Fortsett å stole på Jehova og oppnå belønningen
«Lykkelig er den som stoler på Jehova.» — Ordspr. 16: 20, NW.
1, 2. Hvorfor bør vi stole på at Jehova er i stand til å løse menneskehetens problemer?
TUSENER av års historie har vist at menneskene ikke er i stand til å løse menneskehetens store problemer, uansett hvor velmente bestrebelser og hvilke vitenskapelige framskritt de gjør. Den eneste vi kan stole på vil gjøre det, er Skaperen av universet og av livet på jorden. Bare han har den visdom, makt og vilje som er nødvendig. Salmisten forsto dette og sa: «Du er mitt håp, Herre, [Jehova], min tillit fra min ungdom av.» (Sl. 71: 5) Salmisten kunne med rette sette sitt håp til Jehova, for Guds Ord lover: «Håpet fører ikke til skuffelse.» (Rom. 5: 5, NW) Bibelen kommer også med denne formaningen: «Sett din lit til [Jehova] av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!» — Ordspr. 3: 5.
2 En meget vesentlig grunn til at vi bør stole på Jehova, er at menneskehetens framtid vil bli avgjort av ham og ikke av mennesker. Den vil heller ikke bli avgjort av en eller annen mytisk idé, for eksempel av «evolusjonsteorien» eller av en eller annen blind kraft som blir betegnet som «framskritt». Jehova har allerede avgjort framtiden. Og vi kan stole på at han vil gjennomføre det han har til hensikt å gjøre i framtiden, ettersom «det er umulig for Gud å lyve». (Heb. 6: 18, NW) Til oppmuntring for oss har Jehova dessuten sagt: «Således skal mitt ord være, som går ut av min munn; det skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og lykkelig utføre det som jeg sender det til.» (Es. 55: 11) Ingen mennesker er så pålitelige.
3. Hva forsikrer Jehova sine tjenere om?
3 Jehova viser dessuten sin kjærlige omsorg for sine tjenere ved å holde dem underrettet om sine hensikter. Bibelen sier derfor: «Herren, [Jehova], gjør ikke noe uten at han har åpenbart sitt lønnlige råd for sine tjenere profetene.» (Amos 3: 7) Jehova sier: «Nå forkynner jeg nye ting; før de spirer fram, lar jeg eder høre om dem.» (Es. 42: 9) Hvor oppmuntrende er det ikke at Gud på forhånd forteller sine tjenere hva han vil gjøre i framtiden! Etter hvert som hans løfter blir oppfylt, øker det dessuten tilliten til ham. Jesus sa: «Jeg [har] sagt eder det før det skjer, for at I skal tro når det skjer.» — Joh. 14: 29.
PÅLITELIG TIL ALLE TIDER
4, 5. a) Hvordan viste Jehovas ord til våre første foreldre seg å være sanne? b) På hvilke måter har andre deler av Guds jordiske skaperverk lidt?
4 Helt fra begynnelsen av menneskenes historie har Jehova vist at hans løfter er pålitelige, og at en bør gi akt på hans advarsler. Et eksempel på dette er det som skjedde med våre første foreldre, Adam og Eva. De misbrukte den frie vilje Gud hadde gitt dem. Eva trodde at det å gjøre seg uavhengig av Guds lov ville forbedre tingenes tilstand og sette henne i stand til å «bli liksom Gud». (1 Mos. 3: 5) Men var det tilfelle? Nei, for Jehova hadde allerede advart menneskene om at hvis de vendte seg bort fra hans lov, ville det resultere i lidelser og død. Jehova visste at de ikke var skapt med evnen til å klare seg uavhengig av sin Skaper. — 1 Mos. 2: 17; 3: 17—19.
