Hvor er din skatt?

«Hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.» — Luk. 12: 34.

 1. Hva har folk flest vært opptatt av? (Sal. 49: 7—12; 144: 12—14, Matt. 6: 31, 32)

OPP gjennom historien har mange mennesker gått inn for å skaffe seg materiell rikdom — hus, gull, sølv, edelstener, veldige flokker av husdyr og så videre. Menneskene har slitt for å øke sin formue i håp om at deres strev vil være til gagn for deres barn og barnebarn og etterfølgende generasjoner. Men burde materiell rikdom være den skatt som Guds tjenere er mest opptatt av?

 2. Hvis en kristen først og fremst er opptatt av å nå materielle mål, hvordan er han da lik denne verdens mennesker»?

² Hvis en kristen først og fremst går inn for å nå materielle mål, vil han ikke da være annerledes enn dem som tjener Gud? Jo, han vil ha mye til felles med dem som salmisten David talte om under inspirasjon — «denne verdens mennesker, som har sin del i livet, . . . som er rike på sønner og etterlater sin overflod til sine barn». (Sal. 17: 14, EN) Slike «verdens mennesker» kjenner ikke noe høyere mål enn å tilfredsstille sine personlige lyster. Det eneste som gir livet mening for dem, er å tjene godt, stifte familie og kunne etterlate seg en arv. De har ikke tanker for sine forpliktelser overfor Jehova Gud.

 3. Hva var det viktigste for David? (Sal. 16: 5—8)

³ Da var Davids syn på livet noe helt annet! Han erklærte: «Men jeg skal i rettferd få se ditt ansikt; når jeg våkner, skal jeg mettes ved synet av din skikkelse.» (Sal. 17: 15) Ja, det viktigste for ham var å fortsette å være rettferdig, slik at han kunne få se Guds ansikt, det vil si, ha Guds gunst og velsignelse, som om han sto framfor sin Skaper. David ville glede seg i Jehovas nærvær når han våknet og ble klar over at han hadde Guds anerkjennelse. Ja, salmisten lot sitt hjertes hengivenhet være rettet mot de åndelige skatter, som varer ved.

 4. Hva bestemmer hvor vår skatt er?

⁴ Hvordan er det i vår tid? Hvor er vår skatt? Viser våre holdninger, ord og gjerninger at vår skatt er her på jorden, eller at den er i himlene? Hvor vår skatt er, avhenger av hva vårt hjerte driver oss til. Jesus Kristus sa: «Hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.» (Luk. 12: 34) Hvis vi tenker over og retter oss etter hva Guds Sønn ellers sa, vil det hjelpe oss til å vise hengivenhet for de rette ting.

RETT VERDSETTELSE AV MATERIELL RIKDOM

 5. a) Hvorfor ville ikke Jesus la seg innblande i en arvestrid? b) Hvilken advarsel ga han ved den anledning, og hvorfor? c) Hvilken lignelse fortalte han for å understreke hvor tåpelig det er å legge utilbørlig vekt på materielle ting?

⁵ Når vi undersøker den sammenheng Jesu ord står i, legger vi merke til at en stor menneskemengde hadde hørt på Guds Sønn. Én i mengden sa til ham: «Mester, si til min bror at han skal dele arven med meg!» (Luk. 12: 13) Ettersom Moseloven bestemte at den førstefødte sønn skulle få to deler av arven, skulle det egentlig ikke vært noen grunn til å diskutere dette spørsmålet. (5. Mos. 21: 17) Den mannen som ba om at Jesus måtte gå imellom, ønsket tydeligvis å få mer enn den del han hadde rettmessig krav på. Fordi Guds Sønn oppfattet stridens kjerne, avslo han å la seg innblande, men han advarte mengden mot å nære urette ønsker om å få det som tilhørte andre. Han sa: «Pass dere for pengebegjær! For det er ikke det en eier, som gir livet, selv om en har overflod.» (Luk. 12: 15) Uansett hvor rik en person kan være, kan han ganske enkelt ikke holde seg selv i live i det uendelige. Han vil dø akkurat som alle andre mennesker og etterlate seg all den rikdom han har opphopet seg. Jesus understreket dette ytterligere da han fortalte følgende lignelse:

«Det var en gang en rik mann. Jorden hans hadde båret godt, og han tenkte: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min. Jo, nå vet jeg det: Jeg river ned låvene og bygger dem større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers eier. Så vil jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro, spis, drikk og vær glad! Men Gud sa til ham: Uforstandige menneske! I natt kreves ditt liv tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?» — Luk. 12: 16—20.

