbe kana’anittenes avskyelige avguder? Denne dårlige omgang førte til ødeleggelsen av deres hus, Israels nasjon. «Fordi de forlot min lov, som jeg la fram for dem, og ikke hørte på min røst og ikke fulgte den, men fulgte sitt hårde hjerte, og fulgte Ba’alene, slik som deres fedre hadde lært dem, . . . [vil jeg] spre dem blant hedningefolk som de ikke kjente, hverken de eller deres fedre, og jeg vil sende sverdet etter dem, til jeg får gjort ende på dem.» — Jer. 9: 13, 14, 16.

²⁰ Et menneske som har nytt godt av Guds vennskap og så søker vennskap med verden og tar del i dens urettferdige handlinger, vil miste Hans vennskap, akkurat som israelittene mistet det. Verden tilhører Guds store motstander, og en som har vennskap med den, gjør seg derfor til en fiende av Gud. «Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.» (Jak. 4: 4) En Guds venn må holde seg like nøye atskilt fra denne fordervede verden som Noah og Lot holdt seg atskilt fra sin tids onde verden.

Rett omgang blant kristne

21. Hvorfor ville Jesu disipler ha vært inkonsekvente om de hadde søkt samfunn med de skriftlærde og fariseerne, og hvordan kom den innflytelse Jesus øvde på dem, til uttrykk?

²¹ Da Jesus forkynte omkring i Palestina, samlet flokker av mennesker seg om ham for å lytte til de visdomsord som kom fra hans munn, og for å være vitne til hans mirakler. Noen av disse menneskene ble så begeistret for det de hørte og så, at de ønsket å ha et nært fellesskap med ham, og de ble derfor hans disipler eller etterfølgere. Når de hadde valgt å ha en slik rett omgang, ville de ha vært inkonsekvente om de også hadde søkt samfunn med de ugudelige skriftlærde og fariseere, som hyklersk forega å tjene Gud på samme tid som de var venner med Djevelens verden. Disiplene opprettholdt en rett omgang ved stadig å holde seg nær til Jesus. Den gode innflytelse han hadde på deres tenkemåte, var så tydelig at de som hørte dem tale, lett kunne høre at de hadde vært hans omgangsfeller. «Men da de så Peters og Johannes’ frimodighet og fikk vite at de var ulærde og lege menn, undret de seg, og de kjente dem igjen, at de hadde vært med Jesus.» — Ap. gj. 4: 13.

22. Hvordan var det gagnlig for Jesu etterfølgere å ha omgang med ham?

²² Jesus sørget for å være den rette omgang for andre på en tid da det jødiske folk var fordervet på grunn av menneskers tradisjoner og filosofi. Dets religiøse ledere var langt borte fra Gud, for de var mer interessert i å fremme sine egne selviske interesser enn Guds interesser. De som ble vise ved å vandre med Jesus, ble ført tilbake til det nære forhold med hans Far som israelittene kunne glede seg over på Moses’ tid. Han førte dem tilbake til den rene tilbedelse av Gud og lærte dem hvordan de skulle tilbe Skaperen i ånd og sannhet. Ved at han ofret sitt fullkomne menneskeliv, åpnet han veien til evig liv for alle som ville komme til ham og vandre med ham på samme måte som han vandrer med Gud. «Jeg er veien og sannheten og livet; ingen kommer til Faderen uten ved meg.» (Joh. 14: 6) «Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.» — Rom. 6: 23.

23, 24. Forklar hvordan det er mulig å ha nær omgang med Jesus i vår tid selv om han ikke er på jorden.

²³ Jesus vandrer ikke lenger omkring på jorden i kjødet, men det betyr ikke at du ikke kan vandre med ham og høste gagn av hans oppbyggende fellesskap. Ved regelmessig å lese hans visdomsord i Bibelen vil du oppnå nær kontakt med ham, og ved å følge det eksempel på gudsfrykt som han satte, kan du vandre med ham som en av hans kristne etterfølgere. «Kristus led for eder og etterlot eder et eksempel, for at I skal følge etter i hans fotspor.» (1 Pet. 2: 21) Du kan ikke følge etter i hans fotspor hvis du omgås mennesker som har et fordervet sinn, eller som ikke elsker og respekterer Guds Ord. Hvis du gjør det, vil du finne at du følger etter i deres fotspor, ikke i Kristi fotspor.