5 Jehovas ord til våre første foreldre viste seg å være sanne. Da de fjernet seg fra Gud og ikke fulgte hans ledelse, mistet de også kontakten med livets kilde. De begynte å eldes og døde til slutt, akkurat som Gud hadde sagt. Deres etterkommere arvet også ufullkommenhet etter dem. Hele menneskeheten har derfor fått del i synden og døden, som våre første foreldre førte over oss fordi de satte sin lit til et menneskelig styre i stedet for Guds styre. (Rom. 5: 12) Dette har også ført til ulykke for dyreverdenen. Menneskene utøver ikke lenger et kjærlig herredømme over dyrene, slik de gjorde i begynnelsen. (1 Mos. 1: 26) De har tvert imot drevet rovdrift på dyrene, noe som særlig i de senere år har resultert i at mange dyr er blitt utryddet. Menneskene har også drevet rovdrift på jorden og forurenset den, slik at balansen i naturen mange steder er blitt forstyrret. «Hele skapningen til sammen sukker og er til sammen i smerte inntil nå» som følge av at menneskene ikke setter sin lit til Jehova. — Rom. 8: 22.
6. Hva ble resultatet for dem som stolte på Jehova på Noahs tid, og hva ble resultatet for dem som ikke gjorde det?
6 På Noahs tid, flere hundre år etter opprøret i Eden, var menneskene blitt svært onde og voldsomme. Gud sa til Noah at denne gamle verden skulle ødelegges ved en verdensomfattende vannflom. Noah og hans familie stolte på Jehova og begynte derfor å forberede seg til dette. «Noah gjorde så; han gjorde i ett og alt som Gud hadde befalt ham.» (1 Mos. 6: 22) Men Noah måtte fortsette å stole på Jehova i mange år, for han fikk høre om flommen flere tiår før den kom. Hva med de andre menneskene i den gamle verden? «De ga ikke akt,» sa Jesus. Men til den fastsatte tid kom vannflommen og «feide dem alle vekk». (Matt. 24: 39, NW) Det at vi er til i dag, viser at Jehovas ord var pålitelige. Det viser også at den beste handlemåte menneskene kan følge, er å fortsette å stole på Jehova. Hvordan det? Fordi vi er alle etterkommere av Noah. De som ikke stolte på Jehova på Noahs tid, fikk ikke flere barn. De omkom alle i vannflommen og etterlot seg ingen etterkommere. — 1 Mos. 7: 22, 23.
7. Hvordan viste Jehovas løfte seg å være pålitelig på Abrahams tid?
7 Jehovas pålitelighet ble igjen lagt for dagen på Abrahams tid. Jehova hadde fortalt Abraham og hans hustru, Sara, at de skulle få et barn. Sara var imidlertid langt over den alder da kvinner kan få barn. Da hun hørte nyheten, lo hun. Jehova la merke til dette og sa til Abraham: «Skulle noen ting være umulig for [Jehova]? På denne tid neste år vil jeg komme til deg igjen, og da skal Sara ha en sønn.» Nøyaktig til Jehovas fastsatte tid fikk Sara en sønn, Isak. I samsvar med sin hensikt, som gikk ut på å frambringe Messias i Abrahams slektslinje, gjenopprettet Jehova på mirakuløst vis Saras forplantningsevne. — 1 Mos. 18: 9—14; 21: 2.
8. Hvordan opplevde en hel nasjon å få se Jehovas løfter bli oppfylt?
8 På Moses’ tid ble Guds tjenere sterkt undertrykt av den brutale verdensmakt på den tiden, nemlig Egypt. Men Jehova sa: «Jeg har sett mitt folks nød i Egypt, og jeg har hørt deres klagerop over arbeidsfogdene; jeg vet hva de lider. Og nå er jeg steget ned for å utfri dem av egypternes hånd og for å føre dem opp fra dette land til et godt og vidstrakt land, til et land som flyter med melk og honning.» (2 Mos. 3: 7, 8) Disse løftene ble oppfylt, for Jehova sørget for at hans tjenere ble utfridd av Egypt, og han fjernet også andre fiendtlige nasjoner. Til slutt nådde flere millioner av hans tjenere til et «godt og vidstrakt land» som fløt «med melk og honning». Jehovas løfter til en hel nasjon viste seg således å være pålitelige, for de ble oppfylt til minste detalj. — Jos. 21: 43—45.