 6. Hva var det den rike mannen i Jesu lignelse ikke innså og hvordan anvendte Jesus lignelsen?

⁶ Den rike mannen i denne lignelsen hadde ikke tanke for hvordan han kunne bruke sin rikdom til hjelp for andre. Han var utelukkende opptatt av å ha det godt selv og håpet å dra nytte av sin opphopede rikdom i årene framover. Han glemte at livet plutselig kunne opphøre, og unnlot derfor å bruke sine midler slik at Jehova Gud ville huske ham som en som gjorde gode gjerninger. Da døden kom, hadde han derfor ingen skatt i form av gode gjerninger som hans Skaper kunne belønne ham for. Som Jesus uttrykte det: «Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.» — Luk. 12: 21.

 7. Hvordan viste disippelen Jakob at de kristne kan komme til å begå samme feil som den rike mannen i Jesu lignelse?

⁷ Jesu Kristi disipler er ikke immune mot faren for å få samme sinnsinnstilling som den rike mannen i denne lignelsen. Den kristne disippelen Jakob fant det for eksempel påkrevd å gi følgende formaning til noen medtroende: «Og nå, dere som sier: ’I dag eller i morgen drar vi til den eller den byen og blir der et år, driver handel og tjener penger’ — og så vet dere ikke hvordan livet deres blir i morgen! Dere er jo bare en røk, som er synlig en kort stund og så blir borte. Dere skulle heller si: ’Om Herren vil, så får vi leve og kan gjøre dette eller hint.’ Men dere skryter og bruker store ord. Alt slikt skryt er av det onde.» — Jak. 4: 13—16.

 8. Når er det hovmodig å arbeide mot langsiktige mål, og hvorfor?

⁸ Å gi uttrykk for en beslutning om å arbeide mot langsiktige materielle mål uten å ta hensyn til Guds vilje i saken er i høyeste grad hovmodig. Vi har ingen mulighet til å vite hva morgendagen vil bringe. De beste planer kan slå feil, eller døden kan komme plutselig og uventet. Menneskelivet er like skjørt og ustabilt som en røk og utgjør derfor ikke et pålitelig grunnlag som vi kan bygge vårt håp på. De som skryter av hvordan de skal gjennomføre sine planer, ser bort fra sin avhengighet av Gud og glemmer at de må ha Guds velsignelse for å kunne lykkes. Som disippelen Jakob med rette påpekte, er slikt skryt av det onde.

 9. Hva lærer vi av 1. Timoteus 6: 9, 10 om faren ved å streve for å bli rik?

⁹ Et menneske som ubekymret går i gang med å gjennomføre sine materialistiske planer uten å tenke på hva som er Guds vilje med ham, kommer i en alvorlig åndelig fare. Den kristne apostelen Paulus ga denne advarsel: «De som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær, som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse. For kjærlighet til penger er en rot til alt ondt. Drevet av pengebegjær er mange ført vill og er kommet bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser.» — 1. Tim. 6: 9, 10.

10. a) Hva bør vi gjøre når vi legger planer med tanke på framtiden og hvorfor? b) Er det riktig av oss å bruke materielle goder bare til vårt eget behag, og hva sier Bibelen om dette?

¹⁰ Men hvis vårt hjerte motiverer oss på en riktig måte, vil vi ikke glemme hvor usikkert livet er, og at vi er fullstendig avhengig av Jehova Gud. Når vi legger planer for framtiden, vil vi da under bønn ta hensyn til hvordan disse planene harmonerer med Guds hensikt. Dette vil hindre at vi blir så oppslukt av materielle gjøremål at vi får mindre og mindre tid til å bygge opp en sterk tro. En slik overveielse under bønn vil også hjelpe oss til å innse at materielle goder ikke er noe vi bare skal samle oss for å tilfredsstille våre egne ønsker, men at vi bør bruke dem til gagn for trengende medmennesker. De som ønsker å være sanne kristne, må nødvendigvis bruke sine penger på en slik uselvisk måte. Bibelen sier: «Tyven skal ikke lenger stjele, men arbeide og gjøre noe nyttig med hendene sine, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det.» (Ef. 4: 28) «En gudstjeneste som er ren og feilfri i Gud vår Fars øyne, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden.» — Jak. 1: 27.