²⁴ Foruten at vi kan ha fellesskap med ham ved hjelp av hans eksempel og den skrevne beretning om ham, kan vi også ha det ved hjelp av den kristne menighet. Jesus sa: «Hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» (Matt. 18: 20) Et nært fellesskap med menigheten vil føre til at du får et nært fellesskap med Kristus.

25—27. a) Hvordan var den kristne menighet i det første århundre forent, og hvorfor var det gagnlig å ha fellesskap med den? b) Hvor kan man finne rett omgang i vår tid, og hvorfor finner man den ikke i kristenheten?

²⁵ Den kristne menighet fikk sin begynnelse på pinsedagen da Guds ånd ble utgytt over Jesu 120 disipler. De var forent på grunn av sine felles interesser i forbindelse med Gud og hans Sønn, og de var knyttet til hverandre ved at de alle hadde den samme kjærlighet til rettferdighet og et ønske om å vandre med Gud ved å adlyde hans bud. Ved hjelp av den hellige ånd som Jesus utgjøt over dem etter sin himmelfart, var han midt iblant dem. Han var med dem, og de var forent med ham. De utgjorde et kristent samfunn som hadde høye moralnormer, som hadde respekt for Guds bud, og som var fast besluttet på å bevare en ren tilbedelse av Gud.

²⁶ Å nyte fellesskap med et slikt samfunn var gagnlig. Det var godt. Det var veien til livet. På pinsedagen var det 3000 mennesker som forsto dette, og de sluttet seg til den organisasjon som nettopp var blitt dannet. «De holdt trolig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brøds-brytelsen og ved bønnene.» (Ap. gj. 2: 42) De samlet sammen de pengene de hadde, slik at alle kunne forlenge sitt opphold i Jerusalem etter pinsedagen for å få lære så mye som mulig av Jesu disipler. Da de til slutt vendte tilbake til sine hjemsteder, fulgte de Jesu eksempel ved å forkynne for andre, og på den måten var de med på å utvide den kristne menighet.

²⁷ Den samme kristne menighet sørger i vår tid for rett omgang for mennesker som elsker rettferdighet. Det skjer ikke innenfor kristenhetens religionssamfunn, for de har fulgt i keiserens fotspor, ikke i Kristi fotspor. Særlig siden Konstantins tid har den religiøse kristenhet vært bestevenn med de styrende i denne onde verden. Som leire har den latt seg forme slik at den er blitt som dem den har søkt vennskap med. Man bør derfor ikke bli forbauset over å lese om den fryktelige inkvisisjon den satte i verk, og om alt det blod den har utgytt for å fremme sin selviske ærgjerrighet. Trass i at den religiøse kristenhet har et fromt utseende, viser den ved sine frukter og sin dårlige omgang at den er en fiende av Gud. «For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper seg om til apostler for Kristus. Og det er intet under; for Satan selv skaper seg om til en lysets engel; derfor er det ikke noe stort om og hans tjenere skaper seg om til rettferdighets tjenere.» (2 Kor. 11: 13—15) Det at den gir seg ut for å være den kristne kirke eller menighet, gjør den til en svikefull arbeider som fører menneskene bort fra Gud og ikke inn i et vennskapelig forhold med ham.

28. Hvor kan man i vår tid finne et samfunn som elsker rettferdighet, og hvilke framtidsutsikter har de som befinner seg innenfor det?

²⁸ Den kristne menighet i vår tid er nøye forbundet med den nye verdens samfunn av Jehovas vitner og ikke med kristenheten. Dette samfunn er uatskillelig forent med den kristne menighet. Det er et samfunn som elsker rettferdighet og respekterer Guds bud, akkurat som de kristne i det første århundre gjorde. Det er et samfunn som nøye vandrer i Jesu fotspor ved å holde seg atskilt fra denne verden, ved å forkynne offentlig og ved først å søke Guds rike, slik han gjorde. Det er et samfunn som vandrer med Gud trass i at det lever i en fordervet verden. Dette voksende, internasjonale samfunn består av rettferdige mennesker, og mange av dem vil få overleve enden på den nåværende tingenes ordning og arve jorden. «De rettferdige skal arve landet [jorden, NW], og bo i det evinnelig.» (Sl. 37: 29) Når du er sammen med dem, vil du ha den rette omgang som fører til liv.