9. Hva skjedde med Israel og Juda fordi de ikke stolte på Jehova?
9 Hvis Israel i gammel tid hadde fortsatt å stole på Jehova, ville de også ha fortsatt å ha framgang og velstand i sitt nye land. Men i stedet begynte de å stole på sin egen, menneskelige visdom. Til tross for den ufortjente godhet Jehova viste dem, gjorde de seg til slutt skyldig i stort frafall og forderv. Guds talsmann Akia profeterte om det nordlige tistammeriket, Israel: «[Jehova] skal slå Israel, . . . og han skal rykke Israel opp av dette gode land som han ga deres fedre.» (1 Kong. 14: 15) Jehovas ord gikk igjen i oppfyllelse: «Den assyriske konge [inntok] Samaria og bortførte Israel til Assyria.» «[Jehova] støtte Israel bort fra sitt åsyn, således som han hadde talt ved alle sine tjenere profetene. Så ble Israel bortført fra sitt land til Assyria.» (2 Kong. 17: 6, 23) Da det sørlige Juda rike senere ble ført i fangenskap av babylonierne, gikk Jehovas ord igjen i oppfyllelse. — 2 Krøn. 36: 15—21.
HVORDAN VI KAN STOLE PÅ JEHOVA I VÅR TID
10. Hva må Jehovas tjenere gjøre i vår tid?
10 I dag lever Guds tjenere i en fordervet og voldspreget verden, som kan sammenlignes med verden på Noahs tid. For ikke å bli oppslukt av dens ondskap og for ikke å bli mismodige eller miste troen trenger vi i høy grad å fortsette å stole fullstendig på Jehova. Vi trenger å ha den samme sinnsinnstilling som Josva, en av Jehovas trofaste tjenere, hadde for lenge siden. Han sa: «Så skal I da av alt eders hjerte og av all eders sjel kjenne at ikke et eneste ord er blitt til intet av alle de gode ord [Jehova] eders Gud har talt over eder; de er alle sammen oppfylt for eder, ikke et eneste ord derav er blitt til intet.» «Ikke ett ord ble til intet av alle de gode ord [Jehova] hadde talt til Israels hus; det ble oppfylt alt sammen.» — Jos. 23: 14; 21: 45.
11. Hvordan er Jehovas ord angående vår generasjon blitt oppfylt?
11 Det er imidlertid ikke bare i gammel tid at Guds tjenere har erfart at Guds ord og løfter er blitt oppfylt. Også i vår tid er Guds ord blitt oppfylt. Et eksempel på dette er det som har skjedd med verden i denne generasjon. I motsetning til det mange menneskelige ledere forutsa angående dette århundre, nemlig at det skulle avmerke begynnelsen til en strålende, ny vitenskapelig tidsalder, hvor menneskenes problemer ville bli løst, forutsa Guds Ord følgende: «Dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider.» Griskhet, hat, lovløshet, verdenskriger, ungdomskriminalitet, oppløste familier, religiøst hykleri og mangel på tro på Gud er alt sammen noe som har inntruffet i vår tid, slik det ble forutsagt. Dette har skjedd i samsvar med Jehovas nøyaktige timeplan. Det begynte i 1914, det året som utgjør et vendepunkt i den moderne historie. — Matt. 24: 3—14; 2 Tim. 3: 1—5, 13.
12. Hvordan har Jehova gitt sine tjenere framgang i dag?
12 Men i denne svært vanskelige tiden, de «siste dager» av den nåværende ordning, har Jehova ikke desto mindre beskyttet sine trofaste tjenere på en enestående måte og gitt dem framgang. Til tross for at de har vært utsatt for grusom forfølgelse, har de vokst i antall, slik at de nå utgjør flere millioner. Som Jehovas Ord forutsa: «Den minste skal bli til tusen, og den ringeste til et veldig folk; jeg, [Jehova], jeg vil la det skje hastig, i sin tid.» (Es. 60: 22) I tillegg til dette har Guds tjenere lært hvordan de kan frambringe Guds ånds frukt, som er «kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet, selvkontroll». (Gal. 5: 22, 23, NW) Ordene i Salme 29: 11 får sin oppfyllelse på Guds tjenere: « [Jehova] skal gi sitt folk kraft, [Jehova] skal velsigne sitt folk med fred.» Og alt dette skjer samtidig som verden i motsetning til dette synker dypere ned i «hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse og trolldom, fiendskap, strid, rivalisering, sinne, selvhevdelse, stridigheter, partier og misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag». — Gal. 5: 19—21, NTN.