VI MÅ PASSE OSS FOR Å LA DET DAGLIGE STREV OPPSLUKE OSS HELT

11. Hvilken veiledning ga Jesus Kristus angående hva som er den rette holdning til de daglige behov?

¹¹ Mange kristne kan nok være på det rene med at det er dårskap å hope seg opp rikdommer bare for å bruke dem til sitt eget behag og til sin egen fordel, men de er kanskje ikke klar over at det å være bekymret for hvordan en skal få dekket sitt daglige behov, like gjerne kan hindre dem i å tjene Jehova Gud av hele sin sjel. Dette var poenget i den talen Jesus spesielt rettet til sine disipler:

«Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for maten som dere må ha for å leve, eller for klærne som kroppen trenger. Livet er mer enn maten og kroppen mer enn klærne. Se på ravnene! De sår ikke og høster ikke, de har verken matbod eller låve, men Gud gir dem føde likevel. Hvor mye mer verd er ikke dere enn fuglene! Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde? Når dere ikke engang makter så lite, hvorfor da bekymre seg for alt det andre? Se på liljene! De verken spinner eller vever, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som står der i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere! Så lite tro dere har! Vær ikke engstelige, og tenk ikke bare på hva dere skal spise og hva dere skal drikke. For det er dette alle folk i verden er opptatt av; men dere har en Far som vet at dere trenger dette. Søk i stedet hans rike, så skal dere få dette i tillegg.» — Luk. 12: 22—31.

12. Hvorfor er det ufornuftig å være altfor bekymret for mat og klær og begynne å bli slapp i sine åndelige bestrebelser?

¹² Spesielt i tider med økonomiske vanskeligheter eller økende inflasjon gjør vi klokt i å tenke over disse ord av Jesus. Ikke engang med all verdens strev og bekymring og engstelse kan vi forbedre vår situasjon. Legemlig føde kan ikke holde oss i live i all evighet og kan heller ikke sikre oss et godt navn hos Jehova Gud. Et menneske som gjør seg så store bekymringer for maten at han forsømmer sin tjeneste for Gud, setter faktisk den fysiske føde høyere enn sitt liv. Et menneske som er overdrevent bekymret for hva han skal kle seg med, og begynner å bli slapp i sine åndelige bestrebelser, setter likeledes større pris på klær enn på kroppen sin. Å gjøre seg unødige bekymringer for hvordan de daglige behov skal bli dekket, er ensbetydende med å vise mangel på tro på Guds evne til å sørge for sine tjenere.

13. Hvorfor bør det være til oppmuntring for oss å tenke på hva Jehova har gjort for ravnene og for liljene på marken?

¹³ I betraktning av at Jehova alltid har vist seg som en enestående Forsørger, er det ingen som har noen grunn til å gi etter for en slik mangel på tro. Som Jesus presiserte, nærer ikke ravnene noen bekymring for hvor de skal ta sitt neste måltid fra, og liljene bekymrer seg heller ikke for hva de skal pynte seg med. Likevel finner ravnene nok mat til å opprettholde livet når de ser etter føde, og liljene vokser ganske enkelt fram med en fargeprakt som ikke engang kong Salomo kunne oppvise maken til med sin smakfulle påkledning. Ja, Jehova Gud har ordnet det slik at ravnene kan finne den mat de trenger, og at vegetasjonen blir prydet med ubeskrivelig vakre blomster. Kan vi da tenke oss at han ganske kaldt ville la sine tjenere sulte i hjel eller vandre omkring uten nødvendige klær? Selvfølgelig ikke. De sanne kristne kan derfor i alminnelighet stole på at de vil få sine behov dekket når de ikke lar livets bekymringer hindre seg i sin tjeneste for Gud. Ja, de vil stå seg bedre enn verdslige mennesker som lever under lignende økonomiske forhold. De kristne står seg bedre fordi de ikke kaster bort sine midler på spill, røking, drikkfeldighet eller lignende.

DET SOM KOMMER FRA JEHOVAS MUNN, HAR LIVSOPPHOLDENDE KRAFT

14. Kunne israelittene ha overlevd i ørkenen hvis ikke Jehova hadde hjulpet dem direkte, og hva viser Moses ord i denne forbindelse?