13, 14. Hvilke botemidler holder verdslige autoriteter fram som en løsning på menneskenes problemer?
13 Verdslige autoriteter er klar over den kritiske tilstand verden er i. Men de ser ikke hen til Jehova for å finne botemidler. De forsøker fortsatt å finne en utvei ved hjelp av menneskelig visdom. Et eksempel på dette finner vi i boken Environmental Ethics, som sier: «En realistisk undersøkelse av menneskene på jorden i dag viser at de går en katastrofe i møte i form av sult, pest og krig.» Men hvilket botemiddel blir foreslått? Forfatterne sier:
«En eller annen form for verdensregjering, for eksempel en universell organisasjon i likhet med De forente nasjoner, må opprettes, slik at menneskeheten kan betrakte seg selv som en art og styre seg selv som et hele.
Et verdensomfattende undervisningsprogram er påkrevd for å overbevise jordens befolkning om nødvendigheten av programmer som kan bringe den og ressursene i økologisk balanse, og dette kan bare gjøres gjennom internasjonalt samarbeid. . . .
En kan bare håpe at verdens maktelite — regjeringsledere, forretningsledere, industriledere og militære ledere — vil se behovet for et planlagt samarbeid i verden til beste for menneskeheten og danne en verdensregjering.»
Etter således å ha pekt på behovet for en verdensregjering ga de imidlertid uttrykk for frykt for «at det ikke ville bli gjort noe . . . før sult, pest og krig rammer en stor del av verdens befolkning».
14 I boken Ark II sier vitenskapsmennene D. Pirages og P. Ehrlich:
«Noah ble tilstrekkelig advart av en respektert autoritet og fikk befaling om å bygge arken, og han gjorde god bruk av tiden. Skeptikere lo og hånte — og druknet — men Noah . . . overlevde.
Vi er også blitt advart om at en flom av problemer nå truer det bestående, industrielle samfunn, men denne gangen kan ikke arken bygges av tre og strykes med bek.
Vi må sikre vår fortsatte eksistens ved å omforme de politiske, økonomiske og sosiale institusjoner i det industrielle samfunn. Hvis en ny institusjonell ark ikke kan gjøres vanntett i tide, vil det industrielle samfunn synke.»
15. a) Hvorfor har vi på dette sene tidspunkt ingen grunn til å sette vår lit til menneskelige botemidler? b) Hvem er de eneste som samarbeider med det botemiddel som kan løse menneskenes problemer?
15 Har vi på bakgrunn av menneskenes historie noen god grunn til å tro at denne fordervede ordning kan «omformes»? Finnes det noe grunnlag for å tro at nasjonene plutselig vil bli uselviske og på alle områder vil begynne å samarbeide verden over? Leder de et verdensomfattende undervisningsprogram som vil forene hele menneskeheten under en regjering og tilskynde alle mennesker til å handle i en felles hensikt? De gjør ikke noe av dette. I alle nasjoner er Jehovas tjenere de eneste som på en fredelig og forent måte samarbeider for å lære folk om Jehovas kommende styre for hele menneskeheten, hans himmelske rike under Kristus. De går ikke inn for å omforme den nåværende tingenes ordning, ettersom det ikke er i samsvar med Guds hensikt. Han vil ikke omforme den, men ødelegge den. Dette løfte kan vi stole på. — Dan. 2: 44; Matt. 6: 9, 10.
16. Hvilke løfter bør vi ha full tillit til?
16 Jehovas tjenere må ikke la seg villede av noen som helst slags planer om å bevare den nåværende, fordervede tingenes ordning. De bør tvert imot fortsette å stole på Jehova og ha full tillit til at han vil gjøre slutt på denne onde ordning og erstatte den med sin nye, rettferdige ordning. (2 Pet. 3: 10—13) Vi må ha tillit til at når det gjelder Jehovas pålitelige tjenere, er det bare han som kan og vil «tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer». (Åpb. 21: 4) Nøyaktig til sin fastsatte tid vil Jehova oppfylle disse løfter, for «disse ord er troverdige og sanne». — Åpb. 21: 5.
17. Hva tjener som en kilde til oppmuntring for oss?
17 Som en oppmuntring til å fortsette å stole på ham sier Jehova dessuten til sine tjenere at de skal fortsette å ha sine øyne rettet mot belønningen. «Den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.» (Heb. 11: 6) Håpet om belønningen var en ansporing for de kristne i det første århundre. Apostelen Paulus sa: «Mine kjære brødre, stå fast og urokkelig, og gjør stadig fremgang i Herrens gjerning. Dere vet jo at deres arbeid i Herren ikke er forgjeves.» «Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme eders verk og den kjærlighet I har vist mot hans navn.» — 1 Kor. 15: 58, NTN; Heb. 6: 10.
18. Bør vår tillit til Jehova bli mindre selv om vi skulle komme til å bli stilt overfor døden? Begrunn svaret.
18 Vår tillit til Jehova bør ikke bli mindre selv om vi skulle komme til å bli stilt overfor døden før Guds nye ordning blir en realitet. Vi kan ha den samme tillit som Abraham hadde da han ble oppfordret til å ofre Isak. «Han tenkte at Gud er mektig endog til å oppvekke fra de døde.» Da Jehova grep inn, var Isak så godt som død, og det er derfor Bibelen sier at fra de døde fikk Abraham «ham [Isak] òg liksom tilbake». (Heb. 11: 19) Kan mennesker bringe tilbake de døde? Nei, det kan de ikke. Det er bare Jehova som kan det, gjennom den ordning han har truffet. — Ap. gj. 24: 15.
19. Nevn noen av de belønninger Jehovas trofaste tjenere vil få del i i den nye ordning.
19 I Guds nye ordning vil Jehovas tjenere oppnå den fulle belønning for sin trofasthet mot ham. De vil for alltid bli utfridd av den fordervede tingenes ordning som nå undertrykker dem. De vil for alltid bli utfridd av syndens og dødens forbannelse. Og den fine opplæring som Jehovas tjenere nå får i å arbeide og bo sammen i samsvar med Guds normer, vil straks bli anvendt når de samarbeider under ledelse av Guds rike og begynner å bygge en ny jord med paradisiske forhold. Hvilken lykke vil ikke alle de som fortsatte å stole på Jehova, oppleve! Hvor takknemlige vil de ikke være overfor Jehova når de erfarer alle de velsignelser som blir utøst over dem! Ja, «de saktmodige skal arve landet [jorden, NW] og glede seg ved megen fred». — Sl. 37: 11.
20. Hva kan vi ha tillit til angående bruken av jordens ressurser under Guds rike?
20 I Guds nye ordning vil menneskene ikke lenger ha grunn til å være redd for at vitenskapens oppfinnelser og maskiner skal bli til skade for dem. Jehova, som har skapt alt, også energien, vet hva hans tjenere skal bruke for å gjøre jorden til et paradis. Framskritt i kunnskap eller i levestandarden vil ikke lenger skade jorden eller forurense den. Han som har skapt og som styrer de milliarder av galakser i universet, vet hvordan han skal lede sitt folk slik at de på den mest gagnlige og varige måte gjør bruk av de ting han har dannet til glede for dem. På bakgrunn av det som har skjedd tidligere, og det som skjer nå, har vi all grunn til å fortsette å stole på Jehova. Som hans Ord sier: «Sett din lit til [Jehova] og gjør godt, bo i landet [på jorden, NW] og legg vinn på trofasthet! Og gled deg i [Jehova]! Så skal han gi deg hva ditt hjerte attrår. Sett din vei i [Jehovas] hånd og stol på ham! Han skal gjøre det.» — Sl. 37: 3—5.
[Bilde på side 545]
Jehovas tjenere er de eneste som i enhet samarbeider for å lære folk om Guds styre for hele menneskeheten