¹⁴ Tenk også over hva Jehova Gud gjorde for israelittene i ørkenen. «Kom i hu hvordan [Jehova] din Gud førte deg hele veien disse førti år i ørkenen, . . . Han ydmyket deg og lot deg sulte. Så gav han deg manna, en mat som verken du eller dine fedre kjente til. Slik ville han la deg forstå at mennesket ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer fra [Jehovas] munn.» (5. Mos. 8: 2, 3) De omkring tre millioner israelitter kunne simpelthen ikke ha overlevd i den udyrkede ørkenen i 40 år. Jehova Gud lot dem faktisk komme i en slik situasjon at de trodde de ville sulte i hjel. De ropte til Moses og Aron: «Nå har dere ført oss ut i ørkenen, for at hele denne folkemengden skal dø av sult.» (2. Mos. 16: 3) Israelittene følte at de var dødsdømt når de ikke hadde brød — det vanlige middel til livets opprettholdelse.

15. Hvorfor lot Jehova israelittene sulte, og på hvilken måte utgikk mannaen fra hans munn?

¹⁵ Jehova ydmyket dem ved å la dem komme i en slik hjelpeløs tilstand. Hans hensikt med å gjøre dette var å lære dem at det ord som kom fra Jehovas munn, kunne holde menneskene oppe når det vanlige matforråd tok slutt. Den mirakuløse manna var et resultat av ord fra Jehovas munn, for han ga sin befaling, og dermed var mannaen der. Når Jehova Gud holdt et helt folk i live i en ørken i 40 år, kan vi ha full tillit til at de ord som kommer fra hans munn, også kan holde liv i oss i vår tid.

16. Nevn noen av de løfter Jehova har gitt om å holde sine tjenere oppe. (Sal. 37: 3, 4, 23—26; 145: 14—19)

¹⁶ Hva har Jehova sagt om å holde sine tjenere oppe? Salmisten skrev under inspirasjon: «Jehova vil ikke svikte sitt folk.» (Sal. 94: 14, NW) Og Jesus Kristus sa: «Vær altså ikke bekymret og si: Hva skal vi spise? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? . . . den Far dere har i himmelen, vet at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.» — Matt. 6: 31—33.

17. Hvordan kan Jehovas løfte om å holde sine tjenere oppe gi og håndgripelige utslag?

¹⁷ Alle som virkelig søker Guds rike og hans rettferdighet, vil derfor få erfare hans kjærlige omsorg. Selv om de kan befinne seg i tilsynelatende håpløse omstendigheter, vil de ord som kommer fra Jehovas munn, holde dem oppe. Liksom mannaen var et håndgripelig resultat av ord som kom fra Jehovas munn, og holdt israelittene i live i ørkenen, så vil Jehovas løfte om å holde sinetjenere oppe, gi seg håndgripelige utslag også i vår tid. Det har for eksempel forekommet at Jehova har påvirket medtroende og til og med ikke-troende til å komme hans trengende tjenere til hjelp. Ettersom unødige bekymringer for hvordan vi skal få dekket våre daglige behov, kan være ødeleggende for vår åndelige tilstand, bør vi ha en sterk tro på Jehovas evne til å sørge for oss. — Hebr. 13: 5, 6.

18. a) Hvorfor bør vi tenke alvorlig over om vi samler oss skatter i himmelen? b) Hvilke spørsmål kan vi stille oss selv for å finne ut hvor vår skatt egentlig er?

¹⁸ Vi bør ikke være likegyldige med å samle oss en skatt i himmelen. Alle framtidige velsignelser og utsikter til liv avhenger av at vi gjør dette. (Se Lukas 12: 45—48.) Vi bør derfor alle granske oss selv og spørre: Kommer Rikets interesser på førsteplassen i mitt liv? Bruker jeg min tid, mine krefter og mine midler på en måte som er til ære for Guds navn og til gagn for mine medmennesker? Innser jeg at materielle ting ikke er det vesentlige i mitt liv, men at det er tjenesten for Jehova Gud som gir meg den største glede? Bare hvis vår virkelige skatt er i himlene, kan vi svare ja på disse spørsmålene.

[Bilde på side 16]

Mannaen var et resultat av ord fra Jehovas munn og holdt et helt folk